Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Transkript

1 Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

2 DP2 Mål Identifisere overordnede strategiske områder innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide om. Tydeliggjøre roller og ansvar etatene i mellom, og i forhold til øvrige aktører som kommune, politi, fylke og fylkesmann.

3

4 DP2 evaluerer Eksisterende planverk i de tre etatene. Gjeldende praksis og erfaringer fra reelle hendelser, samt gjennomførte øvelser. Rapport avsluttet i nov.2013, ajourføres nå.

5

6 Normalisering SKRED / FLOM Fare for Faktisk hendelse Mobilisering dimensjonert beredskap Faktisk hendelse? Nei Ja Varsling og mobilisering Krisehåndtering Normalisering

7

8 Funn Ulikt oppbygd planverk risikonivå (-trinnvis beredskap) begrepsapparat begrepsforståelse

9 Beredskapsnivåer Jernbaneverket Gul Oransje Rød NVE Normal drift Lav beredskap Høy beredskap Statens Vegvesen Grønn beredskap Gul beredskap Oransje beredskap Rød beredskap

10 Nivåer krisehåndtering Jernbaneverket Nivå 1 operativ beredskap Nivå 2 regional beredskapsledelse (RBL) Nivå 3 sentral kriseledelse (SKL) NVE Nivå 1 Operativt Nivå 2 Administrativt (operativt) Nivå 3 Strategisk Statens Vegvesen Operativt Taktisk Strategisk

11 Roller og ansvar Enhet Berørt kommune Politi Fylkeskommune Fylkesmann NVE Jernbaneverket Statens Vegvesen Rolle/ansvar Kriseeier - primæransvar for krisehåndteringen Ansvar for brann og redning, samt primærhelsetjeneste Krisemyndighet ved fare for liv/helse Ansvar for samferdselstilbud samt for fylkesvegnettet Samordningsansvar, koordinering av beredskapsarbeidet og regional pådriver og veileder Rådgiver til kriseeier og politi, faglig koordinering av offentlige aktører Ansvar ivaretakelse av egen infrastruktur Ansvar ivaretakelse av egen infrastruktur, drift og vedlikehold av fylkesvegnett på oppdrag av fylkeskommunen

12 Roller og ansvar Fylkesmannen samordner NVE koordinerer de faglige råd fra stat til politi og kommune Planverkene reflekterer i liten grad at andre eier krisen, og hvordan de bidrar.

13 Utfordringer Hvor fattes beslutninger på tvers av aktørene, hvordan kommuniseres dette og hvordan ledes arbeidet? Hvordan koordineres og kvalitetssikres ekstern kommunikasjon samt mediehåndtering etatene imellom?

14 Hvordan sikres øvrig kontroll på informasjon mellom NVE og kommunens kriseledelse/politi? Hvordan håndteres ubekreftet og bekreftet informasjon, samt informasjon som kan frigis.

15 Beredskapsverktøy Crisis Manager Knett CIM Ingen automatisk informasjonsutveksling? Nå samles vi på CIM?

16 Beredskapsverktøy Det er i dag liten utveksling av informasjon mellom de ulike beredskapssystemene i de tre etatene Det bør innføres en felles standard for informasjonshåndtering i de tre etatene, basert på den mest brukte mal for dette (benyttes i Crisis Manager og CIM) JBV og NVE tar nå i bruk CIM

17

18 Hovedfunn Planverk og organisering bygger i stor grad på de samme prinsippene Forskjellige definisjoner på beredskaps- og krisenivåer Ulik vurdering av kriser ulik mobilisering Fylkesmannens og NVEs roller må holdes fra hverandre

19 Planverkene i hovedsak begrenset til egen virksomhet Instrukser for informasjonsdeling og samordning mangler Ingen føringer for koordinering og samordning av beslutningsunderlag for kriseledelsen (taktisk) NVEs rolle som koordinator er ikke beskrevet i planverkene Nye planverk er under innføring

20

21 Anbefalinger Felles begrep for beredskap og krise, samt samme betegnelse på de ulike beredskaps- og krisenivåene Redigere interne planverk for konsekvent begrepsbruk For dimensjonerende beredskap anbefales å bygge videre på de tre nivåene som nå er i ferd med å innføres; gul, oransje og rød

22 NVEs og Fylkesmannens koordinerende roller bør konkretiseres, spesielt i forhold til de andre aktørene. Instrukser for informasjonsflyt og -kontroll mellom etatene bør utarbeides Rutiner for samordning av ekstern informasjon bør utarbeides

23