Fylkesberedskapsrådet. 6. April 2017

Transkript

1 Fylkesberedskapsrådet 6. April 2017

2 Kaffe, registrering Velkommen og orientering om aktuelle strukturreformer v/fylkesmann Trond Rønningen Fylkesmannens oppdrag og prioriteringer for 2017 v/fylkesberedskapssjef Espen Pålsrud Orientering om konseptutredningen for sivilforsvaret v/leder sivilforsvaret Østfold Gaute Molvær Status i arbeidet med nytt politidistrikt v/visepolitimester i Øst politidistrikt Arne Jørgen Olafsen Status i endringer i nødmeldetjenesten for brann- og redning og samlokalisering a alarmsentraler. v/daglig leder Alarmsentral Brann Øst Terje Surdal Lunsj Orientering om øvelsene Trident Javelin 2017 og Trident Juncture 2018 v/sjef HV-01 Børge Gamst Sårbarhet og beredskap innen elektronisk kommunikasjon v/seksjonssjef for sikkerhet og beredskap Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Nkom Rune Kanck Avslutning

3 Ny Fylkesmannsstruktur Kgl. Res. 10. mars 2017

4 Ny Fylkesmannsstruktur fra 1. januar 2019 Buskerud, Oslo/Akershus og Østfold slås sammen til ett embete Tre kontorsteder Hedmark og Oppland: Ett embete, ett kontorsted Telemark og Vestfold: Ett embete, ett kontorsted Hordaland og Sogn og Fjordane. Ett embete, to kontorsteder De tre fylkene i nord skal ses i sammenheng med regionreformen. Primært ett eller to embeter. Bestemmes senest våren 2018.

5

6 Fylkesmannen i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus rammer for organisering Kontorsteder: Drammen, Oslo og Moss Drammen og Moss skal ha minst like mange ansatte som i dag Fylkesmannsstillingene er lyst ut 23. mars med søknadsfrist 6. april Tiltredelse 1. januar Hovedsete avklares ifm. tilsetting av nye fylkesmenn, dvs våren 2017: «For å få en god regional balanse i offentlige arbeidsplasser, ønsker regjeringen å vurdere fylkesmannens lokalisering i sammenheng med lokalisering av fylkeskommunenes administrasjoner som ennå ikke er på plass.»

7 Fylkesmannen i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus rammer for organisering (forts.) «Regjeringen mener at fylkesmannens behov for nærhet til brukerne kan håndteres gjennom delt lokalisering og tilstrekkelig lederkapasitet i embetene.» Behovet for mer enn en assisterende fylkesmann i det nye embetet skal vurderes Fordeling av arbeidsoppgaver mellom kontorene er ikke bestemt Kan bli overført nye oppgaver til de store embetene (fra dir. og dep.)

8 Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) Vedtatt etablert fra 1. januar 2019 Vil bestå av ansatte i embetene som fortsatt vil ha kontorplass i embetene. I tillegg etableres en sentral enhet på 5-15 personer som lokaliseres sammen med et embete. Lokalisering av FMFA ses i sammenheng med lokalisering av de nye embetene. Enten i Sogn- og Fjordane, Agder eller i «Innlandet»

9 Omstillingsprosesser Ingen ansatte vil miste sitt tilsettingsforhold Ansatte må være forberedt på å måtte bytte arbeidsoppgaver og/eller arbeidssted, og for FMFA sin del, arbeidsgiver Sentral arbeidsgruppe Lokale arbeidsgrupper på hvert embete Det skal inngås omstillingsavtale for hver sammenslåing.

10 Fylkesmannens oppdrag og prioritereringer Espen Pålsrud

11 Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket 2. Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger 3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en helhetlig måte i fylket og på tvers av embetene 4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

12 Fylkesmannens oppdrag innen samfunnssikkerhet og beredskap - Instruks - Kongelig resolusjon av 19. juni 2015 Fylkesberedskapsråd (pkt. VII) Oppnevne et fylkesberedskapsråd som ledes av fylkesmannen og som møtes minst en gang pr. år. Rådet skal bestå av representanter fra regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, politiet, øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, fylkeskommunen, statlige etater med beredskapsoppgaver m.fl. Rådet skal drøfte relevante samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål være arena for gjensidige orienteringer bidra til et felles risiko- og sårbarhetsbilde, og bistå fylkesmannen i samordning av krisehåndtering (jf. kap IX)

13 Nasjonal politikk og rammeverk Stortingsmelding 10 ( ) Risiko i et trygt samfunn - samfunnssikkerhet Oppfølging av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (2014/15) Følger også opp sentrale deler av NOU 2015: 13 Digital sårbarhet sikkert samfunn Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden. Meldingen må sees i sammenheng med: Forsvarsdepartementets Prop. 151 S ( ): Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren Utenriksdepartementets prosjekt Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og kommende stortingsmelding om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Dette er deler av regjeringens helhetlige politikk på området

14 Stortingsmelding 10 ( ) Meldingen omhandler trusler og risikoer innenfor samfunnssikkerhetsfeltet, tverrsektorielle utfordringer med globale dimensjoner som kan føre til alvorlige hendelser som vil kreve bred og langsiktig innsats: Digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet Alvorlige naturhendelser Alvorlig kriminalitet Smittsomme sykdommer og farlige stoffer en bedre CBRNE-beredskap Meldingen drøfter ulike aspekter ved arbeidet for å bedre samfunnssikkerhet og håndteringsevne, uavhengig av konkrete risikoer: Vår evne til å håndtere hendelser Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet Læring etter øvelser og hendelser

15 Øvrige nasjonale rapporter

16 Prioriteringer (1) Regional og kommunal grunnberedskap Samordningsarenaene, samarbeid og kommunikasjon o Fylkesberedskapsrådet, Fagforum, råd og veiledning, prosjekter o Skoleberedskap nytt seminar i 2. halvår Beredskapsplaner CIM o Tiltakskort o Kontaktinformasjon til politiet og andre Beredskapsøvelser o Atomberedskapsøvelse i november o Varslingsøvelse i desember Beredskapsgjennomgang med DSB 28. og 29. september o Sentrale aktører i fylkesberedskapsrådet vil bli forespurt om å delta Arrangere sivilt-militært kontaktmøte september

17 Prioriteringer (2) FylkesROS 2017

18 Prioriteringer (2) FylkesROS 2017 Hendelser i fylkesros Kvikkleireskred i tettbebyggelse 2. Skogbrann 3. Pandemi 4. Skipsulykke med akutt utslipp 5. Stor Industriulykke 6. Atomulykke (nedfall som rammer Østfold) 7. Svikt i IKT 8. Sosial uro 9. Svikt i strømforsyning 10.Zoonoser

19 Prioriteringer (3) Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen o Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid o Sivilbeskytteleseloven plan- og bygningsloven o Klimatilpassing Beredskapstilsyn o Sarpsborg, Våler, Moss og Skiptvet Kommunale beredskapsråd o Viktige samarbeidspartnere for kommunen Varsling og rapportering på samordningskanal o Abonnementsordning for naturfarevarsel fra NVE

20 Prioriteringer (4) Totalforsvarsprogrammet Program for videreutvikling av totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner Endret sikkerhetspolitisk bilde Behov for å videreutvikle totalforsvaret Behov for å øke samfunnets motstandsdyktighet Oppdrag gitt til Justis- og beredskapsdepartementet i regjeringskonferansen 3. november 2016 DSB skal koordinere arbeidet leveransene er: - Gradert samband - Koordinering - Oppfølging av Sivilforsvarets konseptutredning - Underliggende planverk til SBS - Oppfølging av FFI-rapport - Sivilforsvaret på Svalbard - Sivil-militære øvelser - Samarbeid Sivilforsvaret, Politireserven og Heimevernet - Tilfluktsrom - Varsling - Evakuering Kommunikasjon - Kommunikasjon til befolkning - Kommunikasjon til forvaltning og organisasjoner

21

22 Kritiske samfunnsfunksjoner

23 Totalforsvarsprogrammet Programmet endrer ikke eksisterende ansvars- og rapporteringslinjer i organisasjonene og i forvaltningslinjene. All rapportering gjøres gjennom normal linje, programmet er ikke en selvstendig enhet. Kommunikasjon og rolleforståelse Kartlegging og vurdering av kommunikasjonsmidler/ -kanaler inkludert graderte plattformer. DSBs, fylkesmennenes og kommunenes samordningsrolle innebærer blant annet å ha oversikt over det overordnede situasjonsbildet i samfunnet ved kriser. Denne rollen har DSB, fylkesmennene og kommunene også på sivil side i sikkerhetspolitiske kriser.

24 Beredskapsinstruksen (6) Særskilte bestemmelser under væpnet konflikt, krigsfare og lignende forhold (pkt. X) Sørge for at fylkets ressurser fordeles og utnyttes på en måte som dekker befolkningens behov best mulig i samsvar med evt, retningslinjer fra aktuelt fagdepartement. Samordne og prioritere mellom sivile behov Bidra til fremskaffing av sivil støtte til Forsvaret Er fylkesmannen avskåret fra kontakt med regjeringen, skal fylkesmannen om nødvendig ivareta samfunnsviktige interesser, gi bestemmelser og utøve forvaltningsmyndighet som nevnt i lov 15. desember 1950 nr. 7 Når Kongen bestemmer, om nødvendig gi pålegg til forvaltningsorganer og politiet i fylket om å omgjøre deres avgjørelser På erklært krigsskueplass overlate ledelsen til militære myndigheter

25 Prioriteringene oppsummert Styrke grunnberedskapen Endret sikkerhetspolitisk bilde - totalforsvarsprogrammet Tilpasse totalforsvaret Øke motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner Styrke sivil-militært samarbeid - øvelser Samfunnskritiske funksjoner Planverk Kommunikasjon og situasjonsforståelse