Fakultetets forsknings- og utdanningsprofil

Transkript

1 Ny# kunstnerisk fakultet UiB Fakultetets forsknings- og utdanningsprofil KHiB- GA seminar

2 KHiB - UiB ambisjoner for ny# fakultet fra fase 1, okt Synliggjøre og styrke grunnlaget for kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstutdanning og formidling innen universitets- og høgskolesektoren Mer stabile og bærekrajige fagmiljøer og prosjekter Nye tverrkunstneriske perspeklver Bidrag Ll utvikling av kriterier for kunstnerisk utviklingsarbeid: gjennomføring, dokumentasjon og evaluering Møtesteder mellom KU og andre relevante forskningsfelt Felles kunstnerisk PPU? 2. Etablering av kunstnerisk ph.d.- program 3. Styrke påvirkningskraj/synlighet lokalt, nasjonalt, internasjonalt

3 Ny# fakultet basert på nåværende GA og KHiB pr Utøvende musikk Fordypninger: komposisjon, klassisk, jazz, tradisjonsmusikk med relevante stø#edisipliner Kunst Fordypninger: foto, grafikk, keramikk og leire, maleri og tegning, nye medier, Ldsbasert kunst/ performance, skulptur og installasjon, teksll Design Fordypninger: møbel- og romdesign, visuell kommunikasjon Kuratorpraksis Musikkterapi (Musikkvitenskap) Pedagogikk/PPU for kunstnere, designere, musikere

4 Prosjektgruppen: Faglig profil (foreløpig!) Fakultetets hovedformål er utdanning, forskning og formidling innen kunst, design og musikk. Gjennom de ulike studieprogrammene er målet å utdanne skapende kunstnere, designere og musikkutøvere, samt kandidater innen relevante fagområder der kompetanse innen skapende kunst, design og musikk inngår, som musikkterapi, kuratorpraksis og pedagogikk for kunstnere, designere og musikere. Studieprogrammer: Ingen store endringer på kort sikt, men fokus på utvikling av møtesteder og tverrfaglige muligheter.

5 Forskning og utviklingsarbeid innen fagområdet kunst : 20 år med kunstnerisk utviklingsarbeid Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, Universitets- og høgskolerådet

6 Kunstnerisk utviklingsarbeid utgjør forskning og utviklingsarbeid for fagområdet kunst, overse#es med ArLsLc Research Vitenskapelig og kunstnerisk er parallelle i dagens lover og forskrijer i dag Kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i et bredt inkluderende forskningsbegrep Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Forskningsmeldingen, CRISLn

7 Kvaliteter som kunstnerisk utviklingsarbeid Llfører feltet (NRKU 2015) genererer kunnskapsutvikling på kunstnerisk grunnlag arlkulerer og temalserer faglige spørsmål gjennom kunstnerisk praksis og refleksjon utvikler og ubordrer et bredt spekter av u#rykks- og dokumentasjonsformer etablerer arenaer for faglig deling både for prosess og resultat kvalifiserer refleksjon i insltusjonene gjennom faglig kontekstualisering og krilsk drøjing bidrar Ll og ubordrer kunstnerisk praksis og kunsbeltets diskurser styrker kunstnerisk kompetanse i samfunnet

8 Kunstutdanninger: volum nasjonalt Studenter 2015 Ansa#e 2015 NMH KHIO AHO KHiB Griegakademiet (hele) NTNU musikk + kunstakademi UiS InsLtu# for dans og musikk UiT Kunsbakultet

9 Musikk, kunst, design studenter 2015 NMH musikk 701 NTNU 407 UiS inkl dans 253 Griegakademiet 221 UiT 127 KHiO visuell kunst 232 (to avdelinger) KHiB 173 NTNU kunstakademiet 68 UiT kunstakademiet 54 AHO industridesign 170 KHiB design 149 KHiO 143

10 Ny# fakultet noen tall Totalt studenter Design KHiB: 150 Kunst KHiB: 175 Musikk utøvende GA: 130 Musikkterapi GA Totalt ca 74 faglige årsverk Design KHiB: 20 Kunst KHiB: 24 Musikk GA utøvende + musikkterapi : 30 (+ musikkvitenskap 3) KHiB studenter pr faglig årsverk (2014): 8,09 GA studenter pr faglig årsverk (2014): 5,45

11 Ny# fakultet flere tall skapende/utøvende Design KHiB faglige årsverk 20 Årsverk førstekompetanse 10 KunstsLpendiater 3 Teori 1 PPU (design og kunst) 2, 5 Kunst KHiB faglige årsverk 24 Årsverk førstekompetanse 13 KunstsLpendiater 2 Teori 2 Musikk utøvende GA faglige årsverk: 22 Årsverk førstekompetanse 17 KunstsLpendiater 3 Teori 1 PPU 2

12 Fra Strukturmeldingen: Høyere utdanning må forberede studenter på arbeidsoppgaver som ennå ikke finnes, teknologier som ennå ikke er oppfunnet og problemer vi ennå ikke vet vil oppstå. Studentene må derfor utvikle evne Ll krealvitet og problemløsning, krilsk tenkning og utøvelse av faglig skjønn. De må forstå komplekse sammenhenger, Llegne seg ny kunnskap og evne å arbeide på tvers av fagområder. Et mer flerkulturelt samfunn vil kreve nye løsninger og ny kompetanse. (1.3 Høyere utdanning og forskning av god kvalitet, s. 11)

13 Strukturmeldingen: forskningsbasert utdanning Utdanninger av høy kvalitet er forankret i solide fagmiljøer som selv ubører eller baserer seg på forskning. Fagporteføljen er basert på oppdatert forskning. studentene blir mer molverte og bedre Ll å tenke selvstendig og krilsk, dersom de involveres aklvt i forskning og forskningslignende læringsformer. Gode fagmiljøer er dynamiske og samarbeider internasjonalt. Dybdekunnskap på individnivå, kombinert med samarbeid på tvers av disiplinære og temalske skillelinjer, fremmer krealvitet og drislghet og kan gi banebrytende resultater. (2. Strukturreform for økt kvalitet, s )

14 Fra struktur Ll kvalitet Kunnskapsministeren på Kontaktkonferansen januar 2016 Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne Vi må Llby aklviserende og varierte læringsformer Vi må skape en kvalitetskultur Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet Vi må sikre samspill med arbeidslivet.

15 Kunstnerisk ph.d.- program Forslag fra slu#en av 90- tallet (likeverdig men annerledes) Kvalifikasjonsrammeverk 2011: BA à MA à ph.d. SLpendiatprogrammet fra 2003 GA har i dag 3 kunstslpendiater KHiB har i dag 5 kunstslpendiater Nasjonal prosess for overgang Ll flere parallelle insltusjonsprogrammer, med felles forskerskole Eget program krever minst 15 slpendiater, og fagmiljø Passer ikke i UiBs felles forskrij, ulike opptaks- og resultatkrav SLpendiater som solid del av KU- miljøet UiB stø#er de#e punktet, ref. styresak okt. 2015

16 Kunstnerisk ph.d.- program Konsekvenser for fakultetet SLpendiatenes arbeid vil utgjøre langt større andel av fakultetets forskning Målre#et rekru#ering i nasjonal konkurranse 4- års slpendiatslllinger med 25% undervisning? Felles miljø og lokalisering av slpendiater Større veiledermiljø: veilederutvikling og - samarbeid Medeier i felles nasjonal forskerskole, men også ansvar på fakultetsnivå Videre utvikling av kriterier for kunstnerisk utviklingsarbeid: gjennomføring, dokumentasjon og evaluering Sterk bidragsyter i nasjonalt fellesskap

17 Ny# fakultet: noen ubordringer/muligheter Videreføre og styrke faglig idenltet og synlighet Beholde det beste fra Ldligere Høye mål for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Ny# kunstnerisk ph.d.program Hensiktsmessig kompetanseprofil på sikt? førstekompetanse og slpendiater fordeling av undervisnings- og forskningsressurser Videreutvikle veilederkompetanse på alle nivå Dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid Samlokaliseringens muligheter Dynamikk, eksperiment og faglig drislghet