Investering i høyderedskap

Transkript

1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE BRANNVESENET Investering i høyderedskap Begrunnelse for behovet for høyderedskap Bård Henriksen, brannsjef

2 Brannsjefens begrunnelse for innkjøp av lift/stigebil Østre Toten kommune er landkommune med mye sprett bebyggelse i kombinasjon med fortetting og bygging i høyden i tettstedene. Samfunnet er konstant i endring og risikobildet endrer seg i tråd med utviklingen. En kommune i utvikling krever også et brannvesen i utvikling. Brannvesenet skal utføre en virksomhet der det er behov for gode rutiner og prosedyrer som ivaretar internkontroll, kvalitetssikring og HMS. Brannvesenets mål er at virksomheten som utøves ikke skal forårsake ulykker, skader eller tap, det være seg ansattes liv og helse, det ytre miljø, utstyr m.m.. I dag har brannvesenet et godt fungerende internkontrollsystem som i varetar kompetanseutvikling, gjennomføring av arbeidsoppgaver og vedlikehold av kjøretøy og utstyr. Brannvesenet har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse 2015) for å beskrive hvilke risikoer vi blir utsatt for, og hvilke hendelser som er mest fremtredende. For å kunne prioritere tiltak, må det kartlegges hvilke hendelser det kan være aktuelt å forebygge og gjøre tiltak mot. Brannvesenet har kartlagt 30 hendelser som det er forventet at brannvesenet skal kunne håndtere. Brannbil med stige/ lift har blitt en vesentlig ressurs for brannberedskapen i Norge. Dette er først og fremst et verktøy for å ivareta brannmannskapenes sikkerhet ved arbeid i høyden. I kommunen har vi mange store bygninger som ikke er tilgjengelige med dagen utstyr, skyvestige er brannvesenets eneste mulighet til adkomst, for å gjøre slokkeinnsats i fasade og takkonstruksjon. I Østre Toten Kommune er det mange store gårdsbygninger, flere typer rekkehus og en nyere boligblokk som er bygget med ett trapperom. I bygninger med ett trapperom vil brannvesenets stige/lift bil fungere som rømningsvei nummer to og det er helt avgjørende at denne bilen er med i førsteinnsats. Lovverket som regulerer arbeid i høyden sier at stige kun skal brukes til adkomst. Stige kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi: Risikoen er liten Bruken av stige er kortvarig Forholdene på arbeidsplassen kan ikke endres av arbeidsgiver Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.

3 Vanlig trehusbebyggelse Dette bilde er tatt ved en bygningsbrann i Skreia sentrum, detter er ett godt eksempel på vanlige arbeidsoppgaver ved en brann. Vi jobber med røykdykkerutstyr for å forhindre at vi trekker i oss giftig røyk, og vi jobber med motorsag for å komme til brannen i hulrom og på loft. Vi har ingen mulighet til å sikre mot fall. Her ville en riktig type lift/stigebil løst oppgaven på en sikker måte. Dette bilde er tatt ved en brann i enebolig. Brannen har spredd seg til loft, eneste måten å slokke denne brannen på er å lage hull i gavlvegg eller på tak. Her jobbes det i fra stigen med røykdykkerutstyr, motorsag og skumslange. Når du åpner strålerøret på skumslangen vil den trekke deg bakover med en kraft på 15 til 20 kg, og sjansen for å falle ned er stor.

4 Samme type innstas som beskrevet på bilde forrige side. Sentrumsområdene Lena

5 Skreia Kolbu Sentrumsområdene i kommunen har mange eldre bygg i flere etasjer hvor det bor mange mennesker. De fleste av byggene er bygget før det kom noe krav om branncellebegresning eller brannseksjonering. En brann i disse byggene vil raskt spre seg oppover i bygget, og en effektiv slokkeinnsats vil måtte foregå i fra høydemateriell. De fleste store bygg i sentrumsområdene er leilighetsbygg. De fleste leilighetene er bebodd av mennesker som kommer inn under det vi kaller risikogrupper, der risikoen for at det skjer noe, er større en vanlig og beboere har større problemer med å evakuere raskt nok og av seg selv. Mennesker i risikogrupper er, eldre pleietrengende, personer med innvandrerbakgrunn og personer med rus og psykiatri problemer. Vi legger ned mye arbeid for å redusere brannfaren hos disse

6 risikogruppene og vi samarbeider tett med hjemmetjenesten i kommunen for å kartlegge og forebygge. Det vil alltid være igjen en restrisiko som vi ikke klarer å fange opp. Sannsynligheten for at brann oppstår i disse byggene er stor, og vi må være rustet til å håndtere dem. Nyere bygg Det har blitt ett press på behovet for boliger i sentrumsområdene i kommunen og dette løses med at det bygges leilighetsbygg i flere etasjer. Lenatunet er det siste bygget som er bygget i flere etasjer og bygget har brannalarmanlegg og sprinkleranlegg. Bygget er godkjent med en rømningsvei fra leilighetene via ett trapperom. Dette er en godkjent løsning så lenge bygget er fullsprinklet samt at redning- og slokkemannskaper har tilgang til leilighetene via brannvesenets høydemateriell. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenet 4-8 innsatstid, kommer det helt klart frem at innsatstiden (tid fra alarmering til brannvesenet er i innsatts på stedet) i tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende spredning, sykehus og sykehjem m.v. ikke skal overstige 10 minutter. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Vi har i dag bistandsavtale med Gjøvik brann- og redning, Raufoss Beredskap og Øvre Romerike brann- og redning. Nærmeste høyderedskap står stasjonert på Gjøvik. Kjøretid fra Gjøvik og etableringstid av liften på brannstedet vil overstige kravet om innsatstid på 20 minutter.

7 Det skal etableres nytt helse- og omsorgssenter i Østre Toten, dette skal som kjent bygges på Labo tomta. Dette er ett bygg som innsatstiden ikke må overstige 10 minutter, og høyderedskap må være tilgengelig. Konklusjon Som brannsjef anbefaler jeg at det blir bevilget penger til innkjøp av høyderedskap for brannvesenet. Dette vil være med på å sikre arbeidssituasjonen for mannskapene, vi vil tilfredsstille kravet om innsatstid i tettstedene og vi vil stå bedre rustet til å møte fremtidige hendelser. Bård Henriksen brannsjef