Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 45/15 Orientering om Meld. St. 28 ( ) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder Orientering om stortingsmeldingen om strukturreformen i UH-sektoren. Meldingen skal behandles på Stortinget 11. juni i år. Bakgrunn 27. mars kom Kunnskapsdepartementet med en tilråding til Stortinget; Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Norge har bla. for mange små og sårbare fagmiljøer og for mange spredte og små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Derfor legger regjeringen nå frem en strukturreform for å få utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren har bl.a. merket seg at meldingen stiller strengere krav til universitetsstatus og til master- og doktorgradsprogram og at det planlegges at NOKUT får større handlingsrom til å gjennomføre målrettet tilsyn. Videre at Regjeringen går inn for en ny ledelsesmodell med ansatt rektor som hovedregel. Generelt er det strengere krav til kvalitet for institusjonene, men det er viktig å huske at fusjoner alene ikke automatisk gir kvalitetsgevinst. Når det gjelder finansieringsmodellen, er signalet at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres, men den resultatbaserte andelen skal øke over tid. For UiS er særlig en styrking av basiskomponenten viktig for at UiS, UiA og UiN skal kunne gi forskningsvilkår til de vitenskapelige ansatte mer på linje med de etablerte universitetene. Universitetsdirektøren understreker viktigheten av at UiS fortsetter sitt arbeid mot myndighetene for en styrking av basiskomponenten. Grunnet de strengere kravene i meldingen til universitetsstatus og til master- og doktorgradsprogram vil universitetsdirektøren initiere en gjennomgang av UiS sine doktorgradsstudier og masterporteføljen. Med forbehold om Stortingets behandling i juni vil universitetet, etter sammenslåingen med HSH, bli møtt med de overnevnte skjerpede kravene. Det er derfor naturlig å ha disse kravene som et bakteppe under arbeidet med fusjonen denne våren. Forslag til vedtak: Styret tar Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» til orientering med de merknader som kom frem i møtet. Stavanger, John. B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 45/15 Orientering om Meld. St. 28 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Saken gjelder I denne saken får styret en orientering om stortingsmeldingen om strukturreformen i UH-sektoren. Meldingen skal behandles på Stortinget 11. juni i år. Innledning 27. mars kom Kunnskapsdepartementet med en tilråding til Stortinget; Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Meldingen kan i sin helhet lastes ned i denne lenken: /id / I meldingen heter det at dagens struktur i universitets- og høyskolesektoren ikke er egnet til å møte fremtidens utfordringer. Norge har for mange små og sårbare fagmiljøer og for mange spredte og små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Derfor legger regjeringen nå frem en strukturreform for å få utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet. Målene for strukturreformen er: Utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk. Strukturelle endringer Se vedlagte kart fra Kunnskapsdepartementet. For deler av sektoren foreligger det konkrete planer om strukturendringer, andre sammenslåinger skal utredes og for noen institusjoner vil deres fremtidige plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier. Flere av institusjonene som slås sammen med andre institusjoner, har en kvalitet og styrke som innebærer at de ville kunne fortsatt som selvstendige institusjoner. Disse institusjonene vil bidra til å heve kvaliteten på de institusjonene de slås sammen med, eller ser selv at de kan styrkes ytterligere gjennom sammenslåing med andre. Om sammenslåingen av UiS og HSH sier meldingen at mange av utdanningene som tilbys ved HSH, finnes også ved UiS. En sammenslåing vil samle fagmiljøene og gjøre dem mer solide og bærekraftige og bedre rustet til å møte eksisterende og kommende utfordringer og muligheter. En sammenslåing av de to institusjonene vil gi en bredere regional forankring og kontaktflate. De to institusjonene vil således både forsterke og utfylle hverandre faglig. Endrede krav til opprettelse av studieprogrammer på master- og doktorgradsnivå Etablering av høyere gradsutdanning må springe ut av fagmiljøer som allerede er faglig sterke, slik at studentene får høy kvalitet. Regjerningen vil sette i gang en prosess for å skjerpe kravene for opprettelse av master- og doktorgradsprogrammer. Arbeidet vil skje i samråd med NOKUT 1 og Norges forskningsråd. Master- og doktorgradsprogrammer må ha større bredde og forankres i vesentlige sterkere fagmiljøer enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens regler. Allerede eksisterende programmer skal i løpet av en overgangsperiode reakkrediteres i henhold til de nye kravene. 1 For å sikre at kvaliteten i norsk høyere utdanning er tilfredsstillende, samt bidra til kvalitetsutvikling, fører NOKUT tilsyn med eksisterende studietilbud. NOKUT kan på fritt grunnlag føre tilsyn med alle eksisterende studietilbud på universiteter og høyskoler. Dette inkluderer både de studietilbudene NOKUT har akkreditert og de som universitetene og høyskolene har etablert på egen fullmakt. Når NOKUT fører tilsyn med eksisterende studietilbud, brukes de samme kriteriene som ved akkreditering av nye studietilbud (Kilde: NOKUTs nettside) 2

3 Endrede krav for institusjonsakkreditering Regjeringen forventer at enkelte høyskoler vil ha en størrelse og samlet kompetanse som gir grunnlag for å søke om akkreditering som universitet. Regjeringen åpner opp igjen for at institusjonene kan søke om endring av institusjonskategori, men høyner samtidig akkrediteringskravene. Kravene for akkreditering som universitet skjerpes på følgende måte: Vilkåret om at institusjonene må kunne tilby doktorgradsutdanning i fire fag alene for å bli universitet, videreføres, men universitetsakkreditering avhenger av at de fire doktorgradsutdanningene dekker institusjonens hovedområder og ikke kun omfatter mindre deler av institusjonens faglige virksomheter. Institusjonene må dokumentere at de har minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid. Institusjonene må også dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene har en gjennomsnittlig uteksaminering av fem kandidater per år over en treårsperiode. Kravene for akkreditering som vitenskapelig høyskole skjerpes også. Kvalitetsvurderinger for strukturelle endringer I arbeidet med strukturmeldingen har departementet vurdert institusjonenes resultater på en rekke indikatorer. Indikatorene som er benyttet, er ikke nye. De er tilgjengelige gjennom Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og Studiebarometeret og brukes også i Kunnskaps- departementets årlige «Tilstandsrapport for høyere utdanning» og i styringsdialogen. Flere av høyskolene blir slått sammen med et av dagens åtte universiteter. Andre høyskoler vil slås sammen med hverandre. Noen av dagens institusjoner som ønsker å fortsette som selvstendige institusjoner, vil kunne sikre kvalitet i utdanning og forskning på egen hånd. Departementet vil fortsette dialogen med andre institusjoner for å vurdere deres framtidige plass og rolle i den nye strukturen basert på følgende kriterier for kvalitet og robusthet: Andel og antall årsverk i førstestillinger Søkning til høyere utdanning studentrekruttering sier noe om utdanningens attraktivitet og mulighet for robuste fagmiljøer Gjennomføring i høyere utdanning Studentenes tidsbruk, rapportert i Studiebarometeret Publisering, dvs. antall publiseringspoeng ved institusjonene og i de ulike fagmiljøene, publiseringspoeng per faglig stilling og om det publiseres i internasjonale kanaler Eksterne forskningsinntekter fra Forskningsrådet og EU Størrelse på doktorgradsutdanningene, dvs. antall doktorgradsstudenter og antall avlagte doktorgrader Internasjonal orientering, dvs. internasjonalt samarbeid i form av felles forskningsprosjekter og sampubliseringer, felles utdanningsprogrammer og studentutveksling Samspill med samfunnet, dvs. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), antall kommersialiseringer og omfang av etter- og videreutdanning Det finnes også andre kilder og forhold som kan være relevante for å vurdere kvaliteten ved universiteter og høyskoler, slik som evalueringer fra Norges forskningsråd og NOKUT, arbeidsgiveres vurdering av de ferdig utdannete kandidatene, studentenes vurdering av utdanningene, institusjonenes kvalitetsarbeid, lærestedenes forventninger til studentene, institusjonenes innovasjonskraft med mer. Disse forholdene tas også med i vurderingene som gjøres. Forholdet til instituttsektoren Meldingen handler først og fremst om universitets- og høyskole- sektoren, men strukturelle endringer der kan indirekte berøre instituttsektoren. Flere universiteter ønsker tettere samarbeid eller sammenslåing 3

4 med instituttsektoren. Meldingen nevner bl.a. at samarbeidsflaten mellom UiS og IRIS allerede er omfattende og at UiS vil ha drøftelser med IRIS om et enda mer forpliktende samarbeid. Regjeringen har lagt opp til at eventuelle sammenslåinger skal foreslås av instituttene selv. Den vil støtte sammenslåinger og tettere samarbeid der det kan gi høyere kvalitet hos de involverte institusjonene. Styring, ledelse og administrasjon Strukturreformen vil få en rekke konsekvenser for institusjonene. Bl.a. vil sammenslåinger og endrede behov kreve ny bruk og organisering av systemer for faglig aktivitet og administrasjon. God gjennomføring krever god styring og ledelse. Regjeringen vil gå inn for at ekstern styreleder og ansatt rektor skal være hovedmodellen for styring og ledelse av institusjonene. Regjeringen vil også gå inn for at Kunnskapsdepartementet skal oppnevne alle de eksterne styremedlemmene med numeriske varamedlemmer ved alle institusjonene. I dag oppnevner departementet og fylkeskommunene to eksterne styremedlemmer hver for de statlige høyskolene. Regjeringens forslag om å oppnevne alle de eksterne styremedlemmene er i tråd med dagens oppnevning av eksterne styremedlemmer for universitetene, bortsett fra at det i dag er personlige varamenn. Finansiering Regjeringen vil videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem med en forholdsvis stor basiskomponent og resultatindikatorer på utvalgte områder. Den resultatbaserte andelen skal øke over tid. Til den resultatbaserte delen skal det være knyttet insentiver som bidrar til god måloppnåelse. Regjeringen vil vurdere følgende indikatorer: studiepoeng, kandidater på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, internasjonal utveksling av studenter og mobilitet av yngre forskere, inntekter fra EU og Norges Forskningsråd, publiseringspoeng og bidrags- og oppdragsinntekter. En endret finansieringsmodell med tilhørende indikatorer vil bli presentert i forslag til statsbudsjett for Det vil også bli gjort en vurdering av om utviklings-, kvalitets- og profilavtaler kan være et godt grep for å bidra til at universiteter og høyskoler utvikler tydeligere institusjonsprofiler. Andre kvalitetsfremmende virkemidler Regjeringen vil be NOKUT om å videreutvikle Studiebarometeret slik at det i større grad måler studentenes læringsengasjement. Videre vil Regjeringen bl.a. be NOKUT om å gjennomgå regelverket for å sikre at institusjonene i tilstrekkelig grad gjennomfører det kvalitetsarbeidet som følger av de faglige fullmaktene samt gjennomgå regelverket med sikte på at NOKUT skal få større handlingsrom til å gjennomføre målrettet tilsyn med akkrediterte institusjoner og utdanningstilbud. Kunnskapen om og tilsynet med kvaliteten i norsk universitets- og høyskolesektor må styrkes. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren Studentsamskipnadene Kunnskapsdepartementet mener at det er hensiktsmessig at en institusjon i utgangspunktet kun skal betjenes av én studentsamskipnad. Studentsamskipnader som blir berørt av strukturendringene i universitets- og høyskolesektoren, bør så snart som mulig komme til enighet om rammene for eventuell sammenslåing. I utgangspunktet bør sammenslåinger av studentsamskipnader som følge av strukturendringer gjennomføres fra samme tidspunkt som sammenslåing av utdanningsinstitusjoner. Kunnskapsdepartementet fatter det endelige vedtaket om sammenslåing. Studentinvolvering Det forutsettes at studentene involveres tidlig i ulike faser av omstillingsprosessene i UH-sektoren, også i arbeidsprosesser der regelverket ikke nødvendigvis stiller krav om at studentene skal være representert. 4

5 Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren har bl.a. merket seg at meldingen stiller strengere krav til universitetsstatus og til master- og doktorgradsprogram og at det planlegges at NOKUT får større handlingsrom til å gjennomføre målrettet tilsyn. Videre at Regjeringen går inn for en ny ledelsesmodell med ansatt rektor som hovedregel. Generelt er det strengere krav til kvalitet for institusjonene, men det er viktig å huske at fusjoner alene ikke automatisk gir kvalitetsgevinst. Finansiering Når det gjelder finansieringsmodellen, er signalet at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres, men den resultatbaserte andelen skal øke over tid. I februar 2015 gav UiS sitt innspill til rapporten fra ekspertgruppen nedsatt av KD, «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler». I innspillet vektlegger UiS særlig at en styrking av basiskomponenten er viktig for at UiS, UiA og UiN skal kunne gi forskningsvilkår til de vitenskapelige ansatte mer på linje med de etablerte universitetene. Ikke minst ved tanke på rekruttering er det viktig at det gis like arbeidsvilkår (særlig på forskning) på alle universiteter. Universitetsdirektøren merker seg at meldingen viser til at universiteter og høyskoler hadde ulike synspunkt i høringsrunden på hva som bør skje med basiskomponenten. De gamle universitetene, de fleste vitenskapelige høyskolene og enkelte høyskoler støtter ekspertgruppens forslag om å videreføre dagens basis. UiA, UiN og UiS og et flertall av de private og statlige høyskolene ønsker en eller annen form for dekomponering. Enkelte av tabellene i meldingen kan, etter universitetsdirektørens mening, gi en skjev fremstilling av fakta ved at de underkommuniserer at økte bevilgninger til de nye universitetene også skyldes institusjonenes egne resultater (resultatbasert finansiering). Universitetsdirektøren understreker viktigheten av at UiS fortsetter sitt arbeid mot myndighetene for en styrking av basiskomponenten. Krav til universitetsstatus Meldingen trekker frem at norske doktorgradsutdanninger har vært evaluert jevnlig og evalueringene i både 2002 og 2012 viser at utdanningene jevnt over holder et høyt internasjonalt nivå. Den siste evalueringen påpeker imidlertid en begynnende bekymring for kvaliteten ved doktorgradsutdanningene ved nye universiteter og statlige høyskoler, men understreker at datamaterialet er for lite til at det er grunnlag for å trekke noen konklusjoner. Skjerpede krav til universitetsstatus innebærer at UiS må ytterligere kvalitetssikre doktorgradsstudiene. I dag er UiS sine doktorgradsutdanninger organisert i 11 doktorgradsstudier innen fire programmer; teknologi- og naturvitenskap, samfunnsvitenskap, utdanningsvitenskap og lesevitenskap. Per har UiS 302 doktorgradsavtaler. Når det gjelder kravet om minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid, holder dette mål for hver av de 11 doktorgradsstudiene (risikostyring- og samfunnssikkerhet på TN og SV ses da under ett). Imidlertid er det nye kravet om at minst to av doktorgradsprogrammene skal uteksaminere i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode en utfordring i forhold til dagens krav om at kandidatene ved minst to av doktorgradsutdanningene skal ha rimelig progresjon og disputere innen rimelig tid. Universitetsdirektøren mener at UiS må ha et djervere mål enn minimumskravet. I 2012, 2013 og 2014 ble det avlagt hhv 32, 34 og 26 doktorgrader på UiS. Det er nødvendig å se nærmere på antall uteksaminerte kandidater per doktorgradsstudium særlig når det gjelder presentasjon av utdanningene og rapportering av tallmaterialet på uteksaminerte kandidater. Det kan bli nødvendig å omorganisere, omdefinere eller redusere antall doktorgradsstudier for å sikre robusthet og gode stipendiatmiljøer på UiS i årene fremover. 5

6 Regjeringen vil sette i gang en prosess for å skjerpe kravene for opprettelse av master- og doktorgradsprogrammer i samråd med NOKUT og Norges forskningsråd. Når kravene er klare, vil universitetsdirektøren også initiere en gjennomgang av UiS sin masterportefølje. Med forbehold om Stortingets behandling vil universitetet, etter sammenslåingen med HSH, bli møtt med de skjerpede kravene til universitetsstatus og master- og doktorgradsutdanninger samt til kriteriene for kvalitet og robusthet. Det er derfor naturlig å ha disse kravene som et bakteppe under arbeidet med fusjonen denne våren. Stortingsbehandling KUF-komiteen fikk Stortingsmeldingen til behandling 7. april. Søknad om å få delta på høring var 13. april, og UiA, UiN og UiS har sammen søkt om å få delta på komitehøringen som er 28. april. Frist for avgivelse av innstilling fra komiteen er 4. juni, og foreløpig dato satt for behandling av meldingen på Stortinget er 11. juni. Forslag til vedtak: Styret tar Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» til orientering med de merknader som kom frem i møtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Hege M. Skjelbred-Knudsen, seniorrådgiver SKA Vedlegg: Kart fra Kunnskapsdepartementet - oversikt strukturendringer 6

7 Kategori 1: SAMMENSLÅINGER 14 institusjoner blir til 5 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) Harstad (HiH) Narvik (HiN) Universitetet i Nordland (UiN) UiT Norges arktiske universitet Harstad Narvik Finnmarksfakultetet til UiT Samisk høgskole Egen prosess p.g.a. særskilt rolle Nesna (HiNe) Tentativt Nord-Trøndelag (HiNT) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Sør-Trøndelag (HiST) Gjøvik (HiG) Ålesund (HiÅ) Universitetet i Stavanger (UiS) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Buskerud og Vestfold (HBV) Telemark (HiT) Høgskolen i Nesna Universitetet Nordland Nord-Trøndelag PRIVATE STATLIGE Kategori 2: Sammenslåinger som vil utredes 5 statlige institusjoner kan bli til 2 4 private institusjoner kan bli til 1 Universitetet i Bergen (UiB) Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Norges musikkhøgskole (NMH) Diakonhjemmet høgskole (DH) Misjonshøgskolen (MH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen Betanien (HB) Molde Vit. høgskole i logistikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sør-Trøndelag Kategori 3: Fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier Ålesund Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Norges handelshøyskole Bergen Universitetet i Stavanger Kunst- og designhøgskolen i Bergen Buskerud og Vestfold Universitetet i Agder Lillehammer Telemark Hedmark Gjøvik Oslo og Akershus Universitetet i Oslo Norges idrettshøgskole Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høgskolen i Østfold Molde Vit. høgskole i logistikk Bergen (HiB) Hedmark (HiHe) Lillehammer (HiL) Oslo og Akershus (HiOA) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) Høgskulen i Volda (HiVo) Østfold (HiØ) Norges Handelshøgskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Oslo (UiO) Kartet viser institusjonenens hovedcampus. KUNNSKAPSDEPARTEMENTET