OVERVANNSLØSNING FOR ØSTVOLD BOLIGOMRÅDE TRINN 2

Transkript

1 Oppdragsgiver: Areal+ AS og Nordbohus Oppdrag: Overvannsløsninger for Østvold boligområde trinn 2, Gjøvik kommune Dato: Skrevet av: Inga M Potter og Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Nina Syversen OVERVANNSLØSNING FOR ØSTVOLD BOLIGOMRÅDE TRINN 2 BAKGRUNN På oppdrag for Areal+ og Nordbohus har Asplan Viak vurdert løsninger for overvann for planlagt boligfelt ved Østvold i Gjøvik kommune. Det vises til tidligere vurdering av overvannsløsninger i notat fra Asplan Viak datert , skrevet av Per I Kraft, samt tilbakemelding fra Gjøvik kommune ved arealplanlegger Stine Radmann datert Den 19/ ble det utført en ny befaring for å vurdere overvannstiltak. Følgende deltok: Magnus Berget Sveum, Areal+. Stine Radmann og Asbjørn Tufto, Gjøvik kommune. Stian Olafsen og Harald Amlie, Nordbohus. Knut Robert Robertsen,. Dette notatet oppsummerer registreringer og vurderinger fra befaringen, og er en innledende beskrivelse av overvannstiltak. Notatet omfatter ikke detaljprosjektering av tiltak. Figur 1: Lokalisering av boligfeltet Østvold vest for Gjøvik by. REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsenes 4.6 sier at blågrønne strukturer i størst mulig grad skal bevares og utvikles, og at vannveier og flomveier skal sikres. Det skal benyttes lokal overvannshåndtering, med infiltrasjon og fordrøyning. Takvann skal ledes til terreng eller pukksatte grøfter på egen tomt. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

2 KARTLEGGING AV EKSISTERENDE VANNVEIER Registrerte vannveier med vannføring den 19/ er vist i figur 2. Innenfor regulerings-plan Østvold 2 er det 3 mindre bekkeløp, 1 gravd grøft langs grensen mot eksisterende bolig-felt og 1 gravd grøft for bortledning av vann i bekken som renner mot eksisterende boligfelt. I tillegg er vannveier øst for boligfeltet tegnet inn. Alle vannveier munner ut i veigrøfta mellom Odnesvegen og gang- og sykkelstien. Vannet renner østover mot to kulverter, se figur Reguleringsgrense Østvold 2 Østvold 1 Stikkrenner Kulvert 1 Kulvert 2 Figur 2: Registrerte vannveier ved Østvold, ved befaring 19/ Blå stiplet linje = vannføring ved mye nedbør. Blå linjer = naturlige bekkeløp med vannføring + vannførende veigrøft langs Odnesvegen. Rød stiplet linje = vannførende gravde grøfter i løsmasser og vannførende veigrøfter. Lilla linje = overvannsledning fra boligfelt Østvold 1, utløp til veigrøft. Orange linje = bekkelukning i dyrka mark, utløp til veigrøft. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

3 Ved kulvert 1 ble det registrert trær / kvist foran østre innløp. Vestre innløp var halvveis fylt igjen med løsmasser. Ved kulvert 2 ble det registrert flere løse betongklosser i vannløpet. Ved begge kulverter er det behov for tiltak for å bedre kapasiteten og for hindre flomskader. I nedkant av dyrka mark, mot gang- og sykkelstien, ble det registrert fuktige områder, delvis med vann i dagen, se figur 3. Nedre område er kartlagt som myr i kvartærgeologisk kart. Reguleringsgrense Østvold 2 Østvold 1 Stikkrenner Myr / Fuktige områder Kulvert 1 Kulvert 2 Figur 3: Registrerte vannveier på dyrka mark ved Østvold. Nedre del av jordet er myr og fuktig områder. Blå linjer = naturlige bekkeløp med vannføring, utløp til veigrøft langs Odnesvegen. Røde streker er stikkrenner og kulverter. Orange linje = bekkelukning i dyrka mark, utløp til veigrøft. NATURGRUNNLAG Løsmassene i området består av bunnmorene og avsmeltingsmorene, med lokale hauger, rygger og forsenkninger. Morenemassene består i hovedsak av steinholdig silt og sand, hardpakket og med dårlig sorteringsgrad. Morenemassene er vannholdig og vannførende, og grunnvannsutslag er registrert flere steder i skjæringer og skråninger. Morenemassene har begrenset infiltrasjonskapasitet for overvann. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

4 FORSLAG TIL OVERVANNSLØSNINGER FOR ØSTVOLD Hovedprinsipper Følgende hovedprinsipper foreslås for Østvold 2: Utenfor regulert område: Lede bekk nord for boligfeltet mot øst og rundt området. Innenfor regulert område: Legge til rette for mest mulig infiltrasjon av overvann i stedlige løsmasser. Overskytende vann samles opp og utjevnes i et lukket fordrøyningsmagasin i sørøstre del av regulert område, og ledes deretter videre i terrenget, se figur 4-6). Opprettholde naturlige bekkedrag / flomløp innenfor feltet så langt det lar seg gjøre. 5.2 Hovedformål Hovedformålet med tiltakene er følgende: Avrenning av overvann fra Østvold 2 skal ikke overstige naturlig avrenning. Unngå flomskader i boligfeltene Østvold 1 og 2. Unngå flomskader langsmed Odnesvegen. Ikke overbelaste kapasiteten i kulvert under Odnesvegen. 5.3 Bekker og avskjærende grøfter Grøfta / nytt bekkeløp som i dag er gravd på nordsiden av Østvold 2 videreføres mot øst til eksisterende bekkeløp, og ledes langsmed dyrka mark ned mot Odnesvegen. Tiltak er beskrevet punktvis og nummerert i figur 4. Grøft / nytt bekkeløp steinsettes ned til eksisterende bekk (pkt. 1-5). Tiltakene ligger utenfor regulert område, og det forutsettes at grunneier samtykker til tiltakene. 1. Start avskjærende grøft. Grøfteinntak utbedres og steinsettes, slik at alt bekkevann følger grøfta, og ikke følger eksisterende bekkeløp ned mot Østvold 1. Det er viktig med god flomsikring mot eksisterende bekkeløp, slik at ikke flomvann følger dagens bekkeløp ned gjennom boligfeltene i Østvold 1 og Bratte sidekanter i grøfteprofil slakes ut. Grøfteprofil i hht. beskrivelse i kapittel 7. Gjerdet kan evt. flyttes til nordsiden av grøfta, for å unngå tråkk av beitedyr. 3. God flomsikring mot eksisterende grøft / bekkeløp, slik at ikke flomvann følger dagens bekkeløp og grøft ned gjennom boligfeltene i Østvold 1 og 2. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

5 4. Ny grøft graves ned til eksisterende bekkeløp i øst. I østre halvpart av strekningen er det viktig med steinsetting med lokal, stor stein, pga. brattere fall. 5. Samløp med eksisterende bekk. Steinsettes med stor stein. 6. Eksisterende bekkeløp opprettholdes. Lokalt sprer bekken seg ut i flere bekkeløp. 7. Flere mindre bekkeløp som forgrener seg ut i terrenget. Her etableres en inntaksløsning for bekken, som ledes ned til Odnesvegen i et rør i lukket grøft, se pkt Eksisterende vannvei langs jordkanten utbedres til en lukket grøft ned til gangveien. 9. Ny stikkledning gjennom gang- og sykkelsti. 10. Etablering av et lukket fordrøyningsmagasin for overvann i boligfeltet, med avrenning mot sør. 11. Eksisterende vannførende grøft tørrlegges, flomsikres og fylles igjen. Grøfta ligger i et mulig flomløp, som må hensyntas ved etablering av overvannsledning langsmed veg 1, se figur 4-6. Beregning av bekkenes nedbørfelt, avrenning og nødvendig grøfteprofil er utført i kapittel 6. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

6 Flomsikring Fordrøynings -magasin Kulvert 1 Kulvert 2 Figur 4: Tiltak for å lede bort bekkevann som i dag renner gjennom boligfeltene Østvold 1 og 2. Tiltak er beskrevet i teksten over. Tiltak merket 10 er et lukket fordrøyningsmagasin for overvann fra deler av boligfelt Østvold 2, se beskrivelse i kap VA-ledninger Pukkfylte VA-grøfter er planlagt under veiene i området. Omfyllingsmassene i grøftene vil kunne fungere som drenskanaler for grunnvann og infiltrert overvann. Forslag til tiltak: Ved veiprofil 80 legges en morenepropp i VA-grøfta, og vann som følger omfyllingsmassene i VA-grøfta ledes ut til fordrøyningsmagasin, se pkt. 10 i figur 4. Ved veiprofil 255 ledes vann som følger omfyllingsmassene i VA-grøfta til naturlig bekkedrag. Se blå piler i veiprofil i figur 5. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

7 Fordrøynings -magasin Figur 5: Bortledning av vann fra omfyllingsmasser i VA-grøfter fra profil 0 80, og , se blå piler. Røde stiplede linjer viser bortledning av overvann fra veigrøfter og sideterreng. 5.5 Overvann fra veier i boligfeltet Følgende tiltak foreslås: Overvann fra veigrøfter fra veiprofil ledes til fordrøyningsmagasin. Overvann fra veigrøfter fra veiprofil ledes til eksisterende veigrøft i boligfelt Østvold 1. Fra profil 0 30 er det allerede etablert veigrøft for overvann. Etablere sandfangskummer i grøftene, med cm opphøyede sluk, med et forstøttningsskjold og løsmassevoll nedstrøms kummen, se prinsippskisse i vedlegg. Grøftene vil da fungere som et kombinert sandfang, utjevningsvolum og infiltrasjonsanlegg for overvann. Ved store nedbørmengder renner overvann til sandfangskummene, og videre til fordrøyningsmagasinet. Veigrøftene bør ha en dybde på ca 30 cm. Overvannsledning tilknyttet sandfangskummer ledes til et lukket fordrøyningsmagasin (rørmagasin) sørøst for profil 80, se figur 5-7. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

8 5.6 Takvann og gårdsplasser Primært skal overvann fra takvann og gårdsplasser infiltreres på egen eiendom, og skal ikke ledes direkte til veigrøfter. Pga. morenemasser med begrenset infiltrasjonskapasitet er det imidlertid behov for overløp til veigrøftene og overvannsledning. Takvann fra boliger, garasjer og boder ledes til infiltrasjonsgrøfter eller regnbed på egen eiendom. Eksempel på ulike utforminger er vist på bilder og figurer i vedlegg. Overløp ledes videre til veigrøftene. De 4 tomannsboligene i nedre del av feltet (BK 2 i figur 6) blir liggende svært nær en bratt moreneskråning i sør. Takvann eller annet overvann må ikke renne ut over denne brattkanten. Takvann fra sørlige deler av takene anbefales ledet til nedløpskummer og til felles overvannsledning, som ledes østover til fordrøyningsmagasinet som etableres i område BK 1, se figur 6. Langs brattkanten i område BK 2 legges en lav forhøyning med morenemasser, for å hindre overvann å renne over kanten. På gårdsplasser hvor det benyttes singel eller naturgrus vurderes det ikke behov for overvannstiltak. På gårdsplasser som asfalteres eller steinsettes, ledes overvann til infiltrasjonsgrøfter eller lignede fordrøyningssystemer på egen eiendom. 5.7 Fordrøyningsmagasin og bortledning av overvann Takvann og overvann fra boligfeltet som ikke infiltreres i stedlige morenemasser ledes i en overvannsledning fram til et lukket fordrøyningsmagasin, se prinsippskisse i vedlegg. Forslag til overvannsledninger er vist med rød stiplet linje i figur 6 og 7. Fordrøyningsmagasin er vist med rødt rektangel. Et strupet utløp fra fordrøyningsmagasinet vil skje via forsenkninger i morenelandskapet, fram til et naturlig basseng i morenemassene, innenfor det som i dag er beiteområder. Det naturlige bassenget foreslås opprettholdt som i dag, og det vil da etableres et permanent vannspeil med dybder på ca 0,5 m. Via en overløpskum ledes vannet i lukket rør ned til ny overvannsledning langsmed dyrka mark, og videre til Odnesvegen. Det må avklares nærmere med grunneier og planmyndighetene i kommunen om det kan etableres et basseng i dette området. Alternativet er å etablere en lukket rørledning fra det lukkede fordrøyningsbassenget ned til ny overvannsledning langsmed dyrka mark. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

9 BK2 BK1 Figur 6. Forslag til overvannsledninger er vist med røde stiplete linjer. Fordrøyningsmagasin er vist med rødt rektangel. Se detaljer i figur 7. Fordrøyningsmagasin Reguleringsgrense Mulig basseng Planlagt overvannsledning Figur 7. Forslag til lukket fordrøyningsmagasin er vist med rødt rektangel. Etableres som et lukket rørmagasin under parkeringsplass ved BK1. Utløp fra fordrøyningsmagasinet ledes i åpen bekk til et mulig åpent basseng. I bassenget etableres en overløpskum, og en lukket rørledning ned til planlagt overvannsledning (blå stiplet strek). Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

10 5.8 Beregning av fordrøyningsvolum i lukket magasin Beregning av fordrøyningsvolum er basert på forskjellen mellom avrenning fra et naturlig skogsareal og avrenning fra et boligfelt med opparbeidede tomter og tette flater. Reguleringsområdet er på totalt 29,3 da. Av disse består 8 da består av tette flater og 21,3 da er grøntareal. Av disse er det omlag 6 da som har avrenning utenom fordrøyningsmagasinet og er dermed tatt ut av beregninger ettersom deres avrenning vil forbli uendret. Tabell 1: Arealer med avrenning til fordrøyningsmagasin. Boliger 2510 m 2 Terrasser 552 m 2 Garasje/cp 424 m 2 Parkering / gårdsplass 2126 m 2 Internveger 580 m 2 Hovedveger 1797 m 2 Grøntareal m 2 Totalt m 2 For tette flater og grønne flater er det forutsatt en avrenningskoeffisient på hhv. 0,85 og 0,35. Gjennomsnittlig avrenningskoeffisient er beregnet til 0,5. Det er forutsatt at en drenering fra overvannsystem på maks 1 l/s pr da er tillatt, noe som gir 23 l/s. Fordrøyningsmagasin dimensjoneres etter når forholdet i mengde inn og ut av magasinet er størst. Tabell 2 viser at den største forskjellen mellom innløp og utløp er ved en regnvarighet på 60 minutter. Volumet på fordrøyningsmagasinet er etter dette beregnet til 94 m 3. Vannføringen ut av magasinet reguleres med virvelkammer av typen Tegra Flow Control eller tilsvarende løsning som dimensjoneres til 23 l/s. Det etableres en sandfanglomme i utløpskum med dybde 0,5 m under virvelkammer. Fordrøyningsmagasinet kan eksempelvis utføres med totalt 60 m Ø1400 mm betongledning, som kan legges parallelt med 3 x 20 m strekk. Alternativt kan en større dimensjon som Ø2000 mm brukes, da blir totalt ledningslengde 33.2 m. Fordrøyningsmagasin skal ha en konstruksjon/utførelse og levetid tilsvarende annet ledningsmateriell, og skal kunne vedlikeholdes, slik at volumet kan opprettholdes. Anlegget eies og vedlikeholdes privat. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

11 Tabell 2: Beregning av magasinvolum i fordrøyningsmagasinet. UNDERLAG FOR BEREGNINGER Magasin: Totalt areal tette flater (eks. tak flater, asfalterte arealer, etc.) 2.3 ha Eksisterende avrenningskoeffisient 0.35 Avrenningskoeffisient 0.5 Utslipp per daa 1 l/s per daa Utslipp totalt 23 l/s Nedbørsdata hentet fra E-klima: Navn: Gjøvik Dimensjonerende gjentaksintervall: 20 år min l/s*ha l/s m 3 m Nødvendig volum for fordrøyning ved 20 års gjentaksintervall: 94 m 3 Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold 2

12 12 DIMENSJONERING AV BEKKELØP 6.1 Nedbørfelt for bekk fram til pkt 5 i figur 4 og 8 Bekkedraget som renner gjennom Østvold 2 er ikke registrert i NVE Atlas. Det er sannsynlig, og også observert av kjentfolk, at dette er en bekk som ikke har års-sikker vannføring. Nedbørfeltet er begrenset og vurdert ut fra topografisk kartgrunnlag til å har en omtrentlig utstrekning på 90 da oppstrøms regulert område, som vist på kartutsnitt i figur 8. Nedbørfeltet består i hovedsak av tett skog, og er ikke kartlagt i detalj i terrenget. Flom i vassdrag og overvann skal redegjøres for i reguleringsplanen. Sikkerhet mot en 200- års flom skal ivaretas enten som resultat av egen vannlinjeberegning eller ved å regulere med minimum 20 m byggeavstand fra bekk. I dette tilfelle er avstand til bekk mindre enn 20 m, og det er derfor utført beregninger for en 200 års flom. 5 Figur 8: Nedbørfelt på ca 90 da til bekk som i dag renner gjennom utbyggingsområdet. Bekketrasè vist med strek.

13 Metode for vannføringsberegning For beregning av vannmengder, avrenning og flomvann er det benyttet Den rasjonelle metode : Q = C * i * A *kf C = avrenningsfaktoren, i = dimensjonerende nedbørintensitet (l/s*ha) og A = feltareal, ha kf=klimafaktor Avrenningsfaktoren brukt i beregningene er vektet i forhold til andel skog og dyrket mark innenfor nedbørfeltet. Avrenningsfaktoren skaleres for økt gjentaksintervall (200 år). Dimensjonerende nedbørintensitet bestemmes fra IVF-kurven for området for et gitt gjentaksintervall og med en varighet lik feltets konsentrasjonstid. Konsentrasjonstiden er tiden vannet bruker fra ytterkant av nedbørfeltet til utløp/målested. Konsentrasjonstiden beregnes av formelen: tc = 0,6 * L / H 0, * Ase tc = tidsfaktor i minutter, L = lengde av feltet i m, H = høydeforskjellen i feltet i m og Ase = andel innsjø i feltet (forholdstall). Konsentrasjonstid er den lengste tiden det tar for vann som faller på bakken i nedbørfeltets fjerneste punkt å nå fram til det punkt hvor vannmengde skal beregnes. Konsentrasjonstiden (tk) består av avrenningstid på markoverflaten (ts) og strømningstid i ledninger, kanaler, grøfter o.l. (tl = l/v) Konsentrasjonstid (tk) kan bestemmes med bruk av nomogrammer og/eller formler. For avrenning fra urbane felt (tette flater) som her, benyttes nomogrammer. Dimensjonerende nedbørintensitet (l/s*ha) hentes ut fra konsentrasjonstiden fra IVF-kurven (intensitet/varighet/frekvens) fra nærmeste nedbørstasjon med lengst mulig historikk, i dette tilfellet Gjøvik. Tabell 3: Graf som viser Intensitet-varighets-frekvens-kurvene (IVF) for ulike tidsintervaller Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

14 Vannføring i bekken Beregnet vannføring i bekken i en 200-års flom med 40 % klimafaktor er ca. 375 l/s. Forutsetninger benyttet i beregningen er følgende: Areal 90 da, høydeforskjell 70 m, bekkelengde 855 m, andel skog 95 %, andel myr 5 %, avrenningsfaktor på 0,35. Beregning av konsentrasjons tid: Ved bruk av formel tc = 0,6 * L / H 0, * Ase der L=850m, H=70 og Ase=0 får vi tc=61min=60min. Fra IVF-kurve (Gjøvik) får vi 85 l/s*ha for returperiode på 60 min, 200-års flom. Videre kan vi bruke Den rasjonelle metode for å regne vannføring: Q = C * i * A *kf C=0.35 for skog og myr i=85 l/s*ha Klimafaktor=1.4 A=9 ha Q=0.35*85 l/s*ha*9 ha *1.4= 375 l/s 6.4 Metode for kapasitetsberegning av grøftesnitt Kapasitet og dimensjonering av åpen grøft er gjort på grunnlag av Manningsformel. Ved bruk av denne formelen beregner vi vannføring i et foreslått tverrsnitt på en åpen grøft. Tabell 1: Mannings formel for beregning av vannføring i åpen grøft/kanal. Alternativ: Grøft i morene med større stein i bunn (20-30cm) med 45 o skrå vegger bredde=0.5m dybde=0.5m n=0.035 (manningstall for naturlig elv) Av=tverrsnittsareal 0.5m 2 P=Rennens fuktige omkrets (friksjonsflate) 1.9m (0.5m+0.7m+0.7m) Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

15 15 S= helning 50/700=0.071 (71 promille) K=1 konversjonsfaktor (for SI=1) V=1/0.035*(0.25m 2 /1.5m) 2/3 * /2 =3.12 m/s Q=VA=3.12m/s*0.5m 2= 1.56 m 3 /s=1560 l/s > 375 l/s Konklusjon: En steinsatt grøft med dybde 0,5 m, bunnbredde på 0,5 m, med 45 0 skrå vegger har mer enn nok kapasitet for transport av 375 l/s, se prinsipptegning i figur 10. Vannmengdene er begrensede, og det vurderes ikke behov for å legge inn fordrøyningstiltak i bekkeløpet, ut over steinsetting i bekkeløpet. Morenemasser Morenemasser Steinsetting Figur 9. Forslag til tverrprofil av vannførende grøft / nytt bekkeløp, ovenfor regulert område. Dvs. fra pkt. 1 5 i figur 4. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

16 Totalt nedbørfelt fram til Odnesvegen Bekkens totale nedbørfelt fram til Odnesvegen er beregnet til 205 da, se figur 10. Beregnet vannføring i bekken i en 200-års flom med 40 % klimafaktor er ca. 804 l/s. Forutsetninger benyttet i beregningen er følgende: Areal 205 da, høydeforskjell 90 m, bekkelengde 1100 m, andel skog 95 %, andel myr 5 %, avrenningsfaktor på 0,35. Beregning av konsentrasjons tid: Ved bruk av formel tc = 0,6 * L / H 0, * Ase der L=1100m, H=90 og Ase=0 får vi tc=70 min. Fra IVF-kurve (Gjøvik) får vi 80 l/s*ha for returperiode på 70 min, 200-års flom. Videre kan vi bruke Den rasjonelle metode for å regne vannføring: Q = C * i * A *kf C=0.35 for skog og myr i=80 l/s*ha Klimafaktor=1.4 A=20,5 ha Q=0.35*80 l/s*ha*20,5 ha *1.4= 804 l/s 6.6 Lukket overvannsledning Ved bruk av Colebrook-White-formelen er det kalkulert at lukket overvannsledning langs dyrka mark ned mot Odnesvegen (pkt.7-9 i figur 4) skal minimum ha en indre diameter på 500 mm. Grunnlag for denne kalkulasjonen er en ruhet på 1mm (betong rør) et fall på 40 0 / 00 og en vannføring på 827 l/s (avrenning fra nedbørsfelt + utslipp fra fordrøyningsmagasin). Denne ledningen vil bestå av et bekkeinntak (se fig. 10) ved punkt 7 og dimensjonert ledning frem til punkt 9. Fordrøyningsmagasin kobles via ledning som indikert i figur 4. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

17 17 Figur 10 Eksempel illustrasjon av bekkeinntak (Beisfjord sement) Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

18 18 Figur 11: Nedbørfelt på ca 205 da til bekker, som i dag renner ned til Odnesvegen øst for boligfeltet. Bekketrasèer vist med streker. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

19 19 Prinsippskisse for sandfangskum i veigrøfter, med hevet inntak og med forstøtningsskjold. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

20 20 Eksempel på liggende fordrøyningsmagasin med strupet utløp. Rørmagasin. Prinsipper for infiltrasjon av takvann. Kilde: Veileder utarbeidet av COWI Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

21 21 Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

22 22 Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2

23 23 Sandfangskum med hevet innløp. Areal+ og Nordbohus. Overvann Østvold boligområde 2