Faglig organisering og samarbeid

Transkript

1 Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST)

2 Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

3 Universitets- og høgskolerådet, UHR Visjon Som det viktigste samarbeidsorgan for norske universiteter og høgskoler skal UHR bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på høyt internasjonalt nivå.

4 De fagstrategiske enhetene i UHR er: Nasjonale fakultetsmøter (Historisk filosofisk, Realfag, Samfunnsvitenskapelig Jus, Odontologi, Dekanmøtet i medisin) Nasjonale råd (Helse- og sosialfagutdanning, Lærerutdanning, Teknologisk utdanning, Økonomisk administrativ utdanning)

5 Reglement for UHRs fagstrategiske enheter vedtatt av UHRs styre De fagstrategiske enhetene skal blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. b) Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l.

6 Reglement for UHRs fagstrategiske enheter vedtatt av UHRs styre De fagstrategiske enhetene skal blant annet, forts: c) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet d) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. e) Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet.

7 Reglement for UHRs fagstrategiske enheter vedtatt av UHRs styre De fagstrategiske enhetene skal blant annet, forts: f) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. g) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. h) Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling.

8 Arbeidsplan Nasjonalt råd for teknologisk utdanning 1. Økonomi og vilkår for de teknologiske utdanningene 2. Rekruttering 3. Kvalifikasjonsrammeverk 4. Forskning og utviklingsarbeid 5. Fora for utvikling av teknisk utdanning 6. Internasjonalisering 7. Kontakt med arbeids- og næringsliv

9 3. Kvalifikasjonsrammeverk Tiltak: 3T1. Overvåke praktiseringen av den nye karakterskalaen 3T2. Formidle kunnskap om praktiseringen av karakterskalaen erfaringsutveksling..

10 Karakterrapport 2005, teknologi Karakterpaneler: Arbeidsutvalget i NRT er karakterpanel for teknologi. Formålet med de nasjonale karakterpanelene er å få en nasjonal koordinering og å utvikle en felles forståelse av hvordan den nye karakterskalaen skal brukes på tvers av fag og institusjoner og på de ulike fagnivå.

11 Karakterrapport 2005, teknologi Anbefalte retningslinjer for arbeidet i karakterpanelene: Der det brukes bokstavkarakterskala skal karakterpanelene ta utgangspunkt i den verbale beskrivelsen som er gitt av prestasjoner på de enkelte nivåene, og a) Påse et hele bokstavkarakterskalaen brukes uavhengig av fagtradisjoner, fagnivå og institusjonstype b) Sikre en felles forståelse for bruken av karakteren A c) Sikre en felles forståelse av skillet mellom E og F d) Sikre at karakteren C gir uttrykk for en jevnt god prestasjon

12 Karakterrapport 2005 teknologi Karakterstatistikk 2005 (2) Bachelor i ingeniørfag alle fagområder og institusjoner 40 % Bachelor i ingeniørfag - total vår % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % A Prosent totalt B Prosent totalt C Prosent totalt D Prosent totalt E Prosent totalt F Prosent totalt Høgskolen i Narvik Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Agder Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Stavanger Sum

13 Karakterrapport 2005 teknologi Karakterstatistikk 2005 (2) 40 % Bachelor i ingeniørfag alle fagområder- institusjoner Bachelor i ingeniørfag - total høst % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % A Prosent totalt B Prosent totalt C Prosent totalt D Prosent totalt E Prosent totalt F Prosent totalt Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Agder Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Telemark Universitetet i Stavanger Høgskolen i Vestfold Sum

14 Karakterrapport 2005 teknologi Karakterstatistikk 2005 Bachelor i ingeniørfag alle fagområder Tabell 1. Totalt antall sensureringer (N) og fordeling av karakterer, alle rapporterte emner, bachelor i ingeniørfag N A B C D E F Tot antall % % % % % % V H Tendens => for god middelkarakter (mellom B og C) i forhold til forventet middels prestasjon (C)

15 Karakterrapport 2005 teknologi Karakterpanelets anbefalinger Forståelse av karakterskalaen må kommuniseres Karaktersettingen på hovedprosjekt og masteroppgaver trenger overvåking og justering slik at karakteren C representerer en gjennomsnittlig god (typisk) prestasjon på det aktuelle nivået. Sensurkomitéer ved den enkelte institusjon anbefales for hovedprosjekt og masteroppgaver.

16 Karakterrapport 2005, teknologi OBS! Karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon UAVHENGIG AV ÅRSTRINN

17 Karakterrapport 2005 teknologi Karakterstatistikk 2005 (4) Byggingeniør vår 2005, totalt og hovedprosjekt Byggingeniør - karakteroversikt vår 2005 Bacheloroppgaver og hovedprosjekt byggingeniør % 80 % 50 % 70 % 60 % 40 % 50 % 30 % 40 % 20 % 30 % 20 % 10 % 10 % 0 % A Prosent totalt B Prosent totalt C Prosent totalt D Prosent totalt E Prosent totalt F Prosent totalt 0 % Prosent A Prosent B Prosent C Prosent D Prosent E Prosent F Høgskolen i Narvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Agder Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Stavanger Sum Høgskolen i Narvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Agder Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Stavanger

18 Karakterrapport 2005 teknologi Karakterstatistikk 2005 (5) Elektroingeniør vår 2005, totalt og hovedprosjekt Elektroingeniør karakteroversikt vår 2005 Bacheloroppgaver og hovedprosjekt elektroingeniør % 80 % 35 % 70 % 30 % 60 % 25 % 50 % 20 % 40 % 15 % 30 % 10 % 20 % 5 % 10 % 0 % A Prosent totalt B Prosent totalt C Prosent totalt D Prosent totalt E Prosent totalt F Prosent totalt 0 % Prosent A Prosent B Prosent C Prosent D Prosent E Prosent F Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Narvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sogn- og Fjordane Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Agder Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Narvik Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Stavanger Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Agder Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Stavanger Sum

19 Karakterrapport 2005 teknologi Karakterpanelets anbefalinger Institusjonene oppfordres til å vurdere sin karakterbruk i forhold til funnene som er avdekket Karakterpanelet anbefaler en forsøksordning: Samarbeid mellom institusjoner med felles eksamen og sensur på noen av de grunnleggende fagene.

20 Karakterskalaen Vedtak i NRT-sak 24/05: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning anbefaler at ingeniør- og sivilingeniørutdanningene endrer de veiledende karaktergrensene ved sensurering etter %-poengmetoden slik at strykgrensen settes til 40 %, E: %; D: %; C: %, B: % og A: %.

21 Karakterskalaen, forts. Hvilke institusjoner har innført dette? NTNU og HSH Når følger de andre etter?

22 5. Fora for utvikling av teknisk utdanning Tiltak: 5T5. Gjennomgang av navnsetting på studieprogram/studieretning. 5T6. Oppfølging av institusjonenes innføring av praksis

23 Navn på studieprogram/studieretning Samme navn med ulikt innhold eller Ulike navn med samme innhold?

24 Navn på studieprogram/studieretning Noen eksempler: Dataassistert design med fordypning i konstruksjonsteknikk og/eller teknisk planlegging Landmåling Materiallære Mekanikk Statikk og konstruksjonslære Dim. av bæresystemer i stål, betong og tre Byggeforskrifter, standarder Husbyggteknikk Geoteknikk og fundamentering Dataassistert design Arealplanlegging Veg- og samferdselsteknikk VAR-teknikk Konstruksjonsteknikk Landmåling Materiallære Mekanikk Statikk og konstruksjonslære Dim. av bæresystemer i stål, betong og tre Byggeforskrifter, standarder Husbyggteknikk Geoteknikk og fundamentering Teknisk tegning

25 Navn på studieprogram/studieretning Andre eksempler: Under studieprogram kjemi Gassteknologi Industriell integrert kjemi Kjemiteknikk Under andre studieprogram Allmenn petroleumsteknologi Basisfaglig petroleumsteknologi Prosess- og gassteknologi

26 Navn på studieprogram/studieretning Og hvor stor er forskjellen mellom Militærtekniske bygg og anlegg og Anleggsteknikk? Eller mellom Automatiseringsteknikk og Maritim elektro-automasjon?

27 Navn på studieprogram/studieretning For de miljøinteresserte: Miljøteknikk (Bygg) Miljøovervåking og instrumentering (Elektro) Miljøteknikk (Kjemi) Energi og miljø ( Andre ) Helse, miljø og sikkerhet ( Andre ) Miljø- og havbruksteknologi ( Andre ) Kun Data (og Maskin) glimrer med sitt fravær

28 Navn på studieprogram/studieretning Og hvem skjønner at de kan finne Mikrosystemteknologi under Maskin?

29 Navn på studieprogram/studieretning To fundamentale spørsmål: Hvor mye skal vi spesialisere i løpet av 3 år? Skal vi rekruttere ved innhold eller fancy betegnelser?

30 Faglig organisering og samarbeiding Takk for oppmerksomheten!