S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN

Transkript

1 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet til orientering. Vedlegg: Tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet datert Tidligere dokumenter: Bergen, den

2 Kunst- og designhøgskolen i Bergen postmottak@khib.no Deres ref Vår ref Dato 13/ Etatsstyring 2013 Tilbakemelding til Kunst- og designhøgskolen i Bergen Vi viser til tildelingsbrevet for 2013, kap. 6.4 om endringer i styringsdialogen. På bakgrunn av Rapport og planer ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2013 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av høyskolen. Vedlagt følger tilbakemelding til høyskolen fra departementet. Departementet forventer at høyskolen setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet ser frem til etatsstyringsmøtet med Kunst- og designhøgskolen i Bergen i Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Øystein Holmedal-Hagen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg Kopi med vedlegg: Riksrevisjonen Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Øystein Holmedal-Hagen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

3 Etatsstyring 2013 Tilbakemeldinger til Kunst- og designhøgskolen i Bergen Dato og tid: 27. juni 2013 Sted: Oslo Tilbakemelding på profil, prioriteringer, ambisjoner og utfordringer Universiteter og høyskoler med en tydelig profil er viktig for kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Strategier og tiltak som styrker profil og egenart vil bidra til robuste fagmiljøer og en mangfoldig sektor. Departementet viser til høyskolens målstruktur i Rapport og planer ( ). Departementet leser av målstrukturen at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en synlig regional og nasjonal aktør med en tydelig profil som kommer godt fram i målstrukturen. KHiB skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Kunsthøyskolen har en meget høy gjennomstrømning av studenter. Høyskolen har høyere grad av internasjonalisering enn gjennomsnittet i sektoren. Departementet oppfordrer høyskolen til å opprettholde og videreutvikle arbeidet med internasjonalisering, herunder å samarbeide med de beste aktørene internasjonalt. KHiB bør vurdere å skille mer mellom hva som er mål og hva som er aktiviteter for måloppnåelse. Det er viktig at KHiB rapporterer på alle nasjonale kvalitative styringsparametre. Departementet vil ha etatsstyringsmøte med høyskolen i I dette møtet ønsker departementet å ha en strategisk dialog med styret om høyskolens utvikling. Sentrale punkter vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, og høyskolens resultater og rammebetingelser. Videre vil utvikling av målstrukturen for høyskolen og bruk av målstrukturen som styringsverktøy, være en del av denne dialogen. I tilstandsrapporten Høyere utdanning 2013 presenterer departementet en overordnet analyse av virksomhetsmålene til de statlige universitetene og høyskolene for Vi oppfordrer styret til å benytte denne rapporten i det videre arbeidet med å utvikle målstrukturen for høyskolen. Tilbakemelding på mål og resultater Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Andelen studenter som gjennomfører i henhold til utdanningsplanen og studiepoengproduksjonen per student er på et meget høyt nivå. Departementet merker seg at studiepoengproduksjonen per student er høy, men har sunket noe fra Departementet oppfordrer KHiB til fortsatt ha høye ambisjoner for gjennomstrømning. Departementet merker seg at andelen studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid sank fra 2011 til Departementet ber høyskolen arbeide for å unngå at dette blir en trend. 1

4 Departementet merker seg at det er høy søkning til KHiB. Det er bra at høyskolen har fokus på utdanningskvalitet og at den styrker utdanningene gjennom tilsettinger av tilsatte med førstekompetanse. Det er også positivt at KHiB reviderer kvalitetsutviklingsprogrammet som sikrer utdanningenes innhold og relevans. Departementet merker seg at høyskolen innfører it s learning for å skape en nyttig digital møteplass for studentene. Styringsparameteren for virksomhetsmål 1.2 fastslår at studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert i studieprogrammene. Departementet merker seg at KHiB gjennomfører årlige studentundersøkelser, og ber kunsthøyskolen om å benytte dette kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med god utdanningskvalitet og utdanningsledelse. Det er positivt at KHiB tydeliggjør arbeidet med etter- og videreutdanning i planer for Departementet ber også KHiB om å fremheve i Rapport og planer hva studentene driver med etter endt utdanning. Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Kunsthøyskolen har store ambisjoner for sin forskning og sitt kunstneriske utviklingsarbeid (KU), og har ved organisering av KU understreket betydningen av dette. KD registrerer den vekt høyskolen legger i å styrke det tverrfaglige arbeidet og engasjere og motivere sine ansatte for videre utvikling innen dette feltet. Departementet merker seg at alle faglig tilsatte er involvert i pågående KU eller forskningsprosjekter. Høyskolen har satt i verk tiltak for å integrere stipendiatene i sin øvrige KU-virksomhet. Stipendiatenes gjennomføring er svak, og høyskolen må ha stor oppmerksomhet knyttet til tiltak som kan øke gjennomføringen og redusere gjennomføringstiden. Stipendiatprogrammet ble blant annet opprettet for å heve den faglige kompetansen innen høyere kunstutdanning. Det er derfor positivt at høyskolen har flere ansatte som har gjennomført programmet. Det er også veldig bra at høyskolen har nådd opp i konkurransen om midler fra Prosjektprogrammet med to prosjekter. KD registrerer at høyskolen deltar aktivt i internasjonale fora hvor kunstnerisk utviklingsarbeid drøftes, som i ELIA (European League of Institutes of the Arts) og andre internasjonale nettverk. Departementet registrerer at høyskolen får nyttige erfaringer ved at rektor sitter i styret i det kunstneriske forskningsråd i Østerrike. Det er også positivt at høyskolen samarbeider med andre fagmiljø, blant annet Grieg-akademiet og Kunstmuseene i Bergen. Departementet merker seg med interesse at Avdeling for kunst har styrket koblingen mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning og at det arbeides med en KU-basert undervisningsmodell. Kunsthøyskolen bes i neste års Rapport og planer om å omtale denne modellen ytterligere, og å legge vekt på å gi en omtale av samspillet mellom 2

5 forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Dette gjelder særlig i hvilken grad og på hvilken måte studentene involveres. Kunsthøyskolen er en viktig aktør gjennom å være vertsinstitusjon for sekretariatet for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiBs deltakelse i videre utvikling av programmet i dialog med programstyret og andre deltakende institusjoner er vesentlig for styrking av kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Departementet regner med at KHiB og Programstyret viderefører godt samarbeid i tråd med de rammer som er gitt fra KD. Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Kunsthøyskolen har god kontakt med omverdenen, regionalt og internasjonalt. Høyskolen rapporterer lite om og eventuelt hvordan KHiB samarbeider med andre kunstfaglig miljøer nasjonalt. Dette bør omtales i neste års Rapport og planer. BOA-inntektene er lave og sterkt synkende. Kunsthøyskolen har som mål å øke disse, men utover en ambisjon om at de skal øke, foreligger det ingen analyse av hvilke muligheter som foreligger. Det er heller ingen vurdering av hvilket potensial høyskolen ser på sikt og hvilke tiltak som ønskes å iverksettes, utover samarbeid. Kunsthøyskolen bes om å konkretisere målog resultatindikatorene i neste års Rapport og planer. Departementet har inntrykk av at RSA har en aktiv rolle. Departmentet merker seg likevel at RSAs rolle ikke er definert i målstrukturen for 2013, og ber styret om å vurdere om dette er hensiktsmessig. Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Departementet synes at høyskolen har en god økonomiforvaltning. Det er viktig at KHiB har en tett kobling mellom strategiske grep og økonomien. Det fremstår som om høyskolen har en god prosess på organisasjonsutviklingen. Det er i den sammenheng positivt at KHiB har fokus på lederutvikling. Høyskolen har utført tilfredsstillende risikovurderinger, men må gradere risikoene etter sannsynlighet og konsekvens, slik at det fremkommer hva som har størst risiko og hva som er hovedutfordringene til høyskolen. KHiB må følge opp de områdene med størst risikoer med planverk og konkrete tiltak. Det er gitt startbevilgning til nybygg for kunsthøyskolen i tilknytning til revidert statsbudsjett Det er viktig at kunsthøyskolen setter av tilstrekkelige ressurser for å bidra inn mot detaljprosjekteringen av nybygget for å sikre maksimal utnyttelse. Departementet ber om at kunsthøyskolen i 2014 omtaler i Rapport og planer hvordan de har tenkt å utnytte nybygget for faglig utvikling av høyskolen og sektoren. 3

6 Øvrige tilbakemeldinger Midlertidighet Det er fortsatt et mål for Regjeringen å redusere andelen midlertidig tilsatte i universitets- og høyskolesektoren. Vi viser blant annet til Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Høyskolen har fortsatt ikke tilfredsstillende resultater på dette området, og har oppnådd dårligere resultater enn flere sammenlignbare institusjoner. Departementet ber derfor institusjonen gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere midlertidigheten, hovedsakelig i administrative- og støttestillinger. Likestilling Likestillingsloven pålegger alle offentlige virksomheter å jobbe aktivt for likestilling og å rapportere om den faktiske tilstanden på dette området. Likestillingsombudet har tatt opp mangelfull rapportering på likestilling i universitets- og høyskolesektoren. Styret har ansvar for at institusjonen redegjør for den faktiske likestillingssituasjonen ved institusjonen og sin innsats for likestilling i henhold til lovgivers krav i Rapport og planer. UHR har utarbeidet en veileder for rapportering. Styret må vurdere om det er behov for etterrapportering for 2012 i henhold til disse kravene. Arbeidstid og bierverv Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det viktig og ønskelig at ansatte ved universiteter og høyskoler kan ha bistillinger og bierverv. Det er imidlertid nødvendig at bistillinger og eierinteresser ikke kommer i konflikt med hovedstillingen, slik at tilliten til ansattes uavhengighet kan svekkes. Institusjonene må vurdere om det i tillegg til etiske retningslinjer er nødvendig å etablere egne retningslinjer og oversikter over sidegjøremål. 4