Vann, avløp og overvann ved detaljregulering

Transkript

1 Oppdragsnavn: Grivi torg, Bø Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Fredrik B. Ording, Svein Stoveland Dato: Tilgjengelighet: Åpen Vann, avløp og overvann ved detaljregulering 1. BAKGRUNN EKSITERENDE ANLEGG FOR VANN, AVLØP OG OVERVANN SPILLVANN OVERVANN... 3 Arealer 3 Avrenning... 5 Oppsummert konsekvens for overvann med utbygging VANNFORSYNING OG SLOKKEVANN... 7 Kapasitet på slokkevann SPILLVANN/OVERVANN FRA GARASJEKJELLER BAKGRU N N Stasjonsvegen 33 i Bø kommunehar et tomteareal på m 2. Tomten er regulert til bolig/forretning/ kontor. Det skal nå detaljreguleres for oppføring av bygg i fire etasjer, to kontoretasjer og to boligetasjer, med parkeringskjeller og lager under bakken på hele tomtearealet. Dette notatet redegjør for vann, avløp og overvann i forbindelse med detaljreguleringen. side1 av 7

2 Figur 1 Til venstre eiendommens avgrensning, til høyre satelittbilde. 2. EKSITERENDE ANLEGG FOR VANN, AVLØP OG OVERVANN Kommunale ledninger for vann, avløp og overvann går i vestre side av Stasjonsvegen, med flere kummer langs Stasjonsvegen 33. Nord-vest for eiendommen er det private vann- avløps- og overvannslendinger (VAO-ledninger). Det er imidlertid ikke behov for å søke å ta i bruk disse. Det er ingen kommunale VAO-ledninger som berøres innenfor arealet som skal reguleres. Figur 2: Eksisterende VAO-ledninger. Eiendomsgrensen markert med gult. 3. SPILLVANN Dagens bygg på eiendommen har tilkobling til kum 4830 nordøst for bygget. Dette tilkoblingspunktet kan benyttes også for framtidige bygninger. Det går avløpsledning 110 mm fra kummen. side 2 av 7

3 Alternativt kan Kum 7225 Nordøst for eiendommen benyttes, men det vil da være nødvendig å grave i det nyrenoverte krysset. 4. OVERVANN Som vist i Figur 2 ligger det en 250 mm overvannsleding i Stasjonsveien på østsiden av eiendommen. Arealer Eiendommen består i dag nesten utelukkende av tette flater, se Figur 3. Figur 3: T.v. bilde tatt av eiendommen mot vest fra Stasjonsveien, t.h. bilde tatt mot sør-vest fra Stasjonsveien. Alt areal er tette flater. Eiendommens areal er i dag disponert som følger: Totalt størrelse eiendom,: 1886 m 2 Takflater (totalt, målt på kart) : 825 m 2 Grøntareal (stripe mot naboeiendom i vest): 35 m 2 Asfalterte flater: 1026 m 2 Arealene dreneres i dag som følger: - Takflater antas å være drenert til overvannsledninger som ligger i bakken og drenerer videre mot kommunal overvannsledning i Stasjonsveien. - Asfalterte områder drenerer mot sluk i nord og til kommunal overvannsledning. Det asfalterte parkeringsområdet har samme fall som Stasjonsveien forbi eiendommen (2% målt ut fra kotehøyder på kart). - Grøntareal i vest infiltrerer trolig til grunnen, og er sammenhengende med en lite grøntareal i en bratt skråning på tilstøtende eiendom på ca. 185m 2. Her faller skåningen ned mot parkeringsplassen med et fall på ca. 30%. side 3 av 7

4 Figur 4 : Arealdisponering etter utbygging, for overvannsberegninger. Situasjonen etter utbygging vil bli som følger (jf Figur 4 ): Beregnet arealdisponering: Total størrelse eiendom: 1886 m 2 Takflater: 828 m 2 Vei, nedkjørsel parkering: 239 m 2 Grøntareal over garasjekjeller: 318 m 2 Øvrig areal innen og rund bygg: 501 m 2 Avrenning i dag og i fremtidig situasjon er beregnet etter den rasjonelle metoden for enkel beregning av overvannsmengdenetter formelen hvor Q = dimensjonerende vannføring (l/s) = avrenningskoeffisienten I= nedbørsintensiteten ( l/s*ha) A= areal (ha) kf= klimafaktor Q = *i*a*kf Gjennomsnittlig nedbørsregn benyttes som kasseregn fra IVF-kurve og dimensjonerende vannføring beregnes når hele nedslagsfeltet bidrar til avrenningen når nedbørsvarigheten er lik konsentrasjonstiden for nedslagsfeltet For beregningene benyttes følgende avrenningsfaktorer: - Tette flater som hustak, vei og asfalterte gårdsrom: 0,95 - Plen/grøntareal: For eldre areal med plen og busker kan avrenningskoeffisienten settes til 0,4. Nyetablert plen, som er jevn og hvis dybde til siste avgrenses av kjelleren under, vil ha en avrenningsfaktor på 0,6. - Uteareal mellom bygg utformes med noe varierende overflater og kan derfor gis en lavere avrenningskoeffisient (0,8) enn ren asfalt. side4 av 7

5 Omregnet areal til redusert avrenningsareal: Arealtype Avrenningskoeffisient I 2018 Etter utbygning Plen og grønt 0, Plen over garasjeanlegg 0, Uteareal mellom bygg 0, Tette tak 0, Asfalterte flater 0, Sum Midlere avrenningskoeffisient 0,94 0,85 Avrenning Situasjon i dag: Lengste avstand til tilrenning (tilreningstid t c ): Benytter nomogram (SFT TA 550) for 1% fall, 50 meter for lengste avstand til sluk, avrenningsfaktor 0,94. Dette gir en tilrenningstid t c = 4 minutter. Maks avrenning fra eiendom, med utgangspunkt i 25 års frekvens for IVF kurve for Gvarv, som er nærmeste målestasjon for Meteorologisk Institutt er: Avrenning etter 4 minutter 25 års gjentaksintervall = 9,2 mm = 0,0092 m. Dette tilsvarer 0,0092 (m)*10000 (m 2 /ha)/(4(min)*60 (sek/min) *1000 (l/m 3 ) = 383 (l/sek*ha). I henhold til anbefaling fra Norsk Vann benyttes en klimafaktor (faktor for framtidig økning i korttidsnedbør) på 1,4. side 5 av 7

6 Beregnet avrenning før ombygging (inklusiv klimafaktor): Q = Φ*i*A*kf= 0,94 * 383* 1886/10000*1,4 = 95 l/s Situasjonen etter ombygging: TIlrenningstid: Avstand 20 meter over grøntareal + 15 meter over tett flate med antall 0.5% fall. (Anvendes her permeabelt dekke med magasineringsmuligheter under dekket kan tilrenningstiden reduseres ytterligere.) Dette gir en tilrenningstid t c = 10 min + 4 minutter over gårdsrom = 14 minutter. Maks avrenning etter 14 minutter gir maks avrenning med 25 års frekvens for IVF-kurve på: 15 *10000 /14*60 = 178 l/sek*ha. Beregnet avrenning etter ombygging (inklusiv klimafaktor): Q = Φ*i*A*kf= 0,85 * 178* 1886/10000*1,4 = 39,9 l/s Oppsummert konsekvens for overvann med utbygging. Ombygging med grøntareal over parkeringsplass i flatt terreng vil gi en forsinket avrenning av regnvann og en viss forrøyning i løsmasser over parkeringskjeller. Spesielt pga. grøntanlegg økes tilrenningstiden fra ca. 4 minutter til ca. 14 minutter, og dette reduserer overvannsavløp fra eiendommen fra ca. 95 til ca. 40 l/s. Dette er en klar bedring i overvannssituasjonen sammenlignet med om dagens anlegg var blitt beholdt. Også når man regner på dagens situasjon uten klimapåslag vil framtidig maksimalavrenning med klimapåslag likevel bli lavere. Kum 4830 øst for eiendommen er det mest aktuelle tilknytningspunkt. Ledningen fra kum 4830 går sydover og krysser Stasjonsvegen og føres til utløp i åpen bekk. Dimensjon ledning 250 mm (1000 mm siste del). side 6 av 7

7 Alternativt kan overvann tilkobles i forbindelse med sluk/sandfang som er tilknyttet overvannsledningen i krysset nord-øst for eiendommen, nær kum Det vil da være nødvendig å grave i det nyrenoverte krysset. 5. VANNFORSYNING OG SLOKKEVANN Bygningene skal sprinkles. Vannbehovet for sprinkleranlegget er beregnet til 20 L/s med et resttrykk (inn på bygget) på rundt 4 bar. endelige tall beregnes nå sprinkleranlegget detaljprosjekteres på grunnlag av valgt detaljutforming av bygget. Forbruksledningen og sprinklervannledningen kobles til fra den kommunale hovedledningen i Stasjonsvegen og legges som separate ledninger fram til og inn i bygget. Ved behov kan slokkevann også tas fra vannkum 799 sør for nytt bygg, og fra vannkum 1137 nord for nytt bygg. Begge kummene er tilknyttet vannledningen i Stasjonsvegen, dimensjon er 160 mm. Kapasitet på slokkevann Bø kommune har opplyst at kapasiteten i nettet ble beregnet i forbindelse med Bø-senteret, og at det er tilstrekkelig kapasitet (50 l/s fordelt på 2 kummer). Bø-senteret forsynes fra samme kommunale vannledning i Stasjonsvegen. Kapasiteten vil derfor være fullt ut tilstrekkelig også for nytt bygg i Stasjonsvegen SPILLVANN/OVERVANN FRA GARASJEKJELLER Det antas at spillvann ikke kan avledes fra kjeller ved selvfall. Smeltevann fra snø og is fra parkerte biler i garasjen løses derfor ved fordampning eller med drenspumpe koblet til overvannsystemet. side 7 av 7