Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg?

Transkript

1 1 Forskningsmeldingen - hva ønsker U&H-sektoren seg? Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU UHRs representantskapsmøte ved UiA - Kristiansand november 2008

2 2 Satsing på forskning som en investering i framtidig verdiskaping - og ikke se det som en utgiftspost i statens budsjett! Husk Jens Oddershede: Hva gjør man i Danmark: Statsministeren i spissen for en satsing på forskning og utdanning, med klare forventninger om at universiteter og institutter finner hverandre og bidrar til samfunnsutvikling Kort sagt: Ta en danske!

3 3 Den langsiktige grunnforskningen er bærebjelken den må styrkes Grunnforskning er ikke er nyttedrevet, men nysgjerrighetsdrevet Den er bærebjelken i en nasjons dannelse og er grunnlaget for dens kunnskapsberedskap U&H har et særlig ansvar for grunnforskning på de områder de tildeler doktorgrader (U&H-loven) U&H må få mulighet til å ivareta dette ansvaret bedre enn i dag flere fagevalueringer er kritiske til langsiktigheten i universitetsforskningen Mange eksempler på at den forskning som i dag er grunnlaget for anvendelse og kommersialisering bygger på grunnforskning som startet for år siden U&H må ha mulighet til å drive en del av sin forskning langt foran identifiserte behov

4 4 Forskning og utdanning - hånd i hånd Forskerutdanning er U&H sitt domene Studentene formidler forskningsbasert kunnskap på den mest effektive måten Den kunnskapen som kommer ut fra en institusjon mellom to ører har større potensial til å skape verdier enn den som kommer ut mellom to permer Forskningsbasert utdanning er nøkkelen til god utdanning selv om den vil anta noe ulike former i de ulike institusjonene Derfor: Svekk ikke forskningsfinansieringen ved U&H gjennom å spre stipendiater bredt utover andre institusjoner enn U&H det vil svekke formidlingseffekten av utdanningen

5 5 Internasjonalisering Kunnskapssamfunnet er internasjonalt Norge må bli bedre integrert i dette samfunnet Tettere gradssamarbeid med utenlandske institusjoner Større forskermobilitet ut og inn Større engasjement i EUs forskningsprogrammer Må ha lage systemer som gjør at utenlandske forskere føler seg velkommen i Norge

6 6 Forskerrekruttering - forskerutdanning Norge ligger begredelig langt etter våre naboland på forskerutdanning vi ligger på mellom 50 og 80% av nivået i Sverige og Finland regnet etter folketall, avhengig av fagfelt men dårligst stilt er MNT-fagene Det er nær sammenheng mellom forskerutdanning og forskningsintensitet i næringsliv og offentlig sektor Derfor: Ikke legg bort ambisjonene om å løfte doktorgradsproduksjonen gjennom betydelig flere fullfinansierte rekrutteringsstillinger Stimuler til at en forskerkarriere fortoner seg attraktiv for våre dyktigste unge mennesker

7 7 Forskerrekruttering - til institusjonene Institusjonene står overfor et betydelig rekrutteringsbehov for å erstatte avgang og vekst Nyutdannede stipendiater ønsker jobbmuligheter; de spør etter faste stillinger etter postdok på 2-4 år Det er viktig å forespeile dyktige kandidater et karriereløp i U&Hsektoren Men det ligger i kortene at det ikke er mulig å velge ut til faste toppstillinger våre institusjoner etter så kort tid Derfor trenger vi en tenure track stilling som kan være en kvalifiseringsvei til fast stilling

8 8 Utvikle forskningsinfrastrukturen Både vitenskapelig utstyr og bygninger i U&H trenger betydelig oppgradering Topp infrastruktur og midler til drift av den er en helt nødvendig forutsetning for å tiltrekke seg internasjonale toppforskere NHO, UiO, SINTEF og NTNU tok tidlig i år til orde for et utstyrsfond på 20 milliarder, som kunne gi en årlig avkastning på ca 800 MNOK til dette formålet Dette er et minimumsnivå det er behov for at vi skal ha internasjonalt tilfredsstillende nivå på vitenskapelig utstyr og tung infrastruktur

9 9 Finansieringsmål Hva med 3%-målet og 1%-målet? Finansieringsmålet skal ikke være det primære den plassen skal resultatmålene ha Men vi mener: Ikke gi slipp på 3 %-målet som den langsiktige visjon det er et stykke igjen, men visjonen er viktig, og våre naboer har vist at det er mulig Norge må utvikle et næringsliv med en kunnskapsintensitet som er slik at vi når dette målet for virkelig å være en betydelig aktør i framtidens kunnskapssamfunn Finn noen vadesteiner som trinn på veien over den brede elven dette målet representerer 1% offentlig finansiert forskning kan være én slik vadestein

10 10 Forskning ved universiteter vs høgskoler En av de skarpeste skillelinjene i oppfatning innenfor U&H-sektoren Høgskolene hevder Høgskolene skal drive forskningsbasert utdanning (NOKUT krever det) De har et betydelig uutnyttet potensiale professorer i høgskolene er like produktive som de som er i universitetene størrelse er ikke avgjørende De er forfordelte når det gjelder ressurser til forskning Ressurstilgangen må heves betydelig De store breddeuniversitetene hevder Norge kan ikke ha over 40 institusjoner med rammebetingelser som forskningsuniversiteter Det vesentlige av forskningen foregår i dag på de store universitetene Forskningsmidlene må konsentreres for å opprettholde kvalitet og robuste faggrupper i et lite antall institusjoner styrk basisbevilgningene her Spissatsing for internasjonal toppforskning må skje ved de store universitetene Det er ikke enighet om hvordan dette skal være Her får ikke ministeren et entydig råd fra sektoren

11 11 Samhandling i U&H Stjernø-utvalget ga sektoren en betydelig utfordring i sin analyse av situasjonen. Sektoren svarte i sine høringsuttalelser at den ville være i stand til å takle disse utfordringene med frivillige tiltak, men etterspurte noen insentiver som kunne stimulere til samarbeid heller enn bare til konkurranse. Det er gode prosesser i gang mange steder for å bygge nettverk og etablere både forskning og utdanning i samarbeid mellom institusjoner. Forskerskoler er et godt virkemiddel for å stimulere til bygging av sterkere forskningsgrupper. Trenger vi andre mekanismer i tillegg for å skape overkritiske fagmiljøer? F. eks avtalebasert arbeidsfordeling evt. med departementet inne i sløyfa

12 12 Samhandling U&H og institutter Det har blitt tydeligere konkurranseflater mellom instituttene og U&H enn før, blant annet på grunn av U&Hs mandat til å hente ressurser i et eksternt bidrags- og oppdragsmarked Nå får instituttene i også insentiver for en del tellekanter av samme type som U&H det øker konkurransesituasjonen Det er noen elementer i instituttenes insentivordning som skal stimulere til samarbeid med U&H Denne situasjonen må det holdes nøye øye med, det kan godt være at konkurranseinsentivene vil ta innersvingen på samarbeidsinsentivene Stjernø påpekte fragmentering i U&H som en bekymringsfull situasjon. Det er grunn til å tro at en tilsvarende fragmentering eksisterer innenfor instituttsektoren. Det er behov for å gjøre en gjennomgang av hvordan dette systemet virker, og vurdere behovet for rammer rundt samhandling og samorganisering mellom sektorene

13 13 Insentiver RBO-systemet for forskning har virket en tid. Dette er essensielt et null-sum spill mellom deltakerne; det betyr at enhetsprisen går ned like mye som produksjonen går opp Det gir derfor ingen vekstinsentiver for faggrupper som lykkes i forskning man skal lykkes vesentlig mer enn konkurrenten dersom det skal føre til vekst Vekstimpulser i sektoren kommer derfor primært fra utdanningsvirksomheten der produksjon honoreres direkte Det er ønskelig at suksess i forskning også skal gi vekstimpulser MNT-fagene har hatt svak studenttilstrømning de senere årene, og har derfor svekket sin posisjon Dette ser vi nå effekten av når det etterspørres styrkning av forskning innenfor utvalgte sektorer Forskningsfinansieringen må gjøre direkte produksjonsrelatert, slik at gode forskningsmiljøer med svak studenttilgang kan overleve og utvikle seg

14 14 Bedre rammevilkår for å kommersialisere forskningsresultater I den reviderte U&H-loven er institusjonene pålagt å sørge for at den kunnskapen de utvikler blir tatt i bruk Det er ikke tilført midler i rammen til å utføre denne oppgaven men det er etablert noen virkemidler i regi av NFT og Innovasjon Norge som bidrar Det har skjedd bedring på såkornområdet med de fondene som er etablert - men de er fortsatt svakt på noen områder Et særlig svakt område er ressurser til teknologiverifisering før såkorninvestorer er villig til å gå inn Påstand: Institusjonenes muligheter til å bidra til verdiskaping i samfunnet er underutnyttet blant annet på grunn av dette

15 15 Endring i tematiske prioriteringer? Vi har i to meldingsperioder hatt tydelige tematiske prioriteringer i forskningsmeldingen Disse har vært grunnlag for store tematiske og tverrfaglige programmer Er det behov for å vurdere denne strukturen nå? Skal det evt legges til noen? Ikke utviklet omforent forslag fra sektoren

16 16 Men dette ønsker vi oss aller mest! Satsing på forskning som en investering i framtidig verdiskaping Den langsiktige grunnforskningen er bærebjelken den må styrkes Forskning og utdanning - hånd i hånd Flere forskerrekrutter Bedre forskningsinfrastruktur Gode samhandlingsinsentiver