Skogbrann. vern og slokking

Transkript

1 Skogbrann vern og slokking

2 TAG VARE TAG VARE For pokker, det er jo en fyrstikke bare Hør mig en gang hr. Pål og hr. Per: Sig, ved I vel hvad en fyrstikke er? Mon I forstår hvilken evne og magt der er i en eneste fyrstikke lagt? Kan I vel fatte at den er i stand Til endog at sette en verden i brand, Hvor stoffets betingelser ligger til rette? (Men så du en tendsvanger fyrstikke dø, så vid at der døde en flamme i frø. Den eied gnisten, se, det er tingen. Og det er så mange som eier slet ingen). Per Sivle 2

3 INNHOLD Side SAMMENDRAG 6 Del 1 SKOGEN Skognæringen... 7 Del 2 OM SKOGBRANNER Skog- og utmarksbranner Et globalt problem... 7 Skogbranner skal slokkes... 7 Antall branner Antallet er gått ned... 7 Brent skogareal Store brannår... 8 Årsaker til nedgang... 8 Økologiske betraktninger Brannavhengige arter... 8 Miljøtiltak etter brann... 8 Økologisk faktor... 9 Brannårsaker Tordenvær % forårsaket av mennesker Skogen som brannobjekt Risiko Skogforhold Skogbrannskog Skogbildet Skogsmark Barskog brenner best Hogstavfall Terreng Klimaets betydning Farlige perioder Skogbrannfareindeks Varsling Skogbrannens naturlige Varmesug forløp Bakketrekk Svartrøyk fører gnister Skogbrann er en mobil brann - den forflytter seg 15 Skogbrann røper seg gjennom Svartrøyk den type røyk som avgis 3

4 Side Del 3 SKOGOVERVÅKING Fra lufta Småfly Satellitt Stedsangivelse Kart GPS Samband Øvelse Del 4 SKOGBRANNSLOKKING Skogbrannvernet Nytte-/kostnadsvurdering Analyse Involverte parter Varsling ved en skogbrann Organisering Oversikt Skogbrannreserve Erstatning FIG Lederen Katastrofebranner LRS Slokkemetoder Offensiv slokking Defensiv slokking Når skog har lav verdi Begrensningslinjer Etterslokking Vakthold Slokking fra lufta Skogbrannhelikopter Rekvirering DBE gir informasjon

5 Del 5 OPPLÆRING AV MANNSKAPER. ØVELSER Side Ledelse Norges brannskole Slokkingsmannskaper Mål for opplæringen Motivasjon og sikkerhet Kunnskap Skogbrannøvelser Teori før praksis Teoretiske emner Øvingsmomenter...27 Evaluering Del 6 SKOGBRUKETS BEREDSKAP VED SKOGBRANNFARE Skogbruket- hvem er det? Lokalt engasjement Lokalkunnskap Skogbruksplaner Mer skog Risikomomenter Det brenner hva så? Slokke Redde Varsle Langsiktige tiltak Bestandsskogbruk Tap ved brann Driftsmetoder Forebyggende brannvern Hogst Foryngelse Skogsveier Miljøeffekt Tilgang på vann Kortsiktige tiltak Aktuelle driftsområder Teknisk utstyr Vakt Varsling Slokkingsutstyr Denne trykksak er utarbeidet av Per Sindre Aas, Skogbrand Forsikringsselskap, basert på en tidligere utgave fra Utgiver: Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig Illustrasjoner: Øivind Hamar Grafisk produksjon: Pulp Grafisk AS 5

6 SAMMENDRAG Skogbranner er en viktig økologisk faktor. Skogbranner skal slokkes. Et skogbranntilløp kan utvikle seg til en stor skogbrann en katastrofe. Slokkekostnadene kan bli store. Den typiske skogbrannskogen definerer vi som: Ungskog av furu som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng. Skogbrann er en mobil brann - den forflytter seg. Større skogbranner inntreffer vanligvis under lange tørkeperioder med sterk vind. I slike perioder vil skogbranner også lett kunne bre seg i alle typer skog - også i områder med dypere jordsmonn. Kunnskap om skogforholdene de klimatiske forhold og skogbrannens naturlige utvikling utgjør hovedgrunnlaget for en god skogbrannberedskap og en effektiv slokkingsinnsats. Nye driftsformer og mindre aktivitet har ført til at det er langt færre skogsarbeidere enn tidligere i skogen i skogbrannsesongen. Skogbranner angår allmennheten. Brannen er spektakulær og får stor oppmerksomhet. 6

7 Del 1 SKOGEN Skogen er levende og fornybar. Den gir livsmiljø for planter og dyr i et biologisk mangfold. Skogen renser lufta, den binder CO2 og jevnerut klimaet. Skogen produserer jord og hindrer erosjon. Skogen gir miljøvennlige materialer. Skognæringen I Norge utgjør skogkledd mark 37% av det samlede landareal. Skogområdene gir grunnlag for skognæringen, som i vesentlig grad omfatter produksjon og foredling av skogsvirke. I våre sentrale skogstrøk er skogverdiene en viktig del av det lokale næringsliv. Skogbruket i en kommune består av skogeierne og deres lokale organisasjoner, det utøvende driftsapparat og den offentlige skogbruksetat. Et globalt problem Skogbranner skal slokkes Antallet er gått ned Del 2 OM SKOGBRANNER Skog- og utmarksbranner Skog- og utmarksbranner har herjet på vår klode like lenge som det har vært oksygen i lufta, brennbart materiale på bakken og muligheter for antenning fra solen, vulkaner, lyn eller mennesker. Skog- og utmarksbranner opptrer i alle verdens klimasoner. I de nordlige såkalte boreale og tempererte skoger - der vi hører til - brenner det årlig mer skog enn Norges totale skogareal. I de tropiske regnskogene brenner det dobbelt så mye - og over 50 ganger så mye i de tropiske og subtropiske savannene. Skog- og utmarksbranner både tjener og ødelegger. Skogbranner har gjennom historien vært benyttet for å klargjøre land til annet bruk. Innen skogbruket har kontrollert brenning av hogstavfall og vegetasjon på hogstflater vært benyttet for å klargjøre marken for planting eller såing av ny skog. Alt dette kalles kulturbetinget brenning. Men de såkalte «ville skogbranner» blir betraktet som en trussel og en fare. I Norge er det lovbestemt at alle skogbranner skal slokkes. Antall branner Registreringer av antall skogbranntilløp i perioden 1913 til 2000 viser et gjennomsnitt på branner per år, med en topp i perioden 1973 til På slutten av 1990-tallet faller antallet enkelte år helt ned til under 200 skogbranner. 7

8 Store brannår Årsaker til nedgang Brannavhengige arter Miljøtiltak etter brann Brent skogareal Størrelsen på brannene er avhengig av klimatiske faktorer som tørke og vind, og vår evne til å kunne begrense og slokke. Registreringer viser at brent skogareal har variert enda mer enn antall branner. Variasjonene er store fra år til år og fra landsdel til landsdel. I perioden 1973 til 1982 brant det årlig i gjennomsnitt dekar produktivt skogareal, mens brent areal på slutten av 1990-tallet enkelte år sank ned til under dekar. Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 1992 da det brant dekar. Skogbrannene har stort sett vært små. Over 80% hadde en størrelse på under 5 dekar, mens bare 2% var på over 100 dekar. Brent skogareal topper seg over to perioder, en etter siste verdenskrig, og en i 1970-årene. Rendalsbrannen i 1920 var den største brannen før krigen. Videre var det store brannår i 1959, 1972, 1974, 1976 og I 1976 brant det dekar, og de største brannene var Elverumsbrannen på dekar og Heddalsbrannen på dekar. I 1992 brant det dekar. Den største brannen var i Lisleherad på dekar. Maridalsbrannen i Oslo var noe mindre, men blir også husket. Nedgangen de siste 25 årene både i antall branner og i brent skogareal kan forklares med et noe fuktigere klima, en bedre overvåking, et bedre utbygget veinett, endret næringsvirksomhet, bedre slokkingsutstyr, samt forbedrede slokkingsmetoder. Kanskje har folk også blitt mer forsiktige med bruk av ild? Tar vi med alt utmarksareal som brenner skog- og utmarksbranner - blir dette mye større en kun det brente skogarealet. I denne trykksaken er det bare det skogkledte arealet som blir behandlet. Økologiske betraktninger Arter blant sopper, planter og dyr med livshistorietrekk som gjør dem spesielt tilpasset og ofte helt avhengige av brannområder, kalles brannavhengige (pyrofile) arter eller brannspesialister. Arter uten slike tilpasninger, men som likevel reagerer positivt med økt populasjonsvekst, kalles brannprofitører eller brannvinnere. Etter brannen vil de såkalte pionérartene etablere seg på det nye brannfeltet. Så følger andre arter, og etter hvert utvikler feltet seg suksessivt til et variert skogsbilde. Alt i alt er effekten for de fleste arter indirekte ved at de må tilpasse seg nye leveområder. Skogbranner påvirker også jordsmonn, vann og luft og dermed ulike økosystemer som for eksempel nitrogen-, svovel- og karbonsyklus. Skognæringen og miljøorganisasjoner presenterte i 1998 et felles syn på skogbranner og brannpåvirket skog i miljøprosjektet 8

9 Økologisk faktor Levende Skog. En konklusjon fra dette prosjektet var at brannarealet av økologiske årsaker ikke nødvendigvis burde økes ut over det som naturlig oppstår. Med bakgrunn i Levende Skog prosjektet ble det utarbeidet følgende standard for skogbranner (sitat) : «Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal 5 dekar settes igjen urørt i 10 år.» Gjennomføringen av denne standarden vil stimulere miljøet for de brannavhengige artene og dermed utvikle det biologiske mangfoldet. På den annen side vil det medføre tapt økonomisk virkesproduksjon for skogeieren. Dette tapet kan dekkes ved en skogforsikring. Skogbrann som økologisk faktor får stadig større oppmerksomhet både i forskning og i forvaltning på grunn av den langsiktige betydning i skogens økosystemer. En rapport fra 1997 om Skogbrann og miljøforvaltning. En utredning om skogbrann som økologisk faktor med Ivar Mysterud som hovedforfatter, gir en god innføring i skogbrannøkologien i Norge. Brannårsaker Skogbranner oppstår som følge av: naturgitte årsaker (lynnedslag) næringsvirksomhet fritidsvirksomhet brannstiftelse (pyromaner) Tordenvær er naturens egen brannstifter 9

10 90% forårsaket av mennesker Lengre tørkeperioder avsluttes ofte med et tordenvær. Tordenværet ledsages vanligvis av kraftig nedbør, men av og til oppstår det tørre tordenvær nedbøren uteblir. I slikt vær er det stor risiko for antennelse ofte på flere steder samtidig, og det blir vanskelig å slokke. Nesten alle våre branner er forårsaket av en eller annen form for menneskelig påvirkning. Mer fritid gjør at stadig flere mennesker oppholder seg i skogen, og når det er tørt og varmt, blir brannrisikoen stor. Heddalsbrannen og Elverumsbrannen i 1976 var to store branner som oppstod som følge av næringsvirksomhet. Økende bruk av tekniske hjelpemidler og maskiner og stigende krav til produktivitet, aktualiserer skaderisikoen. Jernbanen har forårsaket mange skogbranner. De siste årene har låste bremser på vognene fungert som rene tenningsapparater langs jernbanesporene. Det tar fyr i tørt gress og annet brennbart materiale, ofte over lange strekninger. Elektriske ledninger som faller ned kan også være en brannårsak. En stor del av brannene blir registrert med Ukjent årsak. I Sør-Europa, Amerika og Australia er pyromanvirksomhet en dominerende brannårsak. I vårt land har vi til nå vært nesten helt forskånet for pyromaner i skogen. 10 Farlig ild! I brannfarlige perioder er det forbudt å tenne ild i skog og mark. Lokal brannmyndighet kan gi tillatelse til å bruke utbygde bålplasser beliggende ved vann eller andre steder som er sikret.

11 Risiko Skogbrannskog Skogbildet Skogsmark Barskog brenner best Skogen som brannobjekt Omfanget av skogbranner bestemmes av tenningskilder brennstoff topografi klimatiske forhold Det er imidlertid sjelden at alle disse faktorene er optimale på samme tid. Skogbrannrisikoen øker etter hvert som det blir tørrere i skogen. Områder med typisk innlandsklima (varme, tørre somrer) er derfor langt mer utsatt enn områder med kystklima. Risikoen for utbredelse av branner stiger om våren før grønn undervegetasjon er vokst opp. Lyng- og gressbranner om våren er vel kjent, men antallet har avtatt etter at forbud mot slike branner ble innført. De virkelig store skogbrannene, som vi hører om i Sør-Europa, Nord-Amerika, Russland, Asia og Australia, forekommer av klimatiske årsaker ikke i Norge. Men i kortere perioder kan skogbrannrisikoen også være stor hos oss. Skogforhold Skog er et allsidig begrep. Ved å variere førsteleddene får vi uttrykk som gir en nærmere presisering av selve skogbegrepet, som ungskog gammelskog barskog løvskog blandingsskog urskog verneskog bruksskog og så videre. Ved å analysere skogen som brannobjekt skal vi her senere innføre begrepet; Skogbrannskog. Skogforholdene i Norge har nær sammenheng med eiendomsstrukturen. De mange små eiendommene har ført til små skogbestand og variasjon i alderssammensetningen. Ved vurdering av skogbrannforholdene i en kommune må en legge til grunn de store trekk i kommunens skogbilde. Det geologiske grunnlag er et godt utgangspunkt for vurderingen, sammen med skogforhold, eiendomsforhold med videre. Dyp skogsjord har i nedbørsperioder evnen til å oppta mye vann. Jorda gir da grunnlag for en artsrik vegetasjon med forholdsvis høyt fuktighetsinnhold, som holder seg også i tørkeperioder. Men grunnlendt skogsmark med lite jordinnhold tørker lett ut, og det blir større brannrisiko. Løvtrær brenner dårligere enn bartrær. Bryter det ut ild i løvskogen, vil nesten bare undervegetasjonen brenne. Tørt løv og tørt gress om våren brenner imidlertid godt også i løvskog. Den største skogbrannfaren er knyttet til bartrær. Barskogen er den skogtypen som har gitt best lønnsomhet. Skogbrukerne har derfor utviklet mange ensaldrede barskogbestand. Men nå har blandingsskog med bar- og løvtrær igjen blitt mer vanlig. 11

12 Hogstavfall Terreng Slike blandingsbestand reduserer skogbrannfaren ved at skogen brenner dårligere. I andre land med større skogbrannfare plantes det belter med løvtrær som skal kunne bryte opp og stoppe utbredelse av en skogbrann. Når det bryter ut brann i gammelskogen, skjer omtrent det samme som ved brann i løvskog, det er undervegetasjonen som brenner. Ved brann i yngre barskog tar hele skogen fyr. Særlig heftig blir brannene der barmassen er stor og de nederste greinene er nær bakken. Brannintensiteten blir også stor der det er mye hogstavfall. Da ødelegges mindre skogsplanter. Skogbrannens forløp avhenger sterkt av terrengforholdene. I bratt terreng brer brannene seg langt raskere oppover enn nedover. Kupert terreng bryter opp brannfronten. Skogbrannen brer seg raskt oppover bakke. Det oppstår bakketrekk. 12

13 De viktigste faktorer for vurdering av skogen som brannobjekt kan sammenstilles slik: Faktor knyttet til skogforhold: Skogbrannrisikoen er: Stor Middels Liten Treslag: Løvskog Granskog Furuskog X X X Alder: Gammel skog Middelaldrende (oppkvistet) Ung og yngre skog X X X Skoggrunn: Dyp skogsjord Middels dyp skogsjord Grunnlendt mark X X X Den typiske skogbrannskogen definerer vi som: Ungskog av furu som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng. Klimaets betydning Klimaets betydning er avgjørende for skogbrannrisikoen. De viktigste klimafaktorene er: temperatur nedbør vind Skogbrannrisikoen er størst når det er lenge siden siste regnvær temperaturen er høy den relative fuktigheten i luften er liten det er sterk vind det er fare for tordenvær Farlige perioder Det kan være lokale variasjoner i klimaforholdene, særlig i perioder med høy skogbrannfare. Lokale regnbyger fører til at skogbrannfaren opphører noen steder, mens andre steder i umiddelbar nærhet kanskje ikke får dette regnet og fortsatt har skogbrannfare. Større skogbranner inntreffer vanligvis under lange tørkeperioder med sterk vind. I slike perioder vil skogbranner også lett kunne bre seg i alle typer skog - også i områder med dypere jordsmonn. 13

14 Skogbrannfareindeks Meteorologisk institutt (MI) måler skogbrannfaren daglig i sommerhalvåret på sine målestasjoner rundt om i landet. Skogbrannfaren uttrykkes ved hjelp av en skogbrannfareindeks. Indeksen baserer seg på uttørringen. Det måles lufttemperatur og luftfuktighet over tid. Tidlig på våren når marka blir bar, er det innført vegetasjonskonstanter, som gjør at indeksen faller etter hvert som vegetasjonen øker. Skogbrannfareindeksen er delt i 4 nivåer: ingen skogbrannfare liten skogbrannfare stor skogbrannfare meget stor skogbrannfare Varsling Varmesug Meteorologisk institutt varsler stor eller meget stor skogbrannfare i radio, TV, aviser og andre medier, og da helst foran helger og andre fridager. Opplysninger om skogbrannfareindeksen for de forskjellige områder kan fåes ved henvendelse til MI. Skogbrannens naturlige forløp På flat skogsmark i stille vær og med ensartet vegetasjon vil et skogbranntilløp spre seg sirkelformet. Når det blåser, vil spredningen skje raskest med vinden. Utviklingen av brannen skjer da i vifteform. Skogbrannen brer seg raskere der det er mye brennbart materiale. Etter hvert som skogbrannen tiltar, vil luften over flammene varmes opp. Den stiger til værs, og ny luft erstattes fra sidene. Det skapes et varmesug. Varmesuget er størst inn mot det stedet der varmeutviklingen er størst. Varmesuget fører til at skogbrannen kan utvikle seg i en annen retning enn dagens hovedvindretning tilsier. Fersk hogstflate Fersk hogstflate Vindretning Terrengets virkning på brannforløpet Varmesugets virkning på brannforløpet Vindens og varmesugets virkning på brannforløpet. 14

15 Bakketrekk Svartrøyk fører gnister Terrengforholdene påvirker også skogbrannens utvikling. I bratt terreng oppstår bakketrekk, som fører til at skogbrannen forplanter seg raskt oppfor bakke. Skogbrannen brer seg mye saktere nedfor bakke. Klimatiske variasjoner gjennom døgnet påvirker skogbrannens forløp. Ilden er normalt mest heftig fra middagstider og utover ettermiddagen. Om kvelden og natten avtar skogbrannen i styrke på grunn av lavere temperatur, høyere luftfuktighet og oftest svakere vind. Mye brennbart materiale på ett sted kan gi ufullstendig forbrenning på grunn av for liten lufttilgang. Overopphetede kullpartikler følger røyken og skaper svartrøyk. Ikke forbrente partikler i svartrøyken skaper gnistkast, luft kommer til og antennelser skjer utenom brannområdet. Ekstra sterk varmeutvikling under en skogbrann sammen med spesielle terrengforhold skaper virvelvinder eller tromber. Disse kan føre til at det skjer antennelser hundrevis av meter unna brannen. Ulike former for skogbrann Lav løpebrann. Normal ildhastighet 9 10 m/min Høy løpebrann. Normal ildhastighet m/min Toppbrann. Normal ildhastighet m/min Skogbrannen er en mobil brann den forflytter seg Det er brannfronten som forflytter seg ved en skogbrann, og det er der selve skogbrannen pågår. Brannfronten etterlater brente områder der det fortsatt brenner i maurtuer, grovere kvist, stammer og liknende. På skogbrannens flanker og rygg forflytter skogbrannen seg sakte. De fleste skogbranner opptrer som lav løpebrann. Da brer skogbrannen seg i undervegetasjonen, i hogstavfall og i skogbestandets laveste sjikt. Brannfronten beveger seg sjelden mer enn 10 meter per minutt. Betegnelsen høy løpebrann indikerer at brannen når opp i høyere skogsjikt. Høy løpebrann oppstår i litt eldre ungskog, ved at ilden via undervegetasjonen når opp i baret på ungskogen. Dette skjer i forbindelse med sterk tørke og vind. Både varmeutvikling, varmesugningsvind og gnistspredning blir da langt sterkere enn ved lav løpebrann. Brannfrontens hastighet kan øke til opptil 30 meter per minutt. 15

16 I middelaldrende og eldre skog opptrer skogbrannen normalt som lav løpebrann. Ved mer blandede skogforhold (vekslende aldersklasser) kan det etter langvarig tørke i bratt terreng og ved sterk vind oppstå toppbrann. Da beveger skogbrannen seg direkte fra trekrone til trekrone, til dels uavhengig av brannen nede på bakken. Toppbrann er en katastrofeartet form for skogbrann, som bare unntaksvis inntreffer i Norge. Svart røyk Skogbrannen røper seg gjennom den type røyk som avgis Ved lav løpebrann i glissen skog med begrenset bunnvegetasjon, vil det være nok oksygen til å underholde en fullstendig forbrenning. Det utvikles en gråhvit røyk, som består mest av vanndamp. Ved ansamlinger av mye brennbart materiale oppstår oksygenmangel. Forbrenningen blir ufullstendig, og overopphetede partikler av kullstoff følger luftstrømmen fra Svartrøyk oppstår ved ufullstendig forbrenning. Ved forbrenning høyt til værs kastes brannen. Det oppstår en brunfarget røyk gnister langt av sted. Nye branner oppstår. som også kan gå over til å bli svart. Svartrøyk preger de heftige skogbrannene. Ved en varmesugningsvind komprimeres ufullstendig forbrente partikler i pølser, i motsetning til den gråhvite røyken som vanligvis oppløses i mer ubestemmelige former. Ved dannelse av svartrøyk med svartrøykpølser konsentreres altså ufullstendig forbrente partikler, dette på grunn av varmesugingen. Den oppadgående luftstrømmen fører svartrøykpølsene høyt til værs hvor de etter hvert går i oppløsning. Luften kommer til, og kullstoffpartiklene gløder. Når disse faller ned i en knusktørr skogbunn, er det stor risiko for ny antennelse. Det meste som er sagt om skogbrannens naturlig forløp gjelder brannfronten. 16

17 Småfly På flankene utvikler skogbrannen seg langsommere, og i ryggen svært langsomt (se skisse). X = antennelse. Når det blåser, får skogbrannen normalt dette forløp når terrenget er flatt og skogen er ensartet. Kunnskap om skogforholdene de klimatiske forhold og skogbrannens naturlig utvikling utgjør hovedgrunnlaget for en god skogbrannberedskap og en effektiv slokkingsinnsats. Venstre fløy Venstre flanke Brannfronten Ryggen Brannområdet - betegnelser Høyre fløy Høyre flanke Vindretning Del 3 SKOGOVERVÅKING Fra lufta Tidligere foregikk skogovervåkingen fra vakttårn på strategiske utkikkspunkter. Overvåking foregår nå ved hjelp av småfly, som er en billig og viktig ressurs i skogbrannvakttjenesten. Lokale flyklubber organisert i Norsk Aero Klubb (NAK), foretar regelmessige turer over avtalte skogområder. Småflyene er bemannet med frivillige mannskaper som på kort varsel kan bistå brannvesenet. Mannskapene har opplæring blant annet gjennom kurs som arrangeres av NAK. Småflyene kan bistå med generell skogovervåking forebygging ved å vise seg for potensielle brannstiftere (merket fly) søking etter røyk og mulige skogbranner leding av brannmannskap fram til brannstedet observering av vannkilder, og letteste veg til disse hjelp til brannmannskap for å beslutte hvor slokkeinnsats bør settes inn å være sambandsformidler trafikkovervåking 17

18 Satellitt Kart GPS Øvelse Fra midten av 90-tallet har en finsk satellitt brannovervåket Sør-Norge og andre nordiske land. Branner som observeres, blir rapportert til Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) i Tønsberg. Denne tjenesten, som er gratis, har hittil ikke hatt noen praktisk betydning for skogbrannovervåkingen hos oss. Stedsangivelse Når skogbrannen oppstår, må de involverte Skogovervåking - gammel og ny tid. parter kjenne til de termer som brukes for å kunne gi rask og riktig informasjon og sette i gang riktige tiltak. Overvåkingsflyene er utstyrt med forskjellige typer kart, som også andre involverte må kjenne til. I overvåkingstjenesten brukes kartseriene Helikopter/Småflykart Norge med målestokk 1: , og M 711 Landkart med målestokk 1: Kartprojeksjonen er UTM (Universal Transversal Mercator). Flyene er også utstyrt med satellittnavigasjonssystemet GPS (Global Position System) for å kunne angi nøyaktige posisjoner. Innføring av GPS har revolusjonert det meste som gjelder navigasjon og posisjonsbestemmelse. Nytt utstyr kan overføre bilder direkte til bakkestasjonen. Samband Samband er viktig både i brannforebyggende tiltak og under slokking. Når brannen oppdages, skal den meldes og tiltak iverksettes. Under selve slokkingen er slokkingsledelsen helt avhengig av samband uten samband blir det ingen ledelse. Tradisjonelt samband foregår over radio på faste frekvenser, der skogbrannfrekvensen og redningsfrekvensen er de mest brukte. Skogbrukets sikringsradio kan også bli brukt. Mobiltelefonen er også effektiv både til direkte kontakt og til å sende meldinger. Det er viktig med øvelser for å drille og teste sambandet. Alle involverte må kunne samband. 18

19 Nytte-/kostnadsvurdering Del 4 Skogbrannvernet SKOGBRANNSLOKKING Skogbrannvernet må dimensjoneres ut fra en rasjonell nytte-/ kostnadsvurdering. I denne vurderingen inngår følgende faktorer: De fleste skogbranner slokkes så tidlig at de ennå er å betrakte som skogbranntilløp. De årlige økonomiske tap av skogverdier forårsaket av brann utgjør små beløp i forhold til andre brannskader. Slokkekostnadene ved skogbranner er forholdsmessig større enn for andre branner. En større skogbrann krever store mannskapsstyrker over lengre tid. Det går lang tid mellom de virkelig store skogbranner i Norge. Skogbranner kan være miljøvennlige ved opprettholdelse av brannavhengige arter. Men: På den annen side. ; Et skogbranntilløp kan utvikle seg til en stor skogbrann en katastrofe. Under en skogbrann hersker usikkerhet og frykt, liv og eiendom står på spill. Skogbranner angår allmennheten. Brannen er spektakulær og får stor oppmerksomhet. Det forlanges at alle ressurser mobiliseres - det kreves at slokkingen lykkes - innsats for enhver pris. Ved branner frigjøres miljøgassen CO2, som er økende i atmosfæren, og som dermed forårsaker et varmere klima. Det er ønske om reduksjon av CO2 - gassen. Etter skogbrannkatastrofen følger oppklarende debatter: Hvem sviktet- hvor sviktet det hva nå? Analyse Varsling Skogbrannvernet må stå rustet til å møte både rasjonelle og følelsesladede reaksjoner. Beredskapen må baseres på en bevisst analyse av: Målsetting midler gjennomføring kontroll. Det kreves gode fagkunnskaper på en rekke områder for å kunne begrense og stoppe skogbranner. Involverte parter ved en skogbrann Enhver plikter ved skogbrann straks å underrette de som er utsatt for fare og ved behov varsle nødalarmsentral. Enhver som oppholder seg nær en slik brann plikter etter evne å gjøre det som er mulig for å begrense skadevirkningene, og delta i brannvesenets rednings- og slokkearbeid når innsatsleder krever det. Videre skal eiendom, bygninger, materiell og eventuelt personell kunne stilles til disposisjon for slik innsats. 19

20 Ved en skogbrann kan de involverte parter være; brannvesen, ambulanse, Røde Kors, politi, overvåkingsfly, helikoptre, Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG-grupper), Heimevernet, Forsvaret, Skogbruksetaten, skogeiere og frivillige. Kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge enhver myndig person bosatt i kommunen tjenesteplikt i brannvesenet. Det er en lovfestet samarbeidsplikt mellom kommunenes brannvesen, noe som er fornuftig for å bedre slokkingsinnsatsen når større skogbranner opptrer. Hovedredningssentralen (HRS) og Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) blir også trukket inn ved større skogbranner. Det er viktig at alle involverte parter ved en skogbrann snakker samme språk, og at partenes kompetanse og kapasitet blir brukt. Oversikt Organisering Oversikt over skogbrannen sammen med en vurdering av dens sannsynlige utvikling - er det første sentrale moment for å kunne sette inn tiltak for begrensning og slokking. Begrensning og slokking av en større skogbrann er avhengig av : skogbrannfaren (indeks) været tidlig oppdagelse terreng og skogforhold tilgjengelighet ledelse mannskap utstyr Skisse som kan brukes for organisering av mannskaper for det kommunale brannvesen ved skogbrann - se 3. omslagsside. Skogbrannreserve Erstatning 20 Personell i slokkingsledelsen bør ha en teoretisk og praktisk ledelsesutdanning. Mannskaper i felt bør ha kjennskap til skogbranners natur og utvikling, samt praktisk erfaring i skogbrannslokking. I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog skal brannsjefen i samråd med de lokale skogbruksmyndigheter organisere en særskilt reservestyrke for innsats ved skogbranner. Slik reservestyrke skal øves slik at samband og kommandolinjer fungerer tilfredsstillende. Denne skogbrannreserven er underlagt kommunens brannvesen, og bør bestå av fysisk skikkede personer som er motiverte for oppgaven, og som er tilgjengelige i brannfarlige perioder. Kommunen skal gi erstatning for deltagelse i slokkingsarbeidet etter visse retningslinjer. Unntatt fra dette er skogeier med husstand og andre som har fast tilknytning til eiendommen og som har særskilte interesser i rednings- og slokkearbeidet.

21 FIG Lederen LRS Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG) er en forsterkning til den kommunale beredskapen. FIG-ene er selvstendige enheter som består av 22 personer med allsidig opplæring i brann, redning, sanitet, omsorg, orden og samband. Over 100 slike FIG-grupper er plassert rundt i landet og kan bistå kommunene blant annet ved skogbrannslokking. Slokkingslederen skal først klargjøre om brannen kan skade liv og helse. Videre skal lederen finne ut om de verdier som kan være i ferd med å gå tapt. Foruten selve skogen kan dette være hytter, hus, biler, maskiner og annet utstyr. Når det er klart at liv ikke står på spill og omsyn til ikke-skoglige verdier er klarert - må lederen vurdere skogtilstanden, terrenget og tilgjengeligheten. Under planleggingen kan et lokalt værvarsel være nyttig å ha. Katastrofebranner Ved større slokkingsoperasjoner kan det bli aktuelt å opprette lokale redningssentraler (LRS). Ansvaret for denne redningstjenesten tillegges Justisdepartementet, og LRS blir organisert i tilknytning til et politikammer. LRS er underlagt Hovedredningssentralen for Sør- Norge. Det er sjelden at det opprettes LRS i forbindelse med skogbranner. Slokkemetoder Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: Offensiv slokking, som er en direkte bekjempelse. Defensiv slokking, som er en indirekte bekjempelse. Offensiv slokking Ved offensiv slokking går mannskapene direkte på ilden med det slokkingsutstyret som er til rådighet. Skogbranntilløp og mindre heftige skogbranner i undervegetasjonen slokkes best på denne måten. Erfaringsmessig viser det seg at de aller fleste skogbrannene slokkes med offensiv innsats, og det er slik slokking brannmannskapene kan best fra andre branner. Rask varsling, god brannberedskap og hurtig utrykking er de viktigste momenter for å slokke mindre skogbranner. Med godt utstyr og riktig innsats kan også de litt større skogbrannene slokkes på denne offensive måten. Det er da helt nødvendig med tilgang på vann, enten medbrakt eller etablert ved slangeutlegg eller ved annen transport. 21

22 Gode råd ved offensiv slokking: Hovedpoenget er å bryte opp brannfronten, gjennom konsentrert innsats på ett sted og deretter utvide innsatsen ut mot brannfrontens sider. Offensiven bør settes inn der skogbrannen er mest mulig nede på bakken. Det kan være risikabelt å slokke der det brenner heftig i eldre ungskog. Det blir store påkjenninger på mannskapene på grunn av hardt arbeid i røyk, flammer og hete. Mannskaper må derfor ofte kunne skiftes ut. Mat og drikke er nødvendig. Defensiv slokking Når skog har lav verdi Ved en større brann må slokkingslederen gjøre en grundig vurdering av slokkestrategien. Defensiv slokking kan ofte være et sikrere alternativ enn offensiv slokking. Det har i ettertid vist seg å være gal taktikk å forsøke å slokke større skogbranner for nær brannfronten. Innsatsen blir for svak, og brannen går ufortrødent videre. Ved den såkalte defensive slokking prøver man å avgrense skogbrannen til et bestemt område. Ved å utnytte og forsterke naturlige begrensninger som allerede finnes i området eller ved å opparbeide kunstige begrensningslinjer, kan man bringe skogbrannen fra trærne og ned på bakken, hvor den lettere lar seg begrense og stoppe. Brannen blir gjerdet inn og temmet. Når skogen har lav verdi, kan man med en viss kynisme gi brannen noe areal. Det vinnes tid, som kan brukes til å forsterke og bygge branngater, og dessuten forsterke naturlige begrensningslinjer. Det blir tid til å bringe fram mannskaper og slokkeutstyr. 22 Naturlige begrensningslinjer er vann, bekker, elver, veier, kraftlinjer og lignende

23 Begrensningslinjer Etterslokking Vakthold Når ilden er brakt ned på bakken, vil den enten dø ut eller kunne nedkjempes. Naturlige begrensningslinjer er vann, elver, myrer, veier, kraftlinjer og lignende. Kunstige begrensningslinjer opparbeides ved hogging og bortrydding av brennbart materiale eller ved grøfting eller ved legging av jordstrenger, bredde cm. Ved bruk av vann til å legge våte belter må det påsees at vegetasjonen ikke tørker ut igjen senere. Kontrollert avbrenning på utsatte steder kan være en effektiv metode for å stoppe den virkelige brannfronten. Pløying, harving eller maskinell rydding kan også være aktuelt. Brå gnistkast kan lett føre branner over og bak linjene. Det må opprettes vakthold bak linjene for å fange opp og slokke slike branner. Fordelene ved en indirekte bekjempelse er at mannskapene arbeider langt unna ilden, og dermed mer effektivt. Ulempen er at det brenner noe mer skogareal enn det kan gjøre ved direkte slokking. Erfaringer fra tidligere skogbrannkatastrofer både her i landet og i utlandet, viser imidlertid at den indirekte metoden er effektiv. Verdien av de arealer som ofres kan bli liten i forhold til det som går med på grunn av mislykket offensiv innsats. Etterslokkingen må være grundig. Ellers vil brannen lett blusse opp igjen. Det er en rekke eksempler på at skogbranner har startet opp igjen neste dag eller senere på grunn av slurv med etterslokkingen. Etterslokking starter fra det brente områdets ytterkanter og går systematisk inn mot sentrum. I tillegg til vann er spaden viktig i dette arbeidet. Dyptgående varme må graves ut. Særlig er det vanskelig å få slokket maurtuer og tykke torvlag. Det finnes nå utstyr som kan observere usynlig varme langt nede i bakken. Vakthold må opprettholdes også i tiden etter at etterslokkingen er avsluttet. Det skal sørges for vakthold minst et par dager etter at siste røykutvikling er borte, dersom det ikke kommer tilstrekkelig nedbør. Brannfeltet bør i alle fall ettersees fram til første regnvær. I følge brann- og eksplosjonsvernloven skal eier eller bruker etter en brann sørge for vakthold og andre nødvendige sikkerhetstiltak når leder av brannvesenet krever dette. Dette gjelder når en skogbrann er slokket og brannvesenet forlater brannstedet. Etterslokking. All varme i bakken skal slokkes. 23

24 Skogbrannhelikopter Slokking fra lufta I tillegg til bakkeinnsats kan slokking fra helikopter benyttes som en tilleggsressurs. Skogbrannslokking med spesialfly passer ikke så godt i vårt land. Vi har en forholdsvis kort brannsesong og ofte tilgjengelig vann innen relativt små avstander fra brannstedet. Mange vannkilder er imidlertid for små til å fylle tankene på et fly i fart, men de er store nok til å fylle helikopterbøtter. Helikoptre kan derfor øse på vann i forholdsvis raskt tempo. Med vårt kuperte terreng kan også helikoptre lettere manøvrere under skogbrannslokkingen. Ved skogbrannslokking kan helikoptre brukes til: innflyging av mannskaper innflyging av utstyr utlegging av slanger vannbombing rekognosering og samband fylling av vanntanker Bøtten rommer liter og er utviklet med støtte fra Skogbrand Forsikringsselskap. 24 Ved slokking brukes bøtter som henger under maskinen. Styring av slokkeprosessen er underlagt slokkingsleder. Men flygerne har som regel stor erfaring fra tidligere branner og kan derfor bistå underveis med gode råd. Slokkeeffekten avhenger av flyavstand, flyhastighet, bøttekapasitet og vannspredning. Ved innblanding av såkalt retardent i vannet kan slokkeeffekten økes betraktelig. DBE har av miljøhensyn hittil ikke tillatt bruk av retardent ved helikopterslokking i Norge.

25 Rekvirering DBE gir informasjon Staten har påtatt seg å yte helikopterbistand i tillegg til kommunens egen innsats i spesielle kritiske skog- og utmarksbranner. Forutsetningen er imidlertid at kommunen har sin egen beredskap. Et stort helikopter med løftekapasitet opp til liter vann har de siste somrene vært i beredskap på det sted som DBE bestemmer. Skogbrannhelikopteret skal sikre tilstrekkelig rask innsats i de områdene som til enhver tid har det største potensialet for store skogbranner. Helikopteret er stasjonert der man erfaringsmessig har de fleste og største brannene. Normalt vil det være på Vestlandet tidlig i mai og sentralt på Østlandet resten av våren og sommeren. Stasjoneringen for Østlandet er lagt til Notodden og dermed knyttet opp mot Notodden brannvesen. DBE kan bestemme annen stasjonering når forholdene tilsier det. Eksempelvis har helikopteret vært flyttet til Bodø i forbindelse med en tørkeperiode i Nordland/Troms. I tillegg til Skogbrannhelikopteret er andre backup-helikoptre tilgjengelige. De kan tas ut fra andre oppdrag og settes inn i skogbrannslokking. Videre har militærhelikoptre vært brukt med stor suksess. Disse helikoptertypene har bøtter som tar mindre vannmengder enn Skogbrannhelikopteret. Backup-maskinene kan være praktiske å benytte ved skogbranner langt fra beredskapshelikopterets base for å slippe lange flydistanser. Rekvirering av beredskapshelikopteret skjer gjennom Hovedredningssentralen for Sør-Norge, som avgjør prioritering og bruk. Kostnadene for helikopterbistand er meget høy, og behovet for slik bistand skal derfor være grundig vurdert før flyging settes i verk. Ved rekvirering av helikoptre som ikke går gjennom Hovedredningssentralen, må kommunene være klar over eget kostnadsansvar. Helikopterbistand skal kun brukes ved spesielt kritiske branner. Instruksen til den enkelte brannsjef er klar: Helikopteret bør ikke tilkalles med mindre skogbranntilløpet vurderes uoverkommelig eller er for komplisert for de tilgjengelige bakkestyrker. Det er ikke anledning til å bruke maskinen til etterslokking. Det vises for øvrig til DBE s årlige informasjon til landets brannsjefer. Der gis det detaljerte opplysninger om tilkalling, rekvisisjonsmyndighet, prioritering, kostnader, kommunikasjon/ tilrettelegging, koordinering bakkestyrker/helikopter, sikkerhetsregler ved transport av materiell og mannskap, og rapportering. Beredskapshelikopteret kan også tilkalles og benyttes ved særskilte bygningsbranner. 25

26 Norges brannskole Del 5 OPPLÆRING AV MANNSKAPER. ØVELSER Ledelse Skogbrannslokking er strategisk krigføring. Ilden er fienden. Norges brannskole skal utdanne ledere i skogbrannslokking. En leder skal inngå i en stabsfunksjon og effektivt lede slokking av en større skogbrann. Lederen skal også organisere gode skogbrannøvelser. Slokkingsmannskaper Brannmannskaper skal kunne utdanne seg ved kurs f. eks. ved Norges brannskole, ved egenopplæring, og ved praktiske øvelser i skogbrannslokking. Mål for opplæringen Kunnskap Teori før praksis Mannskapene skal: kunne bekjempe tilløp til skogbrann kjenne til slokkemetoder og sikringstiltak ved en fullt utviklet skogbrann (toppbrann) kunne bruke radio- og telesamband kunne samarbeide med Skogbruksetaten, FIG-grupper, frivillige mannskaper, overvåkingsfly og skogbrannhelikopter kunne veilede frivillige kjenne til sikringstiltak ved etterslokking og vakthold Motivasjon og sikkerhet Et skogbranntilløp kan lett utvikle seg til en stor skogbrann. Brannmannskapene må ha kunnskap om skogbranners natur og hvordan de kan bekjempes. I tillegg til kunnskap kreves det også motivasjon, utholdenhet og øvelse. Det er viktig å ivareta egen og andres sikkerhet. Liv og helse er viktigst. Skogbrannøvelser Øvelser kan organiseres av enkeltkommuner eller av flere kommuner innen fylker eller regioner. Brannskolen kan også organisere slike øvelser. Øvelsene bør være godt forberedt. Brannfeltene skal være av en slik art at branner kan utvikle seg under kontrollerte forhold. Den teoretiske delen bør gjennomføres før den praktiske delen. Det skal samarbeides med Skogbruksetaten om hva som kan gjøres vedrørende forebyggende skogbrannvern med utgangspunkt i skogen som brannobjekt. Den praktiske delen etableres i samarbeid med skogeiere, nabokommuner, skogeierlag og Skogbruksetaten. 26

27 Det enkelte øvingsfelt skal sikres dersom det skal settes fyr eller røyklegges. Det anbefales å legge øvelsene på vårparten før brannsesongen er i gang for alvor. Feltet bør besiktiges for å undersøke om det er fuglereder eller spesielle plante- og dyrearter som kan bli berørt. Det samme gjelder for kulturminner. Teoretiske emner Skogen som brannobjekt inkluderer også hyttebebyggelse Skogbrann og naturforvaltning Kartlesing og identifisering av kartreferanser Skogbrannens naturlige utvikling terreng, vind, skogtype Ulike former for skogbrann Slokketeknikk, -metode og taktikk (tørre/våte metoder, bruk av terreng) Direkte og indirekte slokkemetoder Oppbryting av brannfront Motvarme Vannføring, trykktap og seriekjøring Ledelse hvem gjør hva ved mindre skogbranner, alternativt store skogbranner, organisering (LRS) Samband Samarbeid med nabokommuner, FIG, HV, overvåkingsfly og skogbrannhelikopter Sikkerhetsregler ved skogbrann og ved transport med helikopter (faremomenter) Personlig antrekk og utstyr Ord og uttrykk front, flanke, rygg, vindretning Øvingsmomenter Store slangeutlegg, seriekjøring av pumper, trykktap på grunn av høydeforskjell Øvelsesslokking på steder med vanskelig framføring av slokkevann Bruk av kart- og lokalkunnskap om terreng- og skogforhold, skogsveier og vann Begrensning av skogbrannen ved hjelp av elver og bekker, veier, kraftgater eller hogging av branngater Terrenggående kjøretøyer Hvis det er etablert samarbeid om bruk av skogeiers gjødselsvogner og lignende under skogbrann, kan dette legges inn i øvelsen Bruk av samband Samarbeid med helikopter/overvåkningsfly 27

28 Evaluering Hva gikk bra? Hva bør det øves mer på? Eget evalueringsskjema Lokalt engasjement Del 6 SKOGBRUKETS BEREDSKAP VED SKOGBRANNFARE Skogbruket hvem er det? Skogbruket i kommunen utgjøres av skogeierne og deres lokale organisasjoner, det utøvende driftsapparat og den offentlige skogbruksetat. Skogbrukets holdning og bistand bør være i samsvar med de anbefalinger som er gitt i denne trykksak. Dette innebærer at skogbrukerne må kjenne til skogbrannvernet og sørge for å være med der hvor premissene for det lokale skogbrannvern legges. Skogbruket skal: støtte brannmyndighetenes arbeid for en god og effektiv skogbrannberedskap stille seg til rådighet for skogbrannreserven og bidra til at det anskaffes egnet utstyr samt delta i øvelser overveie å gå inn med egne ressurser der hvor den offentlige innsats ikke strekker til Lokalkunnskap Gjeldende brannlov inneholder ikke noen spesielle forpliktelser eller påbud for skogbrukere med hensyn til brannvernet. Imidlertid gis det anledning til å tilpasse brannberedskapen til lokale forutsetninger, noe som burde føre til en realistisk fordeling av de lokale ressurser til ulike områder. En oppgave er å gjøre brannmyndighetene kjent med kommunens skogforhold. Skogbruket skal bidra til at skogbrannvernet blir best mulig ved selv å delta i skogbrannreserven. Videre må skogbrukere kunne bistå i skogbrannstaben ved en aktuell brann ut fra to vesentlige faktorer: 1. Skogbrukets kunnskaper om skog (brannobjektet) 2. Skogbrukerens lokalkunnskap Skogbrukere bør også bistå med å stille øvingsfelt til disposisjon, og dessuten aktivt delta ved skogbrannøvelser. 28

29 Mer skog Skogbruksplaner Skogbruket har et langt tidsperspektiv for sin virksomhet. De kortsiktige tiltak i skogbruket hogst- og investeringsarbeider utføres som ledd i en langsiktig skogbruksplan. Målsettingen med planen er å utvikle en skogtilstand som over tid gir god økonomisk avkastning, og som tar vare på kultur- og miljøverdier. Regelmessig gjennomførte registreringer viser at landets skogressurser har vært økende. Dette gjelder både for stående volum og tilvekst. Store mengder av miljøgassen CO2 er blitt bundet fra luften i skogens biomasse. Risikomomenter Skogbrukets innsats for økt avkastning krever samtidig vurdering av de risikomomenter som kulturskogbruket medfører. De viktigste risikomomenter i den biologiske skogproduksjonen er: skogbranner stormskader ras- og erosjonsskader insektangrep soppskader klimaskader Skogeierne ønsker å begrense skadeomfanget ved planlegging og tiltak på kort og lang sikt. For noen skadetyper kan skogeier oppnå økonomisk kompensasjon for eget tap ved forsikringsordninger eller erstatning fra staten (Statens Naturskadefond). Vi skal her kun omtale skogbranner der staten ikke gir eieren noen form for erstatning av brent skog. Slokke Redde Varsle Det brenner hva så? Når ulykken er ute det tar fyr - hva da? Tenk fornuftig. Først må ilden slokkes. Dersom det er klart at slokking er vanskelig, skal brannvesenet øyeblikkelig varsles. Videre bør det klargjøres om liv eller helse står på spill. Folk som kan være i fare må varsles eller reddes. Ta imot brannvesenet og bistå videre under selve slokkingsprosessen. Dersom branntilløpet blir slokket, skal ikke brannstedet forlates før det er helt sikkert at brannen er helt slokket. Ilden kan ulme opp igjen. 29

30 Bestandsskogbruk Tap ved brann Driftsmetoder Langsiktige tiltak Et skogbestand består av trær med noenlunde lik alder og treslagsfordeling. Bestandet behandles som en driftsenhet. Eiendommene består mest av rene barskogbestand, men andelen av løvtrær - særlig bjørk er nå økende. En såkalt normalskog har bestand jevnt fordelt på aldersklasser, slik at skogeieren kan avvirke et noenlunde likt årlig hogstkvantum. Ungskogbestandene gir størst tap ved brann. Skogeier taper framtidig inntekt på tømmeret, samtidig som nye investeringer må til for å etablere ny skog. Ved brann i eldre bestand utgjør tapet en volumog verdireduksjon på trevirket og dessuten økte driftskostnader. Sotet tømmer kan ikke benyttes i treforedlingsindustrien. Driftsmetodene for hogst og transport er i stadig endring. Det utvikles metoder som gir best mulig effektivitet og driftsøkonomi, samtidig som arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas. Tidligere ble hogsten utført manuelt, men hogstmaskinene har etter hvert overtatt det meste av avvirkningen. Hogst med motorsag er nå mindre lønnsomt enn maskinell drift, men motorsaga kan være et sysselsettingsalternativ for skogeieren. Det er mangel på arbeidskraft til å utføre planting, rydding og andre kulturarbeider som fortsatt krever betydelig manuell innsats. Nye driftsformer og mindre aktivitet har ført til at det oppholder seg langt færre skogsarbeidere enn tidligere i skogen i skogbrannsesongen. Forebyggende brannvern Hogst Foryngelse Forebyggende skogbrannvern må gjelde der innslaget av skogbrannfarlig skog er betydelig, og der klimatiske forhold medfører perioder med skogbrannfare. Forebyggende tiltak bør fortrinnsvis omfatte større områder i samarbeid mellom eiendommer. Områdetakster gir et godt grunnlag for planlegging av forebyggende vernetiltak mer generelt og disse kan overføres til konkrete tiltak i de eiendomsvise skogbruksplaner. Ved planlegging og drift skal en unngå store sammenhengende strekninger med unge, rene furubestand på svak og middels mark, spesielt i hellende terreng (skogbrannskogen). Dette kan skje ved å utnytte terrengdetaljer, skogsbilveier og muligheter som hogstføring og skogkulturtiltak kan gi. Hogstfelt bør så langt som mulig avgrenses mot naturlige begrensningslinjer som elver, bekker, myrer, veier og kraftgater. Ved etablering av ny skog bør en bevisst søke å oppnå en randsone rundt foryngelsen med betydelig innslag av løvskog. En slik randsone bør stelles slik at kanteffekten opprettholdes etter hvert som bestandet vokser til. Slike tiltak er også økologisk gunstige. 30

31 Skogsveier Miljøeffekt Tilgang på vann Ved bygging av nye veier og ombygging/vedlikehold av gamle veier, bør veiens betydning som potensiell branngate vurderes. Dette kan påvirkes gjennom veibredde, anlegg av møteplasser/ velteplasser og dessuten behandling av tilgrensende skog. I særlige tilfeller, for eksempel i lange lier med ensartet ungskog av furu, kan det være aktuelt å etablere et kunstig, brannhindrende belte av løvtrær. Disse kan legges parallelt med kotene. Den største effekt av slike skogbrannforebyggende tiltak vil en få dersom de er ledd i en samlet plan for et større område, for eksempel en kommune. Tiltakene vil da omfatte mange eiendommer. Hver enkelt eiendom må da gjøres kjent med sin del av handlingsprogrammet. De fleste tiltak som her er nevnt, vil ha en positiv effekt også på andre områder, og da særlig knyttet til flersidig utnyttelse av skogarealene. Et mer variert skogbilde bryter inntrykket av sterile monokulturer, og økende strekninger med skogbryneffekt stimulerer fugle- og dyrelivet. Det blir et større biologisk mangfold. Den reaksjon som av og til framkommer mot skogsveibygging, bør også forventes dempet. Tiltak som kan ha positiv effekt på slokkingsinnsatsen, bør også vurderes i sammenheng med skogbruksutøvelsen. Tilgang på vann særlig i tørre perioder er en viktig faktor. I en mer omfattende plan for langsiktige, skogbrannforebyggende tiltak bør slike vannkilder kartlegges. Ofte kan man med enkle tiltak bedre tilgangen til vannkilder og ved oppdemning lage vannreservoarer. Det anbefales at representanter både for skogbruket og brannmyndigheter deltar i en slik langsiktig planlegging. Ved siden av de konkrete planer som måtte bli iverksatt, vil selve kontakten og planleggingsarbeidet gi utbytte for dem som deltar. Kortsiktige tiltak Kortsiktige beredskapstiltak skal iverksettes i skogbrannfarlige perioder. Når meldingene om skogbrannfare kommer i radio, TV og andre medier, bør skogbrukets folk være beredt. Skogbranner - det er fali det. Ved skogbrannfare skal det vurderes hvor og når skogsdrifter og annet arbeid skal utføres. Beredskapen ved den enkelte operasjon må så gjennomgåes. 31

32 Aktuelle driftsområder Aktuelle driftsområder ved skogbrannfare er: områder med overveiende dyp næringsrik skogsjord (høy bonitet) bevokst med gran- og/eller løvskog eller vegetasjon av gress og urter områder beliggende nær vei eller med lett adkomst eller i umiddelbar nærhet av vannkilder I brannfarlige perioder er det en fordel å konsentrere virksomheten til få steder. Det letter overvåkning og vakthold. Drift i grunnlendte områder med furuskog langt fra vei bør absolutt unngås. Bruk av større maskiner på steinrik mark må også unngås. Spesielt risikofylt er gjennomføring av maskinell markberedning på hogstfelt. Tiltak for å redusere faren for antennelse har sammenheng med både selve arbeidsutførelsen og med det tekniske utstyr som benyttes. Valg av arbeidsområde er allerede nevnt og begrunnet. Forskyvning av arbeidstid er også aktuelt. De fleste skogbranner starter mellom kl og Ved å starte arbeidsdagen grytidlig, ved 5-6 tiden om morgenen, kan man avslutte før den mest risikable perioden. Risikoen for antennelse har sammenheng med tilstanden til det tekniske utstyr som benyttes. Teknisk utstyr Dårlig vedlikehold og mangel på ettersyn kan forårsake branntilløp. Dette gjelder for motorsager, traktorer, hogstmaskiner og andre maskintyper med hensyn til defekte og dårlige eksosanlegg drivstofflekkasjer overledning dårlig renhold uforsiktighet ved reparasjoner Utstyr og bruk av dette representerer faremomenter. Ved bruk av motorsag må en være oppmerksom på at: Varm sag som settes ned i tørr vegetasjon kan antenne skogbunnen. Bensindamp fra overopphetet sag, bensinsøl ved påfylling og lignende gir lett antennelse ved høy temperatur. Ved bruk av traktor og skogsmaskin kan gnister oppstå ved sluring av kjetting og belter mot stein når bunnpanne eller akslinger tar nedi stein når kjettingstropper slepes over stein 32

33 Sluring av kjetting og belter mot stein forårsaker skogbranner. Sprengningsarbeider må utføres med den største forsiktighet. Skogsmaskiner skal være utstyrt med brannslokkingsapparat, og dette må være funksjonsdyktig. Personlige vaner, slik som røyking, bruk av bål ved måltider og lignende - må endres! Det er viktig at alle mannskaper blir informert om brannfaren og at en person har ansvaret for å overvåke virksomheten. Det anbefales at brannvesenet er underrettet om lokaliseringen av skogsvirksomheten, og at risikomomentet drøftes fortløpende etter forholdene. Vakt Varsling Som forebyggende tiltak anbefales: Det innføres en vaktordning, hvor en av arbeidslaget blir igjen på arbeidsstedet 1 time etter arbeidets slutt. Området hvor dagens arbeid har foregått, blir kontrollert. Det avtales en varslingsprosedyre, hvor en i arbeidslaget har ansvaret for varsling ved brann. Varslingen kan foregå ved hjelp av mobiltelefon, sikringsradio, walkie-talkie, internett eller lignende. Varslingsmåten bør være avtalt på forhånd. En sikring ligger i at brannvesenet er underrettet om lokaliseringen av skogsdriften. NB! Husk: Riktig stedsangivelse. 33

34 Slokkingsutstyr Arbeidslaget skal disponere egnet håndutstyr for skogbrannslokking på arbeidsstedet, ved hvileplassen eller på velteplassen. Dette utstyret kan bestå av spader, hakker, økser, skogbrannsmekkere og bøtter/kanner. Laget må være orientert om hvor nærmeste vannkilde befinner seg. I hvilebrakker og på skogsmaskiner skal det finnes brannslokkingsapparat som er i stand. Etter lengre tid med stor skogbrannfare må det overveies å innstille virksomheten og permittere mannskapene. 34

35 Skisse for organisering av kommunalt brannvesen ved skogbrann Brannsjef/Ansv. ledelse Skogsbrannstab Forsyning Hjelpekorpsleder Personell Eks. FIG-leder Operasjon Eks. Skogbrukssjef Etteretning Eks. Lensmann Samband Eks. FIG Sambandsmann På brannstasjon eller kommunehus Slokkingsledelsen Brannbefal Avsnittsansvarlig Brannvesen Avsnittsansvarlig Brannvesen Avsnittsansvarlig Brannvesen Lagfører Lag Lagfører Lag Lagfører Lag Lagfører Lag Lagfører Lag Lagfører Lag I felten 35