Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Narvik 9. februar 2015

Transkript

1 Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Narvik 9. februar 2015 Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november Foto: Jan Holthe

2 Vi vil si litt om: Bakgrunn, utfordringer og mål Klimahjelperen Klimaprofilen Erfaringer fra Lyngen og Tromsø kommuner

3 Bakgrunn for prosjektet Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv Varighet: Oppstart sept. 2012, avsluttet sommeren 2014 Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms Deltagere: Troms fylkeskommune Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Meteorologisk Institutt (MET) Tromsø og Lyngen kommuner (pilotkommuner) Springflo på Tomasjordnes 26. november FOTO: Ronald Johansen

4 Mål og utfordringer fra det globale til det lokale Status kommunene i Troms Lite langsiktig planlegging og tverrsektorielt arbeid vann og avløp Begrenset plankompetanse og ressurser Behov for ferdig beregnede tallstørrelser Økt oppmerksomhet om klimatilpasning I pågående planprosesser behov for: Tilrettelagte data Kunnskap om konsekvensene av klimaendringene Hvordan ivareta klimautfordringene i planlegging Mål for prosjektet: Øke kunnskapen om effektene av klimaendringene i regional/kommunal planlegging Omsette global forskning til regionalt/lokalt nivå Pilotprosjekt på Klimaservicesenteret (KSS)

5 Prosess i prosjektet: Kartla dagens/framtidens klimautfordringer i Troms Kartla tilgjengelige klimaprojeksjoner og hva trengs det mer kunnskap om? Temabasert Tilrettela kjente klimadata/kart/informasjon Utviklet produktene Klimaprofil, Klimahjelperen og bestillerskjema for skredfarekartlegging

6 Utgangspunkt: Plan- og bygningsloven Klimahjelperen Areal-ROS

7 Klimahjelperen en veileder for å ivareta hensynet til et endret klima Bygger på plan- og bygningsloven På hvert plannivå viser den: Aktuelt lovgrunnlag (lenker) Relevante veiledere (lenker) Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå? Hvordan det kan gjøres? Konkrete eksempler Valgte temaer: Havnivåstigning og stormflo Skred Flom Overvann Viser koblingen mellom plan- og bygningsloven og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS

8 Klimahjelperen - oppbygging Planstrategi Alle utredningskrav er presentert samlet: Planprogram Planbeskrivelse Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Byggesak Regional planlegging Regional planstrategi Regional plan Handlingsprogram Sivilbeskyttelsesloven og kommunal beredskapsplikt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sammenheng mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven

9 Klimaprofil for Troms fylke 1. Kartlegging Hva fantes av data? Hva var under utvikling? Hvilke nye behov finnes? 2. Systematisere hvordan ta det videre? 3. Bruksområde - Planlegging på regionalt og lokalt nivå 4. Klimaprofil for Troms fylke - pilot for NKSS (Nasjonalt klimaservicesenter)

10 Sammendrag forventede klimaendringer i Troms fra til

11 Klimaprofilen omtaler Hvilke klimaendringer: Temperatur Nedbør Vind Snø Effekter på hydrologi: Flom og vannføring (dagens klima, observerte endringer og framtidige endringer) Hvor NVE har laget flomsonekart i Troms Tørke Isgang Effekter på skred Kvikkleireskred Steinsprang og steinskred Fjellskred Snøskred (løssnøskred, flakskred) Jord-, flom- og sørpeskred Hvor NVE har laget skredkart i Troms Havnivå, stormflo og bølgepåvirkning Overvann Fra Lyngen. Foto: DSB

12 Klimaprofil Troms flom (dagens klima) Flom i Kirkesdalen, Juli 2012, Foto: Heidi Bjerknes Snøsmelteflommer om våren dominerer i indre og høyereliggende strøk Regnflommer om høsten dominerer langs kysten Intens lokal sommernedbør kan forekomme og gi store flommer særlig i mindre vassdrag

13 Klimaprofil Troms flom i fremtidens klima Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig i intensitet og hyppighet Mindre snøsmelteflommer i store vassdrag Større regnflommer i kystnære vassdrag flomverdiene (vannføringen) må økes med 20 % I mindre bratte vassdrag og tettbygde strøk vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer 20 % økning må legges til grunn

14 Klimaprofil Troms skred i fremtidens klima Økt erosjon som følge av økt flom kan utløse flere kvikkleireskred Økt nedbør økt hyppighet av skred knyttet til regnskyll/flom og snøfall. Grunn til økt aktsomhet særlig mot flomskred og sørpeskred langs små (bratte) vassdrag. Snøskred, steinsprang og jordskred. Det er ikke grunn til å tro at de store, sjeldne skredene som er dimensjonerende for utbygging vil skje oftere eller bli større. Dagens aktsomhetskart og retningslinjer gode nok, MEN... Hold avstand til vassdrag Min. 20 meter små vassdrag, meter elver Elvesletter vurderes spesielt Sørpeskred - Ballangen 20. mai 2010

15 Vær OBS på skredvifter

16 Bildet er tatt av Kari Svelle Reistad (NVE) , dagen etter flomnatta - Kvam Kartlegg skredvifter

17 Lyngen kommune Konkrete eksempler - arealplan Klimahensyn i kommunal planlegging Foto: Vigg Jørn Dale

18 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred LYNGEN KOMMUNE Kvikkleir Fjellskred Sørpeskred Flom Lyngseidet Jøkulhlaup Havnivåstigning

19 Nord-Lenangen utsnitt av arealplankart Utdrag fra planbestemmelse til hensynssoner (Pbl. 11-8): a) I områder som på plankartet er vist med fareområder merket H310, (rød skravur), tillates ikke etablering av ny bebyggelse i byggeområder, for spredt utbygging eller i LNFR-områder, før det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. b) I områdene merket H310, nr. 1, 3, 13 og 19 er det utført fagkyndig utredning av rasfaren. I disse skal det utarbeides rassikringstiltak der eksisterende bygninger ligger innenfor faregrensen. H310_3

20 Snøskred Straumen i Nord-Lenangen H310_3

21 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred LYNGEN KOMMUNE Kvikkleir Fjellskred Sørpeskred Flom Jøkulhlaup Kvikkleire Lyngseidet Havnivåstigning

22 Områder med tykke havavsetninger Byggegrunn Utsnitt NGIs løsmassekart

23 UTDRAG FRA GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) Bestemmelser 4.4 Grunnforhold (nr. 3, 4 og 8) a) Det må gjøres geotekniske vurderinger av følgende utbyggingsområder/områder for spredt utbygging, før byggetillatelse gis: - Boligområdene B2, B3 osv.. mm. b) Det må gjøres geotekniske vurderinger i alle LNF-R områder før utbygging/tiltak iverksettes. c) Dersom det påvises kvikkleir i planområdet må områdestabiliteten dokumenteres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres. Retningslinjer NGIs løsmassekart danner hovedgrunnlag for vurderingen og områder som ikke er nevnt under pkt. «a» anses å ha sikker byggegrunn. Når det gjelder pkt. b er det vanskelig å forutsi hvor tiltak/utbygging aktualiseres. Dersom NGIs løsmassekart indikerer sikker byggegrunn, er dette en tilstrekkelig geoteknisk vurdering. Det skal vises særlig varsomhet der det finnes tykke havavsetninger (strekningen Lyngseidet Ørnes og Svensbyområdet, samt et lite område nord for Jægervatnet).

24 UTDRAG FRA BESTEMMELSER TILKNYTTET AREALFORMÅL (PBL 11-9, OG 11-11) Bestemmelser Retningslinjer Bevertning a) Unntak fra plankrav ( 11-10,nr, 1) I området som på plankartet er merket KA1, kan tiltak tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: - krav til avkjørselsforhold i henhold til Statens vegvesens vegnormaler. - geoteknisk vurdering før tiltak iverksettes. KA1 er tidligere posthus som er omdisponert til kafe. Grunnen består av tykk havavsetning (må vurderes grundig).

25 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred LYNGEN KOMMUNE Kvikkleir Fjellskred Sørpeskred Flom Lyngseidet Jøkulhlaup Havnivåstigning Fjellskred

26 Fjellskred

27 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred LYNGEN KOMMUNE Kvikkleire Fjellskred Sørpeskred Flom Jøkulhlaup Kvikkleire Lyngseidet Havnivåstigning Fjellskred

28 Flomfare - økende fare i bratte vassdrag Illustrasjon: Furuflaten

29 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred Kvikkleire Fjellskred Sørpeskred Jøkulhlaup LYNGEN KOMMUNE Jøkulhlaup Flom Jøkulhlaup Kvikkleire Lyngseidet Havnivåstigning Fjellskred

30 Klima i kommuneplanlegging

31 Kvaløya Ringvassøy Hendelser i kommunen Vannøy TROMSØ Uvær Snøskred 2000 Jøkuhlaup 2013 Leirskred 2014 Kvikkleireskred 2010 Lyngseidet Stormflo Flomhendelser: 2 på 1940-tallet Fare for fjellskred 2009

32 PLANSYSTEMET Langsiktighet 4-årshjul Visjon, strategier og mål Handlingsorientert - 1-årshjul) Virkemidler og gjennomføring Kommunal planstrategi Årsbudsjett Handlingsdel/ Økonomiplan Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Årsmelding Kommunedelplaner Reguleringsplaner Byggesaksbehandling

33 Mars 2014 UN IPCC «Global oppvarming vil føre til omfattende konflikter, fortrenge millioner av mennesker og ødelegge verdensøkonomien» KLIMAENDRINGENE SKJER 2,5 GANG RASKERE I NORDOMRÅDENE ENN I SØR

34 Klimatilpasning til "mørketida" i arktiske områder? +10 C / -20 C, tørke, tele, økt nedbørsintensitet, flom, overvann, ising, stormflo, snø, skred, kvikkleire, vind og strømbrudd.

35 «There is nothing like a jolly good disaster to bring people together to do something. The problem is when nothing happens!» Prins Charles, Somerset flood, 4. februar 2014

36 Tromsø kommune, 2524 km 2, innb. omgitt av fjell og ishav En overveldende samling humankapital, med tanke på å gjøre byen robust mot klimaendringer! Nordområdesenter for klima og miljøforskning Tromsø kommune, ansvarlig planmyndighet Framsenteret Fram 1-20 institusjoner forskere. Planlagt nytt Fram 2 Arktisk Råd UIT Norges arktiske universitet UNN Universitetssykehus Tromsø Havn Største fiskerihavn Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms

37 Kommuneplanens arealdel Utbygging i strandsonen

38 Kommuneplanbestemmelser Generelle bestemmelser Pbl Skred - Aktsomhetsområder - Temakart: Skredsoner og løsmasser Flom - Flomsonekart Tromsdalselva Kvikkleire - Rimelig god oversikt Forurenset grunn - Rimelig god oversikt Havnivå/Stormflo - (Avløp < + 4,0 m NN 1954 huseiers ansvar) Overvannshåndtering - TEK 10

39 Estimert stormflo 2100, 322 cm NN 1954 uten bølger Kvikkleire

40 Tromsøysundtunnelen - Stormflo 322 cm uten bølgepåvirkning T 1 T 2

41 Klimatilpasning i Tromsø 1. Foreløpig få klimarelaterte skader i Tromsø 2. Flere tema er hensyntatt i generelle bestemmelser Pbl Prosjektbasert tilnærming - Framtidens byer (FB): Hvor går Tromsø (1), (2), 3. - Klimaprosjekt Troms - FB Utprøving av «grønne tak» i 6 byer Science: Beslutninger gjøres på grunnlag av 70% holdninger og 30% fakta - «Maktens» holdninger til klimaendringer fremskynder eller forsinker klimatilpasning. - Klimakunnskap flyter ikke «godt nok» i organisasjonen. - Kostbar sektortenkning: Plan, regulering, byggesak, VA, Eiendom, Brann og redning. - Svært frustrerende og kostbart for sektormyndigheter å komme sent inn i prosesser

42

43 Veien videre? Klimaendringene skjer raskere i nordområdene og medfører økte krav til tverrsektoriell klimatilpasningskompetanse i arktiske strøk. Planstrategi uten tverrsektoriell samhandling er ingen suksess! Klimahjelperen og klimaprofilen presenteres for ledelsen i Tromsø kommune i februar/mars 2015.

44 Alternativet til tverrsektoriell samhandling Klimaendringer sto ikke på dagsorden på G20 møtet i Brisbane, AUS, 2014.

45 .

46 Rullegardin opp!

47 Erfaringer & veien videre Kunnskapsgap Eksisterende bebyggelse/infrastruktur annet lovverk/vedlikeholdsetterslep/økonomiske kostnader Klimatilpasning mangler som tema i overordnet veiledningsmateriale Åpen dialog på tvers av forvaltningsnivåer Kunnskapsdeling Kommunenes behov i fokus -> de vet hvor «skoen trykker» Klimahjelperen og Klimaprofil Troms publiseres på ulike nettsider: Klimahjelperen - dsb.no klimaservicesenter.no fylkesmannen.no/troms/ Planlegging.no Klimahjelperen: dynamisk dokument som oppdateres ved behov Skjema for kartlegging vil komme som vedlegg til Klimahjelperen Klimaprofil: NKSS lager profiler for alle fylker (høsten 2015) Sluttrapport ferdigstilles 1. kvartal 2015

48 Takk for oss! Noen spørsmål?