Fv. 84 x jernbanen x Fv. 212 Ny G/S veg K100 Pellervika Bru Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon

Transkript

1 Ny G/S veg Riving av eksisterende konstruksjon Bygging av ny konstruksjon FORPROSJEKT September 2015

2

3 RAPPORT Pellervika Bru Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Statens vegvesen Region Øst Ny G/S veg- Pellervika bru Sammendrag: en omhandler ny kulvert for bekk under Fv. 84 og ny GS-veg. Eksisterende kulvert rives. Sweco har utredet følgende: - Plasstøpt betongkulvert med overfylling. Hydrologiske vurderinger rundt flomkapasitet. Tiltak for å ivareta fiskens vandring opp i bekken. Statens vegvesen har tidligere anslått en entreprisekostnad på for Pellervika bru. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Sigurd Arlien Kontrollert av: Magne A Bjertnæs Sign.:

4

5 1.1 K100 Pellervika Riving av eksisterende konstruksjon Eksisterende K100 Pellervika bru ( ) er en stålrørskulvert som fører Skanselva under Fv. 84. I ny situasjon med ny gs-veg, blir det behov for en lengre konstruksjon. Stålrøret skal derfor rives og erstattes med en lengre betongkulvert. Se vedlegg 4, K100-R, for mer informasjon om eksisterende bru Generelle data for ny konstruksjon Ny K100 Pellervika bru, skal erstatte eksisterende Pellervika bru. Konstruksjonen legges i samme linje som eksisterende. Konstruksjonstype: Konstruksjonsnummer: Plassering: Profil nr. ny gs-veg: ca Lengde: 32,2m Innvendig bredde: Innvendige høyder: Tykkelser: Armert betongkulvert I linja for Fv. 84 og ny gs-veg over Skanselva. 3,2 m - Vegger: 350 mm - Tak: 400 mm - Vinger: 350 mm - Plate: 400 mm 3,7 m (2,7 m til OK tverrvegger) 1

6 1.1.3 Konstruksjonsløsning for ny konstruksjon K100 Pellervika bru er en støpt betongkulvert med målene som vist forrige side. Kulverten legges omtrent langs samme linje som eksisterende rør. Endetverrbjelker ligger parallelt med vegskråning. Kulverten legges med et lengdefall på 2,5 %. Eksisterende fall er ca 4%. Det tas utgangspunkt i at bekken heves ca 0,46 m ved utløp, og at eksisterende bekkenivå beholdes ved innløp. Konstruksjonen ligger med overfylling i hele lengden. Største overfyllingshøyde er ca 3,7 m. Eksisterende masser som skal fjernes er hovedsakelig gammel fylling for etablering av Fv. 84. Det antas av den grunn at mye av massene kan benyttes ved tilbakefylling. Vingene ved innløp bues ut og skrås ned mot terreng. Lengde på buede vinger er ca 6 m og 7 m. Vingene ved utløp er i forlengelse av veggene og skrås ned mot eksisterende bekkekant. Det støpes en forsenket såle for vingene for etablering av kulper. Sålen skal støpes tett mot kulverttversnittets såle for å unngå utvasking innunder konstruksjon. Konstruksjonen må ha minst en dilatasjonsfuge. Det skal støpes totalt 8 tverrvegger/ terskler i konstruksjonen. To stk. støpes på tvers mellom vingene ved vingeavslutning begge ender, to stk. ved overgang vinge- kulverttverrsnitt begge ender og resterende 4 stk. fordeles med lik senteravstand gjennom kulvert. Terskel ved vingeavslutning oppstrøms skal ha sentrisk utsparing i topp bxh= 1m x 0,2m. Terskler ved overgang vinge-kulverttverrsnitt med sentrisk utsparing i topp på 0,5m x 0,5m. Terskler fordelt gjennom kulverttverrsnitt med utsparing 0,5m x 0,5m, 0,3m fra kulvertvegg. Spaltene lages annenhver gang mot vestre kulvertvegg og østre kulvertvegg slik at djupåren kan anlegges ved svinger. Terskel ved vingeavslutning nedstrøms støpes lavere enn de andre sett i forhold til vannspeil. Denne skal derfor ikke ha noen utsparing. Tverrveggene skal ha glatte overflater uten skarpe kanter. Det etableres sikringsgjerde av flettverk eller lignende med minimumshøyde 1,2m langs vinger og endetverrbjelker. Rekkverk for kjørebane og gs-veg monteres i løsmasse på overfylling og er vist på C-tegning. I bekkeløpet i kulverten legges bunnsubstrat med enkeltsteiner. Det bør vurderes å støpe fast enkelte store steiner til sålen. Det etableres en djupål i bunnsubstratet for perioder med liten vannføring og for å unngå isdannelse mot kulvertveggene. Djupål svinges gjennom utsparinger ved tverrveggene. Overflaten på bunnsubstrat og djupål legges vannrett mellom terskler. Nedstrøms og inntil hver tverrvegg tilordnes liten kulp av bunnsubstrat med størrelse 1m x 2m og dybde min 0,3m. Ved høy vannføring vil bunnsubstratet naturlig nok flytte noe på seg, men tverrveggene og de enkelte faststøpte steinene vil bidra til at bekkeløpet i hovedsak vil opprettholdes slik det er anlagt. Se vedlegg 1, K for mer informasjon om kulverten. 2

7 1.1.4 Fundamentering av nye konstruksjoner Konstruksjonen fundamenteres på avrettede løsmasser. Boringer viser 1-2 m toppjord over faste humusholdige masser av stein, grus og sand. Det antas at frostisolering er nødvendig. Fjellkote i nærmeste borpunkt er +138,3. Det er en viss mulighet for at fjell kan påtreffes. Nøyaktige fjellkoter bør avdekkes i byggeplan Arbeider som skal utføres For nye konstruksjoner: Grave ut byggegrop og midlertidig omlegging av bekk. Forskale og støpe såle, vegger og vinger. Støpe tverrvegger, etablere bunnsubstrat og støpe kulverttak til slutt. Legge om bekken til nytt bekkeløp. Tilbakefylling inntil kulvertvegger og vinger samt gjenoppretting av eksisterende vegfylling og vegoverbygning for Fv. 84. For eksisterende konstruksjon: Konstruksjonen skal i sin helhet rives og fjernes. Alt riveavfall skal håndteres etter gjeldende regler gitt av det offentlige og/eller byggherren Trafikkavvikling i byggefasen Det er forutsatt bygging i perioder med lite vannføring. Bekken legges midlertidig om parallelt med kulvert i utvidet byggegrop. Fv. 84 stenges ved bygging av kulvert. Anslått byggetid er 2-3 mnd. Det er flere muligheter for omkjøring: Korteste omkjøring lokalt er opp Fv. 90 Skansvegen 50 m vest for kulvert, inn Fremstadvegen og ned igjen til Fv. 84, 700 m øst for kulvert. Det er også mulig å fortsette Fv. 90 rundt industriområdet og ned i sentrum. I tillegg kan trafikken gå via E6 med av og påkjøringer ved Nils Amblis veg og Nesvegen. Dersom bygging vil skje samtidig med E6 utbygging, må trafikkavviklingen koordineres Tiltak for fisk Det er benyttet fiskefaglig kompetanse under prosjektering av konstruksjonen. Det er gjort tiltak som ivaretar fiskens vandring opp i bekken: Kulverten legges med slakere fall for å få ned vannhastigheten. I store deler av året vil bekken gå gjennom utsparinger i tverrvegger. Utsparinger ligger forskjøvet i forhold til hverandre som gjør at bekken renner i svinger gjennom konstruksjonen. Dette bryter opp en rettlinjet bekk som gjør at hastigheten går enda mer ned. Tverrveggenes andre funksjon er å terrassere bekken. Det dannes et tenkt vannspeil mellom tverrveggene og et lite "fossefall" ved hver utsparing. Høydeforskjell fra det tenkte vannspeilet og opp til bunn av utsparing skal ikke overstige 0,2m noen steder. Denne høyden er ansett som grensen for hvilken høyde fiskeartene som er registrert i bekken klarer å forsere. 3

8 Kulpene ved tverrvegger er viktige for at fisken får hvile til neste forsering samt at den har dybde nok til å ta fart. Nedstrøms konstruksjon, må det bygges opp en terskel i bekk som gir et tenkt vannspeil med kotehøyde +137,300 eller høyere, for at fisken skal klare å forsere den første tverrveggen ved overgang vinge-kulverttverrsnitt. Samtidig må det påsees at denne terskelen også kan forseres. Det bør avklareres i byggeplan hvem som er ansvarlige for å etablere denne terskelen. For at fisken skal kunne gå videre oppstrøms kulvert, er det viktig at bekkebunn legges nokså flatt mot tverrvegg innløp slik at det ikke blir høyere fossefall en det som allerede er fra tverrvegg og ned til vannspeil. Større kulper ved inn og utløp gir fisken god hvilemulighet før forsering av kulvert og for videre vandring opp i bekken. Tiltakene gir fisken mulighet til å forsere. Samtidig vil tiltakene gi mulighet for oppvekstsvilkår Flomkapasitet Det er gjort en vurdering av kulvertens kapasitet ved 200 års flom med HEC RAS program. Q200 er valgt fra Norconsult sitt notat datert med tittel: "Overføring fra Båhusbekken til Skansebekken". Det er ikke rett fram å sette en verdi for Q200 da det er usikkert hvor stor prosentandel av Båhusbekken som vil overføres til Skanselva ved flomsituasjon. Etter vår forståelse har ikke de aktuelle instanser lagt noen føringer på hva som skal/ bør legges til grunn for Q200 for disse to bekkene. Etter vår mening, bør det gjøres tiltak ved den aktuelle overføringen slik at det kan bestemmes en mer eksakt Q200 for Skanselva og Båhusbekken ved byggeplan for dette prosjektet og utbygging av E6. I denne planfasen er det valgt å benytte Q200 for Skanselva med en overføring på 50% fra Båhusbekken ved den aktuelle overføringen. Dette er store vannmengder som vil føre til en oppstuving oppstrøms kulvert til en kotehøyde +144,500m. Ca to mål av jordet øst for og oppstrøms kulvert vil da stå oversvømt og vannspeilet vil stå opp til ca 20-30m nedstrøms bekkekryssing ved jernbanen. Jernbanen krysser bekken ca 160m over Pellervika bru. I tillegg vil vannspeilet stå på nivå med stikkrenne under gs-veg og Fv. 84 ca 40m øst for bekkekryssing. Oppstuvingen vil ikke føre til oversvømming av veger. Det er vurdert at oppstuving som beskrevet ovenfor vil være ok ved en slik unntakstilstand. Kulvertens kapasitet er derfor vurdert til å ha kapasitet for en Q200 med 50% overføring fra Båhusbekken. Dersom det skal regnes med en større overføring fra Båhusbekken må kulverttverrsnittet økes. I tillegg kan det vurderes å ha en rist ca 100 m oppstrøms kulvert for å unngå at kulverten går tett. 4

9 1.1.9 Øvrige forhold - Det bør kontrolleres med jevne mellomrom at løsmasser ikke bygger seg opp høyere enn tverrvegger i kulvert. - Det bør unngås bygging i perioden september-oktober da det kan påvirke gyteforhold for fisken. Hele byggeprosessen fra midlertidig omlegging av bekk, til bekken renner i sitt endelige nye løp, bør derfor gjøres i perioden november-august. - Eksisterende jordkabel for vegbelysning inklusiv en lysmast, skal midlertidig fjernes. Dette skal reetableres etter bygging. - Alt av eksisterende vegrekkverk som ikke skal byttes ut, skal også midlertidig fjernes og reetableres etter bygging. - Kommunen anbefaler at planer for kulvert bør forelegges aktuelle instanser før byggetegninger godkjennes for gjennomføring. Aktuelle instanser er NVE, Fylkesmannen og NIVA Oversiktstegning Vedlegg 1: K Vedlegg 2: K100-R Pellervika bru. Oversikt. Pellervika bru. Oversikt. Riving av eksisterende konstruksjon. 5

10

11