Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 2

3 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å undersøke mulighetene for grunnvannsforsyning til forsyningsområdet Breivikeidet. Cato Lind Eriksen har vært Tromsø kommunes kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord og Mari Vestland har også deltatt i oppdraget. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål Resultater i fase Breivikeidet Områdebeskrivelse Arealbruk og forurensningskilder Geologi og hydrologi Beskrivelse av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Arealbruk og potensielle forurensningskilder Grunnvann i fjell Grunnvann fra oppkommer Anbefalinger Filterbrønn i løsmasser Brønnboring Prøvepumping Klausuleringsplan Sammendrag...17 Vedlegg: Fysisk-kjemiske analyser av grunnvannsprøver.

5 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag for gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. Det er tidligere gjennomført en fase 1 der det er gjort en vurdering av grunnvannspotensialet ut fra eksisterende data, samt beskrevet en metodikk for bestemmelse av soneinndeling rundt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner og oppkommer. I fase 2 skal det i henhold til tilbudsforespørselen fra kommunen gjennomføres en feltbefaring for nærmere vurdering av grunnvannspotensialet. I tilbudet fra Asplan Viak ble det tatt med georadarmålinger for kartlegging av aktuelle grunnvannsforekomster i løsmasser. Etter nærmere diskusjon med kommunen ble det avklart at det skulle utføres georadarmålinger i 4-5 prioriterte forsyningsområder. I tillegg ble det bestemt at det skulle gjennomføres undersøkelsesboringer i løsmasser i noen av de prioriterte områdene. I Breivikeidet er det utført georadarmålinger, undersøkelsesboringer og prøvetaking av et oppkomme. Figur 1: Oversiktskart som viser beliggenheten til Breivikeidet. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er å gi en mest mulig sikker vurdering av grunnvannspotensialet i forsyningsområdet Breivikeidet på grunnlag av utførte undersøkelser. Hvis det påvises aktuelle grunnvannsforekomster skal det også gis en

6 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 6 beskrivelse av videre undersøkelser (brønnetablering, prøvepumping, prøvetaking etc). Resultatene vil ha stor betydning for hvordan vannforsyningen i området bør utbedres. 1.3 Resultater i fase 1 På grunnlag av studier av kart, flybilder og andre tilgjengelige data ble det i fase 1 gitt følgende konklusjon: Breivikeidet: Konklusjon grunnvann i løsmasser: Stort potensial. Konklusjon grunnvann i fjell: Stort potensial for å erstatte eksisterende vannkilde til det kommunale vannverket og middels potensial til å forsyne hele området. 2 BREIVIKEIDET 2.1 Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Breivikeidet forsyningsområde ligger i nedre deler av dalen langs Breivikelva. Den over en km brede dalbunnen er fylt med mektige løsmasseavsetninger. Hov Nakkedalen Figur 2: Løsmassekart over Breivikeidet med inntegning av forsyningsområdet og aktuelle områder for grunnvannsuttak fra løsmasser.

7 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 7 Et kommunalt vannverk forsyner bare en liten del av bebyggelsen innenfor forsyningsområdet (200 l/time i gjennomsnitt). Vannverket som ligger ved Hov, tar vann fra et inntak i Langdalselva. Ellers består vannforsyningen av små private vannverk og enkeltanlegg. Et nytt vannverk bør dimensjoneres for å forsyne hele området, og dette vil tilsvare et maksimalt døgnbehov på 1,8 l/s. 2.2 Arealbruk og forurensningskilder Det er noe dyrket mark på elveslettene langs Breivikelva. Veier og bosetning med separate avløpsløsninger kan representere andre forurensningstrusler. For den aktuelle løsmasseavsetningen ved Hov kan i tillegg et massetak og en pelsdyrfarm representere potensielle forurensningskilder. En nærmere vurdering av disse vil bli gitt i forbindelse med beskrivelsen av grunnvannsforekomsten. For den mulige grunnvannsforekomsten i Nakkedalen er det utover utmarksbeite ikke registrert potensielle forurensningskilder. 2.3 Geologi og hydrologi Berggrunnen består av omdannede sedimentære bergarter som kalkstein, fyllitt og glimmerskifer. Kalkstein som kan være en meget god vanngiver, opptrer i nord-sørgående soner ut mot fjorden, mens den østlige delen er dominert av glimmerskifer som regnes som en middels god vanngiver. Fyllitten som hovedsakelig finnes i de sentrale delene av området er en middels - dårlig vanngiver. Det må bemerkes at variasjonene i vanngiverevne er såpass store innen en og samme bergart at man skal være forsiktig med å vurdere grunnvannspotensialet kun ut fra bergartstype. Hele dalgangen er fylt med løsmasser. Inn mot fjellsiden finnes det mange breelvavsetninger som er bygd opp til marin grense. Disse er senere erodert av elver som har gravd seg ned i underliggende marine finkornige avsetninger. Over de marine avsetningene er det senere avsatt noe fluvialt materiale, men mektigheten av disse avsetningene er erfaringsvis begrenset. Sonderboringer på den store breelvavsetningen sørøst for Stormo viser typisk 5-10 m breelvavsatt sand og grus over marine avsetninger av finsand/silt og leire til meters dyp. Hovedelva gjennom dalen, samt mange sideelver/bekker gir en god nydannelse av grunnvann. 3 BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 3.1 Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. Det ble lagt vekt på geologisk kartlegging av aktuelle løsmasseavsetninger, vurdering av arealbruk og potensielle forurensningskilder, og praktiske hensyn som avstand til eksisterende ledningsnett/vannbehandlingsanlegg og strøm, samt framkommelighet med utstyr/borerigg.

8 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. Det er benyttet 100 MHz signal, for å oppnå maksimalt penetrasjonsdyp. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet. Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 90 m/µs (bølgehastighet i vannmettet sand). Denne hastigheten ga omtrent korrekt dyp til grunnvannsspeil og øvrige grenseflater påvist ved boring. Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene. 3.3 Undersøkelsesboringer Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kunne være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25 mm borstål med 40 mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking. I punkt hvor sonderboringene indikerte gode forhold, er det drevet ned en 5/4 undersøkelsesbrønn påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnen er benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå, samt til uttak av grunnvannsprøver. Det ble også foretatt feltmålinger av temperatur og ledningsevne av utpumpet grunnvann, samt tatt grunnvannsprøver for analyse av fysisk-kjemiske parametere. På grunn av kort pumpetid har det ingen hensikt å analysere på bakteriologiske parametere. Det ble også tatt sedimentprøver av oppspylte masser fra undersøkelsesbrønnen.

9 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 9 4 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 4.1 Feltbefaring Feltbefaringen bekreftet inntrykket fra forstudiene i fase 1. Mulighetene for grunnvannsuttak til å dekke hele forsyningsområdets vannbehov (1,8 l/s) er først og fremst knyttet til løsmasser, men grunnvann i fjell kan vurderes hvis det ikke påvises egnede grunnvannsressurser i løsmasser. 4.2 Georadarmålinger På grunnlag av løsmassekartet, flybildestudier, feltbefaring og avstand til eksisterende vannverk, ble løsmasseavsetningen ved Hov valgt ut for georadarmålinger (se figur 3). Det ble til sammen målt 4 georadarprofil med en samlet lengde på 400 meter(figur 4 og 5). Dagens elveinntak Grustak Pelsdyrfarm P4 P1 Sb 2 Sb 1 P3 P2 Dagens vba. Figur 3: Kart som viser georadarprofil og boringer ved Hov, samt plasseringen av dagens vannbehandlingsanlegg og elveinntak.

10 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 10 Profilene viser 5-12 m med tydelig reflektivitet hvor det stedvis observeres skrålag ned til maksimalt 7 meters dyp. Løsmassene tolkes til å bestå av et topplag av grove masser (stein, grus og sand), over finsand, silt og leire med mer horisontale lag og dårligere reflektivitet. Figur 4 og 5 viser hhv. georadarprofil 1 og 3. De beste forholdene for grunnvannsuttak ble tolket til å finnes fra 0-70 m i profil 3. Her sees stedvis skrålag ned til ca. 7 m. Steinig grus/sand Finsand m/leire Figur 4: Utsnitt av georadarprofil 1. Profilet er tolket til å bestå av 4-6 m sand og grus over finsand/silt/leire. 1 2 Steinig grus/sand Finsand m/leire Figur 5: Utsnitt av georadarprofil 3 og inntegning av sonderboring 1 og Undersøkelsesboringer På grunnlag av georadarmålingene ble det utført sonderboringer ca. 40 m ut i profil 3 og ved enden av profil 3. Resultatene av disse er vist i tabell 1. Sonderboring 1 viste grove masser av stein, grus og sand ned til ca. 7 m. Det ble påvist et steinig gruslag mellom 4 og 6 m. Fra 7 m ble massene mer finkornig med innhold av silt og muligens leir. Sonderboring 2 viste kun 2 meter med grusige og steinige masser over sand og finsand til ca. 6 meters dyp. På større dyp er det påvist leir i massene.

11 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 11 Tabell 1 Resultatet av sonderboringer på Breivikeidet Sonderboring Sb 1 Sb 2 Koordinater (33 V) / / Dyp (m) 0-1 Stein og grus Stein og grus 1-2 Grusig sand, 12 s * Sand, 13 s 2-3 Grusig sand, 16 s Finsand/sand, 12 s 3-4 Grusig sand, 20 s Finsand/sand, 9 s 4-5 Grusig sand + stein, 28 s Sand, 10 s 5-6 Grus, fast, 38 s Sand, 9 s 6-7 Sand + noe gruskorn, 30 s Sand m/ leirlag, 9 s 7-8 Siltig sand, 22 s Finsand m/ leirlag, 10 s 8-9 Silt/leire, 20 s Finsand m/ leirlag, 13 s 9-10 Finsand m/ leirlag, 15 s *Boretid pr. meter. I sonderboring 1 ble det satt ned en Ø32 mm undersøkelsesbrønn for testing av løsmassenes vanngjennomgang og for prøvetaking av grunnvann. Resultatene er vist i tabell 2. Brønnen ga mye vann fra 1,5 til 7,0 m, og særlig mellom 4,5 og 6 m. Figur 6 testpumping av undersøkelsesbrønn ved Langdalselva Grunnvannsundersøkelsene viser at det er opptil 7 m med sand og grus som er meget godt egnet for grunnvannsuttak. Dette er tilstrekkelig til etablering av rørbrønn. På grunn av noe vanskelig adkomst til undersøkelsesbrønnen, samt noe lav tykkelse av vannførende masser, anbefales boring av skråbrønn fra platået ca. 15 m øst for undersøkelsesbrønnen. Temperatur og elektrisk ledningsevne i elva ble målt til hhv. 3,4 C og 2,02 ms/m, mens i grunnvannet fra 1,5-3 m ble de samme parametrene målt til hhv. 4,8 C og 2,21 ms/m.

12 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 12 Ledningsevnen øker klart mot dypet. Disse målingene indikerer at grunnvannets oppholdstid er relativt kort for grunnvann ned til ca. 3 m. Dette er naturlig i og med at løsmassene er relativt grove og at undersøkelsesbrønnen ble boret så å si i elva. Det ble tatt vannprøver fra 3-4,5 m, 4,5-6 m og fra 5,5-7,0 m. Vannanalysene (se vedlegg 1) viser at grunnvannet er av meget god kvalitet i det alle målte parametre tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet har lavt fargetall, lavt metallinnhold og det har en frisk og god smak. ph-verdi og innholdet av løste mineraler øker mot dypet. Særlig den dypeste prøven fra 5,5-7 m har vesentlig høyere alkalitet (bikarbonat) og kalsiuminnhold enn de andre vannprøvene. Dette skyldes lengre oppholdstid på grunnvannet, samt at løsmassene har høyere kalkinnhold mot dypet. Kalsiuminnholdet er likevel ikke så høyt at det kan medføre bruksmessige ulemper med hardt vann. Tabell 2 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn 1 i sonderboring 1 Sted: Breivikeidet Sonderboring nr: 1 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 0,5 m under rørtopp og ca. 0,3 m under elva. Merknad: 7,5 meter rør står igjen Dyp Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (m) (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 1,5-3,0 Grus og sand Brun 1,7 4,8 2,21 Klart etter 15 min. 3,0-4,5 Grus og sand Brun 2,8 VP 5,5 2,70 Klart etter 2 min. 4,5-6,0 Grus og sand Brun 4,2 5,2 4,11 Klart etter 1 min. 5,5-7,0 Grus og sand Brun 2,0 VP 5,4 10,9 Klart etter 3 min. VP: Vannprøve 4.4 Arealbruk og potensielle forurensningskilder Det aktuelle brønnområde ligger i utmark. Ved uttak vil nydanneisen av grunnvann skje ved infiltrasjon av elvevann, infiltrasjon av nedbør og muligens fra grunnvann i fjell som strømmer ut i sand- og grusmassene innenfor tilstrømningsområdet. lnnenfor mulig tilstrømningsområde finnes følgende potensielle forurensningskilder: - Grusuttak. Det er et grustak ca. 150 m nordvest for planlagt brønnområde. Det ser ut til å være sporadisk drift i grustaket. Det meste av grustaket har avrenning mot sørvest og ikke mot brønnområdet. Ved et eventuelt grunnvannsuttak kan det bli restriksjoner på lagring/fylling av drivstoff i den delen av massetaket som kan ha avrenning mot brønnområdet.

13 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 13 - Pelsdyrfarm ca. 100 m vest-nordvest for planlagt brønnområde. Det meste av farmen synes å ha avrenning mot sørvest. Under feltbefaringen så det ut til at denne pelsdyrfarmen var nedlagt, men ved et eventuelt grunnvannsuttak må det utredes nærmere om dette stemmer, og eventuelt om noe av avrenningen kan strømme mot det planlagte brønnområdet. - Hytte ca. 200 m nord for planlagt brønnområde. Denne hytta ser ut til å ligge i tilstrømningsområdet. Selv om avstanden er relativt stor kan det bli aktuelt med tiltak mot avrenning av avløpsvann. Det må derfor undersøkes nærmere omkring hyttas sanitærforhold og fare for forurensning. - Langdalselva. Eventuelle tungt nedbrytbare forurensninger i Langdalselva vil kunne forurense planlagt brønn i og med at mye av grunnvannet vil stamme fra elveinfiltrert grunnvann. Utenom beite er det ingen potensielle forurensningskilder i elvas nedbørsfelt, men det er viktig å påse at eventuelle forurensninger i massetaket ikke strømmer mot elva. Eventuell avrenning fra gårdsbebyggelsen på Haugli vil ikke kunne drenere mot brønnområdet. Hvis det blir bygd grunnvannsanlegg vil det bli utarbeidet en egen klausuleringsplan som angir arealrestriksjoner innenfor tilstrømningsområdet. I denne planen vil det bli gitt en nærmere vurdering av disse forurensningskildene og forslag til tiltak for å begrense forurensningen. 4.5 Grunnvann i fjell Det er ikke registrert fjellbrønner innenfor forsyningsområdet. Nærliggende fjellbrønner i samme type bergarter som i forsyningsområde er registrert med kapasiteter mellom 0 og l/t. Brønner med stor kapasitet ser ut til å være boret i soner med kalkstein, men det finnes også noen brønner i fyllitt/glimmerskifer som gir over 1000 l/time. I og med at det er påvist en egnet grunnvannsforekomst i løsmasser er det lite aktuelt å etablere fjellbrønner som vannkilde til det kommunale vannverket. Fjellbrønner kan være en aktuell løsning for bebyggelse som ikke er eller kan tilkobles vannverket. Dette vil da dreie seg om enkeltanlegg og små fellesvannverk. Det er ikke kjent hvor dette kan være aktuelt og det er derfor heller ikke vurdert borepunkter for fjellbrønner. 4.6 Grunnvann fra oppkommer I tidligere rapport ble det påpekt muligheter for grunnvannsuttak fra den store breelvavsetningen ved munningen av Nakkedalen. Breelvavsetningen er bygd opp til marin grense på ca. 100 m.o.h., og dekker et område på nesten 1 km 2. Flybildetolkning viser mange kildeutslag i overkanten av myra sør for avsetningen (se figur 7). Avsetningen ligger 2-3 km fra det kommunale vannverket og er derfor lite aktuell som vannkilde for dette anlegget. Det ble likevel gjort en feltbefaring til området som påviste betydelige kildeutslag og også gode muligheter for grunnvannsuttak fra brønner. Det er ikke registrert større potensielle forurensningskilder i dette området.

14 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 14 Breidvikelva Aktuelt område for brønnetablering Oppkommer Prøvetatt oppkomme Figur 7: Løsmassekart over nedre deler av Nakkedalen med inntegning av aktuelle undersøkelsesområder. 5 ANBEFALINGER 5.1 Filterbrønn i løsmasser Det er påvist en egnet grunnvannsforekomst i løsmasser nær dagens vannbehandlingsanlegg ved Langdalselva. Her anbefales det etablering av en løsmassebrønn. For å unngå plassering av brønnen for nær elva (flomfare og fare for kortslutning med elvevann) og for å oppnå lenger brønnfilter anbefales boring av en skråstilt brønn (se figur 8 og 9). Brønnen bores fra et høyereliggende platå ca. 15 m øst for Sb 1.

15 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 15 Sb 2 Sb 1 Planlagt brønn Figur 8 Flybilde som viser undersøkelsesbrønner og forslag til plassering av produksjonsbrønn. Langdalselva Sb 1 Ø168 mm løsmassebrønn Sand og grus Brønnrør Brønnfilter Brønnpumpe Finsand/silt Figur 9 Skisse av skråboret løsmassebrønn

16 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 16 Tabell 3 Brønnspesifikasjoner Dimensjon brønnrør og filter Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå) Brønnvinkel (fra horisontal) Brønnlengde Brønndyp (under bakkenivå) Filterdyp (under bakkenivå) Filterlengde Lysåpning i filter Ø mm Ca 2,2 m 32 grader Ca 18 m hvorav ca 1 m over bakkenivå 9 m hvorav ca 7 m under grunnvannsspeilet 7,4-9,0 m (5,2-6,8 m under GV) 3 m 1,0 mm Brønntoppen plasseres i en betongkum med et lite overbygg. Kummen bør plasseres såpass grunt at det er fri drenering fra bunnen og den må utformes slik at brønnpumpen enkelt kan trekkes opp. 5.2 Brønnboring Brønnen bør bores av brønnboringsfirma med spesialkompetanse på boring av skråstilte løsmassebrønner. I tillegg til produksjonsbrønnen må det bores ned 3-4 peilebrønner for måling av grunnvannsnivå under prøvepumping. 5.3 Prøvepumping Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne brønnens nøyaktige kapasitet. - Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling. - Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnen. Prøvepumpingen skal fange opp sesongmessige variasjoner og bør omfatte perioder med både høy og lav elvevannføring. Den bør derfor pågå i minst 6 måneder. Prøvepumpingen

17 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 17 bør utføres med en vannmengde tilsvarende vannverkets framtidige maksimale døgnbehov. Under prøvepumpingen må følgende gjøres: Måle grunnvannsnivået i både pumpebrønnene og i peilebrønnene. Måle grunnvannets temperatur og elektriske ledningsevne. Registrere utpumpet vannmengde. Ta vannprøver for både fysisk-kjemiske og mikrobiologiske analyser. Det bør utarbeides en prøvepumpingsplan som gir nærmere informasjon om gjennomføring av prøvepumpingen. Resultatene av prøvepumpingen benyttes til blant annet vurdering av nødvendig vannbehandling og utarbeidelse av klausuleringsplan. 5.4 Klausuleringsplan Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk inn mot brønnene. For små grunnvannsanlegg benyttes vanligvis 2-3 soner. I dette tilfellet vil soneinndelingen være grei i og med at influensområdet stort sett utgjør den delen av grunnvannsforekomsten som ligger oppstrøms brønnen. Avgrensing av grunnvannsforekomsten bestemmes ut fra geologiske og topografiske kart, flybildetolkning, feltbefaring og georadarmålinger. En mer nøyaktig bestemmelse av influensområdet og de forskjellige sonene bestemmes ut fra resultatet av prøvepumpingen. Klausuleringsplanen vil også omfatte forslag til arealrestriksjoner innenfor hver sone. Det er ikke forventet særlige restriksjoner som krever endringer i forhold til dagens arealbruk. Arbeidet med klausuleringsplanen vil bli utført i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget. 6 SAMMENDRAG Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet har påvist en grunnvannsforekomst i løsmasser ved Langdalselva. Den beste plassen for etablering av brønn ligger kun ca. 50 m fra vannverkets behandlingsanlegg. Testing av en undersøkelsesbrønn viste ca. 7 m vannmettet sand og grus med god hydraulisk ledningsevne og med god grunnvannskvalitet. En produksjonsbrønn vil trolig gi større vannmengde enn hele forsyningsområdets vannbehov på 1,8 l/s. For å få grunnvannsinntaket så dypt som mulig og for å redusere flomfaren anbefales det å etablere en skråstilt filterbrønn med brønntoppen på et høyere platå ca. 15 m øst for elva. Etter brønnetablering må brønnen prøvepumpes for sikker dokumentasjon av vannkvalitet og kapasitet, samt for nøyaktig bestemmelse av klausuleringssoner. Aktuell vannbehandling vil være desinfeksjon med UV og muligens ph-justering/alkalisering. I og med at brønnens kapasitet vil bli mye større enn vannverkets eksisterende vannbehov bør det utredes utvidelser av vannverket. I deler av forsyningsområdet hvor det ikke er aktuelt med kommunal utbygging fra vannverket, kan vannforsyningen utbedres med boring av fjellbrønner eller vannuttak fra gravde brønner/oppkommer.

18 Grunnvannsundersøkelser på Breivikeidet 18 Vedlegg 1 Ub-1 3,0-4,5 m Ub-1 4,5-6,0 m Ub-1 5,5-7,0 m Kilde Nakkdalen Brønnr./sted: Enhet Breivikeidet Breivikeidet Breivikeidet Breivikeidet Dato Brønntype Undersøkelsesbrønn Undersøkelsesbrønn Undersøkelsesbrønn Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone 32V 32V 32V 32V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 6,49 6,81 7,35 7,79 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 2,8 4,38 11,3 24,5 250 Temperatur C Alkalitet mmol/l < 0.1 0,22 0,86 2,04 Fargetall mg Pt /l <2 <2 <2 7,61 20 Turbiditet FNU 1,28 1,09 0,34 0,09 4 Anioner Fluorid mg F/l 0,06 < 0,05 < 0,05 0,07 1,5 Klorid mg Cl/l 2,48 2,69 4,16 5, Nitritt mg NO2/l < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO3/l < 0,05 < 0,05 0,30 0,36 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO4/l 3,48 3,98 4,75 14, Sum ALK og anioner mekv/l 0,19 0,38 1,08 2,49 Kationer Silisium mg Si /l 1,17 1,46 2,20 4,06 Aluminium mg Al/l <0,02 <0,02 <0,02 0,042 0,2 Jern mg Fe/l 0,0141 0,0142 0,0103 0,0034 0,2 Magnesium mg Mg/l 0,60 0,90 2,23 7,00 Kalsium mg Ca/l 1,6 3,5 14,2 31,7 Natrium mg Na/l 2,33 2,59 3,36 4, Kalium mg K/l 0,63 1,00 1,80 3,44 Mangan mg Mn/l 0,0013 0,0015 0,0070 <0,001 0,05 Kobber mg Cu/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,0048 0,0046 0,0182 0,0118 0,3 Bly mg Pb/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 <0,005 0,006 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 <0,05 <0,05 0,062 1,1 Sum kationer mekv/l 0,25 0,39 1,08 2,45 Ionebalanseavvik % 12,2 1,2 0,3-0,8 Kilde