Risiko i et trygt samfunn

Transkript

1 Risiko i et trygt samfunn Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) 6. februar 2017

2 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter

3 Regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet i et fireårs perspektiv Må sees i sammenheng med langtidsplanen for forsvaret og den kommende stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

4 Risiko i et trygt samfunn Verken ønskelig eller mulig med et 100 prosent sikkert samfunn Vi må leve med en viss risiko

5 8 sentrale områder i meldingen: Digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet Alvorlige naturhendelser Alvorlig kriminalitet Smittsomme sykdommer og farlige stoffer Krisehåndtering Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet Læring etter hendelser og øvelser Fredrik Naumann

6 Krisehåndtering en styrket beredskap Nødnett er ferdig utbygget Økte bevilgninger og flere ansatte i politiet Responstidskrav til politiet Beredskapstroppen styrket politihelikopter til ildstøtte Nye redningshelikoptre mottas i 2017, i drift 2018 Sivilforsvaret har fått nytt og bedre utstyr Nye politihelikoptre er i prosess Styrket fylkesmannsembetene Beredskapssenter til politiet (Taraldsrud)

7 Krisehåndtering en styrket beredskap Nærpolitireformen rulles ut Brann- og redningsvesenet profesjonaliseres Felles nødmeldingssentraler politi og brann Døgnbemannet situasjonssenter i POD, PST og JD PLIVO Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold Vesentlig økt øvelsestrykk

8 Nye krav til læring etter øvelser og hendelser Skal fremme systematisk læring og egnet oppfølging Alle hendelser og øvelser skal evalueres Læringspunkter skal følges opp gjennom ledelsesforankret tiltaksplan Øvelsen er ikke avsluttet før alle punkter i tiltaksplanen er fulgt opp Alvorlige funn skal rapporteres til overordnet instans

9 Digitale sårbarheter og IKT sikkerhet Et godt kunnskapsgrunnlag: Digitalt sårbarhetsutvalg Sikkerhetsfaglig råd (NSM) Helhetlig IKT-risikobilde (NSM) Trusler og trender (NorSIS) Årlige analyser fra PST, E-tjenesten og Kripos Ulike sektorers og virksomheters risikoanalyser Evalueringer etter øvelser og hendelser Forskning på området og vurderinger fra privat næringsliv

10 Digitale sårbarheter og IKT sikkerhet Hovedanbefalingene fra Lysneutvalget er særlig vurdert i meldingen Gir strategisk retning og viser regjeringens prioriterte områder i arbeidet med IKT-sikkerhet Helhetlig og systematisk arbeid med forebyggende IKT-sikkerhet Styrke vår nasjonale evne til å avdekke og håndtere digitale angrep Styrke vår kompetanse på IKT sikkerhet på alle nivåer i samfunnet Sikre en trygg og pålitelig IKT-infrastruktur

11 Gjensidig sivilt militært samarbeid Har fått økt aktualitet og må styrkes Nødvendig sivil støtte til Forsvaret skal inn i planverk og øvelser Forsvarets støtte til politiet og sivile aktører skal videreutvikles med ny bistandsinstruks Mer øving av kontraterror-beredskapen og sikring av viktige bygninger Sivilt beredskapsarbeid prioriteres i NATO Et eget program for å videreutvikle totalforsvaret er etablert

12 Alvorlige naturhendelser Staten bidrar til bedre planleggingsgrunnlag i kommunene Utvider naturskadeforsikringsordningen Bevilger betydelige midler til flom- og skredsikring

13 Smittsomme sykdommer og farlige stoffer Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap Styrke innsatsen mot antibiotikaresistens Bedre beredskap mot utbrudd av smittsomme sykdommer Bedre system for kjemikalie- og eksplosivberedskap

14 Alvorlige kriminalitet Voldelig ekstremisme Etterretning mot Norge og norske interesser IKT kriminalitet Hvitvasking og terrorfinansiering Arbeidslivskriminalitet

15 Internasjonalt samfunnssikkerhetsarbeid Nordisk samarbeid «Haga-samarbeidet» Samarbeid med EU EUs ordning for sivil beredskap (samordningsmekanismen)

16 Samfunnssikkerhet kan ikke vedtas det skapes hver dag Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter

17 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap