Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Transkript

1 Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang

2 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for Mattilsynet

3 Hvordan jobber Mattilsynet overfor vannverk? Stor variasjon i tilnærmingsmåter avhengig av - Størrelsen på vannverket (ingen 410 ansatte) - Vannfaglig kompetanse/faglig dyktighet - Systemer, rutiner, avviksbehandling - Tillitsforhold/åpenhet - Situasjonsbetinget ledelse/organisasjonspsykologi

4 Mattilsynets fokus på drikkevannsforsyning derav kvalitet og leveringssikkerhet Mattilsynet har gjennomført en rekke tilsynskampanjer, både nasjonale og regionale, samt en områdeanalyse av drikkevannsområdet. Høyt fokus på beredskap, leveringssikkerhet, oversikt over sårbare eller kritiske abonnenter og om vannverket har gode og fungerende varslingsrutiner ved uønskede hendelser. Eierdepartement (HOD) har hele tiden bedt Mattilsynet om spesiell oppfølging av drikkevannsområdet.

5 Tilsynskampanje 2008 Fokus bl.a på: - Internkontroll, vannverkets art og omfang, kartlegging av kritiske punkt og rutiner for å styre disse - Opplysningsplikt /varsling - Leveringssikkerhet - Beredskap - Vannkvalitet - Prøvetakningsplan 430 av 651 v.v fikk varsel om vedtak. 36 av 47 i OAØ

6 Tilsynskampanje 2008 Forvaltningsmessig oppfølging Påpeking av plikt Varsel om vedtak Hastevedtak Antall vannverk TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO

7 Vannforsyning i OAØ forsyningsmønster Regionen har p.t 258 registrerte små og store vannforsyningssystem (MATS). Minst 87 % av befolkningen i regionen får vann fra store, kommunale vannforsyningssystem som er godkjent. Eksempler på store vannverk er: - Nye Oset ca p.e ( 90 % av Oslos befolkning) - Asker og Bærum p.e - Bærum Vann p.e - Frevar ca , samt industri p.e - Movar(Vannsjø/Moss) Nedre Romerike V.v

8 Hva er MTs hovedinntrykk av vannforsyningen i regionen? Etter etablering av Nye Oset, kjennetegnes de store vannverkene i regionen av fhv gode kilder, god vannbehandling, stabil vannkvalitet og god leveringssikkerhet. Mindre vannforsyninger, sliter med mer varierende kvalitet, og til dels mangelfull kompetanse i fht vannverksdrift. Mindre kommuner sliter også med rekruttering og kompetanseoppbygging på VA området generelt.

9 Vannleveranser til næringsmiddelvirksomheter og institusjoner - MTs hovedinntrykk? Kjenner ikke til at næringsmiddelprodusenter har inngått egne avtaler med vannverkseiere mhp krav til kvalitet. Coca Cola og Ringnes la imidlertid stor vekt på vannkvalitet før de valgte Nedre Romerike v.v (NRV), der de også fikk en direkte avtale om vannleveranser (kvantitet). Flere større virksomheter har egen vannforsyning (Borregaard) eller kombinerer kommunalt vann og egen vannkilde pga stort vannbehov (Finsbråten, Smedstuen).

10 Vannkvalitet og evt behov for egen rensing? Flere større næringsmiddelvirksomheter har egne system for rensing av drikkevannet som leveres fra det offentlige nettet, for å regulere enkelte forhold/kvaliteter etter sin egen standard. Både Ringnes, Borg bryggerier og Coca Cola har egen rensing (UV+klor hos CC), og prøvetaking av råvann inn og rent vann til produksjonen. Tine meierier i Oslo vurderte tidligere installering av rensing i forbindelse med juice -produksjonen pga problemer med vann fra Oset (farge/humus), men avventet nye Oset i drift.

11 Vannleveranser til næringsmiddelvirksomheter og institusjoner - utfordringer internt ledningsnett Internt ledningsnett i store institusjoner eller i produksjonsbedrifter er ofte mer utfordrende enn hovedleveransen av kommunalt vann inn. Større institusjoner (som sykehus) burde ha prøvetaking og kontroll på internt ledningsnett og tappepunkt ingen har det i dag. Større produksjonsbedrifter (eks kjøttvirksomheter, slakteri) har krav om intern prøvetaking der de har kartlagt kritiske punkt for å sikre bruk av reint vann i sin næringsmiddelproduksjon (HACCP-krav).

12 Vannleveranser til næringsmiddelvirksomheter og institusjoner utfordringer internt ledningsnett Endeledninger med stillestående vann, forurensinger i virksomheten i form av ikke reingjorte dyser, siler, tappepunkt spyleslanger på gulv, dårlige pakninger m.v kan medføre mikrobiologisk forurensing i produksjonen. Virksomhetens egne rutiner for reinhold og desinfeksjon internt nett følges opp i forbindelse med tilsyn/revisjon.

13 Leveringssikkerhet svikt/hendelser På de større og mellomstore vannverkene er det generelt en god leveringssikkerhet. Selv om mange vannverk har gode kilder og tilfredsstillende behandlingsanlegg, oppstår det en del ledningsbrudd pga manglende utskiftning av nettet. Det er et gjennomgående trekk ved vannverkene i regionen at utskiftningstakten er altfor lav. Store lekkasjer gir utfordringer med å produsere nok vann.

14 Leveringssikkerhet svikt/hendelser Flere kommuner samarbeider om å styrke beredskap og sikkerhet i forbindelse med vannforsyning. Reservevannprosjektet i nedre Glommaregionen (Moss, Sarpsborg, Fredrikstad). En 33km lang reservevannsledning knytter kommunene sammen. Kommunene Asker og Bærums samarbeid mot Drammensområdet og Glitreforbindelsen som kan avhjelpe ved svikt/hendelser ved ABV.

15 Leveringssikkerhet svikt/hendelser Noen utfordringer ved Giardiahendelsen i Oslo: - Kaffemaskiner/kaffebarer hva var tilstrekkelig varmebehandling? - Nødvann til institusjoner (VAV har avtale med Sivilforsvaret for utkjøring med tankbil, men manglende system for mottak ved institusjonene) - Matindustrien var fhv dårlig forberedt ved en slik hendelse med endring av vannkvaliteten. Stopp i vanntilførsel v/feiringklinikken - Kommunalt og privat vannverk. Kolifunn. Tankbil måtte stå der og forsynes kontinuerlig i 3 uker, fordi det ikke fantes mottaksmulighet i form av tank eller basseng ved klinikken.

16 Varslingsrutiner ved svikt/hendelser Varslingsplikt tredelt - Abonnenter generelt - Sårbare og kritiske abonnenter (institusjoner, sykehus, næringsmiddelindustri, m.fl) - Varsling tilsynsmyndighet De store vannverkene er flinke til å varsle MT ved hendelser som også kan ha betydning for institusjoner og næringsmiddelvirksomheter, men hos enkelte v.v glipper det, og de varsler først etter at avviket er lukket.

17 Varslingsrutiner ved svikt/hendelser MT har også hatt fokus på varsling av sårbare abonnenter i våre tilsynskampanjer. Generelt inntrykk i regionen er at varslingen til næringsmiddelindustrien ofte er mangelfull og at flere av vannverkene glemmer å varsle hvis det skjer noe med vannkvaliteten. Eks opplevde Furuseth slakteri manglende varsling fra Ullensaker kommune i forbindelse med spyling. De ble koblet over på reserve Eidsvoll vv og ble uteglemt med varsling fra Eidsvoll når også denne forsyningen ble utsatt for et uhell ved veiarbeid E 6.

18 Oppsummering erfaringer leveringssikkerhet og vannkvalitet i OAØ De 5 distriktskontorene viser til at leveringssikkerhet og vannkvalitet ved de store og mellomstore anleggene i regionen er god og stabil. Likevel bør det foretas en hyppigere utskiftningstakt av ledningsnett for å redusere antall brudd og derved svikt i leveringen. Overvåkning av vannkvaliteten i interne tappepunkt - viktig Selv om de fleste er flinke til å varsle, kan varslingsplikten ved svikt/hendelser forbedres, både overfor Mattilsynet og sårbare og kritiske abonnenter. Næringsmiddelindustrien bør i større grad vurdere egne renseanlegg i tilfelle hendelser med vannkvaliteten.

19 Drikkevann og media