Når blålysene slukker.

Transkript

1 Når blålysene slukker. Hvem gjør hva når? Oppfølgingskjede fra nødetater til kriseteam. Gjøvikregion-prosjekt. Kirsti Silvola, Spesialrådgiver RVTS Øst, Geir Kristoffersen, divisjonsdirektør, Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet, Bodil Sægrov, fastlege Gjøvik, leder kriseteam, Gjøvik kommune. Jens Mørch, kommuneoverlege, Søndre Land og Vestre Toten kommuner,

2 Brukernavn: kriseteam Passord: kurs2012 Velg: «kriseteam fagdager og nettverk»

3 Helseberedskapsloven 1-1.Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

4 Helse og omsorgstjenesteloven 3-1.Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

5 Spesialisthelsetjenesteloven 3-1.Øyeblikkelig hjelp Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling.

6 Stortingskvartalet

7 Kunnskapsløftet August

8 Kjennetegn på en brå, dramatisk hendelse Uforutsigbarhet Konsekvens for den rammede Ingen mulighet til å forberede seg Utenfor egen kontroll og påvirkningsmulighet Opplevelse av fare eller tap hos en selv eller sine nære Hendelsens omfang utenom det vanligeumiddelbare reaksjoner ikke mulig å beherske på en vanlig måte Tanker om at kontroll hadde vært mulig: selvbebreidelser, hvis bare - tanker Vekker sårbarhet Grunnlaget for livet blir borte, eksistensiell krise Tilpasning tar alle krefter Redsel at man ikke klarer seg og at reaksjoner ikke kan kontrolleres, at man blir gal

9 De viktigste prinsipper for operativ beredskap: Kompetanse i alle ledd. Involverte opplever helhet og sammenheng. Forutsigelighet. Tillitt Troverdighet

10 AMK: «Kode 1 ulykke med ukjent omfang flere antatt døde..»

11

12 og nå da??

13 Psykososial beredskap - en del av helseforetakets beredskapsplanverk Beredskaps-planlegging og oppfølging ved hendelser: 4 prinsipper: Likhetsprinsippet Ansvarsprinsippet Nærhetsprinsippet Samvirkeprinsippet Likhetsprinsippet utfordres ved økt behov for psykososiale tjenester: Krever særskilt organisering Må derfor beskrives i planverk, gjøre kjent og øves Planverket må gi rom for improvisasjon / fleksibilitet ut fra situasjon = en prinsippskisse / tankekart som bygger på en logikk som er delt og forstås Viktig at alle aktører får ta del i prosesser rundt planverk og praktisering =samvirke Dette har prosjektet i Gjøvik-regionen tatt høyde for. 13

14 Varslingsfasen De prehospitale tjenester tjenester er sentrale i denne fasen Tlf 113 til AMK (eller tlf til legevakt) Ambulanse-tjeneste tilstede i tidlig-fase Observerer rapporterer tilbake Grunnlag for vurdering av behov. Bevissthet om evt behov og kunnskap om samlede ressurser er viktig Dialog med Legevakt Dele informasjon evt foreslå / anmode om mobilisering av ekstra kommunale ressurser Legevakt tar beslutning (om bruk av kommunal ressurser, jfr ansvarsprinsippet) 14

15 Vil ivareta alle behov Sykehuset Innlandet er opptatt av at de som har behov for hjelp under og etter en krisesituasjon skal bli ivaretatt på best mulig måte i alle faser. Viktig av helsetjenesten klarer å fange opp og gi et tilbud til de som trenger det både i akuttfase og over tid. I akuttfasen har de prehospitale tjenestene en aktiv rolle. Psykisk helsevern kan bistå ved behov i akuttfasen eller seinere i forløpet om behov viser seg nødvendig. Når innsatsen er samkjørt i alle ledd, har vi bedre forutsetninger til å hjelpe alle som har behov for det. For nødetatene har prosjektet bidratt til økt kompetanse og bevissthet med hensyn til psykososiale behov både i den akutte fasen og når blålysene slukkes. 15

16 Nødetater/akutt medisinsk personell ser på som sin oppgave å gi umiddelbar psykologisk førstehjelp og har kompetanse til det de tilbyr aktivt mulighet til psykososial støtte hos kriseteam eller en annen instans de rammede bes om samtykke om å bli kontaktet senere hvis det ikke eksisterer behov for umiddelbar støtte dette skjer rutinemessig, uten vurdering om de rammede trenger hjelp eller ikke nødetater kan vurdere om psykososial støtte trengs umiddelbart

17 Nødetatene Kompetanseutvikling.. Kunnskap om krisemekanismer og krisereaksjoner. Rollebevissthet om nødetaten som psykososial førstehjelper. Trygghet på - og krav til - prosedyrene Kvalitetssikring av omsorgs og tiltaks kjedens første ledd

18 TILTAKSKORT NØDETATER VARSLING AV PKT PKT skal varsles på enkelthendelser som: Selvmord Brå og uventet død knyttet til ulykker eller drap, brå barnedødsfall (SIDS) Brå og uventet trussel med fare for liv og helse knyttet til ulykker, overgrep eller vold eller det å være vitne til disse Leteaksjon etter savnede

19 TILTAKSKORT NØDETATER VARSLING AV PKT Nødetater vurderer på åstedet eller umiddelbart: Er de rammedes reaksjoner adekvate? Stiller privat nettverk opp og er støttende? Er barn og ungdommer som individer og grupper ivaretatt der og da? Er psykologisk førstehjelp gitt av nødetater tilstrekkelig der og da? Kan ordinære tjenester brukes? Føler de rammede seg umiddelbart tilstrekkelig ivaretatt?

20 TILTAKSKORT NØDETATER VARSLING AV PKT Raskest mulig respons fra PKT vurderes som nødvendig Saken meldes til Gjøvik interkom. legevakt GIL Nødnett eller prioritert nummer GIL formidler saken til PKT ihht varslingsliste. PKT kontakter nødetaten som har meldt saken for å avtale fortsettelsen

21 TILTAKSKORT NØDETATER VARSLING AV PKT Saken kan vente til neste virkedag 1. Nødetater sier til de rammede: Vi formidler kontakt til psykososialt kriseteam i kommunen rutinemessig og de tar kontakt med dere første virkedag for å høre hvordan det går og om dere trenger mer støtte. Er det ok for dere? 2. Hvis de rammede ikke motsier dette: Formidler nødetater saken til Gjøvik interkommunale legevakt GIL tlf , som formidler saken til PKT kl. 8 første virkedag. 4. (Nødetater legger igjen informasjonsbrosjyre ) under arbeide

22 Psykososialt kriseteam i hverdagen. «Store anledninger til å hjelpe kommer sjelden. Små anledninger omgir oss hele tiden Sally Koch

23 Veileder for psykososial tiltak ved kriser ulykker og katastrofer.(2011) Psykososiale kriseteam Kommunene bør etablere psykososiale kriseteam for å kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer. Kommunale psykososiale kriseteam bør medvirke til at enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet får tilbud om forsvarlig psykososial opp følging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet dersom kritiske hendelser inntreffer. Det psykososiale kriseteamet bør inngå som en del av kommunens beredskapsplan

24 Plans are nothing PLANNING IS EVERYTHING (D.D.Eisenhower) Hva er visjon - og hva er virkelighet?

25 Brukernavn: kriseteam Passord: kurs2012 Velg: «kriseteam fagdager og nettverk»

26 Oppfølgingsplan Akutt fase Orientering og informasjonsinnhenting Hvem er rammet (NB Også Innsatspersonell) Hva slags umiddelbar primærnettverk er involvert? Avklare hva de utgjør av resurs eller med-trengende. Hvem er indirekte, men likevel vesentlig berørt? Livssynsforankring relevant mht oppfølging?. Behov for varsling av PKT i andre kommuner? Vurdere om situasjonen tilsier umiddelbar operativ innsats, eller bekreftet avtale om oppfølgings kontakt.

27 Oppfølgingsplan Akutt fase trinn 2 Sette opp oppfølgingsplan spesifikke avtaler hvem gjør hva Avtale tidspunkt for statusmøter Er det behov for å orientere kommuneledelsen? Dokumentasjon (utfordring) Gjennomføring av oppfølging i hht plan. «Proaktiv innsats» - «Watchfull waiting»

28 Oppfølgingsplan Oppfølgingsfase - inntil 3 uker Gjennomføre oppfølgingssamtaler med enkeltpersoner, familier og/eller relevante berørte grupper i nettverket. Bistå i overføring til det ordinære hjelpeapparat (fastlege, kommunal psykisk helsetjeneste) Evaluere individuelle reaksjoner- fange opp utvikling av behov for intervensjon fra spesialisthelsetjenesten (Watchfull waiting) Henvise selv. Sørge for henvisning fra fastlege.

29 Oppfølgingsplan Oppfølgingsfase - 3 mndr Aktiv kontakt for å evaluere forløpet. Avklare om berørte/rammede opplever å ha fått tilstrekkelig oppfølging - og evnt foreta justeringer i oppfølgingsplan. Vurdere henvisningsbehov. NB husk samtykke dersom man ønsker å gi tilbakemelding til ordinær oppfølgings tjeneste særlig dersom oppfølgingen oppleves utilstrekkelig.

30 Oppfølgingsplan Oppfølgingsfase mndr. PKT bør tilstrebe å avslutte oppfølging, ved at videre oppfølging overlates til ordinære tjenester. Dersom vurdering av risiko for senskader etter traume tilsier det, skal det varsles til fastlege el.l og PKT kan avtale oppfølgingskontakt i inntil ett år. MRK: PKT skal ikke betraktes eller oppleves som del av det ordinære tjenesteapparatet.

31 Hva slags beredskap har et psykososialt kriseteam??

32 Hva slags beredskap har et psykososialt kriseteam?? Ingen stående beredskap (blå-lys), men likevel skal kunne kontaktes /mobiliseres på kort varsel. Ansvar for ferieturnus Utgjør en viktig del av kommunens krisekompetanse Veiledning til nødetat /innsatspersonell på stedet Vurdering av hvilke tiltak som ansees nødvendig og når. Kvalitetssikring av at innsatskjeden videreføres.

33 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Om psykososiale kriseteam Riktig hjelp i den første tiden er viktig for å forebygge senere psykiske plager og sosiale problemer både hos barn og voksne.

34 Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Om psykososiale kriseteam RVTS sin tilnærming bygger på prinsippene fra psykologisk førstehjelp og annen sentral kriseteori. Disse prinsippene er det internasjonal enighet om at er viktige for å hjelpe mennesker i kriser. I tillegg til å bidra med oppdatert fagkunnskap kan vi bistå kommunene når det gjelder utvikling av faglig innhold og organisering av kriseteamenes arbeid.

35 : Oppsumering: Akutt krisearbeid i hverdagskriser Åstedet De første ukene Politi, Ambulanse Lege psykologisk førstehjelp, Kontakt formidles Overgang: Automatikk og rutiner Kriseteam Ordinære tjenester psykologisk førstehjelp, Vurderinger

36 Oppsumering: Akutt krisearbeid i hverdagskriser De første ukene Kriseteam Ordinære tjenester psykologisk førstehjelp, Vurderinger: oppfølging i kommunen eller henvisning videre eller begge deler? Over tid Fortsatt kriseteam? Ordinære tjenester? DPS?

37

38 Kirsti Silvola, Spesialrådgiver RVTS Øst, Geir Kristoffersen, divisjonsdirektør, Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Bodil Sægrov, fastlege Gjøvik, leder kriseteam, Gjøvik kommune. Jens Mørch, kommuneoverlege, Søndre Land og Vestre Toten kommuner,