Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

Transkript

1 Fylkesberedskapsrådet 25. mars 2015

2

3 Kommunereformen regjeringens mål 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske ramme 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

4 Fylkesmannens oppdrag innen samfunnssikkerhet og beredskap Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard - kgl.res. 18. april Fremmet av Justis- og politidepartementet Utkast til ny instruks har vært på høring tidlig i 2015

5 Fylkesmannens innspill til ny instruks Gjeldende instruks I Formål Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig. Formålet med instruksen er å gi nærmere retningslinjer for Fylkesmannens arbeid på området. II. Fylkesmannens generelle ansvar for samordning av samfunnssikkerhet og beredskap III. Fylkesmannens oppgaver som veileder og pådriver IV. Fylkesmannens ansvar for egen beredskapsplanlegging V. Fylkesberedskapsråd VI. Fylkesmannens regionale samordningsansvar ved kriser, katastrofer og ved krig og lignende forhold II Virkeområde Bra at instruksen nå har en klar henvisning til politiets ansvar og politiloven. Den bør på tilsvarende måte ha en henvisning til sivilbeskyttelsesloven og bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. III Fylkesmannens oversikt over og samordning av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket Dette kapitlet synes unødvendig omfattende. Omtalen av fylkesros har en detaljering på samme nivå som det årlige embetsoppdraget og bør kortes ned. VII Fylkesmannens ansvar for egen beredskapsplanlegging Formuleringen «på kort varsel» bør utgå. Et slikt instruksfestet krav om responstid bør utredes først. VIII Fylkesmannens regionale samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser Det bør gjøres en nærmere definisjon av hvilke «uønskede hendelser» som kan innebære samordning. Begreper som «større uønskede hendelser» eller «regionale uønskede hendelser» bør vurderes. Det bør fremkomme at samordning skjer i henhold til beredskapsprinsippene, og at samordning ikke endrer ansvarsforholdene under en uønsket hendelse.

6 Nasjonalt risikobilde 2014

7 Handlingsplan fylkesros - prioriteringer for Fylkesmannens arbeid 1. Langvarig svikt i kraftforsyningen I samarbeid med nettselskapene be kommunene utarbeide oversikt over prioriterte abonnenter ved knapphetssituasjoner/rasjonering av elektrisk kraft 2. Samfunnssikkerhet/forebygging av skred og flom og forebygging av storulykker ved bedrifter i/ved tettbebyggelse i kommunenes arealplanlegging Samarbeidsprosjekt med Østfold fylkeskommune 3. Innbyggere og aktørers egenberedskap

8 Strømforsyningsberedskap Vi har bedt kommunene om å sende oversikter over viktige sluttbrukere i kommunene (prioriterte abonnenter) til sitt nettselskap. Eksempel på sluttbrukere er administrasjonssenter, knutepunkter for vann og avløp, lokasjoner for data og andre IKT-systemer, sykehjem mv. De fleste kommunene har nå utarbeidet slike oversikter Vi vurderer mulighetene/behovene for et felles prosjekt for Østfold for å få til en bedre nødstrømsforsyning. Et slikt prosjekt vil ha som mål å bistå hver kommune med kartlegging og dimensjonering av aggregatbehov. Vi vil sende en henvendelse til kommunene med nærmere beskrivelse av dette og be kommunene om tilbakemelding på dette. Et eventuelt prosjekt vil kunne være aktuelt fra 2016.

9 Samfunnssikkerhet i planleggingen - Samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen o o o Utgangspunkt i gjeldende krav i planleggingen Risiko- og sårbarhetsvurderinger Klimatilpasning Hensynet til storulykkesbedrifter Tre faser i 3-4 år 1. fase: Kompetanseutvikling 2. fase: Drøfte samfunnssikkerhet i regional planstrategi fase: Regional ROS-analyse eller regional plan Sentrale målgrupper Kommunenes planleggere og beslutningstakere Fylkeskommunens planleggere og beslutningstakere Plan- og byggebransjen

10 Fylkesmannen på Nødnett - Et samarbeidprosjekt mellom Fylkesmannen i Østfold, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) og regionale og lokale beredskapsmyndigheter Bakgrunn Fylkesmannen har fått følgende oppdrag fra DSB: «Fylkesmannen skal i samarbeid med DNK og DSB undersøke mulig bruk av Nødnett som ledelsesverktøy og sambandsløsning i egen organisasjon, og for kommunikasjon med aktuelle samvirkeaktører som fylkesberedskapsrådet og kommunenes kriseledelse.» Overordnet mål Finne ut om nødnettet under regionale hendelser kan brukes som krisesamband/reservesamband for kommunikasjonen mellom Fylkesmannen og andre myndigheter som i dag ikke er brukere av Nødnett. Prosjektet skal avklare og dokumentere hvilke avklaringer som må gjøres lokalt, regionalt og sentralt for at Nødnett skal kunne fylle en slik rolle.

11 Deltakere i Nødnett-prosjektet Fylkesmannen i Østfold Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) Mosseregionen interkommunale brannvesen (MIB) Alarmsentral brann øst (ABØ) Moss kommune Råde kommune Rygge kommune Våler kommune Statens vegvesen region Øst (SVV) Kraftforsyningens distriktssjef (Hafslund Nett) Østfold sivilforsvarsdistrikt (Østfold politidistrikt og Follo politidistrikt kan delta på aktiviteter etter behov)

12 Atomberedskap 2015 Vi har utviklet tiltakskort atomberedskap for kommunene og oss. Det er behov for å videreutvikle og konkretisere disse, blant annet i etter faglige råd fra Bioforsk Videreutvikling og workshop i arbeidsgruppen for regional atomberedskap i Østfold og møte i atomberedskapsutvalget (ABU) i andre halvår Fylkesmannen og aktuelle kommuner deltar i Øvelse Oslofjord juni Hensikten er å teste etablering av stabsledd samt kommunikasjonsog rapporteringsrutiner på grunnlag av øvingsscenario og tiltakskort for atomberedskap i DSB-CIM Det planlegges også en beredskapsøvelse for IFE - Halden

13 Kriseberedskap i Østfold - Etablering av felles evakuerte- og pårørendesenter Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og Østfold politidistrikt

14 Mandat for arbeidet med felles evakuerte- og pårørendesenter i Østfold Etablere et felles evakuerte- og pårørendesenter (EPS) som på kort varsel har tilstrekkelig kapasitet for å håndtere konsekvenser av alvorlige hendelser som berører mange mennesker. Det utvikles beredskapsplan med beskrivelse av roller og ansvar. Arbeidsgruppen skal også avklare økonomiske og eventuelle andre ressursmessige forhold som beskrives i forslag til driftsavtale for deltakende instanser. Dette skal være et EPS som er klart til benyttelse ved hendelser som har så stort omfang at de overskrider kapasiteten til en kommune. Et felles EPS skal være en kapasitet i tillegg til det den enkelte kommune selv har beredskapsplaner for gjennom et lokalt EPS. Arbeidsgruppen ledes av Østfold politidistrikt og Fredrikstad kommune med deltakelse fra kommuner i Mosseregionen, Haldenregionen og Indre Østfold. Gruppen involverer i nødvendig grad andre lokale og regionale beredskapsaktører etter behov.

15 Beredskapstilsyn i kommunene Vi planlegger tilsyn i følgende kommuner: Eidsberg, Trøgstad, Hobøl og Askim Tilsyn ihht forskriftens krav Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ny veileder er utarbeidet) Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Beredskapsplan Samarbeid mellom kommuner Oppdatering/revisjon Øvelser og opplæring Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Dokumentasjon

16