TEMA. Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning.

Transkript

1 TEMA 11 Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning.

2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2011 ISBN: Framsidefoto: Baksidefoto: Øvrige foto: DSB Kystverket DSB og Kystverket Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

3 Veileder om Enhetlig Ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning

4 Innhold Forord Innledning Sikker og effektiv håndtering av hendelser Enhetlig ledelsessystem (ELS) Organisering og ledelse av innsats Om de ulike funksjonene Innsatsleder Planlegging og miljø Operasjon Logistikk Støttefunksjoner Fra de små til de store hendelsene Liten hendelse: ELS illustrert ved en trafikkulykke Opptrapping av innsats: ELS illustrert ved en skogbrann Planprosess og ordreutvikling Informasjonsflyt i innsatsorganisasjonen Stabsarbeid Innsatser som ikke er redningstjeneste Ansvar og myndighet Organisering og ledelsesnivåer Innsatser mot akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Ansvar og myndighet Organisering og ledelsesnivåer Kommunal innsats når IUA/ vertskommune leder innsatsen Kommunal innsats når staten leder all innsats (statlig aksjon) Definisjoner Litteraturliste Vedlegg Bistandsressurser Kommando og kontroll Sivilforsvaret Forsvaret Frivillige organisasjoner og andre beredskapsaktører Frivillige Fylkesmannen Internasjonal bistand... 32

5 Forord Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) regulerer hver sine deler av beredskapen i kommunene. Vi har sett at organiseringen av beredskapen er noe forskjellig ved branner, akutt forurensning og andre typer innsatser, og også at organiseringen kan variere fra kommune til kommune. Det er derfor behov for en mer ensartet organisering av beredskapen uavhengig av type hendelse som skal håndteres. Denne veilederen i Enhetlig Ledelses System (ELS) tar sikte på å bidra til en mer ensartet og gjenkjennbar organisering av beredskapen i kommunene. Etter hvert som vi får erfaring fra små og store, enkle og komplekse, kortvarige/langvarige hendelser, vil det kunne oppstå behov for å justere og tilpasse veilederen. Vi takker for all støtte og faglige innspill vi har mottatt under arbeidet med veilederen. Vi tar også i fortsettelsen gjerne imot forslag til forbedringer og justeringer av denne. Vi håper at veilederen blir et nyttig verktøy i organiseringen av den kommunale beredskapen og at vi på denne måten får en enda mer målrettet og effektiv beredskap. DSB/Kystverket/Klif

6

7 1 Innledning Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning er utviklet i samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). DSB er nasjonal brannmyndighet ovenfor kommunenes brannog redningstjeneste, og er etatsstyrer av Sivilforsvaret. DSB utvikler lovverk, forskrifter, veiledninger innen ulike fagområder, og forvalter og håndhever blant annet brann- og eksplosjonsvernloven og sivilbeskyttelsesloven. Kystverket har ansvar for forebyggende tiltak for å redusere risiko for akutt forurensning fra skipstrafikk til et minimum. Kystverket har videre ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing og skal iverksette tiltak ved skipsforlis og ved andre større hendelser som ikke håndteres av kommunal eller privat beredskap. Kystverket har også et landsdekkende ansvar for å samordne den private, den kommunale og den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Klif utvikler lovverk, forskrifter og veiledninger innen akutt forurensning, og forvalter og håndhever blant annet forurensningsloven. Klif stiller beredskapskrav til kommuner og privat industri, og kontrollerer at kravene overholdes. Kystverket har myndighet etter enkeltparagrafer i forurensningsloven for å ivareta sitt ansvar innen akutt forurensning. Formålet med veilederen er å beskrive et standardisert ledelsessystem, til bruk for å håndtere hendelser på en profesjonell, effektiv og sikker måte. Hendelser skal kunne håndteres på en gjenkjennbar og forutsigbar måte, uavhengig av type og størrelse på hendelsen. Sikker og effektiv håndtering av hendelser omtales generelt i kapittel 2. Veileder om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning er utviklet til bruk i kommunenes brann- og redningstjeneste, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og i Kystverket ved statlige aksjoner mot akutt forurensning. Ledelsessystemet kan også være et hensiktsmessig verktøy for andre beredskapsaktører. I kapittel 3 gis en innføring i ELS, med beskrivelse av systemet og anvendelse ved alle typer hendelser; i de små hendelsene og ved fullt etablert stabsarbeid. Kapittel 4 omhandler ulike bistandsressurser. Ved innsatser som ikke er redningstjeneste eller akutt forurensning utøver brannsjefen, eller den som innehar brannsjefens fullmakter, øverste myndighet. Skogbrann er et eksempel på hendelse der brannvesenet utøver øverste myndighet. Ansvar, myndighet, organisering og ledelsesnivåer ved innsatser som ikke er redningstjeneste eller akutt forurensning beskrives i kapittel 5. Ved innsatser som er redningstjeneste er det politiet som innehar øverste ledelse. Ledelse ved redningstjeneste, der brannvesen og Sivilforsvar inngår i en koordinert innsats under ledelse av politiet, omtales ikke nærmere i veilederen. Fagleder brann kan benytte ELS til å ivareta brannvesenets ansvar i innsatser som er redningstjeneste, uten at dette påvirker øvrig ledelse på stedet. Kommunene har beredskapsplikt ved mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser som ikke dekkes av privat beredskap. Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 33 interkommunale beredskapsregioner ledet av interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) som dekker samtlige norske kommuner. Staten ved Kystverket har beredskapsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. Ansvar og myndighet i innsatser mot akutt forurensning eller fare for akutt forurensning beskrives nærmere i kapittel 6. Ledelsessystemet har utgangspunkt i det amerikanske Incident Command System (ICS), men er tilpasset prinsippene om ansvar, likhet og nærhet og organiseringen av ledelse og ledelsesnivåer hos beredskapsaktører i Norge. Nasjonalt tilpasset ICS er tatt i bruk i en rekke andre nasjoner, og er også anbefalt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Ledelsessystemet kan anvendes ved internasjonalt samarbeid, da funksjonsbetegnelser og prosedyrer er gjenkjennbare. Veilederen gir en generell beskrivelse av funksjoner, ansvar, myndighet og oppgaver som må løses ved håndtering av alle typer hendelser, men de enkelte aktører ivaretar selv det faglige innholdet ved opplæring og øvelser innen sitt forvaltningsområde. Etablering og drift av innsatsorganisasjonen i henhold til prinsippene i ELS, og betegnelsene på funksjonene med tilhørende oppgaver, legges til grunn i beredskapsplaner, opplæring og øvelser for aktørene som veilederen er skrevet for. 5

8 6

9 2 Sikker og effektiv håndtering av hendelser Samfunnet står i dag overfor et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som omfatter blant annet naturkatastrofer, miljøkatastrofer, teknologisk sårbarhet og viljestyrte handlinger. Det er forventninger i samfunnet om at kompetanse og ressurser anvendes på tvers av kommunegrenser og beredskapsaktører, og forventningene til profesjonalitet hos beredskapsaktører er høye. Grunnberedskapen i Norge er god, men fra tid til annen oppstår det branner og hendelser som setter samfunnets håndteringsevne på prøve. Hendelser de senere årene viser et forbedringspotensial i beredskaps- og håndteringsevnen, spesielt ved hendelser der det er behov for kontinuerlig tilførsel av personell og materiell over tid. Av hendelser senere år som har stilt store krav til ledelse, kompetanse og samhandling kan nevnes gassulykken på Lillestrøm og togulykken på Åsta i 2000, ras i Bergen i 2005 og i Ålesund i 2008, skogbrannene i Hedmark og i Østfold 2006, i Aust-Agder i 2008 og skipsulykker som Rocknes i 2004, Server i 2007 og Full City i 2009 som førte til omfattende akutt forurensning og aksjonering som pågikk over mange måneder. Prinsippet om ansvar, likhet og nærhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet innebærer at den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet betyr at daglig organisering skal være mest mulig lik den organiseringen som benyttes under kriser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Håndtering av hendelser i det daglige Alle kommuner plikter i henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens 9 å etablere og drifte et brannvesen, enten alene eller sammen med andre kommuner. De kommunale brannvesenene skal, alene eller ved bistand og samarbeid med andre brannvesen, kunne håndtere alle typer uønskede hendelser som avdekkes gjennom kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser. Brannvesenet er samfunnets viktigste tekniske redningsressurs, og det skal være rustet til å kunne håndtere det store mangfoldet av oppgaver de blir stilt overfor, både av forebyggende og beredskapsmessig karakter. Kommunene er i brann- og eksplosjonsvernloven pålagt å samarbeide om å løse sine forebyggende og beredskapsmessige oppgaver for å utnytte de samlede ressursene i en region best mulig. Samarbeid vil styrke personell- og materiellressursene, og interkommunale brannvesen vil kunne ha en bredere kompetanse enn brannvesenet i den enkelte kommune. Et gjenkjennbart system for ledelse er en forutsetning for å lykkes i å samarbeide, men et ledelsessystem endrer aldri ansvarsforhold ved håndtering av hendelser. Prinsippene i enhetlig ledelsessystem er en systematikk knyttet til oppgaver som må ivaretas ved håndtering av enhver hendelse. Brannvesenets innsatsoppgaver er i endring til stadig mer innsats ved andre ulykker enn branner. Oppdragene krever ofte spesialisert utrustning og kompetanse, eksempelvis ved trafikkulykker, livreddende innsats ved drukningsulykker, innsats ved jord- og leirras og kompliserte branner og ulykker der farlige stoffer er involvert. Ved akutt forurensing er også det lokale brannvesen den viktigste beredskapsaktør i enkeltkommunene. Brannvesenet håndterer i stor grad kortvarige hendelser innenfor et begrenset geografisk område, og alle oppgaver ivaretas da gjennom daglig organisering. Større hendelser pågår normalt over noe tid, for eksempel brannvesenets håndtering av skogbrann og bidrag i håndtering av akutt forurensning. Profesjonell ledelse, godt planverk, godt utstyr og regelmessig øvelser er nødvendige forutsetninger for håndteringsevne når ulike hendelser inntreffer. Ansvar og oppgaver som må ivaretas ved håndtering er de samme, uavhengig av hendelsens art og omfang. 7

10 Ledelse av innsatser må organiseres etter samme forutsigbare system ved alle kommunenes brannvesen, både ved hverdagsulykkene og de store sammensatte hendelsene. Situasjonsbedømmelse og dimensjonering av ledelsesstøtte Uønskede hendelser i samfunnet inntreffer, og da er aktørene avhengig av et godt organisert apparat til å håndtere hendelsene. En stor, langvarig eller kompleks innsats vil innebære utfordringer for aktørene som skal håndtere hendelsen, mange oppgaver må ivaretas, struktureres og da gjerne raskere enn vanlig. Situasjonsbedømmelse og at man raskt oppfatter hendelsens potensial er viktig med tanke på dimensjonering av ressursbehov, både for å utøve profesjonell ledelse og sette inn tilstrekkelig ressurser for å håndtere hendelsen. En krise kjennetegnes generelt med at den kommer overraskende. Rask utvikling, mangel på kontroll, fare for liv og helse eller miljø, mye usikkerhet om krisens omfang og retning, mangel på informasjon, motstridende informasjon, stor interesse fra utenforstående, tidspress, mange aktører, sammenbrudd i regulære beslutningsprosesser er andre stikkord. Utfordringene er mange, og kravet til samordning og kommunikasjon er stort. Beredskapsplaner er nødvendig for å kunne reagere raskt og rasjonelt når krisen er et faktum eller under utvikling. For å lykkes med en profesjonell, effektiv og sikker håndtering av ulike hendelser og sikre at alle nødvendige oppgaver ivaretas underveis, vil beslutningstaker kunne få behov for et forutsigbart, strukturert og godt organisert støtteapparat. En leder vil sannsynligvis erfare at det er vanskelig å oppfatte og huske på alle ting som må gjøres, holde roen, holde kontroll og handle riktig. Stress påvirker beslutningsevne, derfor er gode planer, kompetanse, øvelse, egnede beslutningsstøtteverktøy og fleksibilitet til å tilpasse seg tilgjengelig infrastruktur viktige momenter for suksess. 8

11 Relevante problemstillinger for den som leder håndtering av en hendelse er eksempelvis: situasjonens utviklingspotensial aktørers ansvar, myndighet, fullmakter og oppgavefordeling oversikt over relevante aktører som kan gi bistand behov for personell: - med hvilken kompetanse - antall som bør kalles ut eller forhåndsvarsles - system for utkalling raskest mulig oversikt over hvor mange som stiller og når - ivaretakelse av sikkerhet for alt innsatspersonell - system for utskifting av personell, sikre utholdenhet over tid - organisering av forpleining og eventuell forlegning av innsatspersonell behov for materiell: - hvilket materiell er nødvendig - nødvendig materiell skal være tilgjengelig til enhver tid - system for frakt av materiell ut i innsatsområdet - system for etterforsyning under drift rutiner for loggføring ivaretakelse av informasjonsbehov internt og eksternt håndtering av media system for regelmessige møter oppdatert og felles situasjonsbilde For at et ledelsessystem skal være effektivt legges noen forutsetninger til grunn. Det må være evne og vilje til å samarbeide om håndtering av hendelser. En innsats ledes av innsatsleder, og det er kun én ansvarlig leder, uavhengig av involverte parter og at det eventuelt etableres funksjoner som beslutningsstøtte. En omforent forståelse for hvilke funksjoner som opprettes for å ivareta ulike oppgaver, hvordan ledelsessystemet driftes og en felles terminologi blant alt innsatspersonell er vesentlig. Enhver innsats skal ha en innsatsplan, og det må eksistere en felles sambandsplan. Det må være et håndterbart kontrollspenn for den enkelte leder, og organisasjonen trappes opp og reduseres avhengig av behov. 9

12 10

13 3 Enhetlig ledelsessystem (ELS) 3.1 Organisering og ledelse av innsats Ved mindre hendelser vil alle oppgaver og funksjoner knyttet til håndtering av en hendelse bli ivaretatt av én leder med vedkommendes tilgjengelige ressurser. Ved hendelser av et visst omfang må oppgaver delegeres for ikke å miste oversikt og for å kunne håndtere hendelser effektivt. Ved store eller komplekse hendelser vil det være nødvendig å utvide støtteapparatet ytterligere, og opprette funksjoner med en intern organisering for å ivareta oppgavene på en hensiktsmessig måte. Alle hendelser håndteres etter samme gjenkjennbare struktur, der organisasjonen utvides ved å sette inn mer personell og flere ledere etter hvert som kompleksiteten øker. ELS har sitt utspring i håndtering av kortvarige hendelser og vil kunne trappes opp slik at også store hendelser kan håndteres innenfor samme system. En av suksessfaktorene ved systemet er at alle hendelser håndteres etter samme system, og det er en rød tråd gjennom i organiseringen gjennom hele opptrappingen. Organisering av innsats kan illustreres slik: Økonomi/administrasjon Juridisk Informasjon IKT Innsatsleder Liaison Sikkerhetskoordinator Organisasjonen omfatter i hovedsak funksjonene Innsatsleder, Planlegging og miljø, Operasjon og Logistikk. Støttefunksjoner som kan være relevante å etablere er Økonomi/administrasjon, Juridisk, Informasjon og IKT. Videre kan det være hensiktsmessig å utpeke en Sikkerhetskoordinator og innhente eksterne rådgivere og liaisoner. Alle funksjoner kan organiseres videre internt, ut fra oppgaver som må løses. Eksempelvis kan det innenfor Logistikk være hensiktsmessig å etablere en intern organisering med materiell, personell, transport, samband, forlegning/forpleining og avfallshåndtering, avhengig av type hendelse. Enhver hendelse ledes av én innsatsleder. Håndtering av hendelser krever at innsatsleder planlegger og leder innsatsen, disponerer ressursene og utfører andre oppgaver som tilligger ledelsen. De ulike funksjonene etableres etter behov, og bemannes med medarbeidere som vurderes best egnet til å ivareta oppgavene som tilligger funksjonen. Flere funksjoner kan dekkes av samme person, og det benyttes ikke mer personell enn situasjonen krever. Ved omfattende og langvarige hendelser er det vesentlig at det tidlig planlegges for rullering og utskiftning av personell for å sikre organisasjonens utholdenhet over tid (dager/uker). Organisasjonen vil på denne måten bli etablert og tilpasset den hendelsen som skal håndteres. Personell som bemanner de enkelte funksjoner må være øvet og inneha nødvendig kompetanse relatert til de oppgavene som skal løses. Personellet må gis nødvendige fullmakter til å kunne utføre pålagte oppgaver, og det er vesentlig at organisasjonen, med ansvars- og myndighetsforhold, beskrives og er klar for alle medvirkende aktører. Personell som inngår i en slik organisasjon må være trygge i rollene sine, og den enkelte må ha evne til samarbeid og samhandling. Innsatsleder er ansvarlig for å etablere organisasjonen med en sammensetning av kompetanse, styrke og utholdenhet som står i forhold til hendelsens risiko, kompleksitet og varighet. Operasjon Planlegging og miljø Logistikk Fig. 1 11

14 3.2 Om de ulike funksjonene Nedenfor beskrives ansvar, myndighet og oppgaver som skal ivaretas i de ulike funksjonene. Funksjoner opprettes etter behov, og innsatsleder benytter lederne i de etablerte funksjonene som ledelsesstøtte. Systemet består av funksjonene Planlegging og miljø, Operasjon, Logistikk og nødvendige støttefunksjoner. En momentliste for de ulike funksjonene og støttefunksjonene foreligger i vedlegg fra side Innsatsleder Innsatsleder er ansvarlig for å lede håndteringen av hendelsen. Dette innebærer å være en tydelig leder, ta ansvar og ta beslutninger. Den første fasen, både i felt og i en eventuell stab, kan oppfattes kaotisk og uoversiktlig. Dette kan begrenses gjennom en hensiktsmessig og forutsigbar organisering. Inntil innsatsleder beslutter å etablere ulike funksjoner og støttefunksjoner, må vedkommende selv ivareta ledelse, planlegging og miljø, operasjon, logistikk, sikkerhet, informasjon, økonomi og juridiske oppgaver. Innsatsleder må forsikre seg om at nødvendig varsling internt og eksternt er ivaretatt. I starten er det vesentlig at innsatsleder oppfatter omfanget av ulykken, for å kunne foreta hensiktsmessige vurderinger knyttet til innsatsmuligheter og behov for ressurser. Innsatsleder må selv, inntil egen planlegging og miljøfunksjon eventuelt etableres, sørge for all planlegging. Innsatsleder har ansvaret for å sikre planlegging av innsats på lengre sikt. Innsatsleder må være proaktiv, det vil si se fremover og handle i forkant. Tidlig i hendelsesforløpet er ofte utfordringen å tenke stort nok tidlig nok, og videre kunne etablere en plan for håndtering av det verst tenkelige scenarioet. En slik plan danner grunnlaget for eksempelvis forhåndsvarsling av ytterligere ressurser, mottak av ressurser, overføring av kompetanse og ressurser fra andre deler av en kommune, regioner/iua, anmodning om forsterkning fra andre etater og annet. Plan for verst tenkelig scenario må aktivt bekjentgjøres innad i organisasjonen for å dekke informasjonsbehov, skape forståelse for situasjonen og håndteringen, og tydeliggjøre intensjonen til innsatsleder. Erfaringsmessig kan alt fra de første timene til det første døgnet oppleves som uoversiktlig, inntil en hensiktsmessig organisering av ledelse er etablert. Når en eller flere funksjoner etableres er de ulike funksjonslederne direkte underlagt innsatsleder. Plassering av kommandoplass må vurderes, etter hva som ansees mest hensiktsmessig. Ved større innsatser innen akutt forurensning kan det være gunstig å etablere 12

15 3.2.2 Planlegging og miljø Innsatsleder ledelsen av aksjonen, i forberedt aksjonssentral fjernt fra innsatsområdet. Det skal kun være én leder innenfor én funksjon, ett nivå eller ett geografisk område, og en sambandsplan må være omforent og kjent blant alt personell som inngår i organisasjonen. Innsatsleder skal sørge for at all innsats planlegges, og vedkommende skal godkjenne innsatsplaner og innsatsordre. Innsatspersonellets sikkerhet skal til enhver tid være ivaretatt. Innsatsleder er også ansvarlig for at det innhentes oppdaterte opplysninger for få frem et helhetsbilde, for å kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag og vurdere sannsynlig utvikling av hendelsen. Innsatsleder er ansvarlig for at det etableres et system for informasjonsflyt internt og eksternt, herunder også håndtering av media. Under langvarige innsatser som fordrer døgndrift, må det etableres rutiner for regelmessige møter. Alle funksjoner må settes opp i en vaktturnus. Det er viktig å vurdere iverksatte tiltak kontinuerlig, om disse har gitt tilfredsstillende resultater. Økonomiske og eventuelle juridiske forhold knyttet til håndtering av hendelsen skal ivaretas, eksempelvis ved å etablere et økonomistyringssystem som har oversikt over allerede påløpte utgifter, og prognoser for håndteringen fremover. Innsatsleder er øverste ansvarlig for personellets sikkerhet. Sikkerhet for alt personell er et linjeansvar som skal følges opp av den enkelte leder, som tar ansvar for sitt personell. Den ansvarlige leder må også sørge for nødvendig rapportering til oppdragsgiver/arbeidsgiver og til fagetat der det er en forventning om dette. Eksempler på rapporteringspunkter kan være ledelsen i den kommunen som er berørt, fylkesmannen og DSB. Ved langvarige innsatser bør innsatsleder utpeke en stedfortreder. Det er naturlig at stedfortreder har ansvaret for å ha en oppdatert oversikt over situasjonen, for å bistå lederne i de ulike funksjonene. Stedfortreder koordinerer arbeidet til funksjonslederne ved behov. En annen relevant oppgave for stedfortreder er å kunne gi orientering og informasjon om situasjonen til andre relevante aktører. Stedfortreder for innsatsleder vil i de fleste tilfeller være leder Planlegging og miljø, men innsatsleder kan i prinsippet utpeke den som er best egnet for å ivareta rollen. Operasjon Planlegging og miljø Planlegging Dokumentasjon Situasjonsoversikt Miljøvurderinger Fig. 2 Økonomi/ administrasjon Juridisk Informasjon IKT Liaison Sikkerhetskoordinator Logistikk Leder planlegging og miljø Leder av Planlegging og miljø er ansvarlig for å etablere en hensiktsmessig intern organisering og bemanning for å løse de oppgavene som ligger til funksjonen. En intern organisering kan være med oppgavene planlegging, situasjonsoversikt, dokumentasjon og miljøvurderinger. Leder har myndighet til å utarbeide beslutningsgrunnlag på bakgrunn av tilgjengelig informasjon om utvikling av hendelsen, fremdrift i håndteringen og forvaltning og disponering av ressurser. Leder skal etablere rutiner for møtevirksomhet, både informasjonsmøter, stabsmøter og sektorledermøter. Det kan også være hensiktsmessig å ha koordineringsmøter med relevante aktører. Planlegging Funksjonen har ansvar for etterretning, det vil si å skaffe beslutningsgrunnlag og utvikle innsatsplaner under håndteringen av en hendelse. Personell i funksjonen skal fortløpende vurdere den sannsynlige utviklingen av hendelsen gjennom å samle inn og systematisere relevant informasjon, og vurdere fordeler og ulemper ved ulike alternative tiltak. Planlegging og miljø skal innhente informasjon og etablere situasjonskart med ressursoversikter (tavler, kart). Planlegging og miljø har en viktig koordineringsrolle på tvers i organisasjonen, for å sikre planlegging på lengre sikt. Relevante faglige rådgivere for funksjonen vil være avhengig av type hendelse, og omfatte for eksempel kompetanse innen miljø (Fylkesmannens miljøvernavdeling), meteorologi, kjemikalier, bygningskonstruksjon, geologi eller 13

16 skipskonstruksjoner. Avhengig av hendelsen kan innsatsplaner utarbeides for ulike tidsperspektiv, for eksempel på tre, seks og tolv timer fremover. Det kan være hensiktsmessig å utvikle en plan for verst tenkelig scenario for en lengre periode, og i tillegg beskrive sannsynlig ressursbehov for de neste to - tre døgn. Etter at innsatsplaner er utarbeidet skal de godkjennes av innsatsleder og iverksettes via funksjonen Operasjon. Innsatsplanene skal også beskrive administrative oppgaver som må håndteres. Innsatsplaner bør starte med et mål for innsatsen, og målet formuleres etter at situasjonsvurderinger er gjort. Mal for innsatsplan og innsatsordre foreligger i elektronisk utgave av publikasjonen. Situasjonsoversikt Planlegging og miljø skal til enhver tid inneha et oppdatert situasjonsbilde, og informasjonen skal formidles i organisasjonen gjennom etablerte kommunikasjonslinjer. Eksempel på sambandsplan foreligger i elektronisk utgave av publikasjonen. Funksjonen skal kontinuerlig vurdere om igangsatte tiltak har ønsket effekt. Planlegging og miljø skal ha oversikt over benyttede og tilgjengelige ressurser, og hvilke andre ressurser det er mulig å skaffe. Situasjonsrapporter danner grunnlaget for utvikling av innsatsplaner. Dokumentasjon Funksjonen har ansvar for at det etableres loggføring. Det er viktig at det tidlig etableres en sentral logg, slik at det foreligger dokumentasjon på og oversikt over alle operative og administrative tiltak knyttet til håndteringen. En logg skal bidra til et felles situasjonsbilde og dokumentere beslutninger. Det kan i mer omfattende innsatser være hensiktsmessig at det også føres logg i alle funksjonene. Det skal føres oppsyn med loggen, slik at denne er oppdatert. En mal for loggskjema foreligger i elektronisk utgave av publikasjonen. Planlegging og miljø har ansvar for å kalle inn til møter og skrive referat etter møtene. I etterkant bør det utarbeides en evalueringsrapport. Rapporten er en dokumentasjon på tiltakene som ble iverksatt, og er viktig som erfaringsgrunnlag. Miljøvurderinger Ved akutt forurensning vil miljøvurderingene legge premisser for innsatsen. Miljøvurderingene vil derfor ha en sentral plass i planleggingsarbeidet. Det vil være vesentlig å få informasjon om de stoffer som har sluppet ut med hensyn til giftighet og egenskaper for øvrig slik at innsatspersonell og andre er kjent med dette. Det må også tidlig fremskaffes informasjon om hvilke sårbare miljøressurser som kan bli berørt av utslippet samt forslag til prioriteringer av disse slik at tiltakene kan ha størst mulig miljøeffekt. På bakgrunn av dette vil det utarbeides miljømål. Av andre viktige oppgaver for miljøpersonellet kan bl.a. nevnes: oversikt over faktiske og forventede utbredelser ved hjelp av blant annet fly, helikopter og informasjon fra fartøy i området forurensningens egenskaper og skadevirkninger prioritere mellom ulike miljøverdier, avklare tiltak og metoder sikre relevant informasjonsformidling om planlegging og miljøspørsmål håndtering av avfall prøvetaking og analyse I forbindelse med planlegging av strandrensing vil registrering av utberedelse, prioritering av områder som skal rengjøres og metoder for rengjøring være særlig viktig. Etter hvert som en når miljømålene vil ledelsen måtte utarbeide forslag til kriterier for avslutning, plan for sluttbefaring 14

17 samt et miljøovervåkningsprogram. I tillegg vil en viktig oppgave være å følge opp de miljøundersøkelser som skal gjennomføres. Konsekvensreduserende tiltak for miljøet er relevant å vurdere ved alle innsatser Operasjon Sektor 1 Operasjon Teig 1 Teig 2 Fig. 3 Økonomi/administrasjon Juridisk Informasjon IKT Sektor 2 Innsatsleder Planlegging og miljø Liaison Sikkerhetskoordinator Logistikk Leder operasjon Leder av Operasjon er ansvarlig for å etablere en hensiktsmessig intern organisering og bemanning for å løse de oppgavene som ligger til funksjonen. En intern organisering kan være å dele innsats i ulike sektorer, med tilhørende teiger, for å ivareta oppgavene som fremgår i innsatsplanen på en systematisk måte. Leder har myndighet til å effektuere innsatsplaner og innsatsordre. Leder skal delta på informasjons- og stabsmøter og legge til rette for regelmessige sektorledermøter. For å vurdere en mest mulig effektiv disponering av tilgjengelige ressurser må leder ha et tett samarbeid med lederne i sektorene og i de andre funksjonene. Leder er sammen med øvrig ledelse, sikkerhetskoordinator og sektorledere ansvarlig for å følge opp det systematiske sikkerhetsarbeidet for innsatspersonellet. Leder Operasjon rapporterer i møter om status på oppdrag. Oppgaver Funksjonen skal iverksette innsatsplaner og innsatsordre, og all koordinering og samordning av taktisk innsats utføres gjennom innsatsplanen. Operasjon må etablere nødvendige sektorer og vurdere ressursbehov, og innsatspersonell fordeles og stilles til disposisjon for sektorlederne. Sikkerhet for innsatspersonell er et linjeansvar som skal følges opp av den enkelte leder, som har ansvar for sitt personell. Funksjonen har ansvar for en hensiktsmessig forvaltning og dimensjonering av ressurser, og i samarbeid med funksjonen Planlegging og miljø å utarbeide oversikter over ressursbehov. Funksjonen skal vurdere utførte tiltaks effekt og behov for nye tiltak. Ved langvarige hendelser bør ressursbehovene synliggjøres minimum to - tre døgn frem i tid. Funksjonen må bidra med innspill til Planlegging og miljø ved utarbeidelse av innsatsplaner og innsatsordre. Ordreformidling og oppfølging av operative enheter Oppdrag i innsatsplan skal omsettes til innsatsordre. Ordre skal formidles til alle ledere i sektorene og teigene, og følges opp slik at oppdrag blir mottatt og forstått. Utførelse av oppdrag skal kontinuerlig følges opp, og disponering av ressurser og behov for depoter må vurderes fortløpende. Sektorlederne skal kontinuerlig rapportere tilbake status på tildelt oppdrag. 15

18 3.2.4 Logistikk Innsatsleder Økonomi/administrasjon Juridisk Informasjon IKT Liaison Sikkerhetskoordinator Operasjon Planlegging og miljø Logistikk Materiell Personell Transport Forlegning/forpleining Samband Avfallshåndtering Fig. 4 Leder logistikk Leder av Logistikk er ansvarlig for å etablere en intern organisering og bemanning for å sikre at nødvendige ressurser er tilgjengelige til enhver tid. Det kan være hensiktsmessig å organisere funksjonen internt med oppgavene materiell, personell, transport, forlegning/ forpleining, samband og avfallshåndtering. Leder har myndighet og økonomiske fullmakter til å fremskaffe de nødvendige ressursene, og må hele tiden gi innspill til utvikling av innsatsplaner. Leder skal delta på informasjons- og stabsmøter, og må ha et tett samarbeid med lederne i de andre funksjonene. Oppgaver Logistikk skal sørge for å skaffe de nødvendige ressursene, slik det følger av det behovet som avdekkes av Operasjon. Sentrale oppgaver i funksjonen er å planlegge, iverksette bestillinger, inneha oversikt over tilgjengelige ressurser, gi faglig støtte, dokumentere økonomiske disposisjoner og gi innspill til innsatsplaner og innsatsordre. I samarbeid med Planlegging og miljø og Operasjon skal ressursbehovet fortløpende vurderes. Dersom støttefunksjonen Økonomi og administrasjon ikke etableres må det føres regnskap. Loggføring og dokumentasjon skal utføres kontinuerlig. Medarbeidere i funksjonen bør bemannes med erfarne logistikkmedarbeidere som kjenner kapasitetene til aktørene som håndterer innsatsen, og som er kjent med mulighetene for bistand fra andre beredskapsressurser. Forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelige ressurser og kostnader er viktig. Materiell Ansvar for materiell omfatter å etablere et system for fremskaffelse, drift, vedlikehold, etterforsyning og for en optimal ressursutnyttelse ut fra behovet. Alt nødvendig stabsmateriell skal også fremskaffes. Utlevering av personlig utstyr og eventuelt verneutstyr må organiseres. Depottjeneste må organiseres, og henteplasser for utstyr og materiell bør etableres. Det skal føres materiellregnskap, og det skal foreligge en oppdatert materielloversikt til enhver tid. Mal for materiellister foreligger i elektronisk utgave av publikasjonen. Personell Ansvar for innsatspersonell omfatter rutiner for innkalling, mottak, registrering, føring av timelister, hvem er hvor og underlagt hvem til enhver tid (oppdaterte styrkelister), rullering og utsjekk. Det bør etableres rutiner for medisinsk enhet/førstehjelp, som gjøres kjent blant alt innsatspersonellet. Bruk av frivillige under innsats omtales i kapittel 4. Mal for personellister foreligger i elektronisk utgave av publikasjonen. Transport Transport av personell og materiell må organiseres. Lang transportvei bør unngås og skilting skal ivaretas. Nødvendige transportressurser skal fremskaffes og benyttes effektivt. Det kan være hensiktsmessig å føre oversikt over tilgjengelige transportressurser med navn på sjåfører, telefonnummer, registreringsnummer m.v. Forlegning og forpleining Forlegning og forpleining av alt innsatspersonell skal være ivaretatt til enhver tid. Det bør etableres rutiner for vask og hygiene, og det bør etableres sanitærfasiliteter. 16

19 Samband Logistikk har ansvar for å vurdere, fremskaffe og etablere samband og sambandsmidler, og ved behov utplasseres repeatere. Behovet for en teknisk og en operativ sambandskoordinator må vurderes. I samarbeid med Planlegging og miljø bør det utarbeides et sambandsdiagram, og det bør foreligge en omforent sambandsplan som er kjent i organisasjonen. En sambandsplan omfatter kommunikasjonsmulighetene i organisasjonen, med sambandskanaler og telefonnumre. Sambandsreglement skal være kjent. Det er fastsatt et nasjonalt sambandsreglement i forbindelse med innføring av nødnett, der del 3 omfatter brannvesenet. Bytte- og ladetjeneste for samband og mobiltelefon bør organiseres. Avfallshåndtering Avfallshåndtering skal ivaretas og organiseres på en hensiktsmessig måte, både med tanke på miljøhensyn og kostnader. Ved innsatser mot akutt forurensning tilrettelegges dette arbeidet i samarbeid med Planlegging og miljø, blant annet med tanke på kildesortering og transport av avfall Støttefunksjoner Nedenfor omtales ulike støttefunksjoner som det kan være hensiktsmessig å etablere som en del av organisasjonen. Dersom innsatsleder ikke etablerer noen av disse støttefunksjonene må oppgavene som beskrives bli ivaretatt av de etablerte funksjonene a Økonomi og administrasjon Økonomi og administrasjon er ansvarlig for å ajourføre oversikter over økonomiske og administrative forhold knyttet til den pågående innsatsen. Disse oversiktene skal være til støtte for innsatsleder som har ansvaret for den løpende kost-/nyttevurderingen av iverksatte tiltak. En viktig oppgave for Økonomi og administrasjon er å samle inn og systematisere relevant informasjon fra de øvrige funksjonene, samt føre regnskap. Innsatsen skal defineres som et prosjekt i økonomisystemet, og den statlige organisasjonens/kommunale organisasjonens regnskapsprinsipper skal benyttes. I denne funksjonen håndteres eventuelle rammeavtaler, kontrakter, innkjøp/leie av utstyr og arbeidsavtaler med innleid personell. Funksjonen bør ha oversikt over tilgjengelige rammeavtaler. Eventuelle krav om eller kompensasjon for skader på utstyr eller eiendom, håndteres av leder økonomi og administrasjon i samarbeid med Juridisk b Juridisk Juridisk funksjon opprettes som en del av organisasjonen der det er behov for å ivareta juridiske oppgaver. Dette kan være myndighetsutøvelse, vurdering av hjemmelsgrunnlag, beslutninger om tiltak, utferdigelse av vedtak og andre formelle dokument, vurdering av ansvars- og forsikringsforhold, oppfølging av tiltak og eventuelt gjennomføre møter vedrørende juridiske forhold med representant fra ekstern part. Juridisk funksjon kan bistå ved konkrete spørsmål om anskaffelsesregelverk og 17

20 kontrakter. All relevant inn- og utgående informasjon skal loggføres. Ved akutt forurensningsaksjoner koordinerer juridisk funksjon myndighetsutøvelse internt i Kystverket, og ovenfor andre myndigheter innhentes det opplysninger til bruk for etterfølgende refusjons- og erstatningskrav samt for eventuell straffeforfølgning av ansvarlig forurenser. Det er kun kommunen og Kystverket som har hjemmel til å sende refusjonskrav for utført bistand etter forurensningsloven c Informasjon I en krise vil behovet for informasjon være stort, og det vil være en utfordring å holde oversikt over informasjonsstrømmen. Innsatsleder har ansvar for å identifisere alle grupper som har behov for informasjon, og gjøre vurderinger knyttet til hvordan man raskt skal nå ut med korrekt og nødvendig informasjon til de ulike målgruppene (eksempelvis innsatspersonell, media, interessegrupper, innbyggere, grunneiere og andre relevante aktører). Ved å være raskt ute kan man ta kontroll over informasjonen som formidles, og bygge troverdighet ved håndtering av hendelsen. Informasjon om hvordan man ønsker at ulike målgrupper skal forholde seg, viktige telefonnumre og liknende bør utarbeides og formidles. Metoder for å nå ut med informasjon kan være eksempelvis bruk av Internett, lokal media, annonsering, SMS varsling og dør til dør aksjon. Det er viktig at det tidlig legges ut informasjon om hendelsen på relevante nettsider og at det gis informasjon til media. Funksjonen informasjon kan etableres for å bistå i arbeidet med informasjons- og mediehåndtering (innhenting, vurdering, utveksling). Lederen av funksjonen er ansvarlig for informasjonen som gis internt og eksternt. Det vil tidlig oppstå et behov for informasjonsflyt både internt med funksjonslederne og i organisasjonen som helhet, og møter bør organiseres regelmessig. Det er viktig at innsatspersonellet får jevnlig informasjon om utviklingen i hendelsen og besluttede tiltak. I arbeidet med informasjonshåndteringen bør det utarbeides en informasjonsplan, med tidspunkter som er koordinert med øvrig arbeid i funksjonene og møtefrekvens i staben. Situasjonsbeskrivelser bør utarbeides, og disse kan benyttes i intern og ekstern informasjon. Informasjon må samordnes med politiet og andre myndigheter. Det er viktig å tilrettelegge for media, for eksempel gjennom pressemeldinger, pressekonferanser, oppdatering av nettsider og skaffe foto- og bildemateriell. Det kan være hensiktsmessig å etablere møteplass og oppholdssted for media, og videre organisere pressekonferanser og pressevisninger i innsatsområdet. Eventuelle fageksperter kan kontaktes, og det kan være relevant å la disse uttale seg til media. Kontinuerlig informasjonsovervåking for å være oppdatert på hva som sies og skrives i media er hensiktsmessig med tanke på det videre arbeidet. Mal for pressemelding og pressekonferanse foreligger i elektronisk utgave av publikasjonen d IKT IKT støtte omfatter teknisk bistand i forbindelse med bruk av IKT utstyr som PC, skrivere, projektorer, nettverk, tilkoblingsmuligheter og tilgang til fagapplikasjoner. En slik støttefunksjon kan bidra til å sikre at nødvendig materiell er tilgjengelig, at verktøyene fungerer og har tilfredsstillende kvalitet. Det kan videre gis generell brukerstøtte ved behov e Sikkerhetskoordinator Innsatsleder vurderer kontinuerlig om det er hensiktsmessig å etablere funksjonen sikkerhetskoordinator. Sikkerhetskoordinator skal være en pådriver for at systematisk sikkerhetsarbeid til enhver tid ivaretas. Ved mindre hendelser er ansvaret for sikkerhet håndtert gjennom blant annet kompetansekrav, krav til øvelser, oppdaterte innsatsplaner og krav om verneutstyr til innsatspersonellet. Ivaretakelse av sikkerhet for innsatspersonell er sentralt under håndtering av alle typer hendelser. Gjeldende sikkerhetsbestemmelser eller sikkerhetsinstrukser for de ulike aktivitetene som iverksettes under innsats skal alltid følges. Alt innsatspersonell har et egenansvar for å ivareta egen og andres sikkerhet, og har rett og plikt til å stanse aktivitet som truer liv og helse. Innsatsleder har likevel et ufravikelig ansvar for at oppgavene løses på en sikker og forsvarlig måte under den pågående innsatsen. Sikkerhetskoordinator skal til enhver tid holde seg oppdatert om situasjonen og aktiviteten som gjennomføres i henhold til innsatsplanene og innsatsordrene. Ved utarbeidelse av innsatsplaner gir sikkerhetskoordinator nødvendige innspill. Ved ulykke eller nestenulykke rapporteres avvik til innsatsleder, men avviket skal også formidles til den organisasjonen som har stilt personell til disposisjon eller som har arbeidsgiveransvar for det involverte personellet. Skjema Rapportering av Uønsket Hendelse (RUH) fylles ut og sendes tjenestevei ved uønskede hendelser som påvirker sikkerhet eller kan komme til å påvirke sikkerhet for deltakende personell f Liaison Det kan ved behov etableres ulike liaisonfunksjoner. Liaisoner vil være en kanal for rapportering tilbake til egen 18

21 organisasjon. Liaisoner kan plasseres i hvilken som helst av funksjonene, avhengig av behov. En liaison synliggjør organisasjonens ressurser, muligheter og eventuelle juridiske problemstillinger som må avklares. Funksjoner og oppgaver som blir ivaretatt under innsatsen er da: Det kan også være hensiktsmessig å innhente eksterne rådgivere, relevante fagpersoner som kan bidra under håndtering av hendelser. Disse kan i prinsippet plasseres i de ulike funksjonene, avhengig av behov. Relevante fagpersoner kan for eksempel komme fra politiet, Sivilforsvaret, Forsvaret, DSB, Fylkesmannen, kommuner, skogbruksmyndigheter, skogeiere og frivillige organisasjoner. Ved akutt forurensning er eksempler på eksterne rådgivere Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannens miljøvernavdeling, Havforskningsinstituttet og Norsk polarinstitutt. Informasjon fagsentral lokal presse Økonomi/ administrasjon rapportering Innsatsleder Sikkerhet trafikkdirigering strøing verneutstyr bruk av vinsj/utstyr skumming 3.3 Fra de små til de store hendelsene Liten hendelse: ELS illustrert ved en trafikkulykke Ved mindre eller kortvarige hendelser blir alle funksjoner håndtert i linjen av leder med vedkommendes tilgjengelige ressurser. For brannvesenet vil dette være utrykningsleder alene eller av utrykningsleder og brannsjefen, brannsjefens stedfortreder eller overordnet vakt. Eksempel på en liten hendelse er en trafikkulykke. Ved en mindre hendelse vil brannvesenet normalt rykke ut med et vaktlag med fire brannmannskaper. I tillegg kan utrykningen omfatte en sjåfør i tankbil. På et slikt skadested gjennomføres for eksempel hurtigfrigjøring av en skadet person. Det kan ta relativt kort tid, eksempelvis 40 minutter, før vaktlaget er tilbake på brannstasjonen og er klar for ny innsats. Operasjon hurtigfrigjøring Fig. 5 Planlegging og miljø vurdere behov for debriefing Logistikk rekvirere kranbil rekvirere strøbil Utrykningsleder (som her er innsatsleder) iverksetter hurtigfrigjøring (operasjon). Utrykningsleder er ansvarlig for alle oppgavene i funksjonene planlegging og miljø, operasjon, logistikk og støttefunksjonene informasjon, sikkerhet og økonomi/administrasjon, slik som illustrert i figuren over. Det er ikke nødvendig med en skriftlig innsatsplan ved en mindre hendelse. Ved mindre hendelser ivaretar en to personer alle funksjoner under håndtering av hendelsen, men prinsippene i enhetlig ledelsessystem benyttes. Ved akutt forurensning vil de små hendelsene håndteres av forurenser, med lokalt etablert beredskap og tilgjengelige ressurser. 19

22 Innsatsleder Operasjon Planlegging og miljø Logistikk Økonomi/administrasjon Juridisk Informasjon IKT Liaison Sikkerhetskoordinator Liten hendelse Stor Hendelse Innsatsleder Økonomi/Administrasjon Juridisk Informasjon Liaison Sikkerhetskoordinator IKT Operasjon Planlegging og miljø Logistikk Sektor1 Planlegging Materiell Teig 1 Teig 2 Teig 3 Situasjon Dokumentasjon Personell Transport Sektor 2 Miljøvurderinger Forpleining/ -legning Fig Opptrapping av innsats: ELS illustrert ved en skogbrann Ved hendelser av et visst omfang må oppgaver delegeres for ikke å miste oversikt og for å kunne håndtere hendelser effektivt. Ved store hendelser vil det være nødvendig å utvide organisasjonen og opprette intern organisering i funksjonene for at alle oppgaver skal kunne ivaretas på en sikker og hensiktsmessig måte. En av suksessfaktorene ved ELS er at alle hendelser håndteres etter samme system. Organisasjonen utvides ved å sette inn mer personell og flere ledere etter hvert som kompleksiteten øker. Det er en rød tråd i organiseringen gjennom hele opptrappingen slik figuren nedenfor viser. Hver boks viser et ledernivå. Kontrollspenn for hver enkelt leder må være håndterbart, og en person vil normalt kunne håndtere ledelse av tre til sju personer eller komplekse oppgaver. Utover dette bør ansvar delegeres for ikke å miste oversikt. Erfaringer fra håndtering av hendelser viser at ledelse av et antall på fem personer er optimalt. Ved store eller langvarige hendelser er det viktig med forhåndsvarsling av ressurser grunnet forspenningstid. En skogbrann er et godt eksempel på en hendelse hvor innsatsen utvikler seg. Dersom skogbrannen inntreffer i perioder med stor skogbrannfare, kan en skogbrann øke raskt i omfang. Brannvesenet må forholde seg til en langvarig innsats og en situasjon som utvikler seg. Innsatsen må prioriteres slik at forspranget som en skogbrann eventuelt har, må forsøkes hentet inn, for så å opprette kontroll og etter hvert normalisere situasjonen. Erfaringer etter håndtering av skogbranner viser at det er en utfordring å tenke stort nok i en tidlig fase. Det er også en utfordring å oppfatte og å forutse en sannsynlig utvikling av en skogbrann. For å få raskest mulig kontroll over en skogbrann må personell, materiell og kjøretøy mobiliseres så tidlig som mulig. Ved anmodning om bistand må ressursene til enhver tid forvaltes og disponeres på en hensiktsmessig måte. ELS kan benyttes fra meldingen mottas på 110-sentralen og til skogbrannen er bekjempet. En skogbrann som utvikler seg kan illustrere dette med eksalering. Det etterfølgende eksempelet beskriver en mulig utvikling av en innsatsorganisasjon i henhold til prinsippene i ELS a Innsatsleder ivaretar selv alle funksjoner Ved melding om skogbrann skjer brannvesenets utrykning normalt med et vaktlag, og svært ofte møter brannvesenet innledningsvis en oversiktlig situasjon. Meteorologiske forhold kan raskt endre situasjonen. Endrete vindforhold kan true hyttebebyggelse dersom vaktlaget ikke tidlig 20

23 får slokket brannen. Innsatsleder (utrykningsleder) vil raskt be 110-sentralen om støtte. En slik hendelse følger i startfasen de operative rutinene til brannvesenet, valg av utrykningsstyrke og fordeling av oppgaver. Hvilken taktikk brannvesenet skal velge er avhengig av hvilke rutiner brannvesenet har for slike situasjoner. Den taktikken som blir valgt på dette tidspunktet danner grunnlaget for den videre organisering av innsatsen. I starten ivaretas alle funksjoner og støttefunksjoner av utrykningsleder. vil bistandsressurser fortløpende ankomme et innsatssted, og det er nødvendig å sørge for at en innsatsorganisasjon blir etablert. For at innsatsleder til en hver tid skal ha kontroll på en hendelse og alle de oppgaver som skal håndteres i slike situasjoner, må innsatsleder (overordnet vakt) delegere oppgaver. Funksjonene beskrevet for ELS gir et håndterbart kontrollspenn, og alle ressurser som ankommer et innsatssted må registrere seg ved kommandoplass (KO) for å bli tildelt oppgaver b Funksjonen operasjon etableres Situasjonsbildet endres raskt i skogbranner, og når en brann er i utvikling vil innsatsleder (utrykningsleder) i henhold til rutinene varsle overordnet vakt. Ytterligere ressurser som tankbiler med tilhørende mannskap vil raskt bli rekvirert av utrykningsleder. Når overordnet vakt ankommer et brannsted, vil vedkommende overta som innsatsleder. Innsatsleder vil etter dette forberede opptrapping av organisasjonen, og etablere nødvendige funksjoner. Funksjonen operasjon blir normalt etablert først. Utrykningsleder vil naturlig inneha leder operasjon. Dersom brannvesenet innledningsvis ikke makter å slokke eller få kontroll på en skogbrann kan innsatsleder anmode Sivilforsvaret, nabobrannvesen, skogeiere og ekstra mannskap og ledere om å bistå. Organisasjonen er nå utvidet, med etablering av funksjonen operasjon. Innsatsleder (overordnet vakt) vurderer at det er behov for å utvide organisasjonen, og etablerer funksjonene planlegging og miljø og logistikk. Innsatsleder utpeker ledere til funksjonene blant ressursene som har ankommet innsatsstedet. Lederne i hver av funksjonene må gis en innføring i status for innsatsen når de ankommer. De må deretter få et klart oppdrag av innsatsleder, slik at de kjenner prioriteringene for innsatsen. De må også få tilført ressurser for å kunne utføre tildelt oppdrag. I en eskalerende situasjon vil leder operasjon (utrykningsleder) ivareta de operative og taktiske oppgavene. Innsatsleder, i samhandling med leder operasjon, vil kunne dele inn et innsatssted i flere sektorer, og i eksemplet her etableres det to sektorer. Et brannsted som er delt inn i sektorer vil ha en sektorleder for hver sektor. Sektorleder rapporterer til leder operasjon, som igjen rapporterer til innsatsleder. Hver sektor bemannes med det personell og de ressurser som er nødvendig fra ulike etater og organisasjoner. Fig. 7 Innsatsleder ivaretar: - sikkerhet - informasjon - logistikk - planlegging og miljø - økonomi/administrasjon Operasjon Mannskapsbil Tankbil Sivilforsvaret har kapasitet og kompetanse til å lede logistikkfunksjonen og rapportere direkte til innsatsleder. Oppgavene for logistikkfunksjonen er å innhente de nødvendige ressurser som innsatsleder (overordnet vakt) og leder operasjon (utrykningsleder) ber om. I startfasen vil bistand omfatte personell-, materiell- og kjøretøyressurser. Normalt vil de øvrige oppgavene innledningsvis bli ivaretatt av innsatsleder. Dersom det ikke lykkes med å få en skogbrann under kontroll gjennom å etablere branngater på flanker eller i fronten av skogbrannen, blir det ofte rekvirert skogbrannhelikopter gjennom HRS. I tillegg vil det i slike situasjoner bli anmodet om ytterligere ressurser, som skogbrannreservestyrke og reservemannskap. I en slik situasjon vil funksjonen logistikk normalt organisere mottak av frivillig personell med traktorer og tankbiler c Etablering av planlegging og miljø, logistikk og sikkerhetskoordinator For å illustrere videre utvikling av organisasjonen ELS tas det utgangspunkt i et scenario der tre hytter har gått tapt, og der en skogbrann ikke er under kontroll. I et slikt tilfelle I perioder med stor skogbrannfare vil media vise interesse for hvordan en hendelse håndteres. Uavhengig av dette må en innsatsleder ytterligere delegere funksjoner for å sikre at alle oppgaver ivaretas. I en periode der en brann får utvikle seg er det aktuelt å etablere funksjonene planlegging og 21