Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Transkript

1 Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder

2 Utgangspunktet: Hva slags universitet er UiA? Yrkesretta utdanninger og profesjonsutdanninger står sentralt: Ingeniør, lærer, økonom, sykepleier Vekt på gode bachelorutdanninger, masterutdanninger og med mulighet for PhD utdanning «Disiplinsbasert profesjonsutdanning» Forskning retta mot profesjonene, men sterke disiplinmiljøer og sterk vekt på forskerutdanning Nasjonalt universitet forankret i en region: Sterkt fokus på samarbeid med industri, næringsliv og offentlig sektor i regionen Gjelder både i forhold til utdanning, forskning og innovasjon Sørlandsutvalget: Universitetets rolle i forhold til utvikling og fornyelse Høgskolen i Telemark sin identitet og strategi ligner på vår! januar/februar

3 Kvalitet, kvalitet, kvalitet! Vi er stolte, vi har oppnådd mye og det har gått raskt framover! Fokus på resultater og kvalitet i forskningen: Framskritt, men mye igjen! Kvalitet i utdanningen; faglig kvalitet, kvalitetssikring, læringsmiljø, digitalisering Utdanning+forskning=sant Stort universitet, men også stor bredde: Fordelen: Mangfold. Fra utøvende rytmisk musikk til marin biologi Ulempen: En del små og sårbare fagmiljøer januar/februar

4 Høyere utdanning i Norge 8 universiteter, 20 høyskoler og 5 vitenskapelige høyskoler under statlig eierskap Pluss en rekke private høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 23 som mottar statlig tilskudd. 4

5 Noen kloke ord om høyere utdanning 1. Den desentraliserte utdanningsstrukturen i Norge bidrar til å utjevne geografiske forskjeller i utdanningsnivå. Det skal derfor være god tilgang til høyere utdanning i hele landet, spesielt innenfor korte profesjonsutdanninger og etter- og videreutdanning 2. Det er behov for en sterkere grad av faglig arbeidsdeling og faglig samarbeid også mellom dagens breddeuniversiteter. Det er også sentralt at instituttsektoren og universitetenes og høyskolenes fagmiljøer er godt integrerte. januar/februar

6 Utvalget for høyere utdanning (Stjernø-utvalget), 2008 Større fagmiljøer og høyere kvalitet Mindre konkurranse, mer samarbeid og arbeidsdeling Konsentrasjon om fag og mindre om universitetstittel Mer tydelige institusjonsprofiler og prioritering Styrket sektor i konkurransen internasjonalt Nettverk mellom universiteter og høyskoler? Slå sammen høyskolene i ulike landsdeler? Slå sammen universitetene og høyskolene i de ulike landsdelene? Denne utredningen er fortsatt gyldig! januar/februar

7 UiA i dette bildet: Hvordan skal vi styrke oss? Kjernen i uenigheten: Hva er den beste strategien for framtida? Alle vil vi ha et sterkt universitet på Sørlandet, men vi mener forskjellig om veien mot å nå dette målet Argumentene: vi er stor nok, sterke nok, har god regional forankring, god søkning Mitt ståsted: Det kan godt hende at vi kan klare oss utmerket selv. Men skal vi følge regjeringens ønske om sterkere fagmiljøer, mer konsentrasjon og arbeidsdeling, betyr det at vi må redusere bredden. Vil vi da fortsatt rekruttere godt? januar/februar

8 Inneklemt i en liten region? Scenario: Fire store UH institusjoner øst for oss, to av dem svært like oss: Klarer vi å rekruttere like godt? Jeg mener: Sammen med HiT vil vi få et mye større rekrutteringsgrunnlag Sammen med HiT vil vi ha et så solid fundament at vi reelt kan satse på de fagmiljøene og studiene som går godt, og bygge solide fagmiljøer av betydning for nasjon og region Statsråd Røe Isaksen i brev til UiA og HiT: «Samarbeidet mellom HiT og UiA er innrettet med sikte på konsolidering, kvalitetsutvikling og omstilling fremfor utvidelse av fagtilbudet». Bra for nasjonen og det må til for å sikre et sterkt universitet! januar/februar

9 Andre sider Å drive effektivt: Ikke etablere parallelle tilbud i to regioner En fusjon vil gi et større tilfang av næringsliv for samarbeid Mangfold en styrke for framvekst av ny næringsvirksomhet Man kan unngå å bli for regional dersom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner deltar i globale verdikjeder og kunnskapsnettverk. januar/februar

10 Mulighetsrom Teknologi: Komplementaritet gir potensiale for å bli et av Norges fremste industrielle ingeniørmiljøer Helse: Spesialisering på masternivå, felles PhD Lærerutdanning, spesialisering og komplementaritet Kunst og kultur Digitalisering januar/februar

11 Studieprogram i Teknologi UiA Prosess-, Energi- & Automatiseringsteknikk HiT- PhD Program at Faculty of Engineering & Science Ind. Øk. og Tek. Ledelse IKT System & Control Engineering Process Technology Mekatronikk Energy & Env. Technology Fornybar Energi Bygg Multimedia Byggdesign Plan og infrastruktur Bygg Maskinteknisk design Mekatronikk Gass & Energi teknologi Fornybar energi Informatikk & Automatisering IKT El-kraft Elektronikk Flyingeniør Forkurs

12 Institusjonsstørrelse: Store institusjoner får mer innflytelse i beslutnings- og påvirkningsprosesser. Store institusjoner blir lagt mer merke til, også internasjonalt. Dermed kan det lettere bygges opp et godt omdømme, og universitetet blir mer attraktivt som arbeidsplass. Styrke det viktigste! januar/februar

13 Sluttrapporten fra prosjektet; et godt grunnlag for en god avtale Tre års samarbeid Flere utredninger En rekke fellesprosjekter For Sørlandet: Godt gjennomslag for våre interesser, f.eks aksept for Kristiansand som hovedcampus For eieren, KD: Får et godt prosjekt, ferdig utredet og gjennomarbeidet, selv før stukturmeldingen kommer! januar/februar