Oppdragsgiver: Agdenes Kommune Ny vannkilde til Ytre Agdenes vv. Ny vannkilde til Ytre Agde D ato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Ny vannkilde til Ytre Agdenes vv. Ny vannkilde til Ytre Agde D ato: Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Mari Vestland ALTERN ATI VE VAN N KI LD ER TI L YTRE AGDEN ES VAN N VERK INNHOLD Innledning Bakgrunn Oppdragsbeskrivelse Potensielle grunnvannsfore komster Grunnvann i løsmasser Grunnvann i fjell Videre arbeid IN N LEDNIN G 1.1 Bakgrunn Ytre Agdenes Vannverk har tidvis hatt driftsproblemer siden vannverket ble etablert med inntaksledning fra Skreatjønna Problemene er hovedsakelig knyttet til ising i inntaksledningen. Dette skjer helst i kaldt vær med vind som fører til underkjølt vann. Vannverket har hatt alvorlige driftsforstyrrelse r og driftsstans er i februar 2015, november 2016 og nå i februar Havari og driftsstans har medført store økonomiske konsekvenser. Etter havari av inntaksledning ( ) ble ny inntaks ledning lagt i januar S elv om ny inntaksledning er utført og lagt med tanke på å oppnå optimale driftsforhold, har driftsproblemene fortsatt. Vannverket forsyner ca. 600 abonnenter, hvorav ca. 37 % boliger, 56 % hytter og 7 % landbruk/industri. Gjennomsnittlig vannforbruk i 2016 var på 310 m 3 /døgn (3,6 l/s). Maksimalt døgnforbruk i 2016 var 691 m 3 /døgn (8,0 l/s), mens kapasiteten på dagens vannbehandlingsanlegg er 37 m 3 /time (10,3 l/s). Råvannskvaliteten er preget av relat ivt høyt fargetall og tidvis påvisning av bakterietall. Vannet behandles med membranfiltrering. Mattilsynet har tatt opp spørsmål om reservevannkilde ved vannverket.

2 Side 2 av O p pdragsbeskrivelse På grunnl ag av driftsproblemer og utilstrekkelig sikkerhet i vannforsyninge n har nå Agdenes kommune bedt Asplan Viak om bistand til å vurdere en ny vannkilde, fortrinnsvis basert på grunnvann. Vi vil først vurdere aktuelle løsninger ut fra eksisterende data (kart, flybilder, databaser, tidligere rapporter etc. og så foreta en fel tbefaring for nærmere vurdering av disse. Når vi har kommet fram til potensielle grunnvannsforekomster som bør utredes videre vil vi diskutere dette med Agdenes kommune og så sette opp et kostnadsoverslag for detaljundersøkelser av disse. Agdenes kommune ø nsker en ny hovedvannkilde basert på grunnvann så nær Slottet høydebasseng som mulig. Et annet alternativ som også bør utredes er å utvikle en reservevannkilde basert på grunnvann mellom Storvatnet og Hopavågen. POTENSIELLE GRUNNVAN NSFOREKOM STER Med bakgr unn i det relativ t høye vannbeh ovet på ca. 8 l/s er grunnvann i løsmasser mest aktuelt. Det skal svært gunstige forhold til for at grunnvann fra fjellbrøn ner skal kunne dekke behovet til et såpass stort vannverk. 2.1 Grunnvann i løsmasser Grunnvannsuttak fra løsmasser krever vannm ettede løsmasser med tilstrekkelig mektighet og hydraulisk ledningsevne til at det er m ulig med grunnvannsuttak fra filterbrønner. I tillegg må grunnvannsuttaket balanseres av nydannelse av grunnvann. Det er derfor en fordel at l øsmassebrønnene er plassert i nærheten av overflatevannkilder som gir en stabil nydannelse av grunnvann ved infiltrasjon. Det er derfor størst mulighet for store uttak av grunnvann fra elve - og breelvavsetninger som ligger i tilknytning til elver og sjøer. Figur 1 viser et løsmassekart over Ytre Agdenes.

3 Side 3 av 6 Figur 1 Løsmassekart over Ytre Agdenes Som løsmassekartet viser er det sparsomt med løsmasser i Ytre Agdenes. Området bes tår av mye bart fjell (rosa), tynt morenedekke (lys grøn t) og myr (brunt). Ut mot fjorden er det en del marine avsetninger bestående av silt og leire og strandsedimenter som gjerne er dominert av sand og grus. Det kan være mulig med grunnvannsuttak fra strandavsetningene, men ofte er tykkelsen for liten og/elle r så ligger de slik til at det ikke oppnås hydraulisk kontakt med overflatevann. Det mest lovende området for grunnvannsuttak fra løsmasser ligger ved Vollaelv as u tløp i Storvatnet. Her er det i følge løsmassekartet en elveavsetning. Potensialet for grunnvannsuttak vil avhenge av den hydrauliske konduktiviteten til løsmassene og tykkelsen av vannmettede masser med god nok hydraulisk konduktivitet.

4 Side 4 av 6 Figur 2 Løsmassekart over Vo llaelvas utløp i Storvatnet. Det meste av området består av dyrket mark, men i rotpunktet til avsetningen og langs elveløpet er det noe skog. Ellers kan det finnes små sand - og grusavsetninger langs Vollaelva og Musdalselva, men det er lite sannsynlig a t disse er egnet for store grunnvannsuttak. Dette bør imidlertid undersøkes nærmere ved en feltbefaring. 2.2 Grunnvann i fjell Grunnvann i fjell strømmer i sprekker og hulrom dannet ved forkastninger og forskjellige forvitringsprosesser i berget. Hvor mye v ann som strømmer er avhengig av fjellsprekkenes beskaffenhet (bredde, utholdenhet, grad av leirfylling, mineralbelegg osv.). For å oppnå bra kapasitet i en fjellbrønn må brønnen krysse vannførende sprekkesoner. I tillegg vil langtidskapasiteten være avheng ig av at disse sprekkene står i hydraulisk kontakt med andre vannkilder som for eksempel grunnvannsmagasin i løsmasser, innsjøer, elver eller store nedbørsfelt. Berggrunnen i Ytre Agdenes består av hovedsakelig av grunnfjellsbergarter (gneis, granitt og soner med glimmerskifer, glim mergneis, me tasandstein og kalkstein. Erfaringsvis er mulighetene for grunnvannsuttak best i sonen med kalkstein ), men her er potensialet for grunnvannsuttak avhengig av at det finnes lange utholdende hulrom i fjellet dannet ve d oppløsning av kalkstein fra surt overflatevann. Det er imidlertid vanskelig å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak fra fjell på bakgrunn av bergart i og med at kapasiteten på fjellbrønner er avhengig av mange parametere, og kan variere svært mye innen en og samme bergartstype.

5 Side 5 av 6 Grunnvannspotensialet i fjell kan best vurderes ut fra resultatet av boring og testpumping av eksisterende brønner i området. I NGUs database «Granada» finnes det vannmengdedata for 17 brønne r som ligger innenfor forsyningsområde t. Figur 3 Berggrunnskar t over Ytre Agdenes med inntegning av registrerte fjell brønner (blå sirkler). Tabell 1 viser hvordan registrert kapasitet i l/time f ordeler seg f or 2 5 brønn e r hvor det foreligger data på v a nnin nslag og/eller målt kapasitet. Tabell 1 Fordeling av kapasitet på fje llbrønner i Ytre Agdenes Kapasitet 0-50 l/time >1000 l/time l/ time l/time l/time Antall brønner %- andel Mediankapasi teten (kapasiteten på den midterste brønnen i rekken der brønnene er rangert etter kapasitet) er m indre enn 100 l/time som er klart lavere enn landsgjennomsnittet på ca. 400 l/time. Det te viser at fjellbrønner i dette området gir relativt lite vann, noe som er vanlig for kysten av Trøndelag. Det må bemerkes at de fleste brønnene er boret til hytter der brønnene er plassert nær hyttene og ikke ut fra geologiske kriterier. Det er også verdt å legge merke til at hydrau lisk trykking har gitt betydelig kapasitetsøkning der dette er utført. Hvis man plasserer fjellbrønner ut fra geologiske og hydrologiske kriterier og samtidig utfører hydraulisk trykkin g, kan man forvente vesentlig høyere kapasitet enn det som er registrert i NGUs brønnboringsdatabase. Likevel kan man neppe regne med mer enn 1000 l/time i gjennomsnitt pr brønn. Dette betyr at man sannsynligvis må bore over 30 fjellbrønner for å dekke van nverkets vannbehov, og det te vil gi en meget kostbar utbygging og k revende drift. Vi vil derfor ikke vurdere grunnvann i fjell videre med mindre det framkommer opplysninger som gjør dette alternativet mer aktuelt.

6 Side 6 av 6 V IDERE ARBEID Som nevnt anbefaler v i en feltbefaring for nærmere vurdering a v mulige grunnvannsforekomster, men først vil vi diskutere mulighetene med Agdenes kommune. Med bakgrunn i vurderingen av potensielle grunnvannsforekomster i kap. 2 er det i realiteten kun elveavsetningen ved Vollae lvas utløp i Storvatnet som synes aktuell for videre undersøkelser. Hovedformålet med feltbefaringen vil derfor være å vurdere denne avsetningen nærmere, men vi vil også i samråd med kommune vurdere eventuelle andre grunnvannsfore k omster. Hvis det ikke fin nes egnede grunnvannsforekomster, mener vi vannverket bør utrede alternative løsninger. Dette kan være: - Andre overflatevannkilder, fortrinnsvis innsjøer. - Tilknytning til annet vannverk (Lensvik, Ørland og Bjugn). - Utbedring av inntaksløsning i Skreatjønna. Isingen skyldes trolig to forhold: Vind gir omrøring av vannmassene og vanntemperatur ned mot 0 C og kanskje under. Vanntrykket i vannledningen vil reduseres fra inntaket og inn mot land som følge av mindre vanndyp og friksjonstap. Redusert vanntrykk gir høyere frysepunkt for vannet og vannet fryser særlig hvis strømningshastigheten blir for lav. Dette kan utbedres ved å: o Isolere vannledning bedre. o Bruke vannrør med varmekabel. o Legge inntaket nærmere land /demning og fylle sand og grus over inntaksledninge n og selve inntaket, som kan bestå av et silrør. Dette vil i tillegg gir en filtrering av vannet og dermed en noe mer stabil vannkvalitet. Denne løsningen kan optimaliseres ytterligere ved å benytte en dykkpumpe i inntaksrøret for regulering av uttaksmeng den. Ut fra kart og flybilde s er det ut som det verken er vei eller strøm opp til Skreatjønna. Dette begrenser naturlig nok hva som er mulig å få til av utbedringer, men dette kan vi diskutere nærmere på møtet.