Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Transkript

1 Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN , BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015

2 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget for at TEK10 ble skjerpet/dagens nivå - hvilket regelverk gjelder? - endring av risikoklasse - endringer som medfører bedre tilgjengelighet - forskjeller innen risikogruppen Aktive/passive tiltak Bruksendring, når?

3 Utfordring (1) Boligbranner generelt Det er boligbranner som tar liv De materielle skadene har økt sterkt Kilde: SINTEF NBL

4 Utfordring (2) Personer med funksjonsnedsettelse Sykehus, sykehjem, pleieinstitusjoner, omsorgsboliger etc. Vanlige boligbygninger + Psykiatri/rus etc.

5 Prognoser for antall personer over 67 år 5

6 Når hukommelsen svikter - en dårlig kombinasjon! 6

7 Når bein og armer svikter og sekundene teller - en dårlig kombinasjon! 7

8 Når bein og armer svikter og sekundene teller - en dårlig kombinasjon! 8

9 Og en dårlig kombinasjon kan gi et dårlig resultat! 9

10 Pleieinstitusjoner, omsorgsboliger mv. RKL6 > Tiltak som vil øke den tilgjengelige rømningstiden må prioriteres Automatisk brannslokkeanlegg > Rømningsvei i sykehjem etter brann Rømningsvei i sykehjem etter brann 10

11 Vanlige boligbygninger, RKL 4 > Tiltak som vil øke den tilgjengelige rømningstiden må prioriteres Automatisk brannslokkeanlegg Foto: Norsk brannvernforening Thor Kr. Adolfsen 11

12 Veiledning til 11-2 Risikoklasser Risikoklasse 6 Bolig beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg Boliger spesielt tilrettelagt og beregnet for personer med funksjonsnedsettelse, inkl. alders-/seniorboliger Sveio Omsorgssenter 12

13 Vanlige boligbygninger etter tidligere regelverk -utfordrende Foto: Norsk brannvernforening Thor Kr. Adolfsen Økt tilgjengelighet Økt andel eldre personer med funksjonsnedsettelse Bo hjemme så lenge som mulig Boligmassen fornyes med bare 1% pr. år Kan ikke forutsette beredskapstiltak ( organisatoriske tiltak ) 13

14 Regelverk for og ved tiltak i eks. bygninger Plan- og bygningsloven - Søknadsplikt og saksbehandling - Hvilke krav som gjelder for ulike tiltak - Materielle krav (avstand, visuelle krav etc) - Krav om utførelse av tiltak i tråd med tilhørende forskrifter (TEK, SAK) Byggteknisk forskrift (TEK10) - Stiller konkrete krav til brannsikkerhet, uu-utforming, energi etc - Skjerpede krav på noen områder i forhold til TEK97 Andre forskrifter til plan- og bygningsloven - Loven gir hjemmel for forskrift gjeldende for eksisterende bygg Annen særlovgivning - Brann- og eksplosjonsvernloven, Kulturminneloven, Forurensningsloven, Eierseksjonsloven 14

15 Driftsfase DiBK DSB 15

16 Søknadsplikt Typiske søknadspliktige tiltak - Innredning av loft - Oppdeling og sammenslåing av f eks leiligheter - Endret eller utvidet bruk - Tilbygg og påbygg - Hovedombygging/totalrehabilitering - Vesentlige fasadeendringer - Installering av større tekniske anlegg 16

17 Krav for eksisterende byggverk - Nye bygg skal oppføres i tråd med de krav som gjelder på søknadstidspunktet - Eksisterende bygg kan ofte være i strid med dagens krav, men er likevel lovlige - Myndighetene ønsker gradvis oppgradering av eksisterende bygningsmasse - Pbl 31-2, tiltak på eksisterende bygg skal utføres i tråd med dagens krav - I hovedsak er bestemmelsen en videreføring av tidligere praksis (pbl 87) - Kommunen har anledning til å sette som vilkår for å tillatte tiltak at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder, settes i forsvarlig stand i samsvar med tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at hensyn til hms ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre tiltaket. 17

18 Ansvar i forhold til TEK10 Utgangspunkt TEK10 gjelder.. for arbeider på eksisterende bygg. - Pbl 31-2 første ledd, første pkt. Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Hvilke av kravene gjelder: alle krav som er relevante for tiltaket! 18

19 Unntaksbestemmelsen, PBL vilkår: - Uforholdsmessige kostnader - Forsvarlig - Nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk Vilkårene er kumulative - Det er søkers ansvar å sannsynliggjøre at vilkårene for unntak er oppfylt 19

20 Søknad om fravik fra TEK10 Redegjøre for: - Hvorfor kravene ikke kan oppfylles - Avbøtende/kompenserende tiltak for å redusere effekten av at kravene fravikes Dersom det gis unntak etter pbl 31-4, 4.ledd, kan kommunen stille vilkår. Vilkår må stilles på grunnlag av en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som vil kunne ha en positiv effekt på byggets energiforbruk, varmetap og beskaffenhet. 20

21 Hvilke byggearbeider omfattes Begrensninger i adgangen til å stille krav forts: - Utgangspunktet er at de krav som stilles kun gjelder for det aktuelle tiltaket - Bruksendring av en seksjon vil som hovedregel ikke utløse tekniske krav til andre seksjoner - Fasadeendring skal heller ikke utløse krav til utearealer - Det kan tenkes unntak der en bruksendring eller et byggearbeid utløser krav som gjelder hele bygget (innredning av loft kan medføre økte krav til brannsikkerhet og rømning for hele bygget) - Hovedombygging, alt gjelder 21

22 Dispensasjon pbl 19-2 Dersom det ikke er grunnlag for å gjøre unntak etter pbl 31-2 fjerde ledd, kan det vurderes om det er grunnlag for å søke dispensasjon etter

23 Bedre tilgjengelighet: løfteplattform, heis og trappeheis 23

24 Løfteplattform, heis og trappeheis TEK/VTEK stiller krav til heis i boligbygninger: - Tre eller flere etasjer - Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med 3 etasjer - Løfteplattform for maks. 6 boenheter - Er det krav til heis er det krav til slokkeanlegg - OBS! VTEK har ingen krav om trappeheis 24

25 Eksempel forts. Bygårder, blokker og branntekniske krav ved loftsutbygging - TEK krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis, mens TEK krever slokkeanlegg hvor det er krav til heis. 2) Etablering av nye boenheter på loft - Dette er en bruksendring av loft hvor TEK10 gjelder. Dette vil utløse krav om heis og automatisk slokkeanlegg. - Installering av heis vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader. Kommunen kan gi tillatelse iht 31-2, fjerde ledd, uten installering av heis. - Krav til automatisk slokkeanlegg bortfaller ikke automatisk av den grunn. - Kommunen må foreta en helhetsvurdering basert på byggets beskaffenhet 25

26 Eksempel forts. frivillig installasjon av heis Bygårder, blokker og branntekniske krav ved loftsutbygging - TEK krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis, mens TEK krever slokkeanlegg hvor det er krav til heis. 3) Frivillig installasjon av heis - Dette vil i utgangspunktet utløse krav om automatisk slokkeanlegg. - Installering av heis vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader. Kommunen kan gi tillatelse iht 31-2, fjerde ledd, uten installering av automatisk slokkeanlegg. - Kommunen må foreta en helhetsvurdering basert på byggets beskaffenhet Konklusjon: i slike tilfeller som nevnt må kommunen utvise et fornuftig skjønn. Uenigheter kan påklages iht til normal saksgang (kommune-fylkesmann) 26

27 Konklusjon Dersom det legges til rette for økt tilgjengelighet i eks. byggverk ved installering av heis, må konsekvensen av dette vurderes bl.a. med henblikk på brannsikkerhet. Vurderingen skal gjøres av ansvarlige foretak i byggesaken. Økt tilgjengelighet vil kunne få konsekvenser for forsvarlig rømning, herunder personer som må ha assistanse ved rømning. - Spesielt båreheis. Veileder under utarbeidelse for tiltak på eks. bygg. 27

28 Risikoklasse Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Risikoklassene er primært bestemmende for hvilke tiltak og ytelser som skal til for å sikre rømning og tilrettelegge for redning ved brann. 28

29 Hva når beboerne får nedsatt funksjonsevne? Hvor langt går borettslag eller sameies plikter når det gjelder sikker evakuering? -Som hovedregel er det beboer selv som har ansvaret for å sørge for at boligen er tjenelig for seg og sine. -Dersom det er behov for særskilt utstyr eller bistand til rømning, er dette med andre ord beboers eget ansvar (kommune/helse?) 29

30 Bruksendring? Når beboere ikke greier å ta seg ut på egen hånd, er det da en bruksendring, risikoklassen endres i forhold til opprinnelig byggesak? - Risikoklasse som begrepet er bare relevant for byggverk oppført etter Formålet er fortsatt beboelse slik at dette som kriterié ikke er nok alene for krav om bruksendring. Jf. høyesteretts uttalelse. - Dvs at brannsikkerheten i slike boliger ikke reguleres ved det bygningstekniske regelverket som gjelder for nye byggverk og i søknadspliktige tiltak. Brannsikkerheten må da ivaretas på andre måter! 30

31 Tiltak eks.: flyttbart automatisk slokkesystem basert på vanntåke Foto: Q-fog Foto: Q-fog

32 Bruksendring? Hva med boligblokker hvor det etableres vaktrom og rom for betjening? - Dette ligger som hovedregel innenfor hva som kreves for at det anses som bruksendring - Arbeidsplasser som kriterié kan utløse strengere krav på en rekke områder - Dvs at nye krav til brannsikkerhet kan gjøres gjeldende 32

33 Oppsummering: utfordringer for flere sektorer/myndigheter - Pleietrengende i eget hjem (pårørende, hjemmesykepleie osv) - Tildeling av boliger fra kommunen til brukere innen risikogruppen. Passer boligen til brukeren? Kjenner man tilstanden til boligen? - Kan ta tid før man fanger opp personer i risikogruppen, egen bolig Målet må uansett være : Ingen skal brenne inne! Stortingsmelding nr. 17: Byggje-bu- leve Verktøy for boligforvalter i kommunen: IK-bolig Prosjekt: DiBK, Husbanken med flere innen tilstandskartlegging 33

34 Takk for oppmerksomheten!