Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Transkript

1 Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

2 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14

3 Relevante dokumenter

4 Masseskadetriage Verktøy for å prioritere skadde for å gjøre best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings- og transportressurser på skadested.

5 Triageverktøy for både helsepersonell og andre

6 Felles rundskriv om utlevering av pasientopplysninger til politiet Helsepersonell har taushetsplikt om helseopplysninger og andre personlige forhold: pasientens helsetilstand, sykdom eller skader, opplysninger om at pasienten er innlagt eller behandles ved legevakt, legekontor, sykehus eller øvrige deler av helsetjenesten. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for politiet hvis pasienten samtykker.

7 Felles rundskriv om utlevering av pasientopplysninger til politiet Dersom pasienten ikke samtykker må helsepersonellet foreta en konkret vurdering av bl.a.: Hvor viktig er det for å avverge/avgrense skaden/skadeomfanget at varsling skjer raskt? Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget? Hvilke opplysninger er nødvendig å utlevere? Er det tid til å undersøke nærmere hvor påregnelig handlingen/skaden er, eller er det nødvendig at politiet varsles umiddelbart?

8 Felles rundskriv om utlevering av pasientopplysninger til politiet Dersom pasienten er bevisstløs og helsepersonell ikke selv kan få gitt opplysninger om innleggelsen til pårørende, kan helsepersonell utlevere opplysninger for at politiet skal kunne varsle pårørende/foreldre. Ved krise/katastrofesituasjoner skal politiet gis de opplysningene som er nødvendige for å få oversikt over situasjonen slik at de kan avverge ytterligere skade/begrense skadeomfang. Ved krise/katastrofesituasjoner skal helsepersonell oppgi navn på pasienter som er ivaretatt av helsetjenesten for at politiet ikke skal binde opp ressurser til å lete etter personer som ikke lenger er savnet.

9 Pågående livstruende vold (PLIVO) Felles handlingsmønster basert på følgende prioriterte prinsipper: rask identifisering av PLIVO-hendelser gjensidig varsling og informasjonsdeling mellom politi, brann og helse etablering av sikker kommunikasjon felles risikoforståelse rask nøytralisering av gjerningsperson(er) rask evakuering og stabilisering av skadde etablering av beredskap for branntilløp

10 Pågående livstruende vold (PLIVO) - viktige prinsipper Det er kun politiet som kan definere en PLIVO-aksjon Politiet, ved operasjonslederen, har det overordnede ansvaret for ledelsen i PLIVOaksjoner. Dersom politiet ikke er på stedet, har politiets operasjonsleder likevel et overordnet ledelsesansvar og kan gi råd og veiledning for innsatspersonell fra brann og helse som har ankommet innsatsområdet. Politiets operasjonsleder bør i slike situasjoner ikke overprøve brann eller helses vurderinger av risiko og tiltak i innsatsområdet.

11 Felles rundskriv om politiets bruk av ambulanseressurser Politiet har selv ansvar for å sørge for nødvendig transportkapasitet- og beredskap for å løse eget samfunnsoppdrag. Politiet ikke kan basere sin egen beredskap på ambulansetjenestens transportressurser, verken når det gjelder bil, båt eller luftambulanseressurser. Som hovedregel skal verken bil-, båt- eller luftambulanse transportere polititjenestemenn. Dette ut fra en vurdering av at det er viktig med et klart skille mellom politiet og helsetjenestens samfunnsoppdrag.

12 Felles rundskriv om politiets bruk av ambulanseressurser Situasjoner der politiet ikke disponerer egne relevante transportressurser og hvor tidstapet ved ikke å benytte sivile ambulanseressurser åpenbart vil innebære overhengende fare for at liv eller helse vil gå tapt. Unntaket skal tolkes innskrenkende og begrenses til aksjoner som defineres som PLIVO (pågående livstruende vold) I de situasjoner der sivile ambulanseressurser blir benyttet for transport av polititjenestemenn skal transporten alltid skje fra et sikkert sted - til et annet sikkert sted. Fartøysjefen på bil, båt og luftambulanse har endelig beslutningsmyndighet i forhold til hva som anses som sikkert sted.

13 Felles rundskriv om politiets bruk av ambulanseressurser Anmodning om transportbistand skal enten komme fra operasjonsleder ved politiets operasjonssentral eller stabssjef. Alle anmodninger fra politiet om bistand fra ambulansetjenesten skal begrunnes. Endelig beslutningsmyndighet om bruk av ambulanseressurser tilligger vakthavende ansvarlig leder ved: AMK-LA (helikopter) Flykoordineringssentralen (fly) Lokal AMK-sentral (bil og båt)

14 Veileder for helsetjenestens organisering på skadested

15 Nivådeling - prosedyrer Felles redningshåndbok Politiets beredskapssystem (PBS) Veileder for helsetjenestens organisering på skadested Veiledning om enhetlig innsatsledelsessystem Lokale prosedyrer Lokale prosedyrer Lokale prosedyrer Politi Helse Brann

16 Formål Avklare ansvarsforhold og skissere sentrale prinsipper for organisering av innsatsen på skadested Utarbeide en dynamisk og oppskalerbar modell som kan gjelde både ved mindre og større ulykker og masseskadesituasjoner Danne grunnlag for opplæring og øving, både etatsspesifikt og i samarbeide mellom de ulike nødetatene og andre redningsressurser Bidra til harmonisering av terminologi

17 Hva inngår ikke Ingen faseinndeling Ingen nivådeling Ingen akronymer Ingen skadelapper Begrenset beskrivelse av tilleggsfunksjoner

18 Sentrale prinsipper Hensynet til å redde liv og begrense skade må være styrende for helseinnsatsen ved ulykker og andre akutte situasjoner Helsetjenestens organisering i ulike forvaltningsnivåer skal ikke være styrende for helseinnsatsen i en innledende fase av en hendelse.

19 Sentrale prinsipper Helsetjenestens innsats på et skadested skal ha en definert leder (ref. bestemmelser om ledelse i sykehus) og dette skal være Innsatsleder helse (ILH) Som i sykehus vil behandlingsansvarlig lege fatte beslutninger om medisinsk diagnostikk og behandling av den enkelte pasient.

20 Sentrale prinsipper Hva redder liv ved livstruende skader: Rask evakuering Triage Livreddende førstehjelp og stabiliseringstiltak Rask transport frem til endelig behandling Etablering av samleplass for skadde, ambulanse kontrollpunkt etc må ikke være til hinder for effektiv evakuering av pasienter til sykehus.

21 Sentrale prinsipper AMK styrer og koordinerer akuttmedisinske ressurser fra spesialisthelsetjenesten (bil,- båt- og luftambulanse) og har ansvar for å håndtere hendelsen frem til første helseressurs er fremme på hendelsesstedet. Første helseressurs, overtar ansvaret for å styre og koordinere helsetjenestens ressurser etter ankomst hendelsessted.

22 Innsatsleder helse (ILH) Skal ivaretas av første helseressurs på hendelsesstedet som oftest fartøysjef i ambulanse, men kan også ivaretas av annet helsepersonell også legevakstlege. Etter hvert som det ankommer flere ressurser kan funksjonen overtas av annet mer kvalifisert personell dersom det vurderes som hensiktsmessig ILH har det øverste ansvaret for helsetjenestens innsats på innsatsområdet og skal lede og koordinere helseressursene Skal være kontaktpunkt for AMK, LVS og øvrige nødetater(innsatsleder politi, brannvesen og andre ressurser)

23 Medisinsk leder helse (MLH) Er øverste medisinske leder og ILHs medisinsk faglige rådgiver. Funksjonen som MLH bekles alltid av lege Hvis lege ikke er tilgjengelig må ILH delegere oppgavene - men ikke tittel, til annet personell MLH utøver sin virksomhet sentralt på skadestedet eller på en eventuell samleplass ved ventetid på transportressurser. Beslutter hastegrad og behandlings-nivå og vurderer behovet for spesialiserte medisinske ressurser

24 Harmonisering av ledelsesfunksjoner med de nordiske landene Indsatsleder Politi Indsatsleder Redningsberedskab Indsatsleder Sundhed Polisinsatschef, Insatschef brann Innsatsleder politi Fagleder brann Operativ leder helse

25 Samordning med andre sentrale dokumenter Felles sambandsreglement for nødetatene (under revisjon) Politiets PBS I (under revisjon) PLIVO (under revisjon) Veileder masseskadetriage (Helsedirektoratet) Nasjonal traumeplan Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (under revisjon) Nasjonal faglig retningslinje for behandling av pasienter med CBRNe skader

26 Takk for meg