Tema. Hovedrollen i samfunnsoppdraget Klagemyndighet i forhold til kommunale vedtak Tilsynsmyndighet i forhold til kommunal virksomhet

Transkript

1 Kort om hva Fylkesmannen er og gjør Tema Hovedrollen i samfunnsoppdraget Klagemyndighet i forhold til kommunale vedtak Tilsynsmyndighet i forhold til kommunal virksomhet Behovet for en kommunereform Samfunnsutviklingen og kommunenes oppgaver taler for en revurdering av kommunestrukturen Betydelige utfordringer i finansieringen av offentlig sektor Overveldende flertall i Stortinget for endringer i strukturen Nærmere om kommunereformen Fylkesmannens oppdrag Stortingets forventninger til kommunene Mål og økonomiske virkemidler Kommunereformen som del av en omfattende forvaltningsreform Spesielt om Råde kommune Utviklingen i folketallet og demografi Kommunens økonomiske soliditet sårbarhet for endringer i inntektssystemet Rådes regiontilhørighet Hvorfor bør Råde vurdere sammenslåing med andre Østfoldkommuner?

2 Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i Østfold og skal arbeide for at vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen blir fulgt opp i fylket. Fylkesmannen skal med dette som utgangspunkt virke til gavn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd

3 Fylkesmannen Fylkesmannen skal fremme fylkets interesser og ta initiativ både lokalt og overfor nasjonale myndigheter

4 Hovedoppgaver og -mål for Fylkesmannen Hovedoppgaver: 1. Være sentralmyndighetens øverste representant i Østfold 2. Løse mer spesifiserte statlige oppgaver som blir lagt til fylkesmannen 3. Føre tilsyn med og gi råd og veiledning til kommunene Hovedmål: 1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket 2. Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger 3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en helhetlig måte i fylket og på tvers av embetene 4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

5 Stortingsflertallets forventninger til kommunene og fylkesmannen Kommuneproppen 2015 Innst. 300 S ( ) Kommuneproppen 2016 Innst. 375 S ( ) Brev fra KMD Kommunene «alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma» «legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli» Brev fra statsråd Sanner til kommunestyrene : Informerer og appellerer! Fylkesmennene Fylkesmennene fikk en sentral rolle i reformen og videre: «Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap» «Stortinget ber regjeringa syte for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestruktur i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.» (Vedtatt med 87 mot 12 stemmer) Oppdragsbrevet fra KMD til Fylkesmannen og tidelingsbrev 2016 «Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket, og gi råd om framtidig kommunestruktur. Tilrådingen må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur.»

6 Hovedmålene for kommunereformen 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

7 Mye mer enn bare kommunesammenslåing Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet Staten vil detaljstyre kommunene mindre Fylkeskommunene kan få endret struktur, oppgaver og myndighet Fylkesmennene kan få endret struktur, oppgaver og myndighet Regjeringen vil styre underliggende statlige organer på nye måter og med endret struktur Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentlig sektor Kommunereformen er en av Regjeringens viktigste saker

8 Forandringer som vil berøre alle kommunene Regjeringen gjør fortløpende vedtak om endringer der hvor den har myndighet til det (fylkesmannsembetene, direktorater, politidistrikter, frivillige kommunesammenslåinger, m.v.) I tillegg kommer endringer i kommune- og fylkeskommunestrukturen som kan bli vedtatt av Stortinget i juni 2017 Organiseringen av offentlig forvaltning vil bli vesentlig endret frem til og med Forandringene vil merkes også for de kommunene som velger å fortsette som før!

9 Det meste er forandret unntatt kommunegrensene Mange kommuner har bestått uendret som kommune siden 1837, og enda lenger som del av kirkesogn (forvaltningsområde) Hvordan har samfunnet endret seg på 178 år? Eksempelvis innen: Kommunikasjoner Transport Energikilder Forventinger Kommunale oppgaver Nærings- og arbeidsliv Er de kommunene som var et egnet verktøy i 1837, fortsatt like egnet i dag og i kommende år? Råde kommune har vært som i dag fra 1837.

10 Utfordringene i statens finanser Perspektivmeldingen 2013 (Finansdepartementet): Bortfall av oljeinntekter, eldrebølgen og andre forhold vil føre til at vi i 2060 mangler 6% av BNP for å finansiere dagens velferdsordninger. Økt produktivitet i offentlig sektor kan bidra for å finansiere «underdekningen». Produktivitetskommisjonen: Kommisjon oppnevnt av Regjeringen for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Kommisjonens første rapport: NOU 2015:1 og andre rapport nå i feb. peker på behovet for omstilling i offentlig sektor. Kommunereformen er nødvendig, og må bygges opp rundt sterke regionsentra som motorer for innovasjon og nye arbeidsplasser. Nye rammebetingelser som endrer forutsetningene: Synkende oljepriser. Flyktningsituasjonen. Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Fra yngrebølge til eldrebølge Presset på kommunenes økonomi vil øke i tiårene som kommer. Bedre effektivitet, produktivitet og innovasjonsevne.

11 Hvordan sikre at framtidas eldre eller skattebetalere ikke får Svarteper? Må vi foreta valg i tide hvilke tjenester skal framtidas velferd omfatte? hvordan skal vi finansiere dem? hvordan kan vi produsere dem mer effektivt i framtida? Vi må sikre at langsiktige hensyn og bærekraft gis økt vekt i diskusjonen rundt nye velferdsreformer 11

12 Bredt flertall i Stortinget Stortinget og i visse tilfeller regjeringen har i henhold til «inndelingsloven» myndigheten til å vedta sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner. Kommunene/fylkeskommunene har i alle tilfeller rett til å uttale seg før Stortinget (regjeringen) gjør vedtak om sammenslåing. I Stortinget er det et bredt flertall for sammenslåing av kommuner/fylkeskommuner (AP, Høyre, FRP, V og KRF). Kommunereformen bygger på at det bare i unntakstilfeller vil bli vedtatt sammenslåing av kommuner som ikke ønsker dette. Kommunereformen er stortingsflertallets andre forsøk etter 2005, for å få gjennomført kommunesammenslåinger basert på frivillighet.

13 Befolkningsutviklingen i Råde og de kommuner som er med i de tre retningene

14 Råde, Fredrikstad og Hvaler

15 Råde, Sarpsborg og Fredrikstad

16 Andelen eldre vil også forandre Råde Alder Økning år ,8% 6-15 år ,6% år ,6% år ,2% år ,8% år ,8% år ,4% ,0% Sum ,6% Kilde: Østfold analyse planstrategi Statistikkgrunnlag 2015 (PANDA)

17

18 står for det meste av utgiftsveksten, faktisk 18

19 Bærekraftig befolkningsvekst i Råde? Sterkest vekst i de aldersgruppene som er mest kostnadskrevende Veksten vil kreve betydelige ressurser i form av nye investeringer, økte driftsutgifter og arealer Hele 2524 personer pendler ut av kommunen. Det er 69%. Nettopendling på Utpendling: Moss 481, Rygge 306, Fredrikstad 654, Sarpsborg 306. Akershus/Oslo 536. Innpendling: Moss 300, Sarpsborg 380, Fredrikstad 600.

20 Økonomiske virkemidler i kommunereformen Alternative (eksempler) Sarpsborg, Rakkestad og Råde Moss, Rygge, Våler og Råde Fredrikstad, Hvaler og Råde Antall innbyggere Engangskostnader 40 mnok 50 mnok 40 mnok Reformstøtte 30 mnok 30 mnok 30 mnok Sum Inndelingstilskudd 70 mnok 80 mnok 70 mnok (basistilskudd) beholdes i 15 år, deretter nedtrapping over 5 år 26,4 mnok 39,6 mnok 26,4mnok For kommuner som slår seg sammen: 1. «Belønning» for sammenslåing 2. «Forsikring» mot negative endringer i inntektssystemet For kommuner som ikke slår seg sammen: 1. Ingen «belønning» 2. Ingen «Forsikring»

21 Inntektssystemet - Råde kan få redusert basistilskudd Kommunaldepartementet har sendt på høring forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene. Endelig forslag vil bli lagt fram i Kommuneproposisjonen i mai, og blir gjort gjeldende fra Det foreslås å differensiere basistilskuddet til den enkelte kommune ut fra en modell som beregner gjennomsnittlig avstand fra innbyggerne i kommunen for å nå innbyggere. Det presenteres tre alternativer med grenseverdier på 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. I Råde er gjennomsnittlig reiseavstand for å nå innbyggere beregnet til 4,3 km. Foreløpige beregninger viser at kommunen ved valg av alle de tre alternative grenseverdiene vil tape mellom 7 og 8 millioner kroner. Øvrige endringer i kostnadsnøkkel er beregnet å gi en gevinst på 2,3 millioner kroner. Samlet tap for kommunen blir dermed ca. 5 millioner kroner.

22 Årsgebyrer og eiendomsskatt (i kroner - enebolig 120 kvadratmeter kilde: KOSTRA. Gebyrer for Eiendomsskatt for 2015) Vann Avløp Avfall Feiing Sum gebyrer Eiendomsskatt Boliger Sum gebyrer og eiendomsskatt Råde Rygge Moss Fredrikstad Sarpsborg Våler Rakkestad Hvaler

23 Hva forteller kommunens utredninger og hva bygger kommunestyrets vedtak på? Råde kommunestyre vedtok i sak 72/2014 å utrede 6 alternativer, hvorav fortsatt egen kommune er et av disse. Fylkesmannen har gjennomgått kommunens egenkartlegging og behandlingen av denne i kommunens politiske organer, med avslutning i kommunestyret 18. juni I tillegg har vi gjennomgått utredningen om ny kommunestruktur i Mosseregionen, som de fire kommunene utarbeidet sammen, og som ble behandlet i kommunestyret i des Fylkesmannen ser disse utredningene som et omfattende og godt faktagrunnlag. Med bakgrunn i dette har Fylkesmannen notert seg følgende: Både egenkartleggingen og fellesutredningen peker klart i retning av at mulighetene er store hvis Råde velger å inngå i en ny kommune i Mosseregionen. I kommunens behandling av egenkartleggingen og fellesutredningen kan vi ikke se at det har fremkommet noen motforestillinger til innholdet eller analysene.

24 Prosessen i Råde og flere forhandlinger om retningsvalg I kommunestyret bestemte kommunen seg for å gå videre med 4 alternativer: 1. Fredrikstad - Hvaler og Råde. Avtalegrunnlag av Sarpsborg og Råde, hvor Rakkestad også inngår etter Sarpsborgs intensjonsavtale med dem. Grunnlagsdokument av Mosseregionen. Søke om å tre inn i avtalen mellom Moss og Rygge av Fortsatt egen kommune. Egenvurderingen av juni 2015.

25 Innbyggerhøringer og prosess fram til Kommunestyret vedtar retningsvalg i sitt møte 14. april. Folkemøte 25. mai. Kommunestyret vedtar søknad om sammenslåing 16. juni.

26 Råde trenger høyere fagkompetanse og større fagmiljøer Samfunnsplanlegging Demografiske endringer, klima- og arealutfordringer, næringsutvikling, folkehelse og bosetting/integrering av flyktninger krever god planlegging og styring. 60% av landets kommuner har 0.5 årsverk eller mindre til samfunnsplanlegging, og 55% har 1 årsverk eller mindre til arealplanlegging (NIVI Analyse). Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt lovpålagt oppgave fra 2010: Ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhet Lokal pådriver og samordner Målene: Ha oversikt, herunder ved hjelp av risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygging Krisehåndtering og normalisering Generelt høyere fagkompetanse og større fagmiljøer i større kommuner høyere kompetanse gir høyere kvalitet (NIBR)

27 Fylkesmannen vil i tillegg legge vekt på Fylkesmannen mener at også følgende taler for at Råde kommune går sammen med andre kommuner: Råde kommune er i utpreget grad avhengig av, integrert i, og del av et felles arbeids- og boligmarked, handels- og serviceområde, og kulturliv i både Mosseregionen og Nedre Glomma. Behovet for å tydeliggjøre og profesjonalisere kommunenes ulike roller som «eier» og «myndighet», eksempelvis i forhold til barnehager og skoler. Forebygge pulverisering av ansvar for oppfølging av tjenester i tilfeller hvor kommunene kjøper slike fra andre kommuner eller foretak. Styrking av rettssikkerheten, blant annet med bedre og bredere kompetanse innen forvaltningsretten. Bedre kompetanse og kapasitet i behandling og tjenesteyting til personer med sammensatte og særlig ressurskrevende behov. Kapasitet og kompetanse for mer effektivt og systematisk arbeid med: Internkontroll Innovasjon, utvikling og bruk av ny teknologi i alle deler av kommunens virksomhet

28 Bruk tiden frem til 1. juli 2016! Stortinget forventer at kommunene i tillegg til å gjennomføre egenkartlegging, også går i drøftinger med nabokommuner om en mulig ny kommunedannelse. Resultatene av egenkartleggingen, drøftingene med nabokommuner, og folkehøringer, er et nødvendig grunnlag for å treffe et begrunnet vedtak om enten å fortsette alene, eller å søke sammenslåing med andre. Fylkesmannen skal levere sin vurdering av kommunestrukturen i Østfold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen fristen 1. oktober Fylkesmannen er fornøyd med Råde kommunes arbeid og aktivitet i kommunereformen. Fylkesmannen vi snart sende ut et brev til alle kommunene hvor vi redegjør for en del milepæler framover og klargjør forventninger til kommunenes arbeid med saksutredning og vedtak.