Struktur og arkitektur

Transkript

1 Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles?

2 Konsentrasjon for kvalitet En formidabel endringsprosess, som krever ledelse og styring Kap. 6 omhandler styring, ledelse og administrasjon Informasjonsteknologi er bredt omtalt De fleste tiltak på området er ITrelatert og treffer oss! 2

3 Hvilke tiltak iverksettes i kap 6 Av 9 tiltak er 5 relatert til det vi har som ansvarsområde Hovedsakelig organisasjon/prosess Dette vil påvirke oss alle! 6.3 Tiltak Regjeringen vil gå inn for å endre universitets- og høyskoleloven slik at ekstern styreleder og ansatt rektor blir hovedmodell for styring og ledelse av institusjonene at Kunnskapsdepartementet skal oppnevne alle de eksterne styremedlemmene for alle institusjonene, med numeriske varamedlemmer etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til tiltak for hvordan systemer for faglig aktivitet og administrasjon kan brukes og organiseres mer effektivt. Arbeidsgruppen skal etableres i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, ha deltakere fra sektoren og sekretariat fra UNINETT AS. vurdere hvordan sikre skytjenester kan gi en mer effektiv universitets- og høyskolesektor i tråd med studentenes og de ansattes behov videreutvikle Felles studieadministrativt tjenestesenter, og vurdere om dette bør organiseres som et selvstendig forvaltningsorgan direkte under Kunnskapsdepartementet vurdere organiseringen av BIBSYS og Norgesuniversitetet vurdere om NOKUTS kompetansesenter for utenlandsk utdanning på sikt kan overføres til Felles studieadministrativt tjenestesenter vurdere ansvar for forvaltningsoppgaver som Kunnskapsdepartementet nå gir tilskudd til Universitets- og høgskolerådet for å utføre vurdere hvordan Database for statistikk om høgre utdanning kan videreutvikles som miljø for økonomiske analyser og standardisert rapportering 3

4 etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til tiltak for hvordan systemer for faglig aktivitet og administrasjon kan brukes og organiseres mer effektivt. Arbeidsgruppen skal etableres i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, ha deltakere fra sektoren og sekretariat fra UNINETT AS. vurdere hvordan sikre skytjenester kan gi en mer effektiv universitets- og høyskolesektor i tråd med studentenes og de ansattes behov 4

5 Litt historikk Samordnet opptak høgskoler på 130 studiesteder knyttet opp i løpet av vår-høst 1992 Løsning: SAMSON-maskin med SAMSOFT og SAMSON-ruter En «killer-app» for utbredelse av forsknings-/internett i Norge Høgskolereformen og KOMPAKT Stortinget besluttet i 1993 at 98 regionale høgskoler skulle omorganiseres til 26 statlige høgskoler fra 1. august 1994 Fortsatt ca 120 studiesteder Leveranser; nett 2 Mbit/sek, telefonnett med 104 sentraler og nummer, Oracle databasemaskin (TROFAST) og rammeavtaler for programvare 5

6 Feide Startet i 2000 som oppfølging av EU-prosjekt Autoritative persondata fra FS (studenter) og LPS (ansatte) Operativ fra 2003, brukere i millioner pålogginger I

7 GigaCampus satsningen: > Samordnet nettbygging på norske universiteter og høgskoler. UNINETT Internet Fokusområder: Fysisk infrastruktur Campus nettverk Trådløs nett Nettovervåking Operativ sikkerhet Sanntidskommunikasjon En sektor mange campus felles løsninger 7 7

8 8

9 ecampus, pågående ut 2016 Arkitektur for fleksibel læring og undervisning Videoinfrastruktur Samarbeidsverktøy og samhandling 9

10 Andre tjenesteleverandører BIBSYS Felles studentsystem, FSAT Christin DBH, NSD. 10

11 Fellestrekk, Sharing is caring Samarbeid i sektoren, arbeidsgrupper Fellesløsninger som har vært suksessfulle I hovedsak avgrenset til infrastruktur- og systemløsninger Spørsmålet er: Trenger vi samarbeid på «høyere» nivå i framtidig struktur? 11

12 Arkitekturarbeidet i sektoren Januar 2009: Rapport «STRATEGI, ORGANISERING OG STYRING av de felles administrative IT-systemene i universitets- og høgskolesektoren» (Aagedalsrapporten) Mars 2011: Rapport Samarbeid om IKT-arkitektur for statlige universitet og høgskoler Perioden august 2012 april 2013: Arkitekturrådet aktivt Etter dette i regi av IT-lederne ved universitetene med UNINETT som sekretariat 12

13 Hvor står vi nå i UH-sektoren? MOOC Fag-shopping Studenter: Jeg fant en flott forelesning på BYOD KD Avtaler / standarder Eierpremisser UHR Markedspremisser Høgskole Høgskole Høgskole Høgskole Høgskole Høgskole FSA NMBU UiS NTNU BOT UiB Partnere Høgskole Høgskole UiA UiN UiT Høgskole UiO Høgskole FSAT Høgskole Høgskole 13

14 Virksomhetsarkitektur Strategi implementeres gjennom Virksomhetsprosesser støttes av Informasjonssystemer implementeres gjennom bruk av Teknologier 14

15 Mål for strukturmeldinga: Økt kvalitet i utdanning og forskning Effektivisering Skap mer robuste fagmiljøer Fokusere ressurser på kjerneoppgavene «Gode fagmiljøer er dynamiske og samarbeider internasjonalt» 15

16 Strukturmeldingen, tiltaksområder Styrke faglig dybde i kjerneområdene Sammenslåing for å oppnå kritisk masse Konsolidere og utvikle fagmiljøer for å bedre kvaliteten Skape arbeidsdeling av faglig virksomhet og støttefunksjoner samt effektivisere administrasjonen Sammenligne og evaluere studier og forskning Belønn kvalitet med økt finansiering 16

17 Strukturmeldingen, tiltaksområder Styrke faglig dybde i kjerneområdene Sammenslåing for å oppnå kritisk masse Konsolidere og utvikle fagmiljøer for å bedre kvaliteten Skape arbeidsdeling av faglig virksomhet og støttefunksjoner samt effektivisere administrasjonen Sammenligne og evaluere studier og forskning Belønn kvalitet med økt finansiering 17

18 Strukturmeldingen, tiltaksområder Styrke faglig dybde i kjerneområdene Sammenslåing for å oppnå kritisk masse Konsolidere og utvikle fagmiljøer for å bedre kvaliteten Skape arbeidsdeling av faglig virksomhet og støttefunksjoner samt effektivisere administrasjonen Sammenligne og evaluere studier og forskning Belønn kvalitet med økt finansiering 18

19 Strukturmeldingen, tiltaksområder Styrke faglig dybde i kjerneområdene Sammenslåing for å oppnå kritisk masse Konsolidere og utvikle fagmiljøer for å bedre kvaliteten Skape arbeidsdeling av faglig virksomhet og støttefunksjoner samt effektivisere administrasjonen Sammenligne og evaluere studier og forskning Belønn kvalitet med økt finansiering 19

20 Strukturmeldingen, tiltaksområder Styrke faglig dybde i kjerneområdene Sammenslåing for å oppnå kritisk masse Konsolidere og utvikle fagmiljøer for å bedre kvaliteten Skape arbeidsdeling av faglig virksomhet og støttefunksjoner samt effektivisere administrasjonen Sammenligne og evaluere studier og forskning Belønn kvalitet med økt finansiering 20

21 Strukturmeldingen, tiltaksområder Styrke faglig dybde i kjerneområdene Sammenslåing for å oppnå kritisk masse Konsolidere og utvikle fagmiljøer for å bedre kvaliteten Skape arbeidsdeling av faglig virksomhet og støttefunksjoner samt effektivisere administrasjonen Sammenligne og evaluere studier og forskning Belønn kvalitet med økt finansiering Hvor kommer arkitektur inn her? 21

22 Om IKT-arkitekturprinsipper for UH-sektoren UH-spesifikk konkretisering av DIFI s arkitekturprinsipper: Tjenesteorientering, Interoperabilitet, Tilgjengelighet, Sikkerhet, Åpenhet, Fleksibilitet, Skalerbarhet Konsekvenser spesifisert på TOGAF s arkitekturområder: Virksomhet, applikasjon, data, teknologi Avhengigheter peker på enda mer konkrete tiltak 22

23 Om eksempeldokumentet Hvordan ble arkitekturprinsippene til og hva er hensikten? Arkitekturprinsippene illustrert gjennom brukseksempler Fokus på økt samarbeid gjennom: tjenesteorientering, interoperabilitet og tilgjengelighet Konkrete bruksområder: o Studentopptak o Unik UH-person identitet 23

24 Hva betyr dette for oss? Prinsippene beskriver beste praksis Reduserer kompleksitet hos hver enkelt Færre applikasjoner som skal vedlikeholdes Færre og enklere integrasjoner, på færre plattformvarianter Harmonisert praksis muliggjør arbeidsfordeling gjennom samarbeid Harmonisering og samarbeid muliggjør stordriftsfordeler 24

25 25