Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser i Tromvik. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 2

3 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å undersøke mulighetene for grunnvannsforsyning til Tromvik Vannverk. Cato Lind Eriksen har vært s kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord, Degaga Balcha og Mari Vestland har også deltatt i oppdraget. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål Resultater i fase Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Arealbruk og potensielle forurensningskilder Geologi og hydrologi Beskrivelse av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Kartlegging og prøvetaking av oppkommer Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Kartlegging og prøvetaking av oppkommer Anbefalinger Oppsummering...15

5 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag for gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. Det er tidligere gjennomført en fase 1 der det er gjort en vurdering av grunnvannspotensialet ut fra eksisterende data, samt beskrevet en metodikk for bestemmelse av soneinndeling rundt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner og oppkommer. I fase 2 skal det i henhold til tilbudsforespørselen fra kommunen gjennomføres en feltbefaring for nærmere vurdering av grunnvannspotensialet. I tilbudet fra Asplan Viak ble det tatt med georadarmålinger for kartlegging av aktuelle grunnvannsforekomster i løsmasser. Etter nærmere diskusjon med kommunen ble det avklart at det skal utføres georadarmålinger i 4-5 prioriterte forsyningsområder. I tillegg ble det bestemt at det skal gjennomføres undersøkelsesboringer i løsmasser i noen av de prioriterte områdene. Tromvik er et av områdene hvor kommunen ønsket videre undersøkelser i form av georadarmålinger og undersøkelsesboringer. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er å gi en mest mulig sikker vurdering av grunnvannspotensialet for Tromvik på grunnlag av utførte undersøkelser. Hvis det påvises aktuelle grunnvannsforekomster skal det også gis en beskrivelse av videre undersøkelser (brønnetablering, prøvepumping, prøvetaking etc). Resultatene vil ha stor betydning for hvordan Tromvik vannverk skal utbedres. 1.3 Resultater i fase 1 På grunnlag av studier av kart, flybilder og andre tilgjengelige data ble det i fase 1 gitt følgende konklusjon: Konklusjon grunnvann i løsmasser: Stort middels potensial for Tromvik vannverk. Konklusjon grunnvann i fjell: Middels dårlig potensial for Tromvik vannverk. Middels-godt potensial for mindre utbygginger. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Eksisterende vannforsyning Tromvik ligger nordvest på Kvaløya, ut mot Vengsøyfjorden (se figur 1), og forsyningsområdet består av hele bebyggelsen i Tromvika. Tromvik vannverk, som er et

6 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 6 privat vannverk, forsyner mesteparten av bebyggelsen (ca. 150 personer) og et fiskebruk. Vannverket har et gjennomsnittelig vannforbruk på 1,3 l/s. Ut fra dette bør en ny vannkilde dimensjoneres for et maksimalt døgnforbruk på minst 3,0 l/s. er i forhandlinger med vannverket om overtagelse. Figur 1: Oversiktskart som viser beliggenheten til Tromvik. 2.2 Arealbruk og potensielle forurensningskilder Bebyggelsen i Tromvik ligger hovedsakelig langs fjorden og oppover langs veien til Rekvik. I tillegg til den faste bosetningen er det en del fritidsboliger. Det er noe dyrket mark på østtsiden av Tromvika, men det meste av området består av utmark som er dominert av myr i områdene innover mot Storvatnet og rundt Rekvikvatnet. Dagens arealbruk representerer en beskjeden forurensningstrussel der avløp fra bebyggelse, dyrket mark og utmarksbeite er potensielle forurensningskilder. I tillegg går avløpet fra dagens vannbehandlingsanlegg direkte til en bekk nedenfor anlegget. 2.3 Geologi og hydrologi Løsmassene i området ut mot fjorden er dominert av marine strandavsetninger og morene, mens det innover mot Storvatnet og Rekvikvatnet finnes vesentlig morene og myr, samt noe urmasser i foten av fjellskråningene (se figur 2).

7 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 7 Figur 2: Løsmassekart over forsyningsområde Tromvik med inntegning av tre undersøkte områder for grunnvannsuttak fra løsmasser. Det er flere mektige morenerygger i området som er dannet ved brefremstøt i slutten av siste istid. Berggrunnen består av prekambrisk granitt og granodioritt. På grunn av sammenhengende løsmassedekke og urmasser er det vanskelig å så fjellsprekker på flybilder. Nedbørsfeltet til dette forsyningsområdet er mer enn stort nok til å opprettholde en sikker nydannelse av grunnvann. 3 BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 3.1 Feltbefaring Feltbefaringen gjennomføres for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. Det legges vekt på geologisk kartlegging av aktuelle løsmasseavsetninger, vurdering av arealbruk og potensielle

8 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 8 forurensningskilder, og praktiske hensyn som avstand til eksisterende ledningsnett/vannbehandlingsanlegg og strøm, samt framkommelighet med utstyr/borerigg. 3.2 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. Det er benyttet 100 MHz signal, for å oppnå maksimalt penetrasjonsdyp. Alle målingene er filtrert for å forsterke signal - støy forholdet. Dybden som georadarmålingene viser, er et resultat av bølgehastigheten som benyttes. I det aktuelle området er det benyttet 90 m/µs (bølgehastighet i vannmettet sand). Denne hastigheten ga omtrent korrekt dyp til grunnvannsspeil og øvrige grenseflater påvist ved boring. Det er ikke foretatt høydekorreksjon av profilene. 3.3 Undersøkelsesboringer Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kunne være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25mm borstål med 40mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking. I punkt hvor sonderboringene indikerte muligheter, er det drevet ned en 5/4 undersøkelsesbrønn påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnen er benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå, samt til uttak av grunnvannsprøver. Det ble også foretatt feltmålinger av temperatur og ledningsevne av utpumpet grunnvann, samt tatt en grunnvannsprøve for analyse av fysisk-kjemiske parametere. På grunn av kort pumpetid har det ingen hensikt å analysere på bakteriologiske parametere. Det ble også tatt sedimentprøver av oppspylte masser fra undersøkelsesbrønnen.

9 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik Kartlegging og prøvetaking av oppkommer Oppkommer kan være aktuelle vannkilder for små vannverk. Som en del av feltundersøkelsene utføres det derfor en kartlegging av aktuelle oppkommer. Såfremt det registreres oppkommer som kan ha tilstrekkelig kapasitet, tas det vannprøve for fysiskkjemiske analyser. 4 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 4.1 Feltbefaring Feltbefaringen bekreftet inntrykket fra forstudiene i fase 1. Mulighetene for grunnvannsutak til å dekke Tromvik vannverks vannbehov (3 l/s) er knyttet til løsmasser og store kildeutslag. Grunnvann fra fjellbrønner vil sannsynligvis kreve et såpass stort antall brønner at dette alternativet er mindre realistisk. Ut fra feltbefaringen ble det pekt ut tre områder for georadarmålinger (se figur 2). 4.2 Georadarmålinger Det ble til sammen målt 8 georadarprofil med en samlet lengde på ca. 2 km (se figur 4 og 6). Ved Langmyrrabben ble det målt et 565 m langt profil (P1, figur 4) på vestsiden av moreneryggen fra sør for vannbehandlingsanlegget og ned til boligfeltet. Profilet viser kaotisk refleksjonsmønster ned til m. Dette indikerer grove morenemasser. Morenemassene er stedvis overlagret av myr som vises som partier med dårlig reflektivitet. Myrtykkelsen er opptil 6 m på myra lengst sør i profilet, men ellers varierer den mellom 1 og 5 m. Det er ikke påvist sikker fjellreflektor, men i de første 100 meterne av profilet kan fjellet ligge på 4-8 meters dyp. Georadarprofilet gir ingen klare indikasjoner på vannførende sand- og grusmasser, men det er såpass god reflektivitet i morenemassene at det ble tatt ut to lokaliteter for sonderboring. Myr Sb 2 Sb 1 Fjell? Morene Figur 3 Utsnitt av georadarprofil 1 og inntegning av sonderboring 1 og 2. I området øst for Tromvik skole ble det målt 7 georadarprofil (se figur 6). Profilene viser hovedsakelig myr og finkornige sedimenter over morene. I enkelte profil kan det antydes fjellreflektor på 5-10 meters dyp. I starten av profil 2 og 5 og i slutten av profil 4 og 6 sees

10 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 10 skrålag som blir mer horisontale mot dypet. Dette tolkes som sandlag som blir mer finkornige mot dypet. Disse sandlagene kan gi muligheter for grunnvannsuttak. Sb 2 Sb 1 P1 Figur 4: Kart som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i området Langmyrrabben. Sb 3/4 Sb 5/Ub 1 Finsand/silt Fjell Sand Figur 5: Utsnitt av georadarprofil 5 og inntegning av sonderboring 3, 4 og 5. Resten av profilene viser stort sett myr over finsand og morene med små muligheter for grunnvannsuttak.

11 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 11 Sb3/4 Ub1 P4 P2 P6 P5 P3 P7 P8 Figur 6: Kart som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i området øst for Tromvik skole. 4.3 Undersøkelsesboringer På grunnlag av georadarmålingene ble det utført 5 sonderboringer. Resultatene av disse er vist i tabell 1. Sonderboring 1 og 2 som ble foretatt vest for Langmyrrabben viste ca. 3 m med sand, grus og stein over faste morenemasser. Mektigheten av egnede løsmasser er dermed for liten til grunnvannsuttak fra rørbrønner. Sonderboring 3 og 4 ble foretatt med noen få meters mellomrom like øst for Tromvik skole. Årsaken til dette var at sonderboring 3 traff blokk på ca. 6 meters dyp. Sonderboring 4 stoppet i blokk på 7,5 meters dyp. Sonderboring 5 som ble foretatt ca. 25 m sør for Sb 4 stoppet i blokk/fjell på 10 meters dyp. Det er mulig alle boringene har stoppet på fjell som skråner opp mot nord. Løsmassene består av myr over finsand/silt. Under dette er det påvist en pakke med sand med gruslag. Mot dypet blir løsmassene igjen mer finkornig. De beste forholdene for grunnvannsuttak ble påvist i borehull 4 og 5 og mellom 4 og 6 meters dyp.

12 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 12 Tabell 1 Resultatet av sonderboringer i Tromvik Sonderboring Sb 1 Sb 2 Sb 3 Sb 4 Sb 5 Koordinater , , , , , Dyp (m) 0-1 Myr og grusig Myr og grusig Myr og sand Myr Myr sand sand 1-2 Stein, grus og Grus og sand Sand og grus Sand Finsand fra 1,3 m sand 2-3 Stein, grus og Stein, grus og Finsand Finsand Finsand sand sand 3-4 Morene Morene fra 3,5 m Finsand Finsand Finsand 4-5 Morene, stopp på Stopp på 4,1m Grusig sand fra Sand m/ gruslag Sand 4,5m 4,5 m 5-6 Finsand fra 5,5 m Sand m/ gruslag Finsand m/ gruslag 6-7 Stopp i blokk på Finsand m/ Finsand m/ 6,0 m gruslag 7-8 Finsand m/ gruslag, stopp i blokk/fjell 7,5 m gruslag Finsand m/ gruslag 8-9 Finsand m/gruskorn 9-10 Finsand/silt Stopp i blokk/fjell på 10 m I sonderboring 5 ble det satt ned en Ø32 mm undersøkelsesbrønn for testing av løsmassenes vanngjennomgang og for prøvetaking av grunnvann. Resultatene er vist i tabell 2. Fra 3-4,5 m var vanngjennomgangen relativt god. Testpumping av undersøkelsesbrønnen ga 0,4 l/s i dette nivået. Feltmålinger viste en temperatur på 5,4 C og en konduktivitet på 45,8 ms/m. Dette er høyt og indikerer et høyt innhold av løste mineraler. En oppspylt masseprøve bestod av skjellsand og gruskorn. Grunnvannet luktet H 2 S og smakte litt jern. Det ble tatt en vannprøve for fysisk-kjemiske analyser og denne viser god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametre tilfredsstiller kravene til drikkevann (se vedlegg 1). Det må imidlertid kommenteres at innholdet av kalsium er svært høyt (over 70 mg/l) noe som vil gi bruksmessige problemer med utfellinger og kalkbelegg. Analysene viser også et jerninnhold på over 0,1 mg/l, men det ligger innenfor kravet på 0,2 mg/l. Det er mulig at noe av jerninnholdet har felt ut som jernhydroksider før laboratorieanalysen. Et fargetall på 14 indikerer dette. I de dypere nivåene mellom 4,5 og 7,5 m var vanngjennomgangen dårlig grunnet for mye finstoff i løsmassene. Vi fikk derfor ikke pumpet opp grunnvann fra disse nivåene.

13 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 13 Tabell 2 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn 1 i sonderboring 5 Sted: Tromvik Sonderboring nr: 5 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 0,5 m Merknad: 7,5 meter rør står igjen Dyp Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (m) (l/s) 3,0-4,5 Skjellsand + gruskorn Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad Grå 0,4 VP 5,4 45,8 Middels vanngjennomgang 4,0-6,0 Finsand Grå < 0,1 Dårlig vanngjennomgang 6,0-7,5 Finsand m/skjell VP: Vannprøve Grå 0 Ingen vanngjennomgang 4.4 Kartlegging og prøvetaking av oppkommer Kartlegging av oppkommer ble foretatt i en ugunstig periode, fordi mye regn og snøsmelting gjorde det vanskelig å bedømme om oppkommer har stabil vannføring. Driftsansvarlig for Tromvik vannverk opplyste om to aktuelle oppkommer; ett i fjellsiden nord for Rekvikvatnet (1), og ett oppkomme i foten av urmasser mellom Rekvikvatnet og Storvatnet (2). Kilden nord for Rekvikvatnet er egentlig en bekk som kommer fra et lite vann sør for Tromtinden. Ut fra avrenning og nedslagsfelt er gjennomsnittelig vannføring i denne bekken ca. 29 l/s. Bekken renner i urmasser ned fra vatnet. Det ble tatt en vannprøve der bekken kommer ut fra urmasser ca. 1 km nord for Rekvikvatnet. Vannføringen i bekken ble anslått til ca. 10 l/s, og det etter en periode med mye nedbør. Dette tyder på at mye av vannføringen går i grunnen. Senere er det tatt vannprøve og målt kapasitet for oppkommet mellom Rekvikvatnet og Storvatnet. Vannføringen fra bekken fra dette oppkommet ble den målt til 2,5 l/s. På grunnlag av spesifikk avrenning og størrelsen på nedslagsfeltet kan dette oppkommet ha en gjennomsnittelig vannføring på 3,2 l/s. Oppkommet ligger ca. 0,7 km fra dagens vannledning, men kilden ligger trolig såpass lavt at vannet må pumpes opp til vannledningen. Vannanalysene av begge oppkommene er vist i vedlegg 1. Oppkommet/bekken nord for Rekvikvatnet har god fysisk-kjemisk kvalitet, men ph-verdien på 6,3 er under kravet i Drikkevannsforskriften og det må også bemerkes at fargetallet er relativt høyt (16). Vannet har overflatevannskarakter, og rensing i grunnen utgjør derfor ikke en hygienisk barriere. Hvis dette vannet skal benyttes til drikkevann kreves det en vannbehandling som omfatter to hygieniske barrierer, ph-heving og muligens fargefjerning. Dette vil bli såpass dyrt at denne vannkilden etter vår vurdering er lite aktuell.

14 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 14 Det andre oppkommet (2) som er vist på figur 7 har god vannkvalitet med lavt fargetall. Vannet er imidlertid noe surt med en ph-verdi på ca. 5,5. Dette er eneste verdi som ikke tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften. Denne kilden har en såpass høy vannføring og god vannkvalitet at den bør følges opp med målinger utover vinteren. Vi foreslår månedlig prøvetaking for både fysisk-kjemiske og bakteriologiske analyser, samt måling av vannføring. Utover beite er det ingen forurensningskilder i nedslagsfeltet til disse oppkommene. Oppkomme fra urmasser (2) Vannbehandlingsanlegg Oppkomme/bekk i urmasser (1) Figur 7 Flybilde som viser plasseringen av to prøvetatte oppkommer. 5 ANBEFALINGER Den mest realistiske metoden for grunnvannsforsyning er fra oppkommer. Vi vil anbefale at kommunen setter i gang et overvåkningsprogram for oppkommet mellom Rekvikvatnet og Storvatnet. Dette innebærer månedlig prøvetaking og kapasitetsmåling over en periode på ett år. Vannprøvene bør analyseres for både fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametere. Hvis kapasiteten er noe knapp i forhold til vannbehovet kan man samle opp mer av grunnvannsstrømmen ved å grave en avskjærende drensgrøft i kildeområdet. Vi kan komme

15 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 15 tilbake med mer detaljert opplegg for overvåkning og eventuelt forslag til brønnutforming hvis dette blir aktuelt. 6 OPPSUMMERING Rapporten omhandler en vurdering av potensialet for grunnvannsuttak for Tromvik vannverk ut fra grunnvannsundersøkelser i løsmasser og kartlegging/prøvetaking av kilder. De utførte grunnvannsundersøkelsene har ikke påvist egnede grunnvannsforekomster for etablering av filterbrønner i løsmasser. De eneste egnede løsmassene for grunnvannsuttak er påvist i bølgevaskede strandsedimenter på innsiden av moreneryggen like øst for Tromvik skole. Her er det påvist sand med relativt god vanngjennomgang, men grunnvannet er mindre egnet for vannforsyning grunnet høyt innhold av kalsium (hardt vann) og jern. Grunnvannet er i tillegg oksygenfattig og lukter hydrogensulfid (råtten lukt). Undersøkelser i israndmorener (Langmyrrabben og morener langs Storelva) viser at løsmassene har for dårlig vanngjennomgang for grunnvannsuttak fra rørbrønner. Gravde brønner kan være en mulighet, men det er tvilsomt om dette gir tilstrekkelig kapasitet. Det er registrert 2 oppkommer/bekker som kan være egnet for grunnvannsuttak. Oppkommet nord for Rekvikvatnet er egentlig en bekk som renner i urmasser. Rensing i grunnen utgjør derfor neppe en hygienisk barriere. Vannkvaliteten er nok bedre enn i Rekvikvatnet, men kilden har vanskelig tilgjengelighet og vil kreve en ca 1 km lang vannledning. Kilden sørøst for Rekvikvatnet har god vannkvalitet og kapasitet. På grunn av relativt høyt vannbehov er det ikke gjort nærmere vurdering av fjellbrønner. For å dekke maksimalt døgnbehov på 3 l/s må det regnes med å bore 5-10 fjellbrønner. Dette anses som lite realistisk i denne omgang. Den beste vannkilden med hensyn til kapasitet, vannkvalitet og beliggenhet er oppkommet/bekken sørøst for Rekvikvatnet (kilde 2). Denne kilden bør følges opp med prøvetaking og kapasitetsmålinger utover vinteren. Hvis dette viser positive resultater bør det settes ned en brønn i kombinasjon med drensgrøfter som samler opp mest mulig av grunnvannsstrømmen i området.

16 Grunnvannsundersøkelser i Tromvik 16 Vedlegg 1 Vannanalyser fra Tromvik Brønnr./sted: Enhet Bh-2 3,0-4,5 m Bekk fra kilde nord (1) Bekk fra kilde sørøst (2) Dato Brønntype Undersøkelsesbrønn Bekk nord for Rekvikvatnet Bekk nord for Rekvikvatnet Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) 32 Koordinater: Sone 33V 33V 33 V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 7,93 6,28 5,45 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 45,8 48,0 3,86 3,98 5, Temperatur C 5,4 2,2 Alkalitet mmol/l 4,36 < 0.1 < 0,1 Fargetall mg Pt /l 14,10 16,40 5,8 20 Turbiditet FNU 8,07 0,21 0,32 4 Anioner Fluorid mg F/l 0,49 < 0,05 < 0,05 1,5 Klorid mg Cl/l 19,00 7,32 10,6 200 Nitritt mg NO2/l < 0,05 < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO3/l < 0,05 0,27 0,49 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO4/l 3,93 3,11 3, Sum ALK og anioner mekv/l 4,98 0,32 0,39 Kationer Silisium mg Si /l 3,37 0,83 1,17 Aluminium mg Al/l <0,02 0,08 0,025 0,2 Jern mg Fe/l 0,1220 0,0144 0,009 0,2 Magnesium mg Mg/l 5,73 0,63 0,89 Kalsium mg Ca/l 71,4 0,8 1,14 Natrium mg Na/l 17,20 5,08 6, Kalium mg K/l 1,40 <0,5 <0,5 Mangan mg Mn/l 0,0016 <0,001 <0,001 0,05 Kobber mg Cu/l <0,005 <0,005 <0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,0168 <0,002 <0,002 0,3 Bly mg Pb/l <0,005 <0,005 <0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l 0,01 <0,005 <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l 0,167 <0,05 <0,05 1,1 Sum kationer mekv/l 4,82 0,31 0,42 Ionebalanseavvik % -1,6-1,3-3,6