Sunndal kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk Utgave/dato: 1/ Arkivreferanse \\trondheim03\oppdrag\518916\05_dokumentproduksjon Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder/forfatter: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Dato og signatur: Sidemannskontroll: Dato og signatur: Sunndalsøra vannverk supplerende grunnvannsundersøkelser Oppdragets formål er å utføre supplerende grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra grunnvannsanlegg for å finne optimal plassering og dimensjonering av 1-2 nye brønner. Oppdraget omfatter en gjennomgang av tidligere undersøkelser og en kartlegging av grunnvannsforekomsten ved hjelp av georadarmålinger og sonderboringer, samt en detaljert undersøkelse av løsmassenes vanngiverevne og grunnvannets kvalitet ut fra testpumping og prøvetaking av undersøkelsesbrønner. Bernt Olav Hilmo Rolf E. Forbord Bernt Olav Hilmo Rolf E. Forbord

3 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk III FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utføre supplerende grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk. Dette arbeidet er en videreføring av et forprosjekt for oppgradering av Sunndal vannverk. Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra de hydrogeologiske forundersøkelsene. Eilif Lervik og Jan Erik Holthe er kontaktpersoner for. Bernt Olav Hilmo er oppdragsleder for Asplan Viak. I tillegg har hydrogeolog Rolf Forbord deltatt under feltundersøkelsene og bidratt med kvalitetssikring og faglige innspill til rapporten.

4 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk IV INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Formål BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSANLEGGET Grunnvannsanlegg UNDERSØKELSESMETODER Georadarmålinger Undersøkelsesboringer RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER Georadarmålinger Boringer VIDERE ARBEID Brønnetablering Prøvepumping Ombygging av grunnvannsanlegg VEDLEGG Vedlegg nr Tekst Fysisk-kjemiske vannanalyser

5 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 1 1 SAMMENDRAG Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene av supplerende hydrogeologiske undersøkelser ved Sunndalsøra grunnvannsanlegg. Hovedmålsetningen med undersøkelsene var å skaffe grunnlagsdata for plassering og dimensjonering av ny grunnvannsbrønn som erstatning for brønn B som leverer grunnvann med for høyt innhold av jern. Grunnvannsmagasinet ligger i elveavsetninger på Skjølendøran på sørsiden av Driva. Tidligere undersøkelser i dette området har vist løsmasser med gode hydrauliske egenskaper for grunnvannsuttak ned til meters dyp, men grunnvannskvaliteten er meget varierende med hensyn til jerninnhold. De nye undersøkelsene har bestått av georadarmålinger og sonderboringer for kartlegging av grunnvannsmagasinets sammensetning, utbredelse og tykkelse, samt boring og testing av undersøkelsesbrønner for detaljerte undersøkelser av grunnvannskvalitet og løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak. Georadarmålingene viser økende tykkelse av sand og grus fra elva og mot sørvest. Sand- og grusmassene er avsatt som deltaavsetninger med skrålag mot nordvest. I området ut mot Driva ses skrålag ned til ca. 10 meters dyp, mens det mot sørvest er observert skrålag ned til over 20 meters dyp. Undersøkelsesboringene i området sørvest og sørøst for infiltrasjonsbassenget viste egnede løsmasser for grunnvannsuttak ned til meters dyp. I to av tre undersøkelsesbrønner viste feltanalyser for høyt innhold av jern mot dypet. På grunn av lett utfellbart jern, viste laboratorieanalysene lavt jerninnhold, med unntak av i peilebrønn 11. I undersøkelsesbrønn 22 som ligger ca 40 m sørvest for infiltrasjonsbassenget, viste både felt-og laboratorieanalyser lavt innhold av jern helt ned til påvist finsand ved 14 meters dyp. På grunnlag av løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak og grunnvannskjemien er det foreslått en ny brønn D ved borehull 22. Brønnen bør bores med helning 1 : 3 mot bassenget. Den vil bli ca 36 meter lang og få 12 m langt filter. Under prøvepumping av den nye brønnen bør det undersøkes hvorvidt fortsatt uttak fra brønn B, eventuelt pumping av brønn B til infiltrasjonsbasseng, har innvirkning på grunnvannskvaliteten i brønn A, C og D. Prøvepumpingen krever derfor et omfattende program for pumpestyring, overvåkning og prøvetaking. Samtidig som etablering av brønn D, bør de andre brønnene rehabiliteres ved å fjerne rustbelegg og bakterievekst i brønnfilter, brønnrør og pumpeledninger. Resultatet av prøvepumpingen vil danne grunnlag for å foreslå hvordan produksjonsbrønnene bør driftes. I tillegg vil eventuelle endringer i influensområde bli bestemt ut fra prøvepumpingen av brønn D. Det kan også bli behov for en revidering av klausuleringsplanen og utarbeidelse av tinglyste grunneieravtaler. Området rundt brønnene, pumpehuset og infiltrasjonsbassenget bør inngjerdes. Behovet for installering av konvensjonelt rensetrinn for fjerning av jern vil bli vurdert ut fra resultatet av prøvepumpingen.

6 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 2 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn har på grunnlag av et forprosjekt for utredning av tiltak for utbedring av vannforsyningen til Sunndal vannverk, vedtatt å utrede mulighetene for å etablere 1-2 nye brønner i tilknytning til eksisterende grunnvannsanlegg. I forprosjektet ble dette tiltaket anbefalt for å redusere grunnvannets jerninnhold, som tidvis er såpas høyt at det gir bruksmessige ulemper i form av utfellinger i pumper, vannledninger og basseng, samt episoder med brunt slamholdig vann hos enkelte abonnenter som følge av utløsning av utfelte jernhydroksider (rust) i ledningsnettet Grunnvannsanlegget på Sunndalsøra består av tre skråstilte brønner med brønnfilter 5-15 m under terreng. Brønnene er kolet sammen og driftes med sugepumper. Prøvetaking av hver enkelt brønn har vist at brønn B har et innhold av jern (0,5-0,7 mg/l) som ligger klart over kravet i Drikkevannsforskriften (< 0,2 mg/l), mens brønn A og C leverer vann med akseptabelt jerninnhold (< 0,1 mg/l). På grunnlag av dette ble det i forprosjektet anbefalt å kutte ut brønn B, eventuelt pumpe vann fra B ut i elva eller opp i infiltrasjonsbassenget og i så etablere 1-2 nye brønner i et område med lavere jerninnhold i grunnvannet. 2.2 Formål Formålet med disse undersøkelsene er: 1. Kartlegge grunnvannsmagasinets vanngiverevne på bakgrunn av tidligere undersøkelser og nye undersøkelser i form av georadarmålinger og boringer. 2. Kartlegge grunnvannets kjemiske sammensetning med særlig vekt på variasjoner i jerninnhold og forhold som har betydning for jerns løselighet i grunnvann (ph, redoksforhold og organisk innhold). 3. Ut fra punkt 1 og 2 skal det så foretas en optimal plassering og dimensjonering av 1-2 nye produksjonsbrønner.

7 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 3 3 BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSANLEGGET 3.1 Grunnvannsanlegg Grunnvannsmagasin Grunnvannsanlegget ligger på Skjøllendøran, på sørvestsiden av Driva like sørøst for Sunndalsøra sentrum. Tidligere undersøkelser av NGU viser at det i brønnområdet er kartlagt sand- og grusmateriale med meget god vanngjennomgang ned til m under terreng. På større dyp er det påvist silt/finsand med lav vanngjennomgang. Tykkelsen av grunnvannsmagasinet avtar til 4-5 m meter oppstrøms brønn A og B, mens den nedstrøms brønnområdet øker til ca.25 m. Tykkelsen av grunnvannsmagasinet øker også fra elva og mot sørvest. Brønnene ble plassert såpass nær elva for å få størst mulig bidrag fra oksygenrikt elveinfiltrert grunnvann, noe som i dette område er nødvendig for å få lave nok konsentrasjoner av jern. Asplan Viaks rapport fra forprosjektet, samt NGU Rapportene , og gir en mer detaljert beskrivelse av eksisterende brønner og tidligere forundersøkelser og prøvepumping Grunnvannsbønner Det ferdige grunnvannsanlegget består av tre skråstilte grunnvannsbrønner med følgende dimensjoner. Tabell 1 Brønndimensjoner Brønn nr Dim. (mm) Materiale Total lengde (m) Filterplassering Fall Dyp overkant filter Dyp ende filter (m) ( ) Under GV (m) Under terreng (m) Under GV (m) A (F) 140 PVC ,6 2,2 5,2 3,6 6,6 B (G) 168 Rustfr.stål ,4 7,0 10,0 12,0 15,0 C (H) 168 Rustfr.stål ,5 5,0 8,0 9,3 12,3 Under terreng (m) Merknader: Brønn nr: Bokstavene i parentes refererer seg til nummerering brukt i NGU rapport GV: Grunnvannsnivå målt i peilerør 1 uten brønnbelastning Lengden av brønnene er angitt fra startpunktet av boringene. Disse punktene ligger ca.3 m under terreng. Spesifikk brønnkapasitet (uttak/senkning) er ca. 40 l/s pr. m avsenkning for brønn A og B, mens den for brønn C er ca. 13 l/s pr. m avsenkning. I forbindelse med prosjektering av infiltrasjonsbasseng (Asplan Viak 1997) ble det gjennomført nye pumpetester med de monterte sugepumpene. Ut fra disse testene og brønnbetingelsene ble følgende maksimale uttaksmengder bestemt: A-brønn alene: tot.q = 45 l/s A+ B-brønn: tot.q = 63 l/s A+ B + C brønn tot. Q = 65 l/s Maksimal kapasitet for hver enkelt brønn før kavitasjon inntrer ble beregnet til 32 l/s for brønn A, 39 l/s for brønn B og 32 l/s for brønn C. Det ble konkludert med at det er mulig å ta ut mer enn 100 l/s fra grunnvannsbrønnene forutsatt nye sugepumper. I forbindelse med nye undersøkelser av den kjemiske vannkvaliteten i brønnene ble det den tatt separate vannprøver fra hver enkelt brønn, samt en samleprøve av alle

8 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 4 brønnene ved ordinær drift. Analyseresultatene viser at den fysisk kjemiske vannkvaliteten er god i det alle analyseresultatene unntatt innholdet av jern i brønn B, tilfredsstiller kravene til drikkevann. Grunnvannet kan karakteriseres som bløtt og med lavt innhold av løste mineraler. C A B Brønnhus Infiltrasjonsbasseng Figur 1 Kart i M 1: 3000 som viser plassering av produksjonsbrønner og infiltrasjonsbasseng Infiltrasjonsbasseng Det ble i 1997 etablert et infiltrasjonsbasseng på 15 x 18 m som ligger mellom brønn B og C (se figur 1). Bassenget har et overløp som går tilbake til elva. Infiltrasjonsbassenget ble etablert etter en periode med høyt jerninnhold i grunnvannet. Opp til dette bassenget pumpes 40 l/s med elvevann kontinuerlig (kun noen l/s går i overløp). Vannet pumpes fra elva via et drensrør som er gravd ned under elvebunnen for å begrense partikkelinnholdet. I bunnen av infiltrasjonsbassenget ligger et cm lag med marmor. Infiltrasjonsbassenget ble benyttet i en periode etter etablering i Etter dette lå det brakk i flere år før marmorlaget ble byttet ut og driften av det ble tatt opp igjen i 2005 etter en ny periode med problemer med høyt jerninnhold i grunnvannet..

9 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 5 4 UNDERSØKELSESMETODER 4.1 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever undersøkelsesboringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på geordarprofilene til dokumenterte løsmasseprofiler. Metoden gir en rask tredimensjonal kartlegging av løsmassene. Resultatene av georadarmålingene ble benyttet til å gi en foreløpig vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak, og for plassering av eventuelle undersøkelsesboringer. 4.2 Undersøkelsesboringer På grunnlag av resultatet av tidligere boringer og georadarmålingene ble det tatt ut lokaliteter for undersøkelsesboringer. Disse boringene gir opplysninger om grunnvannsforekomstens kapasitet og vannkvalitet. Først ble det sonderboret med en firkantspiss for bestemmelse av type og mektighet av løsmassene, og så ble det slått ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner som ble testpumpet i forskjellige nivå for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. Undersøkelsesboringene ble utført med lett håndholdt boreutstyr. Grunnvannsprøvene er analysert for fysisk-kjemiske parametere på laboratoriet til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Løsmasseprøvene ble vurdert visuelt og lagret for eventuelle senere analyser.

10 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 6 5 RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 5.1 Georadarmålinger Det ble utført 7 georaradarprofil (se kartet i figur 2) med en samlet lengde på ca.900 m B A 1 7 P C 12 P P P4 P P5 P3 2 Figur 2 Detaljkart i M 1:2000 som viser infiltrasjonsbasseng, eksisterende boringer (1-17), produksjonsbrønner (A-C), samt nye georadarmålinger (P1-P7) og undersøkelsesboringer (21-23). Georadarprofilene viser stedvis en penetrasjon ned til 28 meters dyp. I profil 1, 3, 4 og 6 som er målt i øst-vestlig retning ses tydelige skrålag fra 4 m til 23 meters dyp, mens profilene som er målt på tvers av løsmassenes avsetningsretning (profil 2, 5 og 7) viser mer horisontale reflektorer. Grunnvannsnivået ses i alle profilene som en tydelig reflektor på 3-4 meters dyp. I profil 4 som er målt fra veien til brønnområdet og mot øst er det et m tykt lag med dårlig reflektivitet. Dette laget består sannsynligvis av silt/finsand og representerer en klar hydraulisk barriere mot vest. Tidligere boringer (borehull 11, 12, 13 og 14) har vist en laggrense mellom grus/sand og finsand på meters dyp. Denne grensen er vanskelig å se i radarprofilene. I disse massene er det tydelig skrålag med god reflektivitet også i løsmasser av finsand.

11 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 7 Bh 22 Bh 21 Grus/sand Silt/finsand Silt/finsand Figur 3 Utsnitt av georadarprofil 4 med inntegning av borehull 21 og 22. Bh 22 Bh 23 Grunnvannsnivå Grunnvannsnivå Figur 4 Utsnitt av georadarprofil 7, med inntegning av borehull 22 og Boringer Sonderboringer Det ble utført to sonderboringer og satt ned tre undersøkelsesbrønner. I borehull 23 ble det satt ned undersøkelsesbrønn uten forutgående sonderboring. Plasseringen av alle borehullene er vist i figur 2,mens resultatet av sonderboringene er vist i tabell 2

12 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 8 Borehull 21 viste 2,5 m med stein og grus over et lag med veksling mellom grov sand og grusig sand ned til 13,5 m. Under dette nivået og til boringen stoppet på 16 m ble det påvist finsanddominerte masser. I borehull 22 viste sonderboringen et topplag på 3 m med grove steinige masser over grusig sand med noe stein ned til 14 meters dyp. Fra 14 m og til boringen stoppet på 15 m ble det påvist finsand. Tabell 2 Sonderboring 21, 22 Borehull nr Borehull 21 Borehull 22 Dato: Koord. sone , , Dyp (m) 0-1 Grus og stein Grus og stein 1-2 Grus og stein Grus og stein 2-3 Grus Steinige masser 3-4 Sand og grus Steinig grusig sand 4-5 Sand og grus Steinig grusig sand 5-6 Grusig sand Steinig grusig sand 6-7 Grus Steinig grusig sand 7-8 Sand Steinig grusig sand 8-9 Grusig sand Steinig grusig sand 9-10 Grusig sand Steinig grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Steinig grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand + finsand Grusig sand + finsand Finsand + gruslag Finsand Sand/finsand, seigt Profilundersøkelser Det ble det gjort profilundersøkelse i borehull 21 og 22, samt i et nytt borehull, 23 ca 30 m sørvest for borehull 22. I borehull 22 og 23 måtte det graves gjennom det steinige topplaget med gravemaskin og så utføre boringen gjennom et ca. 3,5 m dypt foringsrør Profilundersøkelsen i bh 21 ble først mislykket på grunn av rørbrudd under neddriving av brønnen, men etter ny oppboring lyktes det å drive brønnen til 10,5 meters dyp. Brønnen i borehull 22 ble 13,5 m dyp, mens brønn 23 ble drevet til 10,5 m. Resultatene av profilundersøkelsene er vist i tabell 3-5. Nivåvise testpumpinger av en undersøkelsesbrønn i borehull 21 viste masser med god vanngjennomgang fra 3,0-10,5 m (se tabell 3). Undersøkelsesbrønnen ga mellom 1,7 og 4,0 l/s i 5 forskjellige nivå.

13 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 9 Tabell 3 Resultater fra undersøkelsesbrønn 21/borehull 21 Sted: Sunndalsøra Borehull nr: 21 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 2,6 m under terreng Merknad: 10,5 + 7,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 0-3,0 Grus og stein Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Sand og grus Brun 4,0 7,7 3,8 Meget god vanngj.gang 4,5,-6,0 Grusig sand Brun 3,0 7,3 4,1 Meget god vanngj.gang 6,0-7,5 Grusig sand Brun 1,7 6,9 5,8 God vanngj.gang, ikke Fe/Mn 7,5-9,0 Grusig sand Grå 2,0 VP 7,4 5,8 Fe=0,76 mg/l, Mn < 0,3 mg/l 9,0-10,5 Grusig sand Grå 2,5 VP 6,7 5,7 Fe=1,1 mg/l, Mn < 0,3 mg/l SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Grunnvannstemperaturen var stabil og lå mellom 6,7 og 7,7 C, mens den elektriske ledningsevnen på grunnvannet økte fra 3,8 til 5,8 ms/m fra 4,5 til 7,5 m. Det ble registrert grå slamfarge fra 7,5 meters dyp noe som tyder på reduserende forhold i grunnvannsmagasinet. Dette skyldes et innhold av organisk materiale i løsmassene som ved nedbryting forbruker alt tilgjengelig oksygen. Lavt oksygeninnhold fører igjen til økt løselighet av jern, noe som ble dokumentert ved påvisning av jern i grunnvannet ved feltmålinger. Jernet felles ut hurtig til jernhydroksidpartikler, og dette er trolig årsaken til at det ikke er påvist tilsvarende høye jerninnhold ved laboratorieanalysene som er foretatt på filtrerte vannprøver.. Tabell 4 Resultater fra undersøkelsesbrønn 22 Sted: Sunndalsøra Borehull nr: 22 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 3,2 m under terreng Merknad: 13,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 4,5-6,0 Grusig sand Brun 3,0 10,9 5,0 Meget god vanngj.gang 6,0-7,5 Grusig sand Brun 3,3 VP 10,1 5,0 Meget god vanngj.gang 7,5-9,0 Grusig sand Brun/rød 2,5 VP 8,9 5,0 Ikke påvist Fe/Mn 9,0-10,5 Grusig sand Brun/grå 2,0 VP 8,2 5,1 0,02 mg/l Fe, < 0,3 mg/l Mn. 10,5-12 Grusig sand Brun 2,5 VP 6,4 5,7 Ikke påvist Fe/Mn 12-13,5 Grusig sand Brun/grå 2,0 VP 5,7 6,2 0,02 mg/l Fe, < 0,3 mg/l Mn. SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

14 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 10 I undersøkelsesbrønn 22 ble det foretatt nivåvise testpumpinger mellom 4,5 og 13,5 meters dyp. Vanngjennomgangen varierer mellom 2,0 og 3,3 l/s. Det ble registrert brunt/ gråbrunt slamfarge i hele profilet. I nivået 7,5-9,0 meter var slamfargen rødlig som følge av et utfellingslag av rust (jernhydroksid). Feltmålinger viste lavt innhold av både jern og mangan i hele profilet. Grunnvannstemperaturen er over 10 C ned til 7,5 meters dyp, men den avtar så til under 6 C ved 12-13,5 meters dyp. Den høye temperaturen i toppen av profilet skyldes påvirkning fra infiltrasjonsbassenget som ligger ca. 30 m undersøkelsesbrønnen. Undersøkelsesbrønn 23 ble boret uten forutgående sonderboring. Løsmassene består av ca. 3,5 m steinige masser over grusig sand med meget god vanngjennomgang til ca. 10 meters dyp. Fra 10 m blir massene noe mer dominert av sand/finsand. Det ble påvist organisk innhold i løsmassene mellom 6,0 og 10,5 m, og grunnvannet hadde lukt av H 2 S fra 7,5 meters dyp. Tabell 5 Resultater fra undersøkelsesbrønn 23 Sted: Sunndalsøra Borehull nr: 23 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 3,1 m under terreng Merknad: 10,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 6,0-7,5 Grusig sand Brun/grå 3,6 VP 6,3 5,3 0,67 mg/l Fe, < 3 mg/l Mn. 7,5-9,0 Grusig sand Brun/grå 3,6 VP - - 0,49 mg/l Fe, < 3 mg/l Mn. H2S 9,0-10,5 Grusig sand Grå 1,2 VP 7,2 5,1 0,30 mg/l Fe, < 3 mg/l Mn. H2S SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve I tillegg til etablering av tre nye undersøkelsesbrønner ble det foretatt prøvetaking fra tidligere etablerte peilebrønner nr. 11, 13 og 14 (se kart i fig. 2). Prøvetakingen ble foretatt etter oppspyling av brønnene. Brønn 12 var for tett til at det lyktes å ta pumpeprøve. Tabell 6 viser prøvetakingsdyp og feltmålinger av grunnvannsnivå, temperatur og elektrisk ledningsevne for disse brønnene. Tabell 6 Resultater fra feltmålinger i peilebrønn 11,13 og 14 Brønn nr Prøvedyp m) Grunnvannsnivå (m.u.terreng) Temperatur ( C) Elektrisk ledningsevne (ms/m) 11 8,0-9,0 3,06 7,7 10, ,4-11,4 3,50 7,4 4,5 14 8,4-9,4 3,05 7,0 4, Grunnvannskvalitet Vedlegg viser resultatene av fysisk-kjemiske analyser. Felles for alle vannprøvene er:

15 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 11 Fargetallet er mindre enn 3. Innholdet av nitrat og fosfat er lavt, og dette viser at grunnvannet er lite påvirket av næringsstoffer fra gjødsel. Lavt innhold av giftige tungmetaller. Relativt lavt innhold av løste mineraler og svak sur ph-verdi (6-7). Enkelte vannprøver har høy turbiditet, noe som skyldes finpartikler i grunnvannet som følge av kort pumpetid og/eller utfelling av jernhydroksid. Det er kun vannprøven fra peilebrønn 11 som har for høyt innhold av jern og mangan i forhold til kravene til drikkevann. Vannprøven fra denne brønnen har også noe høyere innhold av løste mineraler enn de andre brønnene. Dette stemmer godt overens med vannkvaliteten i produksjonsbrønnene der tidligere analyser har vist at brønn B, som ligger nær peilebrønn 11, har høyere innhold av løste mineraler og jern enn brønn A og C. Både i brønn 21 og 23 ble det påvist grunnvann med for høyt jerninnhold ved feltmåling, mens laboratorieanalysene av vannprøver fra disse brønnene viser jerninnhold under 0,04 mg/l. Laboratorieanalysene ble foretatt på vannprøver som ble filtrert i felt og surgjort på laboratoriet før analyse. Feltmålingene ble foretatt på ubehandlede prøver. Forskjellene i jerninnhold mellom felt- og laboratorieanalyser skyldes mest sannsynlig at jernet er partikulert bundet og/eller felles ut som rustpartikler og filtreres vekk før laboratorieanalysene. I brønn 22 viser både lab. og feltmålinger lavt jerninnhold i hele profilet. Her ble det også registrert brunfarget slam som indikerer oksygenholdig grunnvann. På større dyp enn 7,5 m i brønn 21 og 6 m i brønn 23 ble det observert gråbrun/grå slamfarge noe som indikerer lavt oksygeninnhold i grunnvannet. I brønn 23 ble det i tillegg observert organisk materiale i løsmassene og et snev av H 2 S-lukt av grunnvannet i de dypeste nivåene. Ved etablering av produksjonsbrønner er det meget viktig at man ikke borer ned i løsmasser med oksygenfattig grunnvann i og med at dette kan gi problemer med høyt jerninnhold.

16 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 12 6 VIDERE ARBEID 6.1 Brønnetablering Grunnlag Sunndalsøra grunnvannsanlegg har i følge data fra 2007 en midlere produksjon på 36 l/s, mens maksimalt døgnforbruk er 78 l/s. 1-2 nye brønner skal erstatte brønn B som med dagens pumpeløsning har en maksimal kapasitet på ca. 39 l/s. De(n) nye brønnen(e) bør derfor dimensjoneres ut fra en maksimal kapasitet på 40 l/s. Store deler av det undersøkte området har grunnvann med for høyt jerninnhold mot dypet. Vi anbefaler derfor etablering av kun en ny brønn i første omgang, og eventuelt ytterligere en brønn som plasseres og dimensjoneres på grunnlag av resultatene av prøvepumpingen av den nye brønnen. Brønnene driftes i dag med sugepumpe. Dette har vannverket gode erfaringer med, og brønnene har også for liten diameter til å installere store nok dykkpumper til å ta ut nok vann i forhold til vannbehovet. Asplan Viak har prosjektert et lignende grunnvannsanlegg med bruk av sugepumper i Båtsfjord. Dette anlegget har fungert meget godt, og vi ser derfor ingen grunn til å benytte dykkpumpe i den nye brønnen. Dette ville ha krevd større brønndiameter og det ville ha gitt et komplisert grunnvannsanlegg med både dykkpumper sugepumper Plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner Forundersøkelsene viste at den gunstigste plasseringen for en ny produksjonsbrønn er ved undersøkelsesbrønn 22. Her ble det påvist 14 m med grus og sand med meget god vanngjennomgang og hvor grunnvannet har meget god kvalitet. For å redusere faren for inntrekking av dypt jernholdig grunnvann anbefales det ikke å plassere brønnfilteret dypere enn 11,5 m. Vi anbefaler samme brønndimensjon som brønn C, dvs. 160 mm brønnfilter og 168 mm brønnrør. Maksimal tillatt innstrømningshastighet gjennom brønnfilteret er 0,03 m/s. En brønn dimensjonert for et uttak på 40 l/s må dermed ha et innstrømningsareal på minst 1,33 m 2. For denne typen brønner utgjør innstrømningsarealet ca. 40 % av det totale filterarealet. Brønnens totale filterareal må derfor være min. 3,33 m 2. Med en diameter på Ø160 mm blir nødvendig filterlengde L = 3,33 m 2 /(3,14 x 0,160) = 6,62 m. Prøvepumping av brønn C viste en spesifikk kapasitet på 13 l/s pr.m senkning av grunnvannsnivået. Forundersøkelsene gir grunnlag for å anta minst like gode strømningsforhold ved brønn 22. Et uttak på 40 l/s vil dermed gi en senkning på maks. 3 m. Grunnvannsnivået ved brønn 22 er ca 3,3 m under terreng. For å få filteret på tilstrekkelig dybde under grunnvannsnivået (min. 4 m dvs. min. 7,3 m under terreng), må det derfor benyttes en skråbrønn. Vi anbefaler en brønn med helning 1 : 3 (18,4 ) og 12 meter langt filter. Dette gir følgende brønndimensjonering:

17 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 13 Tabell 8 Brønnspesifikasjon Brønn D (ved Bh 22) Godskvalitet Rustfritt stål Total brønnlengde 36 meter Vinkel fra horisontallinjen 18,4 (1 : 3) Diameter brønnrør 168 mm Diameter brønnfilter 160 mm Brønnrørslengde (m) 23,5 meter Sumprør 0,5 meter Godstykkelse brønnrør Min. 2,6 mm Filtertype Kontinuerlig slissefilter Filterlengde 12 meter Slissebredde/lysåpning 1,5 mm Eventuell tilleggsbrønn bør plasseres og dimensjoneres ut fra resultatet av prøvepumpingen B A C D Figur 2 Detaljkart i M 1:2000 som viser infiltrasjonsbasseng, eksisterende boringer (1-17), nye undersøkelsesboringer(21-23, produksjonsbrønner (A-C), samt forslag til ny produksjonsbrønn D.

18 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk Prøvepumping Formålet med brønnetableringen er å oppnå bedre vannkvalitet mht jerninnhold, Dette kan oppnås ved å skifte ut brønn B med ny brønn D. Brønn B kan stenges helt, eller det bør vurderes å pumpe en konstant vannmengde fra brønn B ut i elva (avvergepumping) eller til infiltrasjonsbassenget. Formålet med prøvepumpingen vil derfor være følgende: 1. Dokumentere den nye brønnens kapasitet. Både maksimale korttidskapasitet og maksimal kapasitet ved vanlig drift av anlegget, dvs ved drift av brønn A og C. 2. Utrede endringer i brønnenes influensområde. Dette vurderes ut fra endringer i grunnvannsnivå som følge av prøvepumpingen av brønn D i stedet for brønn B. 3. Dokumentere brønnens grunnvannskvalitet ved vanlig drift av anlegget. 4. Dokumentere eventuelle endringer i grunnvannskvalitet i brønn D og i hele anlegget som følge av: a. Stopp av uttak fra brønn B b. Pumping av brønn B til elva c. Pumping av brønn B til infiltrasjonsbasseng Dette krever et omfattende prøvepumpingsopplegg, og noe ombygging av eksisterende brønner uten at dette går utover vannverkets leveringssikkerhet. Målet er at grunnvannsanlegget under prøvepumpingsperioden skal levere nok vann til en kvalitet som er minst like god som før prøvepumpingen. Asplan Viak vil utarbeide en detaljert plan for prøvepumpingen. Denne planen vil beskrive styring av brønner, prøvetakingen (type vannprøver og prøvetakingstidspunkt), måling av grunnvannsnivå i peilebrønner og produksjonsbrønner og kapasitetsmålinger (avlesning av vannmålere). 6.3 Ombygging av grunnvannsanlegg Brønn B må kobles fra vanninntaket. Det vil som tidligere nevnt trolig være en fordel å fortsatt pumpe opp en viss vannmengde fra brønn B. Dette vannet må enten pumpes ut på elva eller opp i infiltrasjonsbassenget. I forbindelse med ombyggingen bør alle eksisterende brønner og sugeledninger rehabiliteres. Behovet for rehabilitering bør undersøkes med kamerainspeksjon. Brønnrehabiliteringen omfatter fjerning av utfelt jernhydroksid og bakterievekst med spyles/blåsing, samt eventuelt syrevasking og til slutt en desinfisering med klorløsning. Effekten av denne behandlingen bør dokumenteres med ny kamerainspeksjon. Brønnrehabiliteringen gjøres enklest med bruk av borerigg. Den bør derfor gjøres samtidig som brønnboringen. Resultatene av prøvepumpingen vil gi grunnlag for en optimalisering av driften av brønnene, særlig med tanke på grunnvannskvalitet. Det vil trolig være en fordel å drifte brønn D med en egen turtallsregulert sugepumpe, eventuelt koble brønn C og D til en egen pumpe. Hvilken løsning som velges må utredes nærmere, og endelig valg må foretas i samråd med kommunen. Det bør etableres et nytt min. 1,8 m høyt gjerde med låsbar port rundt brønntoppene, infiltrasjonsbassenget og pumpehuset.(sone 0).

19 Grunnvannsundersøkelser ved Sunndalsøra vannverk 15 Etablering av en ny brønn vil endre brønnenes influensområde. Utbredelsen av det nye influensområdet vil bli bestemt ut fra prøvepumpingen av brønn D. I tillegg bør hele klausuleringsplanen revideres og tas inn i kommunens arealplan. I den forbindelse bør det også utarbeides tinglyste avtaler med grunneiere som blir berørt. Dagens infiltrasjonsbasseng har en kapasitet på 35 l/s. Ut fra resultatet av prøvepumpingen bør det vurderes å utvide bassenget. I tillegg bør det utredes videre om marmorlaget har effekt på vannkvaliteten ved vanlig drift og ved pumping av grunnvann fra brønn B opp i bassenget. Nærmere vurdering av endret vannbehandling gjøres på grunnlag av prøvepumpingen. Vårt mål er at grunnvannsbrønnene skal gi en god råvannskvalitet, med såpass lavt jerninnhold at man unngår et konvensjonelt rensetrinn for å redusere jerninnholdet.

20 Vedlegg 1.1 Vannanalyser Grunnvann Sunndalsøra vannverk FYLKE: Møre og Romsdal KART KOMMUNE: Sunndal (M711): PRØVESTED Sunndalsøra OPPDRAGSNUMME : ANALYSERT NGU-lab R: Brønnnr/sted Bh 21 Bh 21 Bh 21 VED: Bh 23 Bh 23 Bh 23 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 4,5-6,0 7,5-9,0 9,0-10,5 6,0-7,5 7,5-9,0 9,0-10,5 Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: 32 Y-koordinat Sone: 32 Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjo n ph 6,16 6,01 6,5-9,5 Surhetsgrad, felt/lab Ledningsevne, f/lab ms/m 4,1 5,8 5,7 5,3 5,3 4,8 5,1 250 fffffelt/lab Temperatur C 7,3 7,4 6,7 6,3 7,2 Alkalitet mmol/l 0,15 0,14 Fargetall mg Pt/l < 2 < 2 20 Turbiditet F.T.U 2,48 2,25 4 Anioner Fluorid mg F/l 0,09 0,08 1,5 Klorid mg Cl/l 2,92 3, Nitritt mg NO 2/l < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO 3/l < 0,05 < 0,05 44 Fosfat mg PO 4/l < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO 4/l 10,6 7, Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer 0,46 0,42 Silisium mg Si/l 3,17 3,86 4,36 4,56 5,72 6,01 Aluminium mg Al/l 0,07 < 0,02 < 0,02 0,04 < 0,02 < 0,02 0,2 Jern mg Fe/l 0,010 0,003 0,008 0,037 0,012 0,009 0,2 Magnesium mg Mg/l 0,69 0,98 0,95 0,79 0,74 0,73 Kalsium mg Ca/l 3,10 4,57 4,34 2,96 3,11 2,94 Natrium mg Na/l 2,70 2,83 2,81 3,20 3,63 4, Kalium mg K/l 1,20 1,42 1,32 1,35 1,25 1,21 Mangan mg Mn/l 0,007 0,030 0,035 0,025 0,030 0,027 0,05 Kobber mg Cu/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,015 0,008 0,004 0,020 0,012 0,004 0,3 Bly mg Pb/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 < 0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 < 0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 < 0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 < 0, Sum kationer meq/l 0,36 0,47 0,45 0,39 0,41 0,42 Ionebalanseavvik %

21 Vedlegg 1.2 Vannanalyser Grunnvann Sunndalsøra vannverk FYLKE: Møre og Romsdal KART KOMMUNE: Sunndal (M711): PRØVESTED Sunndalsøra OPPDRAGSNUMME : ANALYSERT NGU-lab R: Brønnnr/sted Bh 22 Bh 22 Bh 22 VED: Bh 22 Bh 11 Bh13 Bh14 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 6,0-7,5 9,0-10,5 10,5-12,0 12,0-13,5 8,0-9,0 10,4-11,4 8,4-9,4 Brønndimensjo mm n X-koordinat Sone: 32 Y-koordinat Sone: 32 Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjo n Surhetsgrad ph 7,01 6,39 6,08 6,17 6,42 6,5-9,5 Ledn.ev. felt/lab ms/m 5,0 4,9 5,1 5,7 6,2 6,1 10,5 9,8 4,5 4,4 4,3 4,1 250 Temperatur C 10,1 8,2 6,4 5,7 7,7 7,4 7,0 Alkalitet mmol/l 0,35 0,13 0,21 0,13 0,12 Fargetall mg Pt/l < 2 < 2 < 2 < Turbiditet F.T.U 0,55 0,76 5,2 1,9 8,3 4 Anioner Fluorid mg F/l 0,06 0,06 0,11 0,09 0,09 1,5 Klorid mg Cl/l 1,41 1,60 17,5 2,73 3, Nitritt mg NO 2/l < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO 3/l 0,52 < 0,05 < 0,05 0,53 1,34 44 Fosfat mg PO 4/l < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO 4/l 3,54 16,4 6,11 7,70 6, Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer 0,48 0,52 0,84 0,38 0,36 2,00 Silisium mg Si/l 1,99 2,11 2,12 2,05 5,19 3,25 3,11 Aluminium mg Al/l < 0,02 < 0,02 < 0,02 < 0,02 < 0,02 < 0,02 0,033 0,2 Jern mg Fe/l 0,016 0,021 0,022 0,029 0,285 0,021 0,008 0,2 Magnesium mg Mg/l 0,52 0,41 0,49 0,60 2,18 0,68 0,65 Kalsium mg Ca/l 6,07 5,50 6,07 6,85 8,54 3,52 3,28 Natrium mg Na/l 2,34 2,26 2,25 2,00 4,25 2,48 2, Kalium mg K/l 1,19 1,62 1,58 1,47 1,71 1,21 1,12 Mangan mg Mn/l < 0,001 0,001 0,021 0,017 0,204 0,019 0,021 0,05 Kobber mg Cu/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,014 0,017 0,022 0,018 0,012 0,016 0,017 0,3 Bly mg Pb/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0, Sum kationer mekv/l 0,48 0,45 0,48 0,52 0,83 0,37 0,36 Ionebalanseavvik %

22