Samarbeid om utvikling Integrasjonsarkitektur

Transkript

1 Kunnskap for en bedre verden IT for et bedre universitet Samarbeid om utvikling Integrasjonsarkitektur SUHS-konferansen 2014 Carl-Fredrik Sørensen IDI, NTNU

2 Agenda Integrasjonsarkitektur Tjenesteorientering Web-baserte tjenester Sky-basert tjenester Mobilitet og brukerperspektiv Samarbeid om utvikling Behovsperspektiv Organisasjonsperspektiv Teknologiperspektiv Hvordan skape en samarbeidsarena? 2

3 Kontekst for arkitekturarbeid Offentlig arkitektur: Difi Prinsipper, Offentlige felleskomponenter, Offentlige retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten , Samordning og styring av IKT-relaterte investeringer i staten Sektorarkitektur: UH-sektor operasjonalisering og bruk av offentlig arkitektur Nasjonale tjenester (SO, BIBSYS, FS, Cristin, ecampus) Samordning av innkjøp (rammeavtaler, felles kravspesifikasjon) Organisasjonsarkitektur: Varierer fra institusjon til institusjon 3

4 IKT i UH-sektoren Mange interessenter, prosess-, tjeneste- og systemeiere Mange systemer og tjenester: Sentraladministrative systemer Fagsystemer Mange leverandører, også interne Legacy > 20 år Flere samarbeid innenfor sektoren For det meste siloer/fagfokus Mange anskaffelser og tilpasninger nødvendig i årene fremover 4

5 DIFI Arkitekturprinsipper (1) Er obligatoriske for offentlig sektor Tjenesteorientering fokus på gjenbruk og viderebruk, tjenester, komponenter, moduler Interoperabilitet protokoller og standarder, heterogenitet semantisk (felles forståelse av termer og begreper) juridisk (samme formål reguleres likt i alle deltakerland) organisatorisk (rutinene i saksgangen på hver side av en organisasjons- eller landegrense må passe sammen) teknisk (datasystemene må kunne kommunisere med hverandre) 5

6 DIFI Arkitekturprinsipper (2) Tilgjengelighet kanaler, brukskvalitet, universell utforming, oppetid Sikkerhet informasjon, system, nett konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet Åpenhet åpne standarder, veldefinerte grensesnitt, viderebruk og innsyn Fleksibilitet tåle endring i bruk, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur. Gjenbruk i nye eller endrede arbeidsprosesser. Skalerbarhet tåle høy last og mange brukere 6

7 Tjenesteorientering som arkitekturprinsipp IKT-løsninger skal være basert på komponenttenking Sikre at brukerne av offentlige tjenester får tilgang til tjenester og informasjon uavhengig av oppbygging eller portalstruktur. Sikre utvikling av felleskomponenter/fellessystemer der dette er mest kostnadseffektivt for offentlig sektor samlet Tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av delsystem og utviklet funksjonalitet på tvers av IKT-system og virksomheter. 7

8 Arkitektur i dag Gjenbruk: Mest av data filbasert eller databaselinker Integrasjon av applikasjoner: Duplisering av data fra system til system Noen web-services (de fleste read-only). Få tilgjengelig fra innkjøpte systemer. Mange klient/server-systemer Transaksjoner gjennom databaser Hvert system har sin database Hvilket system er autoritativ for hvilke data? Tolking av informasjonselementer Kontekst av informasjonselementer Bruk av informasjonselementer 8

9 Anskaffelser vs egenutvikling Anskaffelser eller egenutvikling? Virksomhetsbehov, lovgivning, offentlige krav Vedlikehold og operasjon blir stadig mer kompleks Standarder mangler på mange områder 9

10 Felles utfordringer Oppfylle arkitekturprinsippene Gjenbruk og viderebruk av informasjon og tjenester Tilgjengeliggjøring av funksjonalitet på mobile/heterogene plattformer Lesebrett, smarte telefoner Støtte for alle nettlesere Sikkerhet og personvern Skalerbarhet på systemer i Web Universell utforming Anskaffelser og videreutvikling av system og tjenester Porteføljestyring vendor lock-in/lock-out 10

11 Trender i tiden SOA er noe alle gjør, fjernet fra hype av Gartner Skytjenester SaaS, PaaS. IaaS Desktop er «borte», alle har laptop, lesebrett, smarte telefoner Virtualisering av IT, både hardware, plattform og programvare App-er og små applikasjoner Arbeidsflyt koblet til kontekst og personlige preferanser 11

12 Arkitektur i morgen Gjenbruk: Protokoller, data, informasjon og/eller funksjoner? Virtualisering av systemer gjennom mash-ups og web services? Alt blir tjenester? Kontekst og arbeidsflyt? Hvordan skape smidighet/endringsmulighet i fag/kildesystemene? Universell utforming, mobile/heterogene enheter Informasjonssikkerhet, systemsikkerhet, personvern Skytjenester og integrasjon 12

13 Organisasjon og samfunn HR Økonomi FDV HMS Studieadm IKT og bibliotek Aksesskontroll Forskningsadm Gjester, potensielle studenter, offentlig forvaltning, bedrifter, samarbeidspartnere, NFR, alumni etc. Ansatt Student Andre Brukertjenester Virksomhet Styrings- og ledelsesprosesser Arbeidsflyt Forskning Utdanning Nyskaping Formidling Kompetanse Forretningstjenester Applikasjon HR LMS Studentsystem Økonomi Datatjenester Strategi, Rammebetingelser, Behov, Sikkerhet, Lovgivning, Protokoller, Standarder Informasjon Data Data Data Data Data Data Semantikk, domenemodeller, fysiske datamodeller

14 Integrasjonsarkitektur Kildesystem(er) FS: student, fagperson, studieprogram, emne, semester, eksamen HR: ansatt, tilhørighet, rolle, Måltjenester Kontekstbaserte tjenester: studier (bokhandel, forskning) Tilgangsbaserte tjenester: LMS, bibliotek Personlige timeplaner Tilgjengelighet på og bruksmønster av ressurser Ledige lab-er og lesesaler Andre, ikke definert eller kjent i dag. Hvordan skape tidsriktige, elastiske, standardiserte, og gjenbrukbare koblinger? 14

15 Behovsperspektiv Tjenesteutvikling av nye og brukerrettede tjenester Selvbetjening Mobile tjenester Sammensetning av eksisterende tjenester til nye Behov for rikere informasjon fra FS og andre kilder. Eksempel: Studiekontekst og elæring Bedre kontekstuelle tjenester for studenter og ansatte. Bibliotek, bokhandel, videoportaler, etc. Emner, studieprogrammer, roller, tid Eksempel: Styring av tilganger til ressurser Elektroniske Lab-er Hvordan utvikle standardtjenester, informasjons- og tjenestearkitektur til glede for hele sektoren? 15

16 Spørsmål 1 Hvilke behov har din organisasjon for nye tjenester? Hva trenger studenter? Hva trenger undervisningspersonell? Hva trenger administrativt personell? Hva trenger ledelsen? Hva trenger allmennheten? Hvilken informasjon og tjenester finnes? Hvilken informasjon og tjenester må lages? 16

17 Organisasjonsperspektiv Hvordan skape en arena for utveksling av ønsker, krav og muligheter? Sett fra et IT-, institusjons- og sektorperspektiv. Sett fra tredjepartsperspektiv I dag: Prioriteringsråd fokus ofte på primærprosesser I dag: Behov for spesifikke integrasjoner ifht KD, Uninett, leverandører Hva er gjort, foreslått, og hva må til for å skape en slik arena? 17

18 Spørsmål 2 Er UH-sektoren organisert riktig ifht. prioritere fellestjenester? Hvor finnes det ressurser for utvikling av nye tjenester? Holder det med langtidsplaner? 18

19 Teknologiperspektiv Mange av våre systemer er basert på en gammeldags teknologi. Filbaserte integrasjoner. Kopiering av informasjon fra et system til et annet. Endring av informasjon gjøres sentralt. Lite brukervennlig. Løsningene følger ikke eller følger i liten grad Difis arkitekturprinsipper. De fleste nye IKT-tjenester er Web-basert, distribuert og i en økende grad desentralisert. 19

20 Spørsmål 3 Hvilken påvirkning har ny teknologi på tjenesteutvikling? Hvordan skal man håndtere våre gamle IKT-løsninger? Er det formålstjenlig å fortsatt vedlikeholde gamle IKTløsninger? Når bør nyutvikling planlegges og prioriteres? Hva vil dette koste? 20

21 Samarbeid nødvendig Hvilke tjenester? Kunde-leverandør Standardisering Forvaltning og videreutvikling 21

22 Standardisering Definerte og standardiserte protokoller Hva semantikk Hvordan syntaks Kildesystem Kontrakt om protokoll Eksponerer ikke intern datamodell Lettere å endre å vedlikeholde 22

23 Hvordan skape en samarbeidsarena? Kompetanse Kommunikasjon Hva og hvorfor Deling Hva og hvordan Prioritering Hvem, hvor og når 23

24 Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger Felles informasjonsarkitektur standardisering Felles integrasjonsarkitektur standardisering Felles virksomhetsprosesser synergi og anskaffelser Felles anskaffelser lavere anskaffelseskostnader Forenkling av innfasing/integrasjon/utfasing av systemer Skalere sammen mot skyen, app-utvikling, sosiale medier, LMS, etc. Spare penger og tid? 24

25 Oppsummering Arkitektur må Planlegges og styres Samordning og standardisering er nødvendig for muliggjøring av gjenbruk Standarder: Informasjons og integrasjonsarkitektur Prosesser, funksjoner, protokoller Helhetstenkning er nødvendig (bort med siloene) Anskaffelser må planlegges/koordineres strategisk Portefølje/IKT-styring som en del av virksomhetsstyringen 25

26 Kunnskap for en bedre verden IT for et bedre universitet Takk for oppmerksomheten! 26