Vannkvalitet i ledningsnettet

Transkript

1 Vannkvalitet i ledningsnettet Problemoversikt og status Er dannelse av biofilm og oppvekst av sopp i drikkevannsledninger et problem? Jens Erik Pettersen VA-konferansen, Ålesund juni 2008

2 Den største trusselen fra norsk drikkevann er mage/tarminfeksjon Skyldes: avføring fra mennesker, fugler/dyr som inneholder sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter Vannbårne utbrudd i Norge (Tidsskr Nor Lægeforen, 2003; 123: Karin Nygård et al.) 72 utbrudd : Ikke identifisert: 46 % Campylobacter 26 % Norovirus 18 % Andre: 14 % Totalt syke. Primært pga Norovirus. Antall syke pr år har variert fra noen hundre til ca 2000.

3 Det var de registrerte, oppklarte drikkevannsbårne utbruddene. Hva med resten? Norge (alle årsaker) 5 millioner tilfeller av mage-tarminfeksjoner per år (minst 3 løse avføringer innen 24 timer og/eller oppkast) Canada 35 % av alle magetarminfeksjoner skyldes drikkevann (Pierre Payment et al. Int. J. of Env. Health Res 1997) USA ( ) ca. 30% av sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann fra community water systems, skyldes transportsystemet (Gunther et al. J. AWWA sept 2001) Endring av vannkvalitet i ledningsnettet Mulig innlekking ÅRSAKER Vannkvalitet Materialkvalitet Teknisk kvalitet Systemutforming Dimensjonering Ledningsnettets alder Drift Vedlikehold Feilkoplinger Prosesser i ledningsnettet under transport av vannet KONSEKVENSER Driftsmessige Hygieniske Bruksmessige

4 Konsekvenser av innlekking Stor forurensningsfare Grøftevann er alltid forurenset Tilførsel fra interne nett Vanskelig å oppdage støtinnslipp føres konsentrert gjennom ledningen kloakkvann merkbart hos abonnent først ved 1% konsentrasjon Diffusjon gjennom plastledninger petroleumsprodukter og fettstoffer kan gi lukt/smak Et NORVAR-prosjekt Om undersøkelsen Epidemiologisk undersøkelse i 7 kommuner Trykkløsepisoder ved reparasjon av vannledninger

5 Hovedresultat: Sykdomsrisiko i husstandene Husstander eksponert for trykkløsepisode ved arbeid på vannledningsnett har signifikant økt risiko for oppkast- og diarésykdom Eksponert Ikke eksponert Total Syk Frisk Total (Risiko ratio (angrepsrate eksponert / angrepsrate ikke-eksp): RR = 1,58, 95 % KI 1,1 2,3) Angrepsrate 12,7 % 8,0 % 10,5 % Tiltak mot innlekking Tilførsel fra internt fordelingsnett Tilbakeslagsvern Tilførsel ifm. reparasjon/vedlikehold (trykkløst nett): Gode arbeidsrutiner Tilstrekkelig med avstengningsventiler Desinfeksjon Innsug i utettheter Overtrykk Tette brannventiler Drenerende grøftemasser Ledningenes plassering Gode driftsrutiner Tiltak i risikosoner tette ledninger ombygging til ringledninger overvåking av trykk Klor ingen sikkerhet mot forurensning i ledningsnettet

6 Foto: Arve Hansen Foto: Trondheim kommune NORVAR-prosjektet Ingen vannverk anbefalte koking etter ledningsreparasjon Kun ett vannverk klorerte ledningene etter reparasjon Ett vannverk spylte aldri før de begynte å levere vann igjen

7 Foto: Trondheim kommune Prosesser i ledningsnettet Beleggdannelse bakteriell begroing kjemisk utfelling sedimentering Korrosjon kjemisk bakteriell Diffusjon fra materialer (maling/epoxy-produkter) dårlig lukt og smak helseskadelige herdere/myknere

8 Konsekvenser av korrosjon Jernrør lekkasjer gjentetting uestetisk ødelegge klesvask Sementbaserte materialer øyeirriterende (høy ph) hardt vann bitter smak Kobberrør bitter smak diare hos barn forgiftning (al-kokekar/surt miljø) grønnskjær ved hårvask misfarging av sanitærinstallasjoner Andre metaller (f.eks. sink, bly, kadmium) mulig forhøyede konsentrasjoner v/henstand ikke registrert som problem, men: usikkerhet om ny fancy armatur på markedet Årsaker til korrosjon Vannets kjemiske egenskaper og bakteriell aktivitet Vannkvalitet ph alkalitet hardhet CO2 temperatur sulfat klorid Bakteriell aktivitet groptæring rustknoller Ulike krav til vannkvalitet jern vs. kobber vs. sement Drv.forskriften: Vann skal ikke være korrosivt: ph 7,5-8,5 Klorid 200mg/l Konduktivitet 250 ms/m Sulfat 100 mg SO 4 2- /l

9 Tiltak mot korrosjon/korrosjonsprodukter Vannbehandling alkalisering karbonatisering vannglass Økt gjennomstrømning reduserer: groptæring høye metallkonsentrasjoner høy ph/kalsium Velge rørmaterialer som er bestandig mot aktuell vannkvalitet Regelmessig rengjøring Konsekvenser av beleggdannelse Gjentetting av rør Dårlig lukt og smak Grumsete brunt vann Allergifremkallende stoffer Høyt bakterieinnhold (kimtall) Opportunistiske bakterier Bakterier og sopp som kan ødelegge matvarer (næringsmiddelindustri) Vanskeliggjør desinfeksjon etter innlekking Biologisk reaktor

10 3 begreper om bakterier i biofilm Ettervekst (aftergrowth): Naturlige jord og vannbakterier som danner biofilm i ledningsnettet Gjenvekst (regrowth): Bakterier som har blitt skadet i vannbehandlingen, men som er i stand til å reparere skadene og som kan formere seg igjen dersom vekstvilkårene er tilfredsstillende Gjennombrudd (breakthrough): Betegnelse på bakterier som har klart å passere behandlingsanlegget uskadd og som kan vokse i ledningsnettet. Opportunistiske patogene bakterier Eks: Pseudomonas, Sphingomonas, Stenotrophomonas, Acinetobacter og Acromobacter Kan vokse på rørvegger og kan gi bl.a. septicaemi (blodforgiftning) hos mennesker med redusert immunforsvar. Eks: Sphingomonas paucimobilis infeksjon ble assosiert med et multibakterielt vannbårent utbrudd på et sykehus i Finland.

11 Muggsopp Gunnhild Hageskal (2007): Muggsopp er vanlig i vann fra alle deler av distribusjonsnettet Potensielle patogene, allergene og toksigene arter er funnet Mugg kan påvirke lukt og smak Drikkevann kan transportere vanlige muggkontaminanter til produksjonslokaler for næringsmidler Dagens vannbehandling lite effektiv mot mugg Mugg kan etablere seg i biofilm ledningsnettet Årsaker til beleggdannelse Vannets innhold av organisk stoff humus oppløst/lett nedbrytbart org.stoff (AOS) partikulært organisk stoff næring til større mikroorganismer Vannets innhold av oppløst jern og/eller mangan (grunnvann/oksygenfattig overflatevann) kjemisk utfelling mikrobiell omdanning (belegg/flyteslam) Vannets innhold av oppløst kalk (grunnvann) oppvarmet vann/varmeelementer

12 Tiltak for å hindre beleggdannelse Vannbehandling Fjerne humus Farge (<20 mg/l Pt)/TOC (<5 mg/l) Fjerne AOS COD (<5 mg/l) Fjerne partikulært materiale Turbiditet (< 1 FNU) Fjerne kalk Fjerne jern/mangan Riktig vannbehandling Ozon øker AOS Kloramin reduserer dannelsen av biofilm Flytte råvannsinntaket Drift Regelmessig rengjøring (spyling, pluggkjøring) Overvåke kimtall (>100 kim/ml indikerer at behov for rengjøring bør vurderes) Noen oppsummerende bemerkninger Sørg for riktig vannkvalitet inn på nettet Korrosjon Biostabilitet Ringsystemer gir større sikkerhet Ha oversikt over abonnenter med skummel vannkvalitet og sikre disse mht. innsug Ha kontroll med trykkforholdene Sørg for god drenering av grøfter Sørg for lekkasjesikre brannventiler Legg til rette for spyling og pluggkjøring Tenk hygiene ifm. reparasjoner ha tilstrekkelige avstengingsmuligheter Følg drifts- og vedlikeholdsrutinene!

13 Les mer om transportsystemet i Vannforsyningens ABC ( Takk for meg!