MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER
|
|
- Erna Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M. Paruch
3 BAKGRUNNSINFORMASJON Fekal forurensing betyr at forurensingen kommer fra mennesker eller dyrs avføring (f. eks. husdyr, vilt eller fugler) Forurensingen skjer hovedsakelig via lekkasje fra avløpsledninger, mangelfulle renseanlegg for spredt bosetting og avløpsslam (human fekal opprinnelse) husdyrgjødsel og avføring (animalsk fekal opprinnelse) Fra disse kildene kan fekale smittestoff forurense vannkilder direkte (drikkevann, vanning og bading) eller indirekte fra jord og vegetasjon (via jordbruksavrenning, vanning og organisk gjødsling) særlig etter kraftig nedbør med påfølgende avrenning. 3
4 FEKAL FORURENSING - Det er viktig å benytte gode indikatororganismer. En av de mest anvendte indikatorer for fekal forurensing er Escherichia coli (E. coli) 4
5 KILDER TIL FEKAL FORURENSING - Det finnes flere mikrobielle metoder for å påvise fekal forurensing, særlig E. coli, men de ikke kan skille på om den faktiske forurensningskilden er mennesker eller dyr Foto: A.M. Paruch 5
6 KONSEPT FOR FEKALKILDESPORING - Bioforsk/NIBIO har testet ut molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder - Metoden kan spore om forurensninger kommer fra mennesker og/eller dyr (f.eks. beitedyr) Metoden består av to steg: 1 mikrobiell påvisning av fekal forurensing gjennom analyser av E. coli (gjennomføres med hurtigmetoden Colilert -18 som i tillegg påviser koliforme bakterier) og 2 molekylærbiologiske DNA tester baserte på kvantitativ real-time PCR analyser ved anvendelse av såkalte vertsspesifikke genetiske markører for sporing av fekale forurensningskilder Foto: A.M. Paruch Foto: A.M. Paruch 6
7 DNA TESTER Vertsspesifikke markører for mennesker (BacH) og utvalgte dyr, særlig drøvtyggere (BacR) og hester (BacHor) ble benyttet. Verifiseringstest av vertsspesifikke genetiske markører fra Bacteroidetes 16S rrna Foto: L. Paruch 7
8 8
9 9
10 10
11 Gjersjøen ligger i Oppegård og Ås kommuner. Store deler av nedbørsfeltet ligger i tillegg i Ski kommune, samt en liten del i kommune. Gjersjøen får tilrenning fra: Kantorbekken, Greverudbekken, Tussebekken, Dalsbekken, Fåleslora 11
12 Ibuprofen: 31 ng/l Gabapentin: 48 ng/l Paracetamol: 20 ng/l Ibuprofen: 980 ng/l Caffein: 140 ng/l Metoprolol: 11.8ng/l Gabapentin: 130 ng/l Paracetamol: 130 ng/l Caffein: 240 ng/l Metoprolol: 12.9ng/l Gabapentin: 23 ng/l 12
13 Ibuprofen: 96 ng/l Paracetamol: 65 ng/l Ibuprofen: 150 ng/l Caffein: 260 ng/l Saccharin: 53 ng/l Gabapentin: 27 ng/l Paracetamol: 280 ng/l Caffein: 650 ng/l Paracetamol: 17 ng/l 13
14 Foto: A.M. Paruch Ibuprofen: 100 ng/l Paracetamol: 65 ng/l Ibuprofen: 390 ng/l Caffein: 120 ng/l Gabapentin: 15 ng/l Paracetamol: 16 ng/l Foto: A.M. Paruch 14
15 Ibuprofen: 450 ng/l Ibuprofen: 31 ng/l Caffein: 170 ng/l Paracetamol: 82 ng/l Sulfamethoxazole: 11 ng/l Caffein: 550 ng/l 15
16 Ibuprofen: 140 ng/l Caffein: 110 ng/l Paracetamol: 48 ng/l Ibuprofen: 27 ng/l Paracetamol: 38 ng/l Caffein: 150 ng/l Gabapentin: 14 ng/l Paracetamol: 42 ng/l 16
17 System purifying the mixture of runoff and sewage leakage from Hebekk, the Northwest side of Ski city. This site has been selected deliberately, as it perfectly represents a system treating pollution from various sources that affects water quality in a small creak named Blåveisbekken (Blaavei stream), which ends in a stream named Dalsbekken (Dal stream), which is one of the tributaries of the Lake Gjersjøen being the drinking water reservoir for approx people of two Norwegian municipalities, Aas and Oppegaard. 17
18 Ibuprofen: 170 ng/l Caffein: 170 ng/l Gabapentin: 10 ng/l Paracetamol: 90 ng/l Ibuprofen: 130 ng/l Caffein: 680 ng/l Naproxen: 160 ng/l Saccharin: 110 ng/l Gabapentin: 71 ng/l Paracetamol: 520 ng/l Carbamazepine: 130 ng/l Caffein: 580 ng/l Saccharin: 62 ng/l Gabapentin: 67 ng/l Paracetamol: 88 ng/l 18
19 OPPSUMMERING Vi må få til et skifte i tenkning om at fekal forurensning kun kommer fra avløpsvann. Forurensningen kan stamme fra så mye mer enn det, og for at de riktige tiltakene skal kunne settes inn, er det vesentlig å finne ut hva som er forurensningskilden Resultatene viser en tendens, dvs. hvor dominerende kilde av fekalforurensing er fra mennesker der også dominerer legemidler og personlig pleieprodukter Ved å implementere de vertsspesifikke genetiske markørene fra for eksempel drøvtyggere og hester i standardtester kan vi bruke disse metodene for å sette inn tiltak som begrenser utslipp fra der den fekale forurensningen har oppstått i utgangspunktet 19
20 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi / Norwegian Institute of Bioeconomy Research Pb 115, NO-1431 Ås
ANTROPOGEN OG ANIMALSK FORURENSNING HELSEFARE I ET ENDRET KLIMA?
ANTROPOGEN OG ANIMALSK FORURENSNING HELSEFARE I ET ENDRET KLIMA? 3 4 5 The concentrations of E. coli in surface waters decreased continuously during the dry/warm period but increased immediately following
DetaljerForurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO
Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerSpredt avløp i jordbrukslandskapet
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,
DetaljerKildesporing av fekal vannforurensing med molekylærbiologiske metoder
Kildesporing av fekal vannforurensing med molekylærbiologiske metoder Eksempler på undersøkelser i Norge NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 66 2017 Adam M. Paruch, Lisa Paruch og Trond Mæhlum Divisjon for miljø
DetaljerKILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING I JORDALSVATNET MED NEDBØRFELT
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 49, 2016 KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING I JORDALSVATNET MED NEDBØRFELT Adam M. Paruch, Lisa Paruch, Trond Mæhlum Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE
DetaljerKILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING I TILLØPSBEKKENE TIL JONSVANNET
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 34, 2016 KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING I TILLØPSBEKKENE TIL JONSVANNET Adam M. Paruch, Lisa Paruch, Trond Mæhlum Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE
DetaljerKILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING I NOEN AV TILLØPSBEKKENE TIL MARIDALSVANNET OG UTLØP AKERSELVA
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 27, 2016 KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING I NOEN AV TILLØPSBEKKENE TIL MARIDALSVANNET OG UTLØP AKERSELVA Adam M. Paruch, Lisa Paruch, Trond Mæhlum Divisjon
DetaljerInteresse i forurensing og beskyttelse av drikkevann hos innbyggere i Ski og Moss kanskje også betalingsvilje?
Interesse i forurensing og beskyttelse av drikkevann hos innbyggere i Ski og Moss kanskje også betalingsvilje? Seniorforsker ved Norges institutt for bioøkonomi (NIBIO). Av Ketil Haarstad Sammendrag En
DetaljerHUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER
HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER Fagtreff i Norsk Vannforening, Oslo, 12.oktober Ola Stedje Hanserud FOSFORBALANSEN I LANDBRUKSJORD P-balansen
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerHurtige metoder for analyse av mikrobiell forurensning
Hurtige metoder for analyse av mikrobiell forurensning Et forprosjekt finansiert av NFR-Forkommune. Initiert av Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann Ledet av Nedre Romerike Vannverk IKS ved Jan Morten
DetaljerDefinisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?
Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerBetydning av spredt avløp i jordbrukslandskapet
Betydning av spredt avløp i jordbrukslandskapet Av Anne-Grete Buseth Blankenberg, Adam M. Paruch, Marianne Bechmann og Lisa Paruch Anne-Grete Buseth Blankenberg, Adam M. Paruch, Marianne Bechmann og Lisa
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerVannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier
Vannforsyning, vannkvalitet, potensielle helse- og miljøfarlige kjemikalier Sjefingeniør Wenche Fonahn Avdeling for mat, vann og kosmetikk Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerVirkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder
Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder Av AnneGrete Buseth Blankenberg, Ingun Tryland, Adam Paruch og Lucy Robertson AnneGrete
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerForslag til endringer av lokal utslippsforskrift
Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og
DetaljerNOTAT SAMMENDRAG. Miljøledelse, SHA
NOTAT OPPDRAG Kolstad Renseanlegg DOKUMENTKODE 512535 RIM NOT001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kolstad Utvikling OPPDRAGSLEDER Silje Røysland KONTAKTPERSON Eldar Sofienlund SAKSBEHANDLER Knut
DetaljerHvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT
Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT COLIFAST AS 25 års FoU - Utvikler, produserer, selger Rask påvisning av indikatorbakterier
DetaljerEffektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,
Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål
DetaljerOn-line overvåkning av råvannskvalitet
On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerResistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?
University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerBakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Fjell sommeren 2012 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1634
R Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Fjell sommeren 212 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1634 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Fjell sommeren 212
DetaljerKrav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Krav til reservevannforsyning Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh For mer enn 100 år siden gikk DNT ut med et råd om ikke å drikke vann direkte fra naturen i
DetaljerDrikkevannskvalitet i perioden
Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Måling av mikrobiologisk vannkvalitet er en sentral funksjon i kontroll av den totale vannkvaliteten. De tradisjonelle metodene for å detektere koliforme indikatorbakterier tar 1-2 døgn, og
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 16/ Revisjon av lokale forskrifter for mindre avløpsanlegg
SAKSFRAMLEGG Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 16/2628-2 Arkiv: Revisjon av lokale forskrifter for mindre avløpsanlegg Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning
DetaljerKloakkskader Problem og tiltak
Kloakkskader Problem og tiltak Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam as Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Bakterier er vanlig rundt, på og i oss Bakterier
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?
Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerRENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
DetaljerSårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller
Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:14 Side 28 Sårbarhetsanalyse av vannverksinntak i Mjøsa ved bruk av matematiske strøm- og vannkvalitetsmodeller Av Torulv Tjomsland, Ingun Tryland, Svein Bakken, Fredrik
DetaljerEr dagens renseanlegg rustet til å kunne fjerne medisinrester fra avløpsvannet?
Fagtreff Norsk Vannforening 10. mars 2014 Er dagens renseanlegg rustet til å kunne fjerne medisinrester fra avløpsvannet? 1 v/arne Haarr, Norsk Vann 2 10 år sidan sist 3 4 Hva skjer i renseanleggene? 5
DetaljerEr det farlig med antibiotikaresistens i maten?
Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerDriftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning
Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerDagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:
Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerUndersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os
Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Byr Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester 2012 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 21 badeplasser
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerFra plan til handling
Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr
DetaljerAnalyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær?
Analyse for koliforme bakterier på nettprøver. Til nytte eller besvær? v/karl Olav Gjerstad I Drikkevannsforskriften som ble revidert 2001 ble det innført krav om ny metode for bestemmelse av koliforme
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerExamination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)
Department of (Biology) Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs) Academic contact during examination: Thorsten Hamann Phone: 91825937 Examination date: 19.12.2016 Examination
DetaljerVerktøy og prinsipper til bruk i kildesporing
Verktøy og prinsipper til bruk i kildesporing Fagtreff i Norsk vannforening Mandag 27. oktober 2008 Fra kildesporing til tilsyn -jakten på miljøgiftene Siv.ing. Ragnar Storhaug Aquateam A/S www.aquateam.no
DetaljerNytt vannverk for Hamar
RAPPORT LNR 5308-2006 Nytt vannverk for Hamar Undersøkelser og vurderinger av inntakssted i Mjøsa i 2006 Mjøsa sett fra HIAS mot Helgøya og Hovinsholmen, 2. november 2006 Foto: Jarl Eivind Løvik Norsk
DetaljerInformasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde
Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerGrunnvann i by. en fundamental bærekraftig ressurs. Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) NTNU
Grunnvann i by en fundamental bærekraftig ressurs Hans de Beer (NGU) Tone Muthanna (NIVA) 20. seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14-15. februar 2011 NTNU Innhold Hva er egentlig bærekraftig utvikling?
DetaljerOSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag
OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?
DetaljerEn resipientorientert analyse av bakterio logisk tap fra avløpsnettet til Nidelva
En resipientorientert analyse av bakterio logisk tap fra avløpsnettet til Nidelva Av Stian Bruaset, Olav Nilssen, Birgit Gisvold Johannessen og Terje Nøst Stian Bruaset er sivilingeniør ved SINTEF Byggforsk,
DetaljerEutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerHvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkingen
Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkingen Av Henrik Braathen Henrik Braathen er utdannet sivilingeniør i Bioteknolog og er i dag laboratoriesjef hos Colifast AS. Innlegg
DetaljerGjenåpning av byvassdrag: forekomst, kilder og rensing av E.coli i Teglverksdammen i Hovinbekken, Oslo
Gjenåpning av byvassdrag: forekomst, kilder og rensing av E.coli i Teglverksdammen i Hovinbekken, Oslo Av Rebekka Krystad, Adam M. Paruch, Lisa Paruch og Trond Mæhlum Rebekka Krystad er siv.ing. i vann-
DetaljerAkvatisk smitteovervåkning med miljø-dna
Akvatisk smitteovervåkning med miljø-dna edna sporing av Gyrodactylus salaris edna overvåkning av Aphanomyces astaci - krepsepest Trude Vrålstad Forskningsgruppe Fiskehelse Haakon Hansen Trude Vrålstad
DetaljerMonitoring water sources.
Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre
DetaljerNASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA
NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA Herman Helness, SINTEF, og Anette Kveldsvik Desjardins, Asplan Viak Trender og behov Trender: - Befolkningsøkning og urbanisering -
DetaljerKolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område
Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerTKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen
TKB verdier i vanningsvann fra Numedalslågen Oppsummering av prøveresultatene for perioden 2005-2008 Rapport utarbeidet av Forord I nedre del av Lågen har det i en årrekke vært diskusjon om bakterieinnholdet
DetaljerNytt fra Miljødirektoratet
Miljøringen- november 2018: Nytt fra Miljødirektoratet Kine Martinsen seniorrådgiver, seksjon for avfall og grunnforurensning Foto: Jørgen Jacobsen Nytt og status Budsjett for 2019 Forslag til nytt kapittel
DetaljerResultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
Detaljer5 Grønnsaker, frukt, bær, blomster, planteskole og veksthus
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 5 Grønnsaker, frukt, bær, blomster, planteskole og veksthus KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon.
DetaljerNorsk Vanns arbeid med avløpsslam. Fagtreff Arne Haarr
Norsk Vanns arbeid med avløpsslam Fagtreff 25.10.2017 Arne Haarr Historikk Slam fra skade i vann til nytte på land (ca 1990) Faktaark Etablering av Bransjenorm slam Slamforskrift ble til Gjødselvareforskrift
DetaljerRevisjon av gjødselvareforskriften Begrensinger for tilførsel av fosfor. Anna-Sara Magnusson, seksjon for lokal forurensing
Revisjon av gjødselvareforskriften Begrensinger for tilførsel av fosfor Anna-Sara Magnusson, seksjon for lokal forurensing Revisjonsprosessen Prosjektsamarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Mattilsynet
DetaljerTruls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi
EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerBeskyttelse av vannkilder?
Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i
DetaljerKLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA
KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt
DetaljerAvløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt
Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse
DetaljerKan early warning"-systemer være til hjelp ved overvåking av våre badeplasser?
Kan early warning"-systemer være til hjelp ved overvåking av våre badeplasser? Henrik Braathen er laboratoriesjef ved Colifast AS. Av Henrik Braathen Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 30. mai 2011
DetaljerVannforskriften 12. Hvordan håndtere nye inngrep og ny aktivitet i henhold til vannforskriften 12
Vannforskriften 12 Hvordan håndtere nye inngrep og ny aktivitet i henhold til vannforskriften 12 Veileder KLD har laget en veiledning som heter (20.02.2015): «Veiledning til bruk av vannforskriften 12»
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerHva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI
Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI 11.09.19 Utbruddsdeteksjon 6. juni 2019 mottok smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet varsel om et stort utbrudd
DetaljerPraktisk bruk av vannprøver
Praktisk bruk av vannprøver VA-dagane på Vestlandet 2015, DIHVA Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Krav til prøvetaking Drikkevannsforskriften (dvf): 10 Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerSTATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon
STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - Ny giv i arbeidet med revisjon Nytt regelverk organisk gjødsel Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret i 2009 at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Møtegruppe: Til stede: Forfall: Møteleder: Møtested: Prosjektgruppe PURA Knut Bjørnskau, Ski kommune - KB Stig Bell, Oppegård kommune
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerDisponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
DetaljerPåvisning av patogene bakterier og antibiotikaresistens (10) i drikkevann med PCR Dr. scient Vidar Lund og professor dr. philos Georg Kapperud
Prosjektdeltakere: stipendiat Astrid S. Waage, avd. ing. Traute Vardund, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa. Prosjektledere: professor dr. philos Georg Kapperud, Avdeling for bakteriologi, Folkehelsa
Detaljer