NOTAT Temanotat Overvann og vannmiljø

Transkript

1 VEDLEGG 7 Regulering nasjonalt minnested ved Utøyakaia Oppdragsgiver: Statsbygg Oppdragsnavn: Regulering minnested Hole, Utøyakaia Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Asplan Viak v/ Nina Lønmo NOTAT Temanotat Overvann og vannmiljø 1. FORUTSETNINGER PLANOMRÅDET Naturgrunnlag Arealer Naturverdier i vann og vannmiljø HÅNDTERING AV OVERVANN Strategi for overvannshåndtering Vannmengder Beregninger Resultater FORSLAG TIL LØSNINGER Trinn 1 (avrenning fra mindre regn) Trinn 2 (avrenning fra store regn) Trinn 3 (avrenning fra ekstreme regn) Beskrivelse av løsninger ANLEGGSPERIODEN KILDER VEDLEGG BEREGNING MAGASINVOLUM Overvann og vannmiljø til reguleringsplan NL BVW VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS side 1 av 11

2 INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av skisseprosjekt og reguleringsplan for minnested på Utøyakaia skal håndtering av overvann og vannmiljø vurderes. Dette notatet ser på behov for fordrøyning og rensing av overvann fra planområdet, og beskriver aktuelle løsninger på et overordnet nivå. Overvannsløsningene må i senere faser detaljeres/prosjekteres. 1. FORUTSETNINGER Følgende forutsetninger ligger til grunn for vurderingene: 1. Norsk Vanns 3 trinnsstrategi (Norsk vann, 2008) 2. Normer i Hole kommune; det finnes ingen overvannsveileder eller krav i VA norm. 2. PLANOMRÅDET Planområdet består i dag av en adkomstvei, samt et gruslagt areal som benyttes til parkering. I tillegg er deler av området naturlig grøntareal. Det er planlagt ny asfaltert adkomstvei, samt opparbeidelse av parkeringsareal for biler og buss. Parkeringsarealet er tenkt som et «parklignende» areal med grus, og beplantet med trær. Det settes også av areal for servicebygg. Det finnes ikke noen overvannsløsninger innenfor planområdet i dag, men det er to stikkrenner som kommer ut fra under Utstranda (Fv. 2848). Planlagte løsninger for overvann i planområdet må prosjekteres slik at overvann fra stikkrenner enten ledes utenom overvannssystemet eller at systemet dimensjoneres stort nok til å håndtere overvann fra stikkrenner i tillegg til overvann fra planområdet Naturgrunnlag Figur 1 viser løsmassene innenfor planområdet (NGU). Løsmassene er av NGU videre kartlagt som uegnet for infiltrasjon. «Løsmassenes kornfordeling og permeabilitet, samt jorddybde og terrengforhold indikerer meget dårlig eller ingen infiltrasjonsevne. Omfatter tette leirdominerte avsetninger, grovt blokk og steinmateriale, myr, fyllmasser, tynne løsmasseavsetninger med liten infiltrasjonskapasitet, samt bart fjell.» Gjennomførte geotekniske undersøkelser (Golder Associates AS, Geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, R5, , og Geoteknisk datarapport, R2 Rev02, ) viser at deler av området markert som havavsetning i realiteten er fyllinger. Grunnboringer og sjakting viser løsmassetykkelse på 0,5 3,5 m løsmasser over fjell i de nordlige delene av planområdet, og 7 14 m løsmasser i sør. I sør består løsmassene av 3 10 m fyllmasser over naturlige løsmasser (leire og silt med underliggende lag av morene). Det finnes ingen informasjon om grunnvannstand, det antas dermed at grunnvannstand er på nivå med vannstand i Holsfjorden. side 2 av 11

3 Figur 1. Oversikt over løsmassene i planområdet. Rosa farge viser bart fjell, stedvis tynt dekke og blå farge viser hav/strandavsetning (sammenhengende, ofte med stor mektighet). Kilde: NGU.no 2.2. Arealer Dagens bruk av arealene består av en adkomstvei, samt parkeringsareal, båtrampe og naturlig terreng (inkludert strand). Nye arealer vil være ny adkomstvei (asfaltert), kjøre og parkeringsarealer (grusdekke), ny båtrampe (betong) og minnested. Grøntareal vest for parkeringsarealet vil bestå uendret. Tabell 1. Arealfordeling dagens situasjon. Areal Avrenningsfaktor Areal (ha) Redusert areal (ha) Adkomstvei 0,9 0,09 0,08 Parkering 0,7 0,08 0,05 Grøntareal 0,5 0,4 0,2 Tabell 2. Arealfordeling etter regulering. Areal Avrenningsfaktor Areal (ha) Redusert areal (ha) Adkomstvei (asfalt) 0,9 0,122 0,110 Kjøreareal (grus/semipermeabel) 0,7 0,2635 0,184 Rampe (betong) 0,9 0,025 0,023 Minnested (grus/semipermeabel) 0,7 0,062 0,043 Total areal 0,47 0,36 side 3 av 11

4 2.3. Naturverdier i vann og vannmiljø Tyrifjorden/Holsfjorden er leveområde for en rekke viktige fisk og ferskvannsarter. Det er imidlertid ikke registrert viktige naturtypelokaliteter eller arter i nærhet til planområdet (Naturbase, 2019). Holsfjorden er drikkevannskilde for Asker og Bærum. I tillegg er Holsfjorden valgt som Oslo kommunes nye drikkevannskilde (foreløpig framdriftsplan beregner byggestart i 2020 og ferdigstillelse av prosjektet i 2028). Drikkevannsinntaket vil ligge flere km sør for planområdet. Den store vannmengden i Holsfjorden medfører en betydelig fortynningseffekt, men det legges allikevel til grunn at eventuelle forurensninger fra planområdet håndteres slik at vannmiljøet lokalt utenfor planområdet og i Holsfjorden generelt blir negativt belastet i så liten grad som mulig. Mulige forurensninger fra planområdet vil i hovedsak være utslipp av partikler. I tillegg vil det potensielt kunne være avrenning av forurensende stoffer fra parkerte biler/busser. Tyrifjorden har regulert vannstand mellom kote +62 og kote +63 (Planprogram,2018). 3. HÅNDTERING AV OVERVANN 3.1. Strategi for overvannshåndtering Det tas utgangspunkt i at overvann fra planområdet håndteres lokalt, da det ikke foreligger kommunale overvannsledninger i området. Norsk Vanns 3 trinnsstrategi har følgende punkter: Figur 2. Norsk Vanns 3 trinnsstrategi for håndtering av overvann. Da planområdet ligger så nære Holsfjorden og det ikke vil medføre fare for nedstrøms infrastruktur eller bygninger ved flom, vil overvannshåndteringen tilsvare trinn 1 og trinn 2. Ved flom vil deler av planområdet potensielt være oversvømt fra økt vannstand i Holsfjorden, og overvann fra planområdet vil følge terrenget ut mot fjorden (trinn 3) Vannmengder Dimensjonerende vannmengde blir beregnet etter «den rasjonelle metoden» og IVF data fra målestasjon Hønefoss. Hol kommune har i sin VA norm ingen kriterier for valg av dimensjonerende gjentaksintervall eller nedbørsvarighet. Det er dermed benyttet anbefalinger gjort av Norsk vann (2008) for dimensjonerende returperiode. Arealet nedstrøms planområdet er Holsfjorden uten større side 4 av 11

5 skadepotensial for vannmengde. Forurensning og partikler som følger med overvannet vil kunne ha en påvirkning på vannkvaliteten. Dimensjonerende gjentaksintervall er satt til 5 år. Det benyttes klimafaktor på 1,4 (40%) Beregninger Overvannsmengde er beregnet etter den rasjonelle metode; Q C i A Kf, Der C = avrenningsfaktor, i = dimensjonerende nedbørintensitet (l/s*ha), A= feltareal (ha) og Kf= klimafaktor. Konsentrasjonstid for nedbørsfelt (naturlige felt) er beregnet med formel; t 0,6 L H,, Hvor L = lengden av feltet og H = høydeforskjellen. Tabell 3. IVF data for målestasjon Hønefoss. Returperiode (år) ,10 176,30 155,70 128,30 92,90 71,90 60,10 46,60 26, ,90 228,70 201,10 166,50 121,00 97,90 82,20 63,20 34, ,80 263,30 231,20 191,80 139,50 115,10 96,80 74,30 39, ,90 296,50 260,00 216,10 157,40 131,50 110,80 84,80 44, ,00 307,10 269,20 223,80 163,00 136,80 115,30 88,20 45, ,20 339,60 297,40 247,50 180,40 152,90 129,00 98,50 50, ,20 371,80 325,30 271,10 197,70 168,90 142,60 108,80 55, ,00 404,00 353,30 294,60 215,00 184,80 156,20 119,00 59,80 Det er beregnet nødvendig magasinvolum etter følgende formel: V. 0,06 I K t K t k t I K Der V mag. = nødvendig magasinstørrelse (m 3 ), I = dimensjonerende nedbørintensitet (l/s*ha), t r = dimensjonerende regnvarighet (min), K = midlere spesifikk utløp fra magasinet (l/s*ha), og t c = feltes konsentrasjonstid (min). Denne metoden forutsetter at utløpet fra magasinet er konstant (midlere utløp). Iht. Norsk Vann Rapport 193, er det benyttet at midlere utgjør 70 % av maksimalt utløp. Planområdets konsentrasjonstid er antatt å være ca. 20 min for parkeringsarealet Resultater Beregningene under viser vannføring/tilførsel som må ligge til grunn for dimensjonering av sidegrøft for adkomstvei, samt for beregning av rensing av overvannet. side 5 av 11

6 Arealfordeling naturlig situasjon: Areal Avrenningsfaktor Nedbørintensitet (l/s*ha) Areal (ha) Grøntområde/tynn overdekning 0,5 82,2 0,236 27,2 Maksimal tilførsel, inkl. klimafaktor (l/s) Arealfordeling etter regulering: Areal Avrenningsfaktor Nedbørintensitet (l/s*ha) Areal (ha) Maksimal tilførsel, inkl. klimafaktor (l/s) Adkomstvei (asfalt) 0,9 82, m2 12,6 Kjøreareal (grus/semipermeabel) 0,7 82, m2 21,2 Rampe (betong) 0,9 82,2 250 m2 2,6 Minnested (grus/semipermeabel) 0,7 82,2 620 m2 5,0 Total: 41,4 Det er gjort teoretiske beregninger for magasinvolum med utløp på 25 l/s, som tilsvarer naturlig avrenning i området. Magasinvolum er beregnet for samlet overvann fra adkomstvei og parkeringsareal. Figur 3. Beregnet magasinvolum på 21 m 3 ved utløp på 25 l/s (se vedlegg 1). 4. FORSLAG TIL LØSNINGER 4.1. Trinn 1 (avrenning fra mindre regn) Avrenning fra mindre regnepisoder (normal regn) vil for adkomstveien renne mot grøft langsmed veien. For parkeringsarealet vil deler av vannet infiltrere ned i grunnen, mens resterende overvann må ledes til forsenkning i terrenget se beskrivelse Trinn 2 (avrenning fra store regn) Siden planområdet er helt i vannkanten er det ingen infrastruktur/bygninger nedstrøms tiltaket som vil kunne bli skadet. Det er dermed ikke teknisk sett behov for å fordrøye vannet men siden Holsfjorden er drikkevannskilde bør overvannet renses. side 6 av 11

7 Fordrøyning av vannet vil dermed skje som en del av rensesystemet Trinn 3 (avrenning fra ekstreme regn) Ved ekstreme nedbørsepisoder antas det at vannstanden i Holsfjorden er høyere enn normalvannstand. 200 års flom er beregnet til kote +65,6. Det medfører at deler av planområdet er oversvømt. For minnestedet er det viktig at konstruksjonene her tåler oversvømmelser. For overvannstiltakene som håndterer trinn 1 og trinn 2 er det viktig at disse legges slik at de fungerer ved høyeste regulerte vannstand i Holsfjorden og tiltaket bør også legges over flomvannstand. For ekstreme nedbørsepisoder vil overvann fra adkomstvei og parkeringsareal følge terreng ned til fjorden. Det er ikke ytterligere infrastruktur/bygninger nedstrøms planområdet. Slike episoder vil kunne medføre 4.4. Beskrivelse av løsninger Det foreslås følgende løsninger: 1. For overvann fra adkomstveien anbefales det å etablere en grøft langsmed veien. Grøften bør etableres med drensrør og ledes til en sandfangskum nederst i veien. Det må vurderes om det er nødvendig med flere kummer langs grøften (gjøres i detaljprosjektering av anlegget). Grøften vil tilfredsstille både trinn 1 og trinn 2. Sandfangskum kan etableres som infiltrasjonssandfang og bør ha overløp ut i filtergrøft for parkeringsarealet. 2. For overvann fra parkeringsareal anbefales det å etablere plassen med motsatt takfall slik at det overvannet som ikke drenerer ned i grunnen strømmer mot en forsenkning i terrenget. Forsenkningen vil tilfredsstille både trinn 1 og trinn 2. Denne forsenkningen kan med fordel etableres med gress, slik at infiltrasjonsevnen ikke forringes over tid. Forsenkningen bygges opp som en filtergrøft for å sikre rensing av overvannet, se beskrivelse under. 3. I nedkant av parkeringsarealet etableres det en pukkgrøft som samler opp og leder vannet ut til fjorden. Denne må etableres over nivå for høyeste regulerte vannstand i Holsfjorden. 4. Overvann fra selve minnestedet drenerer naturlig mot Holsfjorden uten tiltak. Tiltak må detaljprosjekteres. side 7 av 11

8 Figur 4. Skissert løsning for overvann. Blå piler viser avrenningsretning på overvannet. Rød tykk strek indikerer grøft i veikant, som leder til infiltrasjonssandfang. Det må vurderes behov for flere sandfang i veigrøften (normalt 1 per 50 m) Kummen har overløp med drensledning til filtergrøft (vist som grønn tykk linje. Svart tykk linje indikerer pukkgrøft i nedkant av parkeringsarealet. Det etableres ikke noen fordrøyning eller rensing av overvann fra selve minnestedet; Det vil ikke være behov for fordrøyning av arealet siden avrenning fra området ikke vil medføre endringer nedstrøms. Ved flomsituasjoner vil trolig deler av arealet trolig bli oversvømt av økt vannstand i Holsfjorden. Det anses heller ikke nødvendig å rense overvannet fra minnestedet. Arealet er såpass lite, i tillegg til at det ikke skal foregå forurensende aktiviteter på minnestedet, så det vurderes som uproblematisk å la overvannet fritt drenere ut til Holsfjorden fra dette arealet. Tilsvarende gjelder overvann fra rampa Rensing av overvann filtergrøft For å redusere avrenning av partikler til fjorden og som en buffer mot eventuelle uhell/utslipp av olje/drivstoff fra kjøretøy anbefales det å rense overvannet. Det anbefales at overvann drenerer mot en oppbygd filtergrøft. Filtergrøften vil fungere både som rensetiltak og som fordrøyning av overvannet. Filtergrøften må detaljprosjektertes, slik at nødvendig magasinkapasitet og rensekapasitet tilfredsstilles. side 8 av 11

9 Filtergrøften fungerer slik at forurenset overvann infiltrerer ned gjennom filtermassene. Løsningen fjerner både løste og partikulære stoffer. For å sikre at renseløsningen fungerer optimalt må en tilstrebe at gjenntetting av overflaten og filtermassene ikke forekommer. Dette kan gjøres ved å etablere vegetasjonsdekke (gress). Ved riktig dimensjonering vil en slik filtergrøft antas å ha følgende renseeffekt: 5. Suspendert stoff (partikler): % 6. Total fosfor: % 7. Tungmetaller: % 8. Organisk stoff: % Figur 5. Oppbygging av filtergrøft, hentet fra Statens vegvesen (2007). Figur 6. Eksempel på graskledde filtergrøfter, bilde hentet fra Statens vegvesen (2007). side 9 av 11

10 5. ANLEGGSPERIODEN Det bør etableres avbøtende tiltak i anleggsperioden for å hindre utslipp av partikler til Holsfjorden. Mulige avbøtende tiltak: Sedimentasjonsgrøft/dam Siltgardin som hindrer spredning av partikler i Holsfjorden Rask tilsåing/tildekking av arealene Nødvendige tiltak må beregnes ved detaljprosjektering. Som utgangspunkt for sedimentasjonsløsning kan det avsettes et areal tilsvarende 2% av redusert areal for planområdet for å sikre tilstrekkelig reduksjon av partikkelutslipp. 2% av redusert areal tilsvarer ca. 95 m 2. Arealet må etableres slik at det kan ta imot overvann fra planområdet, i tillegg må det etableres slik at arealet ligger over høyeste regulerte vannivå. 6. KILDER Golder Associates AS, Geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, R5, , og Geoteknisk datarapport, R2 Rev02, Naturbase (2019), ( ) Norsk vann (2008), Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (rapport nr. 162/2008) Statens vegvesen (2007), Rensing av overvann i byområder kompakte renseløsninger (UTB 2007/2) Planprogram for minnested ved Utøyakaia i Hole kommune (September, 2018). side 10 av 11

11 7. VEDLEGG BEREGNING MAGASINVOLUM side 11 av 11