Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Transkript

1 Risiko 2040 Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Asbjørn Aaheim CICERO DSB, januar 2014

2 PgC/year Hva er et sannsynlig scenario mot 2040? C MiniCAM - RCP 4.5 MESSAGE - RCP C Faktiske CO 2 utslipp (grønn kurve) Globale CO 2 utslipp i RCP4.5 og RCP

3 Trill. US$ (2006) Hvor hardt rammer klimaendringene? Virkninger på BNP etter region i RCP8.5 (+5 6 C) 1,00 0,00-1,00-2,00-3,00-4,00-5,00-6,00-7,00-8,00-9,00 AFR LAM MEA PAS SAS EAS FSU EEU PAO WEU NAM 4000,0 3000,0 2000,0 Hvem rammes av klimatiltak? Redusert verdiskaping etter sektor og region i 2100 ved å velge lavutslipps- i stedet for høyutslippsbane 1) Hvis klimatiltak forutsetter at man merker dem og at de må støttes av tunge økonomiske aktører, så er det lite som tyder på at man får til betydelige utslippskutt før ) Når klimaendringene da kommer, så kommer de fort, og blir sterke 1000,0 0,0-1000,0-2000,0-3000,0-4000,0 Manufacturing Transport Fossil extraction and refineries Electricity Services Agric., forestry and fisheries

4 Hvor sikre kan vi være på dette? Klimaframskrivninger er svært usikre og mer usikkert jo mer lokale framskrivninger vi ønsker. Tydelige signaler gjelder kun globalt: o Økende gjennomsnittstemperatur o Mer intensiv nedbør o Stigende havnivå Om virkningene av klimaendringene er det omvendt: Virkninger på detaljer av gitte endringer i klimaet blir studert, men kombinasjoner av virkningene over større områder er lite kjent. De økonomiske konsekvensene er derfor svært dårlig kartlagt Økonomiske konsekvenser lokalt kan være store selv om de ikke slår ut i nasjonaløkonomien

5 Hva blir de største utfordringene i Norge fram mot 2040? «Uvær» - vind (koster det norske samfunnet mest i dag) Flom Springflo Skred (koster minst, men tar flest liv) Hva må være på plass? (NB! Vurdering basert på utpreget synsing) Kartlegging og risikovurdering «Uvær» Flom Springflo Skred Vanskelig God Vanskelig Dårlig, med noen unntak Varsling God God Usikker Vanskelig Redningsberedskap Vanskelig God God God Forebygging?

6 Materielle tap Ikkematerielle tap Skader og dødsfall Fysisk og psykisk stress Sykehusbehandling Redningsoperasjoner Hvem skal forebygge hva? Flom i Deep Valley i Distantistan, et land med 9.5 mill. innbyggere. Flommen rammer , 25 drukner, og 3500 mister hjemmene sine Sterkt berørt husholdning Lokale myndigheter Nasjonale myndigheter Beskrivelse Hus, inventar, og ytre skader 1 død, 1 skadet 3 ukers fravær fra jobb traumer Kostnad US$ Beskrivelse Private tap (427 mill.) + egne Annen behandling Kostnad Mill US$ Beskrivelse Private + alle offentlige tap Affeksjonsverdier Sykehusbehandling Kostnad Mill US$ I alt

7 Private Lokal myndighet Nasjonal myndighet Vurdering av tap Hva kan de gjøre? Hva lærer man? Jo større økonomisk tap, dess større betydning får ikke-økonomiske virkninger Vurderer tapene for hele lokalsamfunnet. Ikkeøkonomiske tap har varierende betydning Økonomiske tap sentralt, men små i nasjonal målestokk (0.1 prosent av BNP i eksempelet) Forholder seg til ulike tap Hvor de skal bo? Forholdsregler: sikring, forsikring Være på vakt Arealplanlegging Krisehåndtering Andre forebyggende tiltak Direkte kontroll på 20% av alle tap Insentiver og regulering Info og kunnskap Gjør helt ulike valg Langt minne Relativt kort minne Svært kort minne «B-A-U-fellen» øker med nivå Det en aktør gjør er bestemmende for hva en annen velger å gjøre. Hvor gode er vi å dra i lag?

8 Extraction Building and construction Transport and communic. Electr. and water supply Manufacturing Trading Hotel and restaurants Commercial services Bank and insurance Mill NOK Krav nr. 1 For å dra i lag må man vite i hvilken retning man skal dra Observed Estimated Faktiske og egalitære kostnader til å forebygge yrkesskade i Norge Det er ikke satt noen standard for hvilken risiko arbeidstakere skal utsettes for. Står det bedre til for dem som er utsatt for risiko for naturulykker?

9 Hvor godt er vi informert om risikoen? Informasjon: Risiko = sannsynlighet skade? Sannsynlighetsfordeling for kostnader på bygninger ved skred i Hjelledalen (Kun materielle skader) Public Residence Total cost per m2. NOK.

10 Krav nr. 2 Har man ikke full kontroll selv, må de som skal gjøre noe motiveres Ålesund- 2008: 5 mennesker drept Verdi av bygning: ca. 50 mill. kr. Total kostnad : mill. kr. Kostnadene dekkes av naturskadeordningen Ingen sluntret unna ØKONOMISK VURDERING AV Å KARTLEGGE Kostnader Innsparing Kostnader ved kartlegging Eventuelle sikkerhetstiltak: kr Forventede kostnader: Sikkerhetstiltak må iverksettes hvis innenfor 1000 års skredsone Sannsynlighet 0, Sannsynlighet 0, Sannsynlighet 0, Forventet gevinst hvis det går skred 0 Forventet nytte og kostnader av å kartlegge Man kan ikke annet enn å tape på å gjennomføre forebyggende tiltak

11 Krav nr. 3 Når mange er involvert, må roller og ansvar være klart definert Aktør Adferd Praktiske tiltak Private X X Kommune Tekniske etater X X Planetat Redning Stat Tekniske enheter X X Justis- og beredskapsdept. Kommunal- og modernisering-dept. Olje- og energi X Beredskap Regulering X Naturskadelov Motiverende tiltak Plan- og bygningslov DSB Beredskap Informasjon NVE Naturskader Informasjon

12 Konklusjon (i «new public management»-format, så alle kan forstå) Krav nr 1 (dra i lag): Stryk Krav nr 2 (motiver): Stryk Krav nr 3 (fordel ansvar): Private: Bestått Kommuner: Bestått Stat: Stryk 1) 1) Isolert og enkeltvis kan så vel departementer som direktorater gjøre jobben sin til bestått