Kongsberg Skisenter. Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter.

Transkript

1 Kongsberg Skisenter Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter.

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Kongsberg Skisenter AS Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg skisenter. Sammendrag: Kongsberg Skisenter planlegger å utvide og oppgradere skisenteret og tilhørende areal. I denne rapporten er mulighetene for å bygge en badedam med vannhopp ved P-plassene. Sellikbekken drenerer skogsmark og myr og det kan bli et problem med sedimentering av humus. For å redusere dette foreslås det å anlegge et sedimentasjonsbasseng ved innløpet til dammen. Badedammen må konstrueres med en grunn sone langs bredden, unntatt der man tenker å plassere vannhoppet. I store flommer oversvømmes P-plassen ved skisenteret. Det er gravd en avskjæringsgrøft rundt P-plassene som leder vekk overvann og noe flomvann. Det anbefales at denne grøften utvides noe og sikres mot erosjon og gis et bedre visuelt inntrykk. Utløpet av kulverten som leder Sellikbekken fra magasinet for snøproduksjon er foreslått flyttet og trukket noe tilbake. Det betyr at man må lage en sving i kulverten, og det anbefales ikke å gjøre dette siden dette medfører en reduksjon av vannføringskapasiteten i kulverten. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Bjørn Otto Dønnum Kontrollert av: Halvard Kaasa Oppdragsansvarlig / avd.: Gry Jannike B. Jensen/ Miljørådgiving Sign.: Oppdragsleder / avd.: Bjørn Otto Dønnum/ Miljørådgiving

3 Innhold 1 Område ved P-plass for Kongsberg Skisenter Flytting av kulvertutløp Etablering av badedam Flomgrøft langs parkeringsplass Vurdering av flomeffekt... 5 Vedlegg i

4 1

5 1 Område ved P-plass for Kongsberg Skisenter Sellikbekken er delvis lagt i rør inne på området (P-plassen) til Kongsberg skisenter og det er etablert en dam for inntak av vann til snøproduksjon i en del av bekken. I forhold til den nye reguleringsplanen for området er utløpet av røret tenkt flyttet, slik at ca 10 meter av bekken åpnes i nedre del av P-plassen. Ved innløpet av bekkelukkingen er det planer om etablering av en badedam. Anlegge badedam Inntaksdam for vannkanoner Flytting av kulvertutløp Figur 1. Kart som viser prosjektområdet (innenfor stiplet linje) og plassering av planlagt badedam og sted for flytting av kulvertutløp.

6 1.1 Flytting av kulvertutløp I forbindelse med utvidelse av skisenteret på østsiden av dagens P-plass er det foreslått å flytte utløpet av kulverten ca 10 meter inn mot dagens vei. Det vil åpne en kort strekning av bekken. I perioder med stor vannføring, spesielt om våren i snøsmeltingen, er det i enkelte år problemer med oppstuving og lokal oversvømming på deler av P-plassen. Diameter på røret er ca 150 cm. Dersom utløpet av lukkingen flyttes vil det bli en knekk på røret, noe som vil medføre en redusert kapasitet på flomvannføringen. Som nevnt er det enkelte ganger kapasitetsproblemer i kulverten, og oppstuvning oppstrøms inntaket. Vannføringen i kulverten er trolig kontrollert av kapasiteten ved innløpet, og dette bør modifiseres slik at slukeevnen blir økt. For å redusere flomproblemene anbefaler jeg ikke å flytte utløpet av kulverten. Det er mer aktuelt å gjennomføre tiltak for å få en mer tiltalende elveskråning langs P-plassen og er mer variert elveløp langs denne. Enkel beplanting langs skråningen med for eksempel grupper av vier vil også gi et mer naturlig elvemiljø på strekningen. Dagens kanaltverrsnitt er trapesformet og relativt ensartet. Ved å konstruere en enkel to-trins kanal og tilføre noe variasjon nede bekken i form av store steiner (hoppesteiner) på et par punkter langs P-plassen vil bekken fremstå som mer naturlig. Se skisse i vedlegg 1. I forbindelse med snørydding bør ikke snø fra P-plassen dumpes ned i elveskråningen. Dersom det plantes på kanten av skråningen vil det danne en naturlig barriere. Snøen bør legges inn mot skogen i øst.

7 1.2 Etablering av badedam Sellikbekken renner gjennom P-plassen og er lagt i rør på to punkter oppstrøms inntaksdammen for vannkanonene som skisenteret har anlagt. I Figur 1 er plasseringen av dammen vist. Dammen er tenkt som en utvidelse av bekken inne i et skogområde for bruk sommerstid. Det skal anlegges et vannhopp og det krever en dybde på minimum 3 meter i deler av dammen. Dammen skal graves ned i terrenget og utløpet i dagens kulvert blir bestemmende for vannstand i dammen. Sellikbekken føreren del humus som normalt for skogsbekker, og for å redusere mengden humus som sedimenterer i dammen bør det vurderes og anlegge en mindre fangdam oppstrøms den planlagte badedammen. Et annet alternativ er å utforme badedammen med en liten fangdam der bekken vil bli ledet inn i dammen. Det kan bli noe vegetasjonsetablering på grunne områder (<50 cm dyp), men lite sannsynlig at dette vil bli noe stort problem siden bekken kommer fra relativt næringsfattige områder. Dersom det anlegges en fangdam, eventuelt et grunt innløpsparti i dammen vil det være en fordel med etablering av en del vannvegetasjon fordi disse reduserer vannhastighetene og øker sedimentasjonsvolumet. Inntaket til kulverten må sikres med rist for å ha en tilfredsstillende sikkerhet i forhold til badende i dammen. Forslag til utforming er skissert i vedlegg 1. Figur 2 Kulvertinnløp og flomgrøft ved utløp av planlagt badedam.

8 1.3 Flomgrøft langs parkeringsplass Det er etablert en grøft langs parkeringsplassens nord-øst side som leder vann fra P-arealene og flomvann fra punktet hvor bekken går inn i rør under P-plassene. Dagens grøft er ca 1 meter bred og ca 20 cm dyp. Grøften løper ut i Sellikbekken nedstrøms P-plassen. Grøften fremstår som tilfeldig gravd i terrenget,men med noen enkle grep vil den fremstå som en integrert del av skisenterets P-plass. Grøften bør graves som et slakt trapesformet løp med dyp ca 40 cm, bunnbredde ca 1 meter og 1:4 helning i sidene. Bunn og sider bør sikres med stein (0.5 5 cm) der det kun er sand/silt. Dette vil gi en maksimal vannføringskapasitet kapasitet på ca 0,5 m 3 /s (beregnet i Flow Pro 2.1) dersom fallgradient settes til 0,002. For et bedre visuelt uttrykk kan det på enkelte steder plasseres ut flate (tykkelse ca 30 cm) steiner som man bruke for å krysse grøfta (hoppesteiner). På disse stedene må grøfta lages bredere (ca 1,5 meter bunnbredde) for ikke å redusere flomkapasiteten i vesentlig grad. Skisse av flomgrøft er gitt i vedlegg 2.

9 1.4 Vurdering av flomeffekt Nedbørsfeltet oppstrøms planlagt badedam er ca 5,1 km 2 (målt på kartdata fra I nedbørsfeltet er det 4 små tjern. To av disse er meget små < 10 dekar. Tangetjern er ca 115 dekar og Rundetjern er ca 44 dekar. Flom dempes i takt med økende andel innsjø i et nedbørsfelt, men i dette nedbørsfeltet er andelen lav og gir liten demping. Middelavrenning i nedbørsfeltet er ca 22 l/s/km 2 og ved en tidligere beregning i et nærliggende nedbørsfelt (pers. med Odd-Arne Helleberg, Kongsberg kommune) ble det funnet at flomverdiene er ca 30 x middelavrenningen. Det vil gi en flomavrenning på ca 660 l/s/km 2 og vannføring ved punktet hvor man planlegger å anlegge en badedam blir ca 3300 l/s i store flommer. Det er knyttet stor usikkerhet til økt flomvolum som følge av klimaendringer. For intense sommerflommer kan vannføringen øke opp mot 4000 l/s. Arealet på badedammen vil bli relativt lite i forhold til nedbørsfeltet (ca 0,06%). For mindre flommer vil bassenget ha en dempende effekt. Bassenget bygges med en liten flomvoll på 0,5 meter over dagens terrengnivå på P-plassen for å øke flomdempingseffekten. Dagens kulvert vil definere utløpet av badedammen. Dette vil gi en høyde opp til topp av flomvoll på ca 1,8 meter og kan magasinere ca 2500 m 3. Kapasiteten i kulverten før den fylles er på ca 1,7 m 3 /s (beregnet i Flow Pro 2.1). Store flommer blir i liten grad dempet. Før overtopping av flomvoll ledes vann inn i en flomgrøft (se vedlegg 1) med en beregnet kapasitet på 0,5 m 3 /s. Ved overtopping av flomvoll og flomgrøft vil vannet ledes ut på P- plassen til Kongsberg Skisenter. For å hindre skade på flomvollen må denne bygges med slak kant ut mot P-plassen. P-plassen vil virke flomdempende. Tiltaket vil etter all sannsynlighet ikke medføre større fare for flomskader nedstrøms skisenteret, men heller virke dempende på flomsituasjonen i de aller fleste situasjoner. Ved overtopping av dammen vil vannlagres inne på P-plassen til Kongsberg Skisenter, men vil ikke gi annet enn et lokalt problem.

10 Vedlegg 1. Skisse av utforming av badedam og sedimentasjonsbasseng Avskjæringsgrøft for overvann og flomvann

11 A A-A Sedimenteringsbasseng i bekkeløpet 27 m A B 65 m Sedimenteringsbasseng Areal ca 500 m2 Opprinnelig bekkebunn A Membran Lengde ca 20 meter. Dybde ca 1 meter Terskler i sedimentasjonskammerene bygges opp av grov stein (30-50 cm midlere diamter) og det brukes grus (1-6 cm) samt fin masse for å tette mellom de store steinene. Strømretning Lengde ca 25 meter. Dybde ca 1 meter Lengde ca 15 meter. Dybde ca 1 meter Innløp til kulvertrør under P-plass A Grunne med hoppesteiner Sedimentasjonskammere. C 45 m Vannhopp C Badedam tilpasset terrenget. Totalareal: ca 3,2 daa Det bør legges en membran som tildekkes av grus for å sikre et stabilt vannspeil i perioder med lav vannføring. Ved store flommer kan det bli noe mer oppstuving, men det er sannsynligvis innløpet i kulvertrøretunder P-plassen som kontrollerer vannstanden i bekken. Kulvertinntak B 67 m Dreneringsgrøft Flomvoll C C Flomvoll 1-2 m Gruntområde med dybde maks 30 cm som danner en benk inn mot land som sikring i forhold til barn som faller ut i vannet. 3-4 m Utforming av skråningen fra bredden og ned til bunn av dammen måtilpasses og gjøres brattere der vannhopp/stupetårn plasseres. 1,3-1,5 m B Stor stein som energidreper ved utløpet av kulvertrøret B Innløp Grunne 3-4 m Utløp Sedimentasjonskammer Vedlegg 1 SWECO Norge AS Dato: Skisse: BOD

12 Drenering- og overvannsgrøft Tverrsnitt 0.5 m 0.5 m 1.1 m 1.0 m 2 m Grus, 0,5-5 cm Sand/silt Hoppesteiner 0.5 m 0.4 m 0.2 m 2 m 1.1 m 1.5 m Plansnitt Hoppesteiner Lengden mellom grupper av hoppestein varieres mellom meter Hoppesteiner Vedlegg 2 SWECO Norge AS Dato: Skisse: BOD