Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Transkript

1 Helsemessig sikkert vannledningsnett Forsker Frøydis Sjøvold SINTEF Vann og Miljø SINTEF Byggforsk 1 Dette foredraget er basert på Resultater fra Norsk Vanns prosjekt: Helsemessig sikkert vannledningsnett Rapporten er utarbeidet av SINTEF i samarbeid med Asplan Viak v/arve Hansen, Christer Rønning og Fredrik Ording Prosjektledelse: Norsk Vann v/trond Andersen SINTEF Byggforsk 2 Takk til bidragsytere fra: Referansegruppen bestående av: Kjartan Reksten, Oslo kommune, VAV Odd Atle Tveit, Trondheim kommune Erik Wahl, Mattilsynet Truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Asle Aasen, Bergen kommune Karl Martin Bratsberg, Skien kommune Øvrige deltakere på arbeidsmøter og representanter fra: Asker kommune Bærum kommune Drammen kommune Skedsmo kommune SINTEF Byggforsk 3 1

2 Bakgrunn: Hvordan er fokus på vannkvalitet på ledningsnettet Illustrasjon: Odd-Atle Tveit, Trondheim kommune SINTEF Byggforsk 4 Målsetning for prosjektet Øke fokus på hygiene i ledningsnett! Anbefale løsninger for å sikre helsemessig betryggende vannforsyning, slik at man reduserer risiko for forurensning av drikkevannet, både ved arbeid på nettet og i de ulike systemkomponentene Hvilke situasjoner og utstyr på ledningsnett er særlig kritisk? Hvordan utforme ledningsnett for å redusere risiko for forringet vannkvaliteten? SINTEF Byggforsk 5 Hvor kommer forurensingen fra? AWWA ( , 619 utbrudd). Årsaksfordeling: 30% nedbørfelt/kilde, 44% vannbehandling, 18% distribusjon, 8 % annet Microrisk (EU prosjekt) sier 33 % av forurensninger skyldes forhold på distribusjon NB: Store vannbårne utbrudd oppdages ved registrering av syke (Bergen, Walkerton, Milwaukee etc). Ikke prøvetakning.. SINTEF Byggforsk 6 2

3 Vårt problemområde ca 1/3 av kjente tilfeller med sykdomsutbrudd SINTEF Byggforsk 7 Røros, mai personer (4 av 10) på Røros ble rammet av en diarésykdom forårsaket av bakterien Campylobacter jejuni. Granskningen og rapporten fra FHI konkluderte med at drikkevannet fra Røros vannverk var årsaken til utbruddet. Mest sannsynlig årsak: trykkløs lekkasjereparasjon uten rengjøring og desinfeksjon for igangsetting (Jakopanec, I. et al.,2008) Episoder som kan ha forårsaket forurensningen ble kartlagt og systematisert. I første omgang klarte man ikke å konkludere med en konkret hendelse som var årsak utbruddet. Kilde: SINTEF Byggforsk 8 Andre registrerte norske tilfeller: Trysil, Norge 1980 Innsug på ledningsnettet av avløpsvann etter brudd på avløpsledning. 32 syke. Tinn, Norge 1986 Infiltrasjon av avløpsvann til vannledningsnettet. 200 syke av Norovirus. K. Nygård (2007) K. Nygård (2007) Oslo, Norge 1988 Overvann inn på høydebasseng pga flom,. 500 syke. K. Nygård (2007) A. Kønig (2000) Lavangen, Norge 1990 Smågnagere i ledningsnett. 6 syke av Salmonella. K. Nygård, 2007) Brandbu, Norge 1992 Arbeid på vannledningsnett, innsug av kloakk på ledningsnettet. 7 syke. K. Nygård (2007) Gran, Norge 1992 Kryss-smitte under arbeid på vannledningsnett. 7 syke. K. Nygård (2007) Gol, Norge 1992 Lekkasje fra forurenset elv til drikkevannsbasseng syke av Norovirus. K. Nygård (2007), A. Kønig (2000) Kristiansand, Norge 1993 Reparasjon av vannledning, gjort trykkløs, råkloakk i grøften, mulig innsug. 80 syke. K. Nygård (2007), A. Kønig (2000) Holtålen, Norge 1999 Forurensning til ledningsnettet, 2 syke av campylobacter. K. Nygård (2007), A. Kønig (2000) Moss, Norge 1999 Forurensning til ledningsnettet. 40 syke av norovirus. K. Nygård (2007), A. Kønig (2000) Kilder: K. Nygård (2007), A. Kønig (2000) SINTEF Byggforsk 9 3

4 Det skjer også i Sverige! 400 av 1000 ble syke Innsug av forurenset avløpsvann fra avløpspumpeledning til hovedvannledningen (3.7 km lang) v/arbeid på ledningsnettet og trykkløst nett. Årsak: utette skjøter på en PVCledning fra Under anleggsarbeidet ble det registrert kloakklukt i grøften, noe som ikke ble videre undersøkt Tiltak: Renovering av ledningsnettet ble utført (helsveist PE-ledning inntrukket). SINTEF Byggforsk 10 Hvordan kan er forurensning av ledningsnettet oppstå? Generelt kan forurensing på ledningsnettet bare skje når det både er: 1. Negativ trykkgradient/lavere trykk på vann-nettet enn utenfor (eks. trykkløst nett, brannslukking, pumpesvikt) 2. Forurensing tilstede (eks. felleskummer, vann og avløp i samme grøft, utette avløpsledninger i nærheten) 3. Mulig transportveg (eks. via brannventiler, utette ledninger, skjøter, åpen ledning) SINTEF Byggforsk 11 Det er mange situasjoner hvor nettet kan bli trykkløst. En bør spesielt overvåke steder på nettet hvor en vet at eventuelt forurenset vann kan trenge inn Fylt vannkum! Forurenset vann kan komme inn gjennom brannventil (kuler) ved undertrykk på nettet. Fjærbelastning! Stengbare ventiler. Prioritering for utskifting? Stenge ventil Stenge ventil SINTEF Byggforsk 12 4

5 Felleskummer Krav til drenering! Sikring av brannventiler! SINTEF Byggforsk 13 Eksempel på moderne vannverkskum med gode arbeidsforhold og hygienisk sikkerhet Kilde: Asplan Viak SINTEF Byggforsk 14 Tilbakeslag fra bygninger Kan oppstå ved tilkoblede installasjoner har høyere trykk enn ledningsnett og tilbakeslagsventil mangler Oppstår ved f.eks bruk av høytrykk-spylere, i vaskehaller, ved fylling av spylebiler med mer. Norsk standard NS-EN 1717 og VA/Miljøblad nr 61 (Asplan Viak AS, 2003) gir beskrivelser av tekniske løsninger SINTEF Byggforsk 15 5

6 Diskusjon om kokevarsel Alle er enige i at det er bedre å varsel en gang for mye enn en for lite ( bedre føre var enn etter snar ) Samtidig pågår en diskusjon om når man skal varsle Det diskuteres også om man ødelegger omdømmet ved unødige kokevarsel (eks. Oslo?) Og om hyppige kokevarsel medfører økt risiko for brannskader i heimen Kanskje bør man satse på å øke kompetansen hos abonnentene ved økt generell informasjon i tillegg til innskjerpede varslingsrutiner SINTEF Byggforsk 16 Vi husker Vannhendelsen i 2007 SINTEF Byggforsk 17 Kokevarsel i andre land Ulik praksis og ulikt fokus i forskjellig land Canada: kokevarsel ved feil i vannbehandling eller distribusjon i tillegg til indikasjon fra vannprøver Noen stater i USA krever kokevarsel også etter trykkbortfall. UK: Fokus er tilbakebetaling av vannavgift pga kokevarsel mulig helserisiko hvis økonomi avgjør? Sverige og Danmark? SINTEF Byggforsk 18 6

7 Kokevarsel anbefaling Vannverket plikter å varsel abonnentene om forhold som påvirker vannkvaliteten. Derfor: om man kjenner hendelser og forhold hvor man har misstanke om forurensing skal de berørte abonnenter få et kokevarsel. I tillegg anbefales det at man lærer opp abonnentene til selv å være oppmerksomme på trykkløse situasjoner. Dette må ikke erstattes av vannverkseiers ansvar, men kan redusere skadeomfang inntil kokevarsel er utsendt. Ved misstanke om innsug av avløpsvann bør alltid kokevarsel sendes, selv etter desinfeksjon med klor. Dette fordi vi vet at klor ikke fjerner parasitter. SINTEF Byggforsk 19 Forslag til generell informasjon til abonnenter om hygiene og kokevarsel Hvis du merker at vanntrykket har vært borte, og dette merker du ved at det i tilfelle suser kraftig i det du åpner en kran, kan det ha vært økt fare for at det har vært innsug av kloakk. Du bør derfor unngå å drikke vannet til dagen etter, eventuelt koke vannet. Hvis vannverket, helseetaten eller Mattilsynet til da ikke har varslet kokeanbefaling, har det sannsynligvis ikke skjedd noen forurensning, og kranvannet er helt trygt å drikke. (Forslag fra Truls Krogh, FHI) SINTEF Byggforsk 20 Nyere studier viser Økt fare for mage-/tarminfeksjon etter trykkløse situasjoner (Nygård et al. 2007). Av 88 trykkløse episoder ble det ikke sendt ett kokevarsel studien viste økning i forekomst av sykdom (13%) i forhold til referanse gruppe (8%). Økt risiko for forurensing ved ledningsbrudd og vedlikehold, spesielt ved Ledningsbrudd og vedlikehold og samtidig regn Rengjøring ved pluggkjøring Lengre varighet på nedstegning/trykkløs situasjon Svensk studie viste økt fare v/økt lengde ledningsnett En amerikansk studie viste at de som bort lengst fra vannbehandlingsanlegg er mer utsatt (Kirmeyer et al.) SINTEF Byggforsk 21 7

8 Hva sier Drikkevannsforskriften om ledningsnett? Drikkevannsforskriften inneholder en rekke sentrale bestemmelser vedrørende bl.a.: vannverkseiers ansvar og opplysningsplikt krav om godkjenning krav til leveringssikkerhet krav til beredskapsplan krav til vannkvalitet krav om to hygieniske barrierer godkjennings- og tilsynsmyndigheter (kilde: SINTEF Byggforsk 22 Vannforsyningens ABC nevner: Viktigheten av opprettholdelse av trykk i ledningsnettet for å hindre innsug Mulige behov for tilbakeslagsvern for å hindre forurensing Spesiell overvåking av sårbare abonnenter (sykehus etc.) Planlegging og gjennomføring av spyling og reparasjoner omtalt Generelt kan man si at fokus i planleggingsprosesser virker å være mer rettet mot materialvalg, korrosjon og beleggdannelse enn utforming, drift og vedlikehold av ledningsnettet i et hygienisk perspektiv SINTEF Byggforsk 23 Anbefalinger fra prosjektet (1) Etterstreb god kvalitet på ledningsnett og komponenter i ledningsnett! Kontroller felleskummer og brannventiler hvor det er fare oppsamling av vann i kummen Sørg for utlufting av ledningsnett i høybrekk Etabler gode rutiner blant driftspersonell og entreprenører hygienekurs til alle ansatte? Reparer lekkasjer under trykk, hvis mulig Vurder valg av materialer med tanke på konsekvenser ved brudd (sprø materialer store brudd) SINTEF Byggforsk 24 8

9 Anbefalinger fra prosjektet (2) Alle arbeider med trykkløst nett skal alltid utføres med tanke på hygiene, og desinfisering før igangsetting må alltid utføres ved den minste tvil. Alltid varsling av abonnenter ved misstanke om forurensning Påby tilbakeslagssikring! Etabler trygge, hygieniske uttak for vannuttak til spylebiler med mer. SINTEF Byggforsk 25 Systematisk gjennomgang av hele systemet bør være en selvfølge! (Anb. 3) SINTEF Byggforsk 26 Konklusjon: Det er viktig å ha trykk i ledningsnettet og at at ledningsnettet er i god stand Norge: Lekkasjenivå på % medfører økt fare for innsug av forurenset vann når overtrykket i ledningen blir borte. Helse er derfor et viktig argument for å redusere lekkasjer og utbedre kvaliteten på ledningsnettet!! SINTEF Byggforsk 27 9

10 Takk for oppmerksomheten! SINTEF Byggforsk 28 10