Orkdal kommune. Grunnvannsundersøkelser på Doroøya. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser på Doroøya Utgave/dato: 1/ Arkivreferanse \\trondheim3\oppdrag\51783\5_dokumentproduksjon Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder/forfatter: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Dato og signatur: Sidemannskontroll: Dato og signatur: Grunnvannsundersøkelser ved Doroøya I Oppdragets formål er å utføre supplerende grunnvannsundersøkelser på Doroøya for å finne optimal plassering og dimensjonering av brønner for prøvepumping. Oppdraget omfatter en kartlegging av grunnvannsforekomsten ved hjelp av georadarmålinger og sonderboringer, samt en detaljert undersøkelse av løsmassenes vanngiverevne og grunnvannets kvalitet ut fra testpumping og prøvetaking av undersøkelsesbrønner. Bernt Olav Hilmo Rolf E. Forbord Bernt Olav Hilmo Rolf E. Forbord

3 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya III FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utrede potensialet for å forsyne Orkdal vannverk med grunnvann fra Doroøya. Dette arbeidet omfatter supplerende hydrogeologiske forundersøkelser, brønnetablering og prøvepumping. Denne rapporten gir en oppsuering av resultatene fra de hydrogeologiske forundersøkelsene. Tore Sandbæk (fram til ) og Eli Holen (fra ) er kontaktpersoner for. Bernt Olav Hilmo er oppdragsleder for Asplan Viak. I tillegg har hydrogeolog Rolf Forbord deltatt under feltundersøkelsene og bidratt med kvalitetssikring og faglige innspill til rapporten.

4 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya IV INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Formål UNDERSØKELSESMETODER Georadarmålinger Undersøkelsesboringer OMRÅDEBESKRIVELSE Topografi og geologi Arealbruk og potensielle forurensningskilder RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER Georadarmålinger Boringer VIDERE ARBEID Brønnetablering Fullskala prøvepumping Utbygging av grunnvannsanlegg VEDLEGG Vedlegg nr Tekst 1 Ortofoto som viser boringer og georadarprofil 2 Kornfordelingskurver Fysisk-kjemiske vannanalyser

5 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 1 1 SAMMENDRAG Denne rapporten gir en oppsuering av resultatene av hydrogeologiske forundersøkelser på Doroøya ved Gagnåsvatnet i. Hovedmålsetningen var å gjøre en nærmere kartlegging av grunnvannsforekomsten både med hensyn til størrelse, uttakspotensial og vannkvalitet med tanke på vannforsyning til Orkdal vannverk. I tillegg vil resultatene av undersøkelsene gi grunnlag for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner. Grunnvannsmagasinet ligger i elve- og breelvavsetninger ved utløpet av elva Doro i Gagnåsvatnet. Området har lav belasting, og bortsett fra noe dyrket mark med grasproduksjon er det ingen forurensningskilder i området. Undersøkelsene har bestått av georadarmålinger og sonderboringer for kartlegging av grunnvannsmagasinets saensetning, utbredelse og tykkelse, samt boring og testing av undersøkelsesbrønner for detaljerte undersøkelser av grunnvannskvalitet og løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak. Over 3 km med georadarmålinger indikerer økende løsmassetykkelse utover mot Gagnåsvatnet. Enkelte profil viser over 4 m med sand og grus avsatt i skrålag utover mot vatnet. Oppover mot rotpunktet av avsetningen langs Doro og utover mot sidene er løsmassetykkelsen mindre enn 15m. Sonderboringene bekrefter tolkningen av georadarprofilene. Det er utført 6 sonderboringer til mellom 16,5 og 27,6 meters dyp, og kun den øverste boringen indikerer fjell. Testpumping av tre undersøkelsesbrønner viser løsmasser med god vanngjennomgang ned til 2-28 meters dyp. På grunnlag av hydrauliske parametere beregnet ut fra kornfordelingskurver bør det være mulig å ta ut 3-4 l/s fra hver produksjonsbrønn. Grunnvannskvaliteten er bra. Stabil temperatur på ca. 5 C og fargetall mindre enn 2 indikerer et grunnvann med lang oppholdstid og som ikke er påvirket av overflatevann. Grunnvannsprøvene tatt øverst i profilet har lavere ph enn 6,5, mens to prøver som er tatt i bunnen av to av undersøkelsesbrønnene har for høyt manganinnhold. Ellers tilfredsstiller alle målte parametere kravene i Drikkevannsforskriften. Ut fra disse undersøkelsene er det foreslått plassering og dimensjonering av to fullskala brønner som vil bli brukt til prøvepumping. Hvis prøvepumpingen blir vellykket vil det bli etablert 1-2 produksjonsbrønner i tillegg til disse. Prøvepumpingen vil også gi grunnlag for å bestee klausuleringssoner og nødvendig vannbehandling som igjen vil ha betydning for hvordan grunnvannsanlegget skal utbygges og driftes.

6 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 2 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn har på grunnlag av et forprosjekt for utredning av tiltak for utbedring av vannforsyningen til Orkdal vannverk, vedtatt å utrede potensialet for grunnvannsforsyning fra Doroøya ved Gagnåsvatnet. I forprosjektet ble det gjort en kartlegging av mulighetene for grunnvannsuttak fra to steder ved Våvatnet, to steder ved Gagnåsvatnet og et sted ved Kvåle ved Orkla. De beste forholdene for uttak av store mengder grunnvann med god kvalitet ble påvist på Doroøya ved Gagnåsvatnet. Her viste georadarmålinger og to boringer over 2 meter vannmettet sand og grus. Det ble poengtert at det var behov for supplerende undersøkelser for å få sikrere data på grunnvannsmagasinet. 2.2 Formål Formålet med de supplerende undersøkelsene er: 1. Kartlegge grunnvannsmagasinets omfang. Dette gjøres med georadarmålinger og sonderboringer. Dette vil ha betydning for vurdering av klausuleringssoner. 2. Foreta en optimal plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner. Dette gjøres med bakgrunn i kartleggingen av grunnvannsforekomsten og detaljerte undersøkelser av løsmassenes vanngiverevne og grunnvannets kvalitet.

7 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 3 3 UNDERSØKELSESMETODER 3.1 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever undersøkelsesboringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på geordarprofilene til dokumenterte løsmasseprofiler. Metoden gir en rask tredimensjonal kartlegging av løsmassene. Resultatene ble benyttet til å gi en foreløpig vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak, og for plassering av eventuelle undersøkelsesboringer. 3.2 Undersøkelsesboringer På steder hvor georadarmålingene indikerer gode forhold for grunnvannsuttak, ble det utført undersøkelsesboringer for å få opplysninger om grunnvannsforekomstenes kapasitet og vannkvalitet. Først ble det sonderboret med en firkantspiss for besteelse av type og mektighet av løsmassene, og så ble det slått ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner som ble testpumpet i forskjellige nivå for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. Undersøkelsesboringene ble utført med lett håndholdt boreutstyr. Grunnvannsprøvene er analysert for fysisk-kjemiske parametere på laboratoriet til Norges geologiske undersøkelse (NGU), mens løsmasseprøvene ble analysert for korngradering av Miljøgeologi AS.

8 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 4 4 OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Topografi og geologi Området består av et delta ved utløpet av elva Doro i Gagnåsvatnet. Avstanden til behandlingsanlegget på Songmoen er ca 2,5 km. Det aktuelle området for grunnvannsundersøkelser ligger mellom fylkesveien og Gagnåsvatnet. Terrengoverflaten heller ca 1 : 5 ut mot vatnet. Terrenget er myrlendt ut mot Gagnåsvatnet, mot sør og mot nordøst, mens lengst oppe på avsetningen er grunnen fast med et tynt jordlag over grove elveavsetninger. Elva har hatt mange forskjellige løp, og rester etter slike gamle elveløp ses tydelig ut mot vatnet. Avsetningen ligger mellom kote 154 og 165. Øvre marine grense i området ligger på ca. kote 165. Det meste av løsmassene er avsatt under isavsmeltingen fra smeltevann som strøet ned Dørdalen og ble avsatt som et breelvdelta ved datidens strandlinje som lå øverst oppe på Doroøya. Etter isavsmeltingen har elvetransportert sand, grus og stein bygd seg opp over det opprinnelige breelvelvdeltaet. Etter at vegetasjonsdekket ble etablert er det til sist dannet noe myr, torv og finkornige flomsedimenter over sand- og grusmassene. Området nærmest elva og vatnet er noe flomutsatt, og i tillegg kan ismasser skyves inn over land ved isgang i elva. N Figur 1 Flybilde som viser utbredelsen av grunnvannsforekomsten og dagens are albruk.

9 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya Arealbruk og potensielle forurensningskilder Dagens arealbruk går tydelig fram av flybildet i figur 1. Det er et område med dyrket mark nord for Doro. Dette utgjør ca. 3 % av arealet til hele grunnvannsforekomsten. De resterende 7 % består av utmark dominert av myr og lauvskog. Det finnes ikke fast bosetning eller hytter på selve grunnvannsforekomsten. Nærmeste bebyggelse er to hytter som ligger langs veien på hver sin side av elva. På bakgrunn av arealbruken kan det finnes følgende potensielle forurensningskilder: - Dyrket mark. Avrenning av naturgjødsel, kunstgjødsel og eventuelle sprøytemidler kan påvirke grunnvannskvaliteten. - Skogbruk. Det finnes lite barskog som gir grunnlag for koersiell utnyttelse, men lauvskogen blir utnyttet til ved. Vedhogsten skjer i et såpass begrenset omfang at den ikke representerer en alvorlig forurensningskilde. - Infiltrasjon av forurenset vann fra Doro og fra Gagnåsvatnet. Avrenning fra spredt bebyggelse innover Dørdalen og rundt Gagnåsvatnet kan gi bakteriehold i nærliggende overflatevann, men med god filtrering i grunnen er ikke dette noen alvorlig trussel mot grunnvannskvaliteten. - Jakt og friluftsliv. Området nyttes i noen grad til jakt og fiske, men eventuelle forurensinger knyttet til denne arealbruken er såpass små at de ikke er en trussel mot grunnvannskvaliteten. Totalt sett kan det dermed konkluderes med at grunnvannsforekomsten har liten belastning fra dagens arealbruk, og det er heller ikke planer om aktivitet som vil endre denne situasjonen.

10 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 6 5 RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 5.1 Georadarmålinger Det ble utført 4 georaradarprofil i forbindelse med de innledende grunnvannsundersøkelsene i 27 og 11 profil under de supplerende undersøkelsene i 28 (se vedlegg 1). Profilene har en samlet lengde på ca. 3 km. I den øverste delen av avsetningen opp langs elva indikerer målingene en løsmassetykkelse på opptil 15 m, mens utover mot vatnet indikerer målingene over 4 meters løsmassetykkelse. Mot myrområdet i sør (enden av P5) avtar mektigheten til mindre enn 5 m, mens mot nordøst (P9) avtar løsmassetykkelsen til 1-15 m. Profil 1, 3, 7 og 8 målt i 28 og P1 og P4 målt i 27 viser tydelige skrålag som er bygd ut utover mot vatnet. Skrålagene som begynner på 1-15 meters dyp og stedvis sees til 4 meters dyp, representerer sand- og gruslag avsatt i et breelvdelta. Ut fra georadarmålingene er det størst sjanse for å finne tykke sand-og grusmasser på begge sidene av Doro fra ca 2 m nedenfor brua og til ca. m ovenfor vatnet. Bh 3 Bh 4 Grusig sand Fjell Figur 2 Utsnitt av georadarprofil 3 (28), med inntegning av borehull 3 og 4. Rød linje er tolket fjelloverflate. Grunnvannsspeilet står såpass høyt (-3 m) at det er vanskelig å se det på disse profilene.

11 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 7 Bh 5 Grusig sand Fjell Lagdelt sand Figur 3 Utsnitt av georadarprofil 7 (28), med inntegning av borehull Boringer Sonderboringer Det ble utført to sonderboringer og satt ned en undersøkelsesbrønn i 27, mens det i 28 er utført fire sonderboringer hvor det i tre av borehullene ble satt ned undersøkelsesbrønner for testpumping og prøvetaking. Plasseringen av alle borehullene er vist i vedlegg 1. Borehull 1 27) viste ca. 5 m med stein, grus og sand over et meget homogent lag av grusig sand til ca 2 meters dyp. Fra 2 m ble massene gradvis noe mer finkornig og dominert av sand. Boringen ble avsluttet i hardpakket finsand på 25 meters dyp (se tabell 1). Borehull 2, som ble foretatt nær utløpet av elva, viste 2 m med stein og grus over vesentlig sand ned til 19 meters dyp. Også her ble massene noe mer finkornig mot dypet, men boringen indikerer mer enn 15 m med vannførende løsmasser. I borehull 3 som ligger ca 4 m sør for elva og ca. 17 m nedenfor veien, ble det påvist ca. 5 m grove steinige masser over sand/grusig sand til 16,5 meters dyp hvor boringen traff blokk eller fjell. Borehull 4 ble boret ca 12 m sør for elva og ca. 12 m fra Gagnåsvatnet. Boringen viste ca. 4 m grovt steinig materiale over grusig sand/grusholdig sand til 21 m. Under testpumping ble et påvist leirlag i nivå 19,5-21 m. Fra m ble det påtruffet vekslende lag av finsand og sand, mens det fra 24 m og til boringen stoppet i stein på 27,5 m dyp ble påvist grusig steinholdig sand. I borehull 5 som ble plassert ca 55 m nord for Bh 4, ble det påvist ca. 1, 5 m myrjord over grovt steinig materiale til 5 meters dyp. Under dette er det grusig sand og sand til min. 26,6 meters dyp. Sandmassene ble mer kompakte og med lag av finsand fra 25 meters dyp.

12 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 8 Tabell 1 Sonderboring 1, 2 og 3 Borehull nr Borehull 1/ub 1 (7) Borehull 2 (27) Borehull 3 (28) Dato: Koord. sone , , Dyp (m) -1 Grus og stein Jord + grus Steinig sand/grus 1-2 Grus og stein Grus og stein Steinig sand/grus 2-3 Sand Grusig sand Steinig sand/grus 3-4 Sand og grus Sand Steinig sand/grus 4-5 Sand og grus Grus og sand Steinig sand/grus 5-6 Grusig sand Sand + gruskorn Grusig sand 6-7 Grusig sand Sand + gruskorn Sand 7-8 Grusig sand Sand + gruskorn Sand 8-9 Grusig sand Sand + gruskorn Grusig sand 9-1 Grusig sand Sand + gruskorn Grusig sand 1-11 Grusig sand Sand + gruskorn Grusig sand Grusig sand Sand + gruskorn Grusig sand Grusig sand Sand Sand Grusig sand Sand Sand Grusig sand Sand Grusholdig sand Grusig sand Sand Grusholdig sand Grusig sand Sand/finsand Grusig sand, fjell på Grusig sand Sand 16,6 m Grusig sand Sand 19-2 Sand-finsand + grus 2-21 Sand-finsand + grus Sand-finsand + grus Sand-finsand + grus Sand-finsand Finsand, hardpakket I borehull 6, som ble plassert rett mellom Bh 1 og Bh 3 og ca. 25 m sør for elva består løsmassene av 1,4 m myrjord over grove steinige masser til 6 meters dyp. Fra 6 m er det grusig sand. På grunn av brudd på borestrengen ble boringen avsluttet på 15 m.

13 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 9 Tabell 2 Sonderboring 4, 5 og 6 Borehull nr Borehull 4 (28) Borehull 5 (28) Borehull 6 (28) Dato: Koord. sone , , Dyp (m) -1 Steinig sand/grus Myr/jord Myr/jord 1-2 Steinig sand/grus Myr til 1,5 m, grus Myr til 1,4 m, grus 2-3 Steinig sand/grus Steinig sand/grus Steinig sand/grus 3-4 Steinig sand/grus Steinig sand/grus Steinig sand/grus 4-5 Sand og grus Steinig sand/grus Steinig sand/grus 5-6 Grusig sand Grusig sand Steinig sand/grus 6-7 Grusig sand Grusig sand Grusig sand 7-8 Grusig sand Grusig sand Grusig sand 8-9 Grusig sand Grusig sand Grusig sand 9-1 Grusig sand Grusig sand Grusig sand 1-11 Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusholdig sand Grusig sand Grusig sand Grusholdig sand Sand Grusig sand Grusholdig sand Sand Grusig sand Grusholdig sand Grusholdig sand Avsluttet på grunn av Grusholdig sand Grusholdig sand stangbrudd på 15 m Grusholdig sand Grusholdig sand Grusholdig sand Grusholdig sand 19-2 Grusholdig sand Grusholdig sand 2-21 Grusholdig sand Sand Sand Sand Sand Sand Finsand, lagdelt Sand Grusig sand Sand, litt grovere Grusig sand Sand/finsand, lagdelt Grusig sand + stein Stoppet i harde masser Stopp i stein på 27,5 på 26,6 m Profilundersøkelser I 27 ble det gjort en profilundersøkelse i borehull 1, mens det under de supplerende undersøkelsene i 28 ble etablert prøvebrønner og gjort profilundersøkelser i borehull 4, 5 og 6. Profilundersøkelsen i bh 6 ble mislykket på grunn av rørbrudd under neddriving av brønnen. Resultatene av profilundersøkelsene er vist i tabell 3-6, mens vedlegg 2 viser kornfordelingskurver til oppspylte masseprøver.

14 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 1 Nivåvise testpumpinger av en undersøkelsesbrønn i borehull 1 viste masser med god vanngjennomgang fra 4,5-21 m (se tabell 3). Undersøkelsesbrønnen ga mellom 1,2 og 2,5 l/s i 6 forskjellige nivå. Kornfordelingskurver for masseprøver er vist i vedlegg 2. Tabell 3 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1/borehull 1 Sted: Dorøya Borehull nr: 1 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 5386 N-S: Brønntype: Ø32 rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 1,5 m under terreng Merknad: 21 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) -2 Grus og stein 2-4,5 Sand og grus Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 4,5,-6, Grusig sand Brun 1,5 VP, SP 5,5 4,1 Middels vanngj.gang 6,-7,5 Grusig sand Brun Middels vanngj.gang 7,5-9, Grusig sand Brun 1,7 VP, SP 5,4 5,4 Fort klart vann 9,-1,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 1,5-12 Grusig sand Brun 2,1 VP, SP 5,3 5,5 Fort klart vann 12-13,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 13,5-15 Grusig sand Brun 2,5 VP, PP 5,3 6,1 Fort klart vann 15-16,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 16,5-18 Grusig sand Brun 1,8 VP, SP 5,7 6,4 Fort klart vann 18-19,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 19,5-21 Sand Brun 1,2 VP, PP 5,6 11,3 Klart etter 5 min. SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Grunnvannstemperaturen var stabil og lå mellom 5,3 og 5,7 C, mens den elektriske ledningsevnen på grunnvannet økte fra 4,1 til 11,3 ms/m. I undersøkelsesbrønn 4 ble det foretatt nivåvis testpumping mellom 6 og 21 m meters dyp. Vanngjennomgangen er størst fra 6, og ned til 1,5 meters dyp hvor det ble pumpet ut ca. 4, l/s fra sandspissen. Også nivået 1,5-19,5 m gir vann, men her varierte kapasiteten mellom 2, og,9 l/s. Kornfordelingskurvene viser at prøven fra 9-1,5 m består av grusig sand med lite finstoff, mens prøvene fra større dyp består av sand, med et siltinnhold på mellom 1 og 4 %.

15 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 11 Figur 4 Testpumping av undersøkelsesbrønn 4 Tabell 4 Resultater fra undersøkelsesbrønn 4/borehull 4 Sted: Dorøya Borehull nr: 4 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 5387 N-S: Brønntype: Ø32 rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca,5 m under terreng Merknad: 21 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 6,-7,5 Grusig sand Brun 4, 4,5 4,8 God vanngj.gang 7,5-9, Grusig sand 9,-1,5 Grusig sand Brun 4, VP, SP 5, 4,7 Klart på 2 min. 1,5-12 Grusig sand 12-13,5 Grusig sand Brun 2, VP, SP 5,1 5,7 God vanngj.gang 13,5-15 Grusig sand Brun 1, SP 5,3 5,6 Middels vanngj.gang 15-16,5 Grusig sand Brun 1,4 VP,SP 5,2 6,2 God vanngj.gang 16,5-18 Grusig sand Brun SP 18-19,5 Grusig sand Brun,9 VP,SP 5,4 19,9 Middels vanngj.gang 19,5-21 Sand+leire Grått Dårlig vanngj.gang SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

16 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 12 Tabell 5 Resultater fra undersøkelsesbrønn 5/borehull 5 Sted: Dorøya Borehull nr: 5 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 1, m under terreng Merknad: 27 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 6,-7,5 Grusig sand Brun 1,6 4,7 5,6 God vanngj.gang 7,5-9, Grusig sand Brun 4, VP 4,9 5,5 Klart på 1min. 9,-1,5 Grusig sand Brun 4, VP, SP 5, 5,7 Klart på 1 min. 1,5-12 Grusig sand Brun 3, 5, 5, ,5 Grusig sand Brun 2, VP, SP 5,1 6, God-middels vanngj.gang 13,5-15 Grusig sand Brun 2,5 SP 5, 6, Middels vanngj.gang 15-16,5 Grusig sand Brun 1,6 SP 5,1 5,9 Klart på 2 min. 16,5-18 Sand Brun 2,5 VP, SP 5, 6,3 Klart på 2 min ,5 Sand Brun 2, SP 5,1 6,5 God vanngj.gang 19,5-21 Grusig sand Brun 1,6 VP, SP 5,2 6,9 God vanngj.gang 21-22,5 Grusig sand Brun 2,5 SP 5,2 7,4 Klart på 2 min 22,5-24 Grusig sand Brun 3, VP, SP 5, 12,3 Klart på 2 min 24-25,5 Grusig sand Brun 2,8 SP 5,1 14,2 Klart på 1 min 25-26,5 Grusig sand Brun/grått 2, VP, SP 5,3 2,5 God vanngjennomgang SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Testpumpinger av undersøkelsesbrønn 5 viste god vanngjennomgang i hele profilet mellom 6 og 26,5 meters dyp. Kapasiteten ved testpumping av sandspissen varierte mellom 1,6 og 4, l/s, og den var størst i nivå 7,5-12, m (3-4 l/s) og i nivå 21-25,5 m (2,5-3 l/s). Kornfordelingskurvene viser at masseprøvene består av sand og grusig sand med mindre enn 2 % silt. Undersøkelsesbrønn 6 ble delvis mislykket på grunn av rørbrudd under neddriving av brønnen. Ved spyling av brønnen ble det påvist masser med god vanngjennomgang, men pumpeforsøkene ble mislykket da vi kun pumpet fra et åpent rør og ikke fra selve sandspissen.

17 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 13 Tabell 6 Resultater fra undersøkelsesbrønn 6/borehull 6 Sted: Dorøya Borehull nr: 6 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 5381 N-S: Brønntype: Ø32 rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 1,5 m under terreng Merknad: Røret gikk av, til saen 13,5 m rør Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 6,-7,5 Grusig sand Brun Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 7,5-9, Grusig sand Brun God vanngj.gang 9,-1,5 Grusig sand Brun,8* SP 6,** 5,4 God vanngj.gang 1,5-12 Grusig sand Brun,5* 6,4** 6,5 God vanngj.gang 12-13,5 Grusig sand Brun,3* 7,1 God vanngj.gang SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve * Feil kapasitet grunnet defekt sandspiss ** Temperaturen er påvirket av pumpa Grunnvannskvalitet Vedlegg viser resultatene av fysisk-kjemiske analyser. Felles for alle vannprøvene er: Fargetallet er mindre enn 2. Dette saen med stabil temperatur på rundt 5 C, indikerer et grunnvann med lang oppholdstid i grunnen, og som er lite påvirket av overflatevann. Innholdet av nitrat og fosfat er lavt, og dette viser at grunnvannet er lite påvirket av gjødsling av dyrket mark. Enkelte vannprøver har høy turbiditet, noe som skyldes finpartikler i grunnvannet som følge av kort pumpetid. Ellers kan vannprøve deles i tre forskjellige vannkvaliteter: Gruppe 1. Dette er grunnvann med ph mellom 6, og 6,9, lav elektrisk ledningsevne, lav alkalitet,lavt mineralinnhold, lav hardhet og lavt innhold av løste metaller som jern og mangan. Med unntak av ph-verdien tilfredsstiller alle målte parametere kravene i Drikkevannsforskriften. Denne gruppen er den klart største og representerer følgende grunnvannsprøver: - Undersøkelsesbrønn 1: alle prøver tatt ned til om med 18 meters dyp - Undersøkelsesbrønn 4: alle prøver tatt ned til og med 16,5 meters dyp - Undersøkelsesbrønn 5: alle prøver tatt med til og med 21 meters dyp. Brunt spylevann og lavt innhold av jern og mangan viser på at disse vannprøvene har et visst innhold av oksygen. Ut fra alkalitet, ph-verdi og temperatur er innholdet av CO 2 ca. 2 mg/l.

18 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 14 Gruppe 2 Disse grunnvannsprøvene skiller seg fra prøvene i gruppe 1 ved høyere ph-verdi, elektrisk ledningsevne, høyere alkalitet og et høyere innhold av løste mineraler (særlig kalsium). Prøvene har lavt innhold av jern, mangan og andre metaller. Det økte innholdet av løste mineraler skyldes at løsmassene har et høyere innhold av mer lettløselige mineraler som for eksempel kalsitt. Gruppe 2 består av følgende to vannprøver som er tatt like under vannprøvene i gruppe 1: - Undersøkelsesbrønn 1: 19,5-21, m - Undersøkelsesbrønn 5: 22,5-24, m. Alle målte parametere for disse vannprøvene tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften, og dette grunnvannet har i tillegg en gunstig ph og alkalitet. Også disse vannprøvene har et såpass høyt oksygeninnhold at jern og mangan ikke er løselig. Gruppe 3 Disse vannprøvene ligner på vannprøvene i gruppe 2, men de har et manganinnhold som ligger over kravet i Drikkevannsforskriften. Dette skyldes trolig at dette grunnvannet har noe lavere oksygeninnhold som følge av at det er tatt under tettere lag. De to vannprøvene i denne gruppen er tatt i bunnen av undersøkelsesbrønn 4 (19,5-21 m) og 5 (25,5-26,5 m). Ved etablering av produksjonsbrønner er det meget viktig at man ikke borer ned i løsmasser som inneholder grunnvann av denne typen. I tillegg må brønnfiltrene settes så høyt over disse nivåene at redusert manganholdig grunnvann ikke koner opp som en følge av senkning ved uttak.

19 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 15 6 VIDERE ARBEID 6.1 Brønnetablering Grunnlag En ny vannkilde til Orkdal vannverk skal dimensjoneres ut fra et maksimalt døgnbehov på ca. 9 l/s. Under prøvepumpingsperioden bør det tas ut vannmengder opp mot 9 l/s, men for å begrense kostnadene til brønnetablering anbefales det i første omgang å etablere 2 produksjonsbrønner. Hvis resultatet av prøvepumpingen blir positivt må det etableres 1-2 brønner i tillegg. Ut fra kornfordelingskurvene kan man beregne hydrauliske ledningsevne k og transmissivitet T. Tabell 7 Utregning av hydraulisk konduktivitet på grunnlag av kornfordelingen til masseprøver Prøve D 1 () D 6 () Cu E(u) K Bh 1, 11 m,12,6 5, 1,38 x 1-2 2, x 1-4 Bh 1, 14 m,17,69 4,1 1,5 x 1-2 4,3 x 1-4 Bh 1, 17 m,17,73 4,3 1,47 x 1-2 4,2 x 1-4 Bh 5, 13 m,3 1,3 4,3 1,47 x ,2 x 1-4 Bh 5, 14,5 m,27 1,35 5, 1,38 x 1-2 1,1 x 1-4 Bh 5, 16 m,19,88 4,9 1,39 x 1-2 5, x 1-4 Bh 5, 17,5 m,19,88 4,9 1,39 x 1-2 5, x 1-4 Bh 5, 19 m,18,5 2,8 1,65 x 1-2 5,3 x 1-4 Bh 5, 2,5 m,18,9 5, 1,38 x 1-2 4,5 x 1-4 Bh 5, 22 m,14,92 6,6 1,22 x 1-2 2,4 x 1-4 Bh 5, 23,5 m,2,93 4,7 1,41 x 1-2 5,6 x 1-4 Bh 5, 25 m,31 1,3 4,2 1,48 x ,2 x 1-4 Bh 5, 26 m,2,91 4,6 1,43 x 1-2 5,7 x 1-4 Dette gir en T verdi for Bh 1 (5-2 m) på 5,6 x 1-3 m 2 /s og for Bh 5 (5-25 m) på 15,4 x 1-3 m 2 /s. På grunnlag av beregnet T-verdi og maksimal tillatt senkning kan en brønns maksimale kapasitet Q maks kan beregnes ut fra at formelen:

20 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 16 Q maks smaks 2 T R ln r Der s maks er maksimal senkning som i dette tilfellet settes til 7 m (filter fra 11-2 m) for brønn 1 og 8 m for brønn 2 (filter fra m). R er influensradius som settes til m r er brønnens radius =,135 m Dette gir en Q maks på 37 l/s for brønn ved Bh 1 og 115 l/s for brønn ved Bh 5. Erfaringsmessig gir disse beregningene noe for høye verdier, blant annet på grunn av at man mister noe finstoff ved prøvetakingen. Likevel er det god grunn til å anta at produksjonsbrønnenes spesifikke kapasitet vil være i størrelsesorden 5 l/s pr. meter senkning for brønnen ved Bh 1 og 8-1 l/s pr. meter senkning for brønnen ved Bh 5. Denne beregningen er selvsagt meget usikker da den sanne hydrauliske ledningsevnen er avhengig av både kornform og pakningsgrad og ikke bare av korngraderingen Plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner Både i undersøkelsesbrønn 1 og 5 er det påvist løsmasser som er godt egnet for brønnetablering, og beregningene i kap. 5.2 viser at det skal være mulig å etablere brønner med høye kapasiteter på disse lokalitetene. Tabellen nedenfor viser brønndimensjoneringen og figur 5 viser plasseringen av brønnene. Tabell 8 Brønnspesifikasjoner Brønn A (ved Bh 1) Brønn B (ved Bh 5) Godskvalitet Rustfritt stål Rustfritt stål Total brønnlengde 21,5 meter 22,5 meter Vinkel fra horisontallinjen Loddboring (9 ) Loddboring (9 ) Diameter brønnrør 273 (1 ) 273 (1 ) Brønnrørslengde (m) 11 meter + 1 meter over terreng 12 meter + 1 meter over terreng Godstykkelse brønnrør Min. 2,6 Min. 2,6 Filtertype Kontinuerlig slissefilter Kontinuerlig slissefilter Diameter filter Filterlengde 9 meter (11-2 m) 9 meter (12-21 m) Slissebredde/lysåpning 1, 1, Sumprør,5 meter,5 meter

21 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 17 Brønn A Brønn B Figur 5 Plassering av produksjonsbrønner og peilebrønner for prøvepumping. Lys blå sirkler er etablerte undersøkelsesbrønner/peilebrønner, mens mørkeblå sirkler er nye peilebrønner. Eventuelle tilleggsbrønner bør plasseres og dimensjoneres ut fra resultatet av prøvepumpingen og nye profilundersøkelser ved hvert enkelt brønnpunkt. Det er mest aktuelt å plassere nye brønner lenger opp på deltaflaten i området sør for borehull 6 (se vedlegg 1). For måling av grunnvannsnivå under prøvepumping og for å bestee hvor stort område som påvirkes av pumpingen må det etableres 7 peilebrønner i tillegg til de 3 som er etablert. Dette kan gjøres av Asplan Viak, men det kan være nødvendig at boreentreprenøren forborer med ODEX 115 gjennom det grove topplaget for de tre øverste peilebrønnene. Det må også settes ned vann-nivåmåler i elva og i vatnet. 6.2 Fullskala prøvepumping Brønnene bør prøvepumpes til det kan dokumenteres stabil kapasitet og kvalitet. Normalt vil dette kreve ett års prøvepumping slik at sesongmessige variasjoner i nydannelse av grunnvann som følge av variasjoner i nedbør, snøsmelting, vannføring i elva og vannstand i Gangåsvatnet fanges opp. Under prøvepumpingen må det foretas målinger av grunnvannsnivå i peilebrønner og av vannstanden i elva og i Gagnåsvatnet. Utpumpet vannmengde måles og det tas prøver til både bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser. Det bør i tillegg gjøres feltmålinger av grunnvannets temperatur, ledningsevne og innhold av O 2 og CO 2. Resultatene av prøvepumpingen vil danne grunnlag for: Utarbeidelse av klausuleringsplan

22 Grunnvannsundersøkelser på Doroøya 18 Utarbeidelse av søknad om vannsuttak (NVE) og plangodkjenning (Mattilsynet). Vurdere nødvendig vannbehandling, for eksempel UV, lufting og alkalisering. Før prøvepumpingen starter, vil Asplan Viak utarbeide en detaljert plan for prøvepumpingen. Denne planen vil beskrive prøvetakingen (type vannprøve og prøvetakingstidspunkt), måling av grunnvannsnivå i peilebrønner og produksjonsbrønner og kapasitetsmålinger (avlesning av vannmålere). 6.3 Utbygging av grunnvannsanlegg Hvis prøvepumpingen viser gode resultater med hensyn til kapasitet og vannkvalitet, vil det bli bygd et grunnvannsanlegg på Doroøya. Dette omfatter etablering av 1-2 supplerende brønner, prosjektering og installering av brønnarmatur (pumper, vann-nivåmålere, pumpestigerør etc), bygging av brønnhus/brønnkuer, graving av vannledninger for saenkobling av brønner. Når det gjelder utbygging av grunnvannsanlegget foreligger det flere alternativ: 1. Pumping direkte fra brønnene inn i et felles brønnhus og videre i en vannledning til et basseng og vannbehandlingsanlegg på Songmoen. I dette tilfellet må brønnpumpene dimensjoneres for en løftehøyde på 8- m. Denne løsningen gjør det noe vanskeligere å regulere uttaket fra hver enkelt brønn. En annen ulempe er at det er lite hensiktsmessig å bruke såpass kraftige pumper til prøvepumpingen, slik at det må skaffes egne pumper til prøvepumpingen. 2. Pumping fra hver enkelt brønn mot et lavreservoar og pumpestasjon på Doroøya, og derfra mot basseng/vannbehandlingsanlegg på Songmoen. Dette gir enklere brønnstyring, og bedre lufting av grunnvannet, men det kan medføre problemer med utfelling når vannet luftes og ikke filtreres. Brønnpumper for prøvepumping kan benyttes videre til driftsfasen. Ulempen er ekstra kostnader til lavresrvoar og pumpestasjon på Doroøya. 3. Pumping fra hver enkelt brønn mot et lavreservoar og pumpestasjon på Doroøya, og derfra direkte inn på vannledningen fra Songmoen. Denne løsningen krever at grunnvannet behandles til godkjent vannkvalitet på Doroøya. Dette vil i beste fall omfatte lufting og UV-behandling. Hvorvidt det vil være behov for ph-justering og/eller alkalisering vil bli bestemt ut fra prøvepumpingen. Dette gir enkel brønnstyring, og brønnpumper for prøvepumping kan benyttes videre til driftsfasen. Saenlignet med de andre alternativene vil man spare noe til ledningskostnader, i og med at dette gir 5-7 m kortere vannledning enn alt.1 og 2. En annen fordel er at vannverket vil få to uavhengige behandlingsanlegg noe som øker sikkerheten i vannforsyningen. Ulempen er ekstra kostnader til behandlingsanlegg, lavreservoar og pumpestasjon på Doroøya. Valg av løsning bør bestees ut fra en mer detaljert vurdering av fordeler og ulemper, samt kostnadskalkyler for de forskjellige alternativene. Dette bør gjøres etter at brønnene er prøvepumpet en tid slik at man har sikre data på vannkvalitet som grunnlag for nærmere vurdering av behov for vannbehandling. I brønnområdet vil det i tillegg påløpe kostnader til enkle adkomstveier til brønnene og framføring av strøm, samt kostnader til utarbeidelse av avtaler med alle berørte grunneiere og erstatninger til grunneiere for eventuelle begrensninger i arealbruk.

23 Vedlegg 1 Ortofoto som viser boringer og georadarprofil P9 P1 P8 P4 P3 P11 P2 P1 P3 Bh 3 Bh 6 Bh 1 P1 P7 Bh 5 P2 Bh 2 P6 Bh 4 P4 P5 Tegnforklaring Georadarprofil 28 (P1-P11) Sonderboring, 28 Undersøkelsesbrønn 28 Georadarprofil 27 (P1-P4) Sonderboring, 27 Undersøkelsesbrønn 28

24 Vedlegg 2 Kornfordelingskurver Miljøgeologi as Prøvelokalitet: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV

25 Miljøgeologi as Prøvelokalitet: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV

26 Miljøgeologi as PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub ,5 m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV

27 Miljøgeologi as PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV

28 Miljøgeologi as PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV

29 Miljøgeologi as PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV PRØVEPUNKT: Ub m MIDDELS GROV

30 Vedlegg 3.1 Vannanalyser Grunnvann Doroøya FYLKE: Sør-Trøndelag KART KOMMUNE: Orkdal (M711): PRØVESTED Gangåsvatnet OPPDRAGSNUMME : ANALYSERT Norges geologiske R: Brønnnr/sted Bh 1 Bh 1 Bh 1 VED: Bh 1 Bh 1 undersøkelse Bh 1 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 4,5-6, 7,5-9, 1,5-12, 13,5-15, 16, ,5-21 Brønndimensjon X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjo n ph 6,34 6,65 6,62 6,79 6,88 8,31 6,5-9,5 Surhetsgrad, felt/lab Ledningsevne, f/lab ms/m 4,1 4,1 5,4 5,4 5,5 5,3 6,1 6, 6,4 6,3 11,3 11,1 25 fffffelt/lab Temperatur C 5,5 5,4 5,3 5,3 5,7 5,6 Alkalitet ol/l,16,28,26,32,37,87 Fargetall mg Pt/l < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2 Turbiditet F.T.U 4, 1,4,9 1,1 1,3 1,7 4 Anioner Fluorid mg F/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 1,5 Klorid mg Cl/l 4,86 5,46 5,31 5,55 5,61 5,88 2 Nitritt mg NO 2/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 Nitrat mg NO 3/l 1,28,92 1,61 1,61,83 1,1 44 Fosfat mg PO 4/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 Sulfat mg SO 4/l 2,23 2,42 2,49 2,5 2,41 2,47 Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer,37,5,49,56,59 1,11 Silisium mg Si/l 2,91 4,41 3,51 3,84 4,34 4,51 Aluminium mg Al/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,2 Jern mg Fe/l,22,23,12,16,46,38,2 Magnesium mg Mg/l,96 1,4 1,5 1,2 1,16 1,31 Kalsium mg Ca/l 2,86 5,32 3,82 4,82 5,95 18,3 Natrium mg Na/l 4,69 5,36 4,34 4,54 4,58 5,16 2 Kalium mg K/l,53,77,54,67,79,9 Mangan mg Mn/l,11,3,1 <,1,2,2,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,51,46,47,57,54,51,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5,51,55,62 <,5 <,5 1.1 Sum kationer meq/l,44,6,48,55,61 1,27 Ionebalanseavvik %

31 Vedlegg 3.2 Vannanalyser Grunnvann Doroøya FYLKE: Sør-Trøndelag KART KOMMUNE: Orkdal (M711): PRØVESTED OPPDRAGSNUMME : ANALYSERT R: Brønnnr/sted Bh 4 Bh 4 Bh 4 VED: Bh 4 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 9,-1,5 12,-13, , ,5 Brønndimensjo n X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Gangåsvatnet Norges geologiske undersøkelse Største tillatte konsentrasjo n Surhetsgrad ph 6,9 6,29 6,28 8,16 6,5-9,5 Ledn.ev. felt/lab ms/m 4,7 4,5 5,8 5,6 6,2 6, 2, 19, 25 Temperatur C 5, 5,1 5,2 5,4 Alkalitet ol/l,16,23,26 1,69 Fargetall mg Pt/l < 2 < 2 < 2 < 2 2 Turbiditet F.T.U,27,4,39 4,75 4 Anioner Fluorid mg F/l,6 <,5 <,5,1 1,5 Klorid mg Cl/l 5,21 6,11 6,23 6,88 2 Nitritt mg NO 2/l <,5 <,5 <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l,33,36,34 <,1 Nitrat mg NO 3/l 2,95 2,93 3,,58 44 Fosfat mg PO 4/l <,2,36 <,2 <,2 Sulfat mg SO 4/l 2,57 3,29 3,6 4,89 Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer,41,52,55 2, Silisium mg Si/l 2,71 2,92 2,73 4,56 Aluminium mg Al/l <,2 <,2 <,2 <,2,2 Jern mg Fe/l,7,1,2,88,2 Magnesium mg Mg/l,83,98 1,2 2,35 Kalsium mg Ca/l 3,5 4,54 5,51 32,4 Natrium mg Na/l 4,13 4,36 4,52 5,51 2 Kalium mg K/l <,5 <,5 <,5 1,6 Mangan mg Mn/l,27,14,19,744,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5 <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,69,66,79,41,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5 <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5 <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5 <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2 <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5 <,5 <,5, Sum kationer mekv/l,41,51,57 2,9 Ionebalanseavvik %

32 Vedlegg 3.3 Vannanalyser Grunnvann Doroøya FYLKE: Sør-Trøndelag KART KOMMUNE: Orkdal (M711): PRØVESTED Gangåsvatnet OPPDRAGSNUMME : ANALYSERT Norges geologiske R: Brønnnr/sted Bh 5 Bh 5 Bh 5 VED: Bh 5 Bh 5 undersøkelse Bh 5 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 7,5-9, 12,-13,5 16,5-18, 19,5-21, 22,5-24, 25,-26,5 Brønndimensjo n X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjo n Surhetsgrad ph 6,5 6,34 6,41 6,49 6,69 7,25 6,5-9,5 Ledn.ev. felt/lab ms/m 5,5 5,4 6, 5,8 6,3 6,2 6,9 6,7 12,2 11,5 2,5 2,1 25 Temperatur C 4,9 5,1 5, 5,2 5, 5,3 Alkalitet ol/l,17,27,32,35,8 1,7 Fargetall mg Pt/l < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2 Turbiditet F.T.U,87,63,56,31,26,64 4 Anioner Fluorid mg F/l <,5 <,5 <,5,6 <,5 <,5 1,5 Klorid mg Cl/l 5,77 5,65 6,37 6,61 7,98 8,69 2 Nitritt mg NO 2/l,16 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l,27 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 Nitrat mg NO 3/l 4,97 3,2 1,96 1,83,96,38 44 Fosfat mg PO 4/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 Sulfat mg SO 4/l 2,89 2,85 2,89 3,35 4,77 7,59 Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer,48,54,59,64 1,14 2,11 Silisium mg Si/l 3,56 4,21 4,67 4,87 5,53 6,39 Aluminium mg Al/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,2 Jern mg Fe/l,1,17,15,23,21,4,2 Magnesium mg Mg/l 1,11 1,2 1,27 1,44 2,8 2,97 Kalsium mg Ca/l 3,83 4,72 5,3 5,84 14,2 31, Natrium mg Na/l 4,68 4,8 5,1 5,15 6,24 6,7 2 Kalium mg K/l,66,8,77,85 1,63 2,1 Mangan mg Mn/l,114,24 <,1,17 <,1,544,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,95,71,76,9,78,15,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5, Sum kationer mekv/l,5,56,61,66 1,19 2,14 Ionebalanseavvik %