Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse
|
|
|
- Ingolf Holter
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
2 Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå interne avtaler om bistand -og søke samarbeide med nabokommuner og andre beredskapsorganisasjoner for å utnytte ressursene i regionen Ved større skogbranner etableres katastrofeinnsats, hvor fylkesmannen og politiet har sentrale roller.
3 Brannvesenet kommunalt ansvar Brann- og eksplosjonsvernloven kommunalt ansvar Etablere og drifte brannvesen Basert på ROS Definerer oppgaver for brannvesenet Myndighetsutøvelse og fullmakter
4 Skogbrann brannvesen Brannvesen og reservestyrker skal øves for oppgaven, dette gjelder også samband og kommandolinjer For å styrke skogbrannberedskapen skal brannsjefen i samråd med de lokale skogmyndigheter organisere en særskilt skogbrannreservestyrke Styrken skal kalles inn og øves en gang i året for slike oppgaver
5 Skogbrann ressurser Sivilforsvaret utgjør en viktig ressursinstans for kommunen, med både utstyr og mannskap. Sivilforsvaret skal utgjøre et tillegg til de ordinære skogbrannreservestyrkene i kommunen
6 Bekjempelse av skogbranner Bekjempelse av skogbranner deles inn i to faser Utrykkingsfasen Aksjonsfasen
7 Utrykkingsfasen Ved skogbrannmeldinger uansett nivå skal man straks sende ut vaktlaget: For nærmere lokalisering av brannen og slokkevannskilder, og for å kartlegge adkomstveier, For tilbakerapportering og eventuell oppstarting av slokkearbeidet.
8 Aksjonsfasen Det er som nevnt hensiktsmessig å dele skogbrannaksjoner inn etter hvor alvorlig branntilløpet eller brannen er. Både ved: skogbranntilløp og skogbrann leder brannsjefen slokningsarbeidet
9 Skisse for organisering Skogbranntilløp eller liten skogbrann Brannsjef/ Overordnet vakt Eget brannvesen
10 Skisse for Stab Stab på brannstasjon/kommunehus Brannsjef Ansvarlig ledelse Forsyning Personell Operasjon Etteretning Samband
11 Organisering av slokkeinnsats Slokkeledelse Slokkeleder Loggfører Etats representanter Avsnittsansvarlig Avsnittsansvarlig Avsnittsansvarlig Lagfører Lagfører Lagfører Lagfører Lagfører Lagfører Lag Lag Lag Lag Lag Lag
12 EIS -en stabs struktur En stab underlagt brannsjefen Brannsjefen kan ved store hendelser rekvirere trenede personer til å inngå i sin stab. Brannsjefen kan også rekvirere en komplett EIS stab Brannsjefen blir da stabssjef for hendelsen Blir det flere branner innenfor en region vil EIS staben etablere seg på et sentralt sted, for eks i tilknytning til alarmsentralen
13 Organisering av Stab (EIS) LEDER Informasjon Sikkerhet/HMS Liaison Opperasjonsseksjon Planleggingsseksjon Logistikkseksjon Økonomi/ administrsjonsseksjon
14 Ledelse av slokkeinnsatsen Det er viktig at man bruker litt tid på å få oversikt over området, opprett kontakt med skogeier så raskt som mulig. Opprett KO på en sikker plass som også er lett tilgjengelig, man må også ha oppmøte plass for mannskaper og ressurser. Vurder mannskaps og ressursbehovet. Husk innkalling av ekstra mannskaper og ressurser vil ta tid. Del opp mannskapene i små lag, maks 10 pr lag inkl en lagleder.
15 Mannskaps styrker Brannlag Innkallingsmannskaper Skogbrannreserven / skogeiere / bondelag Sivilforsvaret FIG/IG Heimevernet HV Dette er også innkallingsrekefølgen Man må også huske at innkallingstiden til disse mannskapene er legere enn brannvesenets.
16 Skogbrannreserven Består av bønder skogeiere og skogsarbeidere. De har god lokalkunnskap om topografi, vann, elver, skogsbilveier,stier, hytter og hus. De vet om hvem som har materiell som kan brukes, som jernhester, elg trekker, traktorer vanningsanlegg etc. Dette er mannskaper som kan skogsarbeide Har også tilgang til jaktradio og sikringsradio
17 Sivilforsvaret Organisert i tropper og lag. De øver i å sette sivil stab. De har materiell som egner seg til skogbrannslokking. Kan frakte mye vann over lange avstander. Øver på skogbrann situasjoner. De har internt samband med rednings kanaler.
18 Heimevernet Organisert i tropper og lag. De har mange mennesker med lokalkunnskap. Lite materiell som er egnet til skogbrannslokking. Har trening i militær stab. Har også internt samband.
19 Før slokkearbeidet starter Er det liv i fare? Er det store verdier som er i fare? Er det bebyggelse i området? Er det kraftledninger i området? Finnes det vann i området? Hvor skal angrepet begynne?
20 Før slokkearbeidet starter Hvilke resurser skal rekvireres? Skal man benytte direkte eller indirekte innsats? Hvordan skal man legge slangeutlegg? Plassering av ev branngater. Ta tidlig kontakt med Skogeierforeningen
21 Ressurs disponering Hva har jeg nå? Assistanse fra overvåknings fly? Hva behøver jeg ytterligere? Assistanse fra helikopter?
22 Hvordan bekjempe skogbrann Skal man benytte direkte angrep? indirekte angrep?
23 Ordregiving / Informasjon Ordrene som gis bør være tydelige Bruk gjerne 5 punkts ordre 1. Situasjon 2. Oppdrag 3. Utførelse 4. Administrasjon 5. Innsatsledelse og samband
Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Slokkemetoder Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: Offensiv slokking, som er en direkte
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Skogbrann
Skogbrann Innledning Tørt og varmt vær øker faren for skogbrann. Den mest brannfarlige tiden på året er våren og forsommeren. De fleste og større skogbrannene skjer normalt fra slutten av april og til
Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan
Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet
BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik
BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det
Mal innsatsplan. Navn på hendelse: Hendelse. Bilde fra hendelsen. Ukedag: Dato: Klokkeslett: Oppdatert:
Mal innsatsplan Navn på hendelse: Hendelse Bilde fra hendelsen Ukedag: Klokkeslett: Oppdatert: 1 Innsatsplan - Situasjon og føringer Situasjonsbeskrivelse Det har oppstått brann i skogen ved Bestul gård
Enhetlig ledelsessystem (ELS)
Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne
Erfaring fra skogbranner på Sørlandet
Nordisk skogbrannseminar 13. september 2011 Erfaring fra skogbranner på Sørlandet Jon Inge Aasen Brannsjef Brannvesenets organisering i Norge: Kommunalt - avdeling under teknisk drift Interkommunalt selskap
ELS Enhetlig ledelsessystem
ELS Enhetlig ledelsessystem Behovet for samordning i funksjonalitet i beredskapsorganisasjoner 1 Enhetlig ledelsessystem ELS enhetlig ledelsessystem har bakgrunn i det amerikanske Incident Command System
Skogbrann Romedal almenning 2006
Skogbrann Romedal almenning 2006 SKOGBRANN ROMEDAL 13.06.2006 Startet ved at et tre blåste på en høyspentledning Sterk vind og meget tørre forhold medførte meget rask spredning. Til sammen ca 2.000 daa
Skogbrannberedskap i Telemark
Skogbrannberedskap i Telemark Samarbeidsaktører ved skogbrannhendelser Sivilforsvaret Brannvesen Skogbranntropper Skogsnæring Politi, Helse og andre Andre. Skogeiere Gårdbrukere Andre beredskapsaktører
Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner
Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner - Erfaringer tilsier på hvilken måte brann- og redningsvesenet må endre seg? Heidi Vassbotn Løfqvist Fung. avdelingsleder DSB 16. November 2016 DSBs roller DSB utfører
Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS)
Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS) Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem (EIS), av 18.01.2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Organiseringen av Enhetlig innsatsledelsessystem
Det skjer ikke hos oss... om skogbrann og skogbrannvern
Det skjer ikke hos oss... om skogbrann og skogbrannvern Redaktør: Jon Eivind Vollen, Skogbrukets Kursinstitutt Faggruppe: Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund Erling Bergsaker, Norskog Inge Fjalestad,
Skogbrannsesongen i Norge Kjetil Løge, Skogbrand Forsikring MEF-samling, Oslo 10. november 2018
Skogbrannsesongen i Norge 2018 Kjetil Løge, Skogbrand Forsikring MEF-samling, Oslo 10. november 2018 Skogbrand Selskap etablert i 1912 Gjensidig selskap med 42 400 medlemmer/eiere Representantskap 21 skogeiere
Terrorangrepene 22.juli 2011
Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen
ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT
ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten
Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen
Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Lede innsatsen i tildelt område fra IUA. Innsatsen kan flyttes til andre områder. Et innsatsområde kan være en kommune. Innsatsleder rapporterer til skadestedsleder
Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune
Plan og ROS- analyse for skogbrann i Overhalla kommune Overhalla 25. november 2010. Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Overvåking av skogbrannfaren... 4 Ressurser... 5 Risikoanalyse... 8 Kart over vernede
Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING
Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag
Kap. 1 Innledende bestemmelser
Forslag til forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (korttittel: brann- og redningsvesenforskriften) Innhold Kap. 1 Innledende bestemmelser...2
Lederstøtte og strategisk tilnærming.
Lederstøtte og strategisk tilnærming. CTIF seminar 2016 www.mhbr.no Fakta MHBR 10 eierkommuner 17.700 km2 10.500 km2 produktiv skog 210 Ansatte 300 i skogbrannreserven 11 Stasjoner Skogbranndepot Nytt
Skogbrannene i Telemark. hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef
Skogbrannene i Telemark hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef Tor Peder Lohne Ordfører Drangedal Skogbrannene i Telemark
GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks
GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested
Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne
Hva er ICS? Presisering
Hva er ICS? Incident command system På norsk oversatt til Enhetlig Innsatsleder System EIS Dette er et system og ikke en stab! Men en stab kan bruke systemet!!! Dette er et verktøy som brannvesenet (og
Beredskapsplan - skogbrann
Beredskapsplan - skogbrann Versjon 1 utgitt oktober 2010 Telemark 5.10.2010 Ove Stokkeland Varabrannsjef Prosjektleder Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Skogen som brannobjekt... 3 1.3 Strategi...
Erfaring fra øvelse. Sør-Vestlandet 2014. IUA Vest Agder
Erfaring fra øvelse Sør-Vestlandet 2014 IUA Vest Agder Øvelse Sør-Vestlandet 2014 NOFO IUA Vest-Agder Sør-Rogaland Haugesund region 1. og 2. april 2014 Mål/delmål for øvelsen Overordnet målsetting: Øvelsen
Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,
MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK
MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK Vedtatt av Styret i Alarmsentralen 110 Telemark: 18. mars 2010 Orientert i Årsmøtet i Alarmsentralen 110 Telemark: 28. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE:
Beredskapsplan skogbrann
Beredskapsplan skogbrann Vedtatt av kommunestyret 08.09.2010 E-sak 10/1623 dok 1 Arkivsaksnr. : 10/1623-1 Arkivkode: X20 Innhold Overvåking - Skogbrann Nødmelding-Skogbrann Rutiner for tiltak ved høy skogbrannindeks
B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN
BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med
Forskrift om organisering mm. av brannvesen
Forskrift om organisering mm. av brannvesen FOR-1995-05-03 nr 0405 Opphevet Tittel: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen ble
Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet
Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet Hvordan er brannberedskapen organisert i Sogn og Fjordane i dag? Sogn og Fjordane består av 26 kommunar og totalt ca. 110.000 innbyggarar.
Skandinavisk akuttmedisin 2012
Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse
Katastrofebrannen. Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE ORDFØREREN. i Flatanger 27.
Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås Brannvernkonferansen 2015 FLATANGER KOMMUNE FLATANGER Lauvsnes Vik Hasvåg Jøssund Utvorda Sitter NORGE FLATANGER I
Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14
Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.
Sivilforsvaret status og utfordringer
Sivilforsvaret status og utfordringer Innlegg på Fylkesberedskapsrådet 17. januar Sivilforsvarsinspektør Eivind Hovden Konstituert distriktssjef Hordaland sivilforsvarsdistrikt Grunnlag Sivilbeskyttelsesloven
Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)
Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV
Aktuelle saker fra DSB
Aktuelle saker fra DSB Status på brannområdet Stortingsmelding nr 35 om brannsikkerhet forebygging og brannvesenet redningsoppgaver de nye målene Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske
Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap
Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift
Hendelser 9 juni 21 juni 2006 Hedmark fylke
Hendelser 9 juni 21 juni 2006 Hedmark fylke Ca 190 000 innbyggere Areal: 27 388 km2 22 kommuner Hedmark sivilforsvarsdistrikt Ansatte 7,5 årsverk + lærling ca 400 mannskaper øves 40 utvarslinger 2005 500
Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder
Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner
Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE
. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen
TELEMARKSMODELLEN Skogbranntropper i Telemark
TELEMARKSMODELLEN Skogbranntropper i Telemark Målsetting: Øke kunnskap om: Organisering skogbranntropper Rutiner, Internkontroll, Egenerklæringer HMS Øvelser OMORGANISERING AV RODEMANNSKAPER Brannvesenet
Beredskapsplan - skogbrann
Beredskapsplan - skogbrann Aftenposten 11.6.2008 Foto: Anders Martinsen Skoglyng brann- og redningsteneste iks 01.06.2011 Brant Skogen brannsjef Innhold 1. INNLEDNING 1.1 Generelt 1.2 Skogen som brannobjekt
Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
Sivilforsvarets håndtering av Helikopterulykken ved Turøy med fokus på samvirke
Sivilforsvarets håndtering av Helikopterulykken ved Turøy 29.04.16 med fokus på samvirke Eivind Hovden Stabssjef / Leder operasjon Hordaland sivilforsvarsdistrikt Agenda Litt fakta om Ulykken Sivilforsvarets
Svar på høring "Ledelse i Sivilforsvaret - en håndbok for befal" og "Bestemmelser om befalsfunksjoner i Sivilforsvaret"
Svar på høring "Ledelse i Sivilforsvaret - en håndbok for befal" og "Bestemmelser om befalsfunksjoner i Sivilforsvaret" Vår holdning er at befal må øves i det å ta initiativ og handle selvstendig. I de
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring
Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni
Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014
UGRADERT Oslofjord heimevernsdistrikt 01 Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 Innhold Heimevernet Hva og hvem er HV-01? Daglig virksomhet
KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen
KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN
Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på
Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse
NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers
NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\operasjonell_beredskap_propblemnotat_01 PROBLEMNOTAT
RESSURSOVERSIKT. Godkjent: Revisjon: 01-2014 Dato: 21.03.2014 Side 1 av 5
Godkjent: Revisjon: 01-2014 Dato: 21.03.2014 Side 1 av 5 Godkjent: Revisjon: 01-2014 Dato: 21.03.2014 Side 2 av 5 BUSKERUD SIVILFORSVARSDISTRIKT Buskerud sivilforsvarsdistrikt dekker hele Buskerud fylke
Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig
Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten
Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS
Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav
Sivilforsvaret i Vestfold
Sivilforsvaret i Vestfold Beredskapsdagen 18.juni 2014 i regi av Fylkesmannen i Vestfold Hva er Sivilforsvaret? STATENS FORSTERKNINGSRESSURS TIL NØDETATENE I tillegg skal Sivilforsvaret beskytte sivilbefolkningen
TEMA. Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning.
TEMA 11 Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning. Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2011 ISBN: 978-82-7768-254-9
ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX
ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet
-Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet
Kort innføring i PLIVO prosedyren -Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet Politiførstebetjent/spesialmedarbeider Frank Østrem Avsnitt for operativ trening Politioverbetjent/avsnittsleder
Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland.
Forord Beredskapsplanen beskriver hvordan man ber om bistand fra Sivilforsvaret i Oppland. Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) har en reaksjonstid på inntil 60 minutter etter mottatt varsel, og det
BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE
BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...
Stillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø
Stillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø Lede innsatsen i tildelt område for IUA. IUA kan flytte innsatsen til andre områder. Et innsatsområde kan for eksempel være en kommune. Skadestedsleder rapporterer
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og
St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer
St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i
Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato
02 DES 2010 oi AVINOR Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Vår saksbehandler Nils Øyvind Andersen Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato Vår ref. Deres ref. Avklaring om krav til røykdykking 1 Innledning
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen - Lovdata
Side 1 av 12 Dato Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Departement FOR-2002-06-26-729 Publisert I 2002 hefte 8 Justis- og beredskapsdepartementet Ikrafttredelse 01.07.2002, 01.01.2007,
A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5
A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon
POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen
PROFESJONALISERING INNEN POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen Historisk tilbakeblikk 1970: Nødhjelpsutvalget avga sin innstilling og anbefalte at det skulle
Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar
Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet
VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT
Turøyulykken -politiets håndtering -oppfølging Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon" Kilde: Organisasjonsplan
Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker
Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret
PLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
Orientering fra HV-08
Orientering fra HV-08 Firas Brahimi Kaptein Ass G-9 SIMIS 2013.10.29 1 Agenda Heimevernets historie oppgaver og egenart Organisasjon Heimevernets bistand til det sivile samfunn HV kapasiteter 2013.10.29
Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet
1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum 2010-02-03 2 EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner
Skogbrann. vern og slokking
Skogbrann vern og slokking TAG VARE TAG VARE For pokker, det er jo en fyrstikke bare Hør mig en gang hr. Pål og hr. Per: Sig, ved I vel hvad en fyrstikke er? Mon I forstår hvilken evne og magt der er i
Veileder. Gjøvik brannvesen. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
Veileder Gjøvik brannvesen Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Innhold Organisering av brannvesenet og innsatstider... 3 Område og innbyggere... 3 Stasjoner... 3 Bemanning... 3 Innsatstid...
Dokumentasjon av brannvesenet
Dokumentasjon av brannvesenet Innledning Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med
Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene
Irene Romkes Horgen Drammensregionens Brannvesen IKS Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Hvem er ansvarlig for vannforsyningen?
Beredskapsplan skogbrann
Beredskapsplan skogbrann Sel Brann- og redningsvesen 2014 Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Skogen som brannobjekt... 4 1.3 Strategi... 4 1.4 Definisjoner... 5 2 ORGANISERING... 6 3 INNSATSLEDER...
Informasjon til Rælingen kommunestyre
Informasjon til Rælingen kommunestyre 03.05.2017 Marit Helene Ekvoll Styreleder Jan Gaute Bjerke Brann- og redningssjef Aktuelle saker Formålet med selskapet Nøkkeltall Tjenesteleveringen Viktige saker
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.
Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene)
Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene) Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 4. april 2011 Ikrafttredelse 1. juli 2011 2 Innhold 1 Innledende bestemmelser 4 1.1
Enda bedre brannsamarbeid
Enda bedre brannsamarbeid Innlegg for samarbeidet i Valdres Hans Kr. Madsen Fung. sekjsonssjef 10. april 2018 DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.
Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012
Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget
