SJEKKLISTE klimatilpasningsmeldingen. Oversikten baserer seg på KS uttalelser til NOU 2010:10 «Tilpasning til eit klima i endring» - styresak 22/11

Transkript

1 1. Plansystemet må styrkes JA NEI Vurdering Nasjonal myndighet utpekt for: Koordinering av det nasjonale ansvaret for klimatilpasning NEI. Fortsatt uavklart - Havnivåstigning - Overvann Arbeid med VA- sektorlov ev. samordning igangsettes. Forskriftsfesting av klimatilpasning under plan- og bygningsloven. NEI. Fortsatt uavklart. NEI. Fortsatt uavklart. Det henvises til avklaring i kommende Statsbudsjett 2014, s.37. Sekretariatsfunksjon i DSB - uavklart JA. Det opprettes et lovutvalg skal vurdere dagens gjeldende regelverk ev. forslag til forbedringer av rammebetingelsene for kommunenes håndtering av økende mengder overvann, s. 48, KS/kommunene må involveres i arbeidet. NEI. Det skal utarbeides en statlig planretningslinje for hvordan klimatilpasning skal håndteres på ulike samfunnsområder i planlegging og vedtak, s.65 Statlig planretningslinje for klimatilpasning, s. 65 NB! KS har ikke hatt forventning/ønske om en statlig planretningslinje. Det vises ellers til at eksisterende lovverk i hovedsak er dekkende gjennom dagens lover; sivilbeskyttelsesloven, s. 51 og PBL, s. 63; RPR skal samordne/håndtere det hele. Det vil bli vurdert justeringer i eksisterende lovverk for: TEK-10, s. 53. Sjekk for flere områder! JA. Hensikt: - Samordning, enklere for kommunesektoren å ta hensyn til klimaendringer i sin planlegging etter PBL, øvrig myndighetsutøvelse og plikter etter loven, s Nasjonale mål, forventninger, føringer for arbeidet. - Skal gi oversikt over tiltak som bør vurderes og ivaretas både i samfunnsdelen, arealdelen og tiltaksplanen for kommunene. - SPR skal gi føringer for ROSanalyser, naturhensyn, bygge-

2 tekniske spørsmål, veganlegg, mv. Den statlige planretningslinjen vil også legges til grunn ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning, s. 66 Klimatilpasning skal integreres i den statlige planretningslinjen for klimaog energi, s. 66. Styrking av fylkeskommunens veileder- og pådriverrolle FM skal påse at den statlige planretningslinjen følges opp, s. 67 NEI. Det gis ingen antydning til styrking av FKs rolle. Henviser til FK som regional planmyndighet som har overordnet ansvar for regional planlegging, FK som planfaglig veiledning og hjelp til kommunene gjør de viktige også til veiledning på klimatilpasning i arealplanleggingen, s. 67. Det henvises også til FK som forvalter av infrastruktur særlig på vei. Styrking av FM rolle 2. Økt usikkerhet må håndteres Staten styrker/intensiverer arbeidet med å utvikle klimascenarioer og andre kriterier (nedskalering, kriterievalg, etc.) som skal legges til grunn for de ulike klimaparametere gjeldende for ulike typer infrastruktur, helse og naturmiljø. NEI. Fylkesmannen; nasjonal politikk blir fulgt opp; samordne statlige styringssignaler; råd og veiledning etter PBL; klage- og tilsynsmyndighet; samordne samfunnssikkerhet og beredskap regionalt og overfor k. FM skal påse at den statlige planretningslinjen følges opp, s. 67. JA. Norsk senter for klimatjenester (MET, NVE og Bjerknes senteret) ble opprettet i Et viktig formål med senteret er å støtte opp under kommunenes og sektormyndighetenes arbeid, s. 44. Senteret skal: - Koordinere klima- og hydrologiske

3 Styrket og målrettet forsking for å utvikle kriterier og verktøy til bruk for et lokalt beslutningsgrunnlag. data - framskrivinger, særlig for bruk av kommunene - analyser for klimaendringer i ulike landsdeler - grunnlag for klimasoner og indekser -kompetanse og kurs Pilotprosjekt i Troms fylke med nær dialog med brukerne/kommunene pågår. JA. Bevilgninger til klimaforskning styrket med 47 millioner i Statsbudsjett for 2013, s. 41. Kommentar: Det er ikke sagt noe om hvor mye av dette som dirkete går til å styrke kunnskap beregnet på lokale norske forhold. Kunnskapsgrunnlaget skal styrkes gjennom mer aktiv overvåking av klimaendringer, opptrapping av klimaforskning og utvikling av det nasjonale senteret for klimatilpasning som bl.a. er tenkt å betjene kommunene, jf. pressemelding fra MD Bedre tilgang på fagmiljøer for kommunene (Bjerknes-senteret, Meteorologisk institutt, NVE, osv.). Opprettelse av regionale kompetansesentre (4 stk. foreslått) 3. Kunnskapsgrunnlaget må styrkes Styrking av arbeid med grunndata (geodata, digitale terrengkart, planregister, osv.). Delvis? NB! Forskingsrådet etterlyser tall for opptrappingen. JA. Det vises til Norsk senter for klimatjenester (s. 44) samt FM og FK roller og myndighet (s. 65 og 66). NEI. det blir et nasjonalt senter med regionale og lokale tilnærming til klimatjenester, jf. f.eks. fylkesvise klima- og sårbarhetsanalyse på bygninger, s. 85. NB! Senteret er under utvikling. Skreddersøm for kommunesektoren uavklart. UOVERSIKTELIG. Det generelle kartgrunnlaget er på mange områder bra, s. 45. Samtidig påpekes det behov for: - sammenhengende og nøyaktig kartlegging for å få grunnlag for

4 bl.a. ROS-analyser og for flom og skredkartlegging, s å overvåke havnivåstigning, s detaljerte høydedata, s 46. Men ingen nasjonal satsing på laserskanning (som i Sverige). Arbeidet skjer i dag mellom statlige fagetater og kommunene som lokale prosjekter ved behov. - data om ledningsnett (kabler) og annen infrastruktur. Samarbeidsforum med bransjeorganisasjoner videreføres for å bedre samordning, s. 46. Kartgrunnlag - Statens kartverk koordinerer geodatasamarbeid sentralt og i fylkene, s. 47. Intensivering av kartlegging (faresonekart) og tilrettelegging av naturfare for utsatte kommuner NEI. NVE skal videreføre flomsonekartlegging på nåværende nivå, jf. s. 99 (og jf. Meld. St. 15 ( ) om flom og skred. Vurdering og kartlegging av fare og risiko for flom og skred krever en stor mengde informasjon og stiller store krav til kvalitet i grunndataene som benyttes. Spesielt viktig er detaljert høydeinformasjon, s. 57. Samtidig sies det i meldingen: Alle kommuner bør kartlegge de sidevassdragene og bekker der skadepotensialet er stort. Det er gjort lite farekartlegging av denne typen vassdrag i Norge til nå, s. 57. NVE skal utarbeide retningslinjer for kartlegging. NVE kan gi tilskudd til kommunenes kartlegging. Kommentar: Det statlige programmet for farekartlegging dekker 2-5 kommuner i året. Etter

5 En mulighet: Staten legger ansvar for kartlegging av naturfare og korttidsnedbør på kommunene og henviser til at de har et hovedansvar etter PBL og sivilbeskyttelsesloven. en gjennomgang har i overkant av 120 kommuner 1. prioritets behov. Det kreves store mengder informasjon og stiller store krav til kvaliteten i grunndataene som benyttes, jf. over. Dette har ikke hver enkelt kommune kompetanse og/eller kapasitet enn si ressurser til å håndtere på egenhånd. Tidligere tatt opp med energi- og miljøkomiteen i PÅ VEI: NVE skal utarbeide retningslinjer for naturfare, jf. over og MD skal utarbeide en statlig planretnings-linje (s. 73) som kommer til å sette nærmere krav til kommunene. Korttidsnedbør skal håndteres gjennom Norsk senter for klimatjenester, s. 44. Korttidsnedbør er nært knyttet til kommunenes ansvar for overvannshåndtering etter planog bygningsloven, s Mer om dette under opp-rettelse av et offentlig utrednings-utvalg (lovutvalg), s. 48. Naturfare, flom, skred etc. skal også integreres i Norsk senter for klimatjenester. Utvikling av regionale klimaindekser («vær-pakker»), f.eks. innen bygg, helse, naturforvalting. 4. Kompetansen må heves Staten styrker samtidig kompetanse- og kapasitetsoppbygging på alle forvaltingsnivåer Kommunesektorens ansvar for disse områdene fremheves flere steder i meldingen, (bl.a. s.6, 52, 63 og 99 - siste avsnitt). JA. Skal håndteres gjennom Norsk senter for klimatjenester s. 44, jf. over. Om klimaindeks for bygg, s. 85. NEI, ikke direkte. Hensynet til et endret klima skal være en integrert del av kommunenes ansvarsområde. Det skal utarbeides en statlig planretningslinje for dette arbeidet, s. 6 og For øvrig skal nettstedet for klimatjenester og

6 veiledning fra FK og FM dekke kommunenes behov, s Det tas også til orde for å bruke nettverkssamlinger som arbeidsmetode for å lære av hverandre, s. 66. Øremerking av midler til å styrke plankapasitet og -kompetanse i kommunene. Kommentar: Det gis ingen signaler om at det skal settes av ressurser til å styrke arbeidet. NEI. Dette følger av punktet over. (Bruk av Norsk senter for klimatjenester, nettverkslæring og veiledning fra FK og FM). 5. Tilpasningsunderskuddet må dekkes inn Insitamenter for å få ned vedlikeholdsetterslep i infrastruktur og naturmiljø økonomiske eller andre tiltak? 6. Koordineringen må styrkes Styrket samordning og koordinering innad i staten - Statlig samordningsorgan for klimatilpasning KS-OJG/ Kommentar: Solhjell har på forespørsel fra KR sagt at klimatilpasning ikke egner seg for øremerking. Han lover heller ikke at det skal settes av midler gjennom inntektsordningen. NEI. Kommentar: Vedlikeholdsetterslepet beskrives på side25 27, men det følger ingen råd eller forslag til tiltak i meldingen for øvrig. NEI. Utsatt til statsbudsjett 2014 NEI. Utsatt til statsbudsjett MD har fortsatt et sekretariat for statlig samordning. Kommentar: Det er grunn til å anta at det nyopprettede Miljødirektoratet som trer i kraft fra kan få koordineringsansvaret herunder ansvaret for havnivåstigning og overvannshåndtering. Dette ble ved en inkurie meldt i meldingen, s. 35. Solhjell har dementert dette overfor Stortinget.