7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Transkript

1 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Tilgjengelighet frem til bygningen For at brannvesenet skal kunne utføre rask og effektiv slokkeinnsats, må det være kjørbar atkomst for brannvesenets biler fram til bygningen. Hvis det er nødvendig for rednings- og slokkeinnsatsen, må det i tilknytning til bygningen være oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Behovet må avklares med brannvesenet og vil være avhengig av bygningens størrelse, brannbelastning, risikoklasse m v tabell 1 Kriteria for atkomstvei og oppstillingsplass for brannvesenets biler 7-28 fig 1 Tilgjengelighet for brannvesenets biler frem til bygningen Der en forutsetter vindu tilrettelagt for redning (bygninger i risikoklasse 6), bør den horisontale avstand fra oppstillingsplass for brannvesenets stigebil til vindu ikke være lenger enn 10 meter. Oppstillingsplass bør anlegges slik at slangeutlegg fra brannbil ikke blir mer enn 50 meter til noen del av bygningens fasader. Ved store bygninger bør det være atkomstvei rundt hele bygningen. For bygninger hvor vindu utgjør en av rømningsveiene (bygninger i risikoklasse 1, 2, 3 og 4), må dette være tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell fig 2 Vindu eller balkong som utgjør rømningsvei må være tilgjengelig for brannvesenets stigemateriell 1

2 Dør I bygninger med et stort antall mennesker (risikoklasse 5 og 6), må inngangsdører som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats, lett kunne åpnes av brannvesenet. I bygninger hvor brannvesenet vil måtte søke gjennom et større antall rom (mer enn 50 rom), må inngangsdør og dører til de enkelte rom lett kunne åpnes ved hjelp av universalnøkkel, som plasseres slik at den er lett tilgjengelig for brannvesenet. Tilgjengelighet til loft, plan under øverste kjellergulv, oppforede tak og hulrom Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. For å hindre at en takbrann eller en brann i hulrom og kanaler sprer seg raskt, må det legges særlig vekt på utforming av tak, sjakter og hulrom, adkomsten til disse, mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Kjellere må ha minst like god tilgjengelighet som plan over terreng, slik at brannvesenet kan utføre rask og effektiv slokking. Loft Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst, for å sikre rask og effektiv slokking av brann. Seksjonerte loft må ha slik atkomst til hver seksjon. Loft over 400 m 2 bør ha flere atkomster og ikke mindre enn én atkomst for hver 400 m 2 loftsareal. Utvendig 2

3 atkomst kan være trapp eller altan med dør til loftet. I småhus kan nedfellbar stige/trapp benyttes. Oppforede tak Brann i oppforede tak sprer seg svært raskt og medfører ofte store og dramatiske branner. Slike branner er svært vanskelige å slokke, dersom spesielle hensyn for å lette slokkingen ikke er ivaretatt ved prosjektering og utførelse. Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m 2 bør ha flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m 2 takflate. For bygninger inntil fire etasjer, kan stigebil være slik atkomst. Hulrom Brann i hulrom er ofte vanskelig å oppdage og vanskelig å slokke. Hulrom må derfor være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluke bør være kvadratisk og minst 200 mm 200 mm eller rund med diameter 300 mm. Inspeksjonsluker må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter fig 3 Hulrom o.l må være tilgjengelig for inspeksjon Plan under øverste kjellergulv 3

4 Plan under øverste kjellergulv må være tilgjengelig fra trapp eller tunnel uavhengig av bygningens rømningsveier, slik at brannvesenets innsats ikke vanskeliggjør rask rømning. For å sikre tilfredsstillende atkomst for brannvesenet i slokkefasen, må brannvesenets angrepsvei være skilt fra resten av bygningen av bygningsdeler med brannmotstand minimum EI 60. For å hindre at brann og røyk sprer seg til rømningsveiene, må det ikke være åpen forbindelse mellom angrepsvei og rømningsvei fra overliggende plan. Dersom en kjeller inneholder to eller flere brannseksjoner, må det være minst én angrepsvei til hver brannseksjon fig 4 Angrepsvei til plan under øverste kjellergulv må være skilt fra rømningsvei Brannheis I bygninger som er høyere enn brannvesenets stiger kan nå, vil det ofte være en håpløs oppgave for røykdykkere å kunne gjøre innsats i de øverste etasjene, med mindre adkomsten tilrettelegges. Derfor må bygninger med mer enn 8 etasjer ha brannheis slik at brannvesenet skal kunne transportere nødvendig slokkeutstyr. Brannheis skal dermed sikre at brannvesenets innsats kan skje raskt også i høye bygninger. Brannheis må utføres slik at den ikke bidrar til rask brann- og røykspredning. Heissjakten må utføres som egen branncelle og være røykventilert. Brannheisen må kun ha dør mot trapperom eller mot sluse som utføres som egen branncelle. En brannheis skal fungere under slokkearbeidet og må derfor ha strømforsyning som er beskyttet mot brann i minimum 60 min. etter brannutbrudd. For å lette bruken må brannheisen ha nødlys og være tydelig merket. Maskinrom bør ligge på toppen av bygningen. Ved brannalarm bør heisen gå til utgangsplanet. Betjeningspanel bør være plassert på utgangsplanet, merket i henhold til NS 4054 Farger for merking, og NS 4210 Varselfarger og varselskilt og ha tekst "Brannheis". Vannforsyning til brannslokking 4

5 I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde. Vannet må være lett tilgjengelig for brannvesenet og gi tilstrekkelig vannmengder for slokking på en hensiktsmessig måte. Vannforsyning utendørs Brannkum/hydrant bør plasseres høyst 50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av fasaden dekkes med maksimalt 50 meter slangeutlegg. Dersom vannuttaket ikke er beskyttet mot strålevarme, bør avstanden til brannobjektet være over 25 meter. I tilknytning til småhus, bør uttaket for slokkevann ha kapasitet på minst 20 l/s. For annen bebyggelse bør kapasiteten være minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. Åpne vannkilder bør ha kapasitet for 1 times tapping. Vannkildene må være lett tilgjengelige og gi de forutsatte vannmengder uavhengig av årstiden. Vannforsyning innendørs I høye bygninger (bygninger med flere enn 8 etasjer) vil det være vanskelig å nå alle plan med slangeutlegg fra inngangsplanet (bakkeplanet). Derfor må det installeres stigeledning med tilstrekkelig kapasitet for innendørs uttak av slokkevann. Alle deler av en bygning må kunne nås med brannvesenets slokkemateriell. For å sikre tilstrekkelig slokkevann må stigeledningen ha innvendig diameter på minimum 65 mm, og det må være mulig å koble til brannvesenets pumper på bakkeplanet. Stigeledningen må være dimensjonert for trykkøkning og kunne stå tom eller være tilknyttet vannettet. Stigeledningen må ha dobbelt vannuttak med kran i hver etasje tilpasset brannvesenets materiell. Alle deler av en etasje må kunne nås med maksimalt 50 m slangeutlegg. Vannuttakene bør plasseres i korridor ved trapperom slik at brann- og røykspredning til trapperom, som følge av at trapperomsdør blir holdt åpen av eventuelle slanger, unngås. Vannuttakene bør være lett tilgjengelige og merket. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Merkingsregler Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Slik merking kan være henvisning til vannkilde, hvilken etasje man befinner seg i, gass under trykk, atkomst til sprinklerventil, stoppekran, brannalarmsentral og andre viktige tekniske rom/installasjoner, samt henvisning til særskilt utplassert slokke- og redningsmateriell. Merking må være i henhold til NS 4054 Farger for merking, og NS 4210 Varselfarger og varselskilt For å sikre rask og effektiv slokking i store og uoversiktlige bygninger og anlegg, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en oversiktsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, oversikt over ansvarlig leder for brannvernet og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. 5

6 Sikring mot nedfall av bygningsdeler Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler ol. bør festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Balkonger ol. bør forankres i bygningens hovedbæresystem. Ved brannvesenets hovedangrepsveier bør det være overbygg for å begrense skader som kan oppstå ved nedfall av glass. Brann i toppetasjer byr ofte på større slokke- og redningsproblemer på grunn av vanskelig atkomst. Toppetasje som er utført i brennbare materialer, bør normalt være trukket to til fire meter tilbake fra bygningens hovedfasade på den siden hvor hovedangrepsveien ligger. Alternativt bør vegglivet trekkes tilbake tilsvarende toppetasjens fasadehøyde og ha en utstrekning sideveis fra 5 til 10 meter på hver side av hovedangrepsveien. I glassgårder o.l som fungerer som angrepsvei, bør det velges glasstyper og festemetoder som tåler temperaturer opp til 300 C, før det er fare for nedfall. 6