Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2005

Transkript

1 Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning

2 Innhold 1. Rammene for arbeidet i NRØA 3 2. Rådet og arbeidsutvalget 4 3. De viktigste sakene Oppfølging av Kvalitetsreformen 5 Undervisningsformer 5 Vurderingsformer, sensur og karakternivå, herunder samordnet bruk av ny katakterskala 5 Internasjonal utveksling Kvalitetssikring av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon Kvalitetssikring av bachelorutdanning i revisjonsfag Kvalitetssikring av mastergradsutdanning i økonomi og administrasjon FoU i økonomisk-administrativ utdanning Vitenskapelig publisering 8 Etablering av et program i foretaksøkonomi Markedsføring av økonomisk-administrativ utdanning 8 2

3 1. Rammene for arbeidet i NRØA De viktigste føringene for arbeidet i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) er gitt i: Reglement for de nasjonale rådene (fra endret til et felles Reglement for UHRs fagstrategiske enheter) og Universitets- og høgskolerådet Strategi I henhold til ovennevnte reglementet skal NRØA og de øvrige nasjonale rådene samordne høyere utdanning og forskning innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. Rådet kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sine fagområder. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. Rådet skal blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. b) Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. c) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet d) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. e) Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. f) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. g) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. h) Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling. NRØA hadde prioritert disse hovedområdene i arbeidsplanen for : 1. Oppfølging av Kvalitetsreformen, herunder diskusjon av undervisningsformer, vurderingsformer, sensur og karakternivå, internasjonal utveksling samt ressurssituasjonen for de økonomisk-administrative studiene 2. Oppfølging og kvalitetssikring av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon 3. Oppfølging og kvalitetssikring av bachelorutdanningen i revisjonsfag 4. Utarbeidelse av en felles mal for mastergradsutdanning i økonomi og administrasjon 5. FoU i økonomisk-administrativ utdanning 6. Etablering av en IT-basert faglig samarbeidsstruktur 7. Synliggjøring og markedsføring av økonomisk-administrativ utdanning 3

4 NRØA vedtok i møte 3/05 ny arbeidsplan for perioden Arbeidsplanen inneholder foruten de prioriterte tiltakene en statusoversikt som jevnlig oppdateres. Se vennligst 2. Rådet og arbeidsutvalget NRØA har representasjon fra følgende medlemsinstitusjoner: Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, Norges Handelshøyskole, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger. Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund er begge representert i Rådet. Det er ekstern representasjon fra Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Bedriftsforbundet og Siviløkonomene. Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet), Norges Forskningsråd og NOKUT er observatører. I NRØA-møte 3/05 ble det gjort vedtak om å invitere Handelshøyskolen BI til å bli observatør i Rådet. BI har takker ja til dette. Leder av NRØA er professor/instituttleder Ole Gjølberg, Universitet for miljø- og biovitenskap Nestleder er prodekan Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo Leder og nestleder ble i møte 3/05 gjenvalgt for 2 år. NRØA har i 2005 i likhet med tidligere år gjennomført tre rådsmøter: NRØA-møte 1/05: 5. januar ved Norges Handelshøyskole NRØA-møte 2/05: 30. mai - 1. juni på Svalbard NRØA-møte 3/05: oktober ved Høgskolen Stord/Haugesund NRØA har i det forløpne året behandlet 40 saker. Arbeidsutvalget har hatt denne sammensetningen: Professor/instituttleder Ole Gjølberg, Universitet for miljø- og biovitenskap (leder) Prodekan Trine Ellekjær, Høgskolen i Oslo (nestleder) Professor Øystein Gjerde, NHH, til og med NRØA/AU-møte 6/05 Dekan for bachelorutdanningene ved NHH, Linda Orvedal, fra og med NRØA/AU-møte 8/05 Instituttleder Grete Hagebakken, Høgskolen i Harstad Studieleder Eddie Rekdal, Høgskolen i Molde Professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø Ole Borre jr., NSU (første semester 2005) Annamaria Gutierrez, StL (andre semester 2005) Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Mona Majgaard, UHR. Leder og nestleder ble i møte 3/05 gjenvalgt for 2 år. Arbeidsutvalget har hatt følgende 8 møter i 2005: NRØA/AU-møte 1/05: 5. januar ved Norges Handelshøyskole 4

5 NRØA/AU-møte 2/05: 16. februar i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 3/05: 16. mars i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 4/05: 3. mai i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 5/05: 30. mai på Svalbard NRØA/AU-møte 6/05: 5. september i UHRs sekretariat NRØA/AU-møte 7/05: 10. oktober ved Høgskolen Stord/Haugesund NRØA/AU-møte 8/05: 30. november i UHRs sekretariat Arbeidsutvalget har i det forløpne året behandlet 72 saker. 3. De viktigste sakene De viktigste sakene som NRØA og dets arbeidsutvalg berhandlet i var disse: 3.1 Oppfølging av Kvalitetsreformen: Undervisningsformer NRØA har i en rekke møtet drøftet undervisningsformer ut fra ulike vinklinger. Rådet ønsker å samle opp erfaringer fra medlemsinstitusjonene med hensyn til avprøvning av ulike lærings- og vurderingsformer. Det er planlagt avholdt et evalueringsmøte hvor erfaringene vil bli lagt frem og drøftet. NRØA har medvirket til at det på FIBE-konferansene 2005 og 2006 ble en egen sesjon om undervisning og pedagogisk innovasjon. (FIBE-konferansen er en årlig todagers konferanse ved Norges Handelshøyskole med foredrag i bedriftsøkonomiske emne.) Det har videre i flere NRØA-møter vært presentert konkrete samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, herunder presentasjon av Gründerskolen og ulike studietilbud i entreprenørskap. NRØA har dessuten diskutert praksis og forslag om/forsøk med en lærlingeordning i økonomisk-administrativ utdanning. Vurderingsformer, sensur og karakternivå, herunder samordnet bruk av ny katakterskala NRØA har i flere møter drøftet ulike problemstillinger knyttet til vurderingsformer og sensur som en oppfølging av Kvalitetsreformen. I forbindelse med innføring av Kvalitetsreformen ble det høsten 2003 innført en ny nasjonal karakterskala. Denne skalaen består av karakterene A til E for bestått og karakteren F for ikke- bestått. Både St.meld. nr. 27 og departementet forutsatte at sektoren koordinerte arbeidet med innføring av karakterskalaen for å sikre en felles forståelse av hva de enkelte karakteruttrykkene innebærer. Rektorene ved de daværende fire universitetene ga med det såkalte rektorbrevet grunnlaget for hvordan lik og riktig praktisering skulle sikres. Det skulle opprettes karakterpaneler, basert på referansepanelene som var etablert for professoropprykksvurderinger. Dette betydde imidlertid at det bare var universitetsfagene som ble berørt i første omgang. De nasjonale rådene under Universitets- og høgskolerådet tok imidlertid ansvar for at det ble opprettet karakterpaneler også for de fagene som dekkes av de nasjonale rådenes, herunder økonomisk og administrativ utdanning. NRØA har vedtatt at arbeidsutvalget skal fungere som karakterpanel for arbeidet med å få til en mest mulig ensartet bruk av karakterskalaen i økonomisk-administrativ utdanning. AU har innsamlet karakterstatistikk fra de sentrale fagene i bachelorutdanningen. (Matematikk innføring, Statistikk innføring, Grunnleggende kurs i mikroøkonomi og/eller 5

6 Samfunnsøkonomi, Investering og/eller Finansiering og investering, Innføring i bedriftsøkonomi eller Finansregnskap, Organisasjon, Markedsføring eller Foretaksstrategi). Likeledes er det innhentet karakterstatistikk for revisorutdanningene. Arbeidsutvalget har likeledes bedt om å få eksamensoppgavene for de samme fagene i bachelorutdanningene for å kunne foreta en vurdering av mulige sammenhenger mellom eksamensoppgavenes karakter og vanskelighetsgrad og karaktergivingen i de ulike fagene. Det innkomne materiale er analysert og vurdert, og arbeidsutvalget har på bakgrunn av dette utarbeidet en rapport om bruk av karakterer i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon. Rapporten ble godkjent av NRØA i møte 1/06 og er sendt til alle institusjoner med økonomisk-administrativ utdanning og lagt ut på Rådets hjemmeside. NRØA har videre vedtatt at det skal utarbeides nasjonale tester som stikkprøver i de obligatoriske fagene i bachelorutdanningene og har påbegynt arbeidet med en testdatabase. NRØA har med dette ikke til hensikt å etablere seg som et "kontrollorgan" for de enkelte universitetene og høgskolene, og det er heller ikke tanken at slike tester skal gjøres obligatoriske. Testene er tenkt å være et frivillig og nyttig bidrag til undervisning og kvalitetssikring for de enkelte brukere av testene og er ment å kunne gi viktig informasjon til lærerne om egne prioriteringer av tema i de enkelte kurs, av egen undervisning, og i hvilken utstrekning studentene har forstått grunnleggende begreper, problemer, metoder etc. i et kurs. Brukt på en fornuftig måte mener Rådet at resultater fra testene vil kunne bidra til riktigere og mer rettferdig karaktersetting på tvers av universiteter og høgskoler som tilbyr kurs som ligner hverandre. NRØA har vært spesielt opptatt av matematikkfagets rolle i økonomisk-administrativ utdanning, og matematikkproblematikken er drøftet gjentatte ganger i rådsmøtene. Rådet nedsatte derfor også en ad hoc-gruppe som i september 2004 fremla en rapport med vurdering av matematikkfagets rolle i økonomisk-administrativ utdanning samt kom med forslag til konkrete forbedringstiltak. Som en oppfølging av ovennevnte har NRØA i møte 1/06 vedtatt å oppfordre sine medlemmer til å gangsette et forsøk med nasjonale tester i matematikk for studentene i økonomisk-administrativ utdanning. Rådet nedsatte en ad hoc-gruppe for å få igangsatt ulike gjennomførbare samarbeidstiltak i matematikk mellom endel skoler i studieåret NRØA har videre oppfordret medlemsinstitusjonene til mer utstrakt sensursamarbeid og annen faglig samarbeid der det er naturlig. Internasjonal utveksling NRØA har i flere møter diskutert institusjonenes arbeid med internasjonalisering samt drøftet problematikken omkring inngåelse av internasjonale samarbeidsavtaler. I denne sammenheng har det vært gitt presentasjon av konkrete samarbeidsprosjekter og studentutveksling. Arbeidsutvalget var høsten 2004 på studietur til Riga for å vurdere mulig samarbeid med institusjoner mellom økonomisk-administrativ utdanning i de to landene. Det er i etterkant av studiebesøket inngått noen konkrete samarbeids- og utvekslingsavtaler. Arbeidsutvalget har bistått SIU i arbeidet med vurdering av utenlandske institusjoner der det er søkt om godkjenning av enkeltfag til tilleggsstipendordningen for 2005/

7 3.2 Kvalitetssikring av bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon NRØA vedtok Nasjonal plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon som en anbefalt plan for institusjonenes utforming av bachelorstudier innen fagområdet. Med avskaffelse av en nasjonal rammeplan for utdanningene i økonomi og administrasjon har det vært en viktig oppgave for NRØA å følge opp utviklingen av økonomisk-administrativ utdanning ved de ulike institusjoner, bl.a. med henblikk på etablering av en noenlunde omforent forståelse av struktur, innhold og kvalitetet i utdanningen Kvalitetssikring av bachelorutdanning i revisjonsfag Pga at bachelorutdanningen i revisjonsfag har autorisasjonskrav, har utdanningen beholdt en nasjonal rammeplan. Denne ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. juni Imidlertid er emnebeskrivelsene i rammeplenen kun veiledende. Det har derfor vært uttrykt bekymring for om utdanningen vil utvikle seg uønsket ulikt mellom institusjonene mht faglig innhold, antall studiepoeng i de enkelte delemnene, og om det kreves en større skriftlig oppgave (bacheloroppgave) eller ei. NRØA har derfor utarbeidet et prinsippnotat med tanke på koordinering mellom institusjonene. Denne er sendt til medlemsinstitusjonene og er lagt ut på hjemmesiden. NRØA har behandlet sak om studenter med bachelorgrad i økonomi og administrasjon som ønsker å ta tilleggsutdanning for å bli registrerte revisorer. Disse studentene vil kunne få karakterutskrift/vitnemål for de fire aktuelle eksamenene hvor det framgår at deres utdanning oppfyller kravene i rammeplanen for bachelorstudiet i revisjon. Brev om dette er sendt til institusjonene. NRØA har avgitt høringsuttalelse om forslag om endring av forskrift for praktisk prøve for revisorer. NRØA har videre deltatt i arbeidet i regi av Kredittilsynet om etablering av nye utdanningskrav for regnskapsførere og har avgitt høringsuttalelse i forbindelse med forslag om endring av forskrift for autorisasjon av regnskapsførere. 3.4 Kvalitetssikring av mastergradsutdanning i økonomi og administrasjon Som et ledd i kvalitetssikring, koordinering og en standardisering av studieprogrammene i økonomi og administrasjon har NRØA funnet det hensiktsmessig å utvikle en felles mal med felles minstekrav til det faglige innholdet i masterstudiene i økonomi og administrasjon. Rådet har derfor vedtatt en Plan for toårig Masterstudium i økonomi og administrasjon som anbefalt plan for institusjonenes utforming av masterutdanningen i økonomi og administrasjon. NRØA knytter planen for masterstudiene til de tidligere siviløkonomutdanningene. NRØA har forutsatt at masterstudiene bygger på den ovennevnte anbefalte planen for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon. Planen er sendt til institusjonene og er lagt ut på hjemmesiden. Det har i flere rådsmøter vært orientert om erfaringer fra etablering av masterstudier ved ulike, utvalgte institusjoner. Joint degrees/joint programmes- problematikken og Erasmus Mundus-programmet har likeledes vært drøftet i Rådet. NRØA har videre fått en jevnlig oppdatering om det pågående normerings- og kvalitetsarbeid i Europa i regi av EQUAL (The European Quality LINK) samt om status i sak om fremtidig forvaltning av siviløkonomtittelen. 7

8 3.5 FoU i økonomisk-administrativ utdanning, herunder vitenskapelig publisering FoU-problematikken har vært behandlet i flere møter ut fra ulike innfallsvinkler. NRØA ga i likhet med de andre underorgan i Universitets- og høgskolerådet i 2004 innspill til departementets arbeid med Forskningsmeldingen (for nærmere informasjon om dette, se: Forskningsmeldingen ble lagt frem 18. mars i år (se: St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning: Vitenskapelig publisering UFD ga i 2003 UHR i oppdrag å koordinere arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre. Rapporteringen inngår i en ny modell for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler til universiteter og høgskoler. Det overordnede målet for departementet har vært å stimulere til økt forskningsaktivitet og fordele ressurser til forskningsmiljø som kan dokumentere gode forskningsresultater (St.prp.nr.1, s. 121). Fordeling etter kriteriet vitenskapelig publisering ble første gang gjort med virkning for budsjettåret Nivå 1 er i utgangspunktet alt som kan inkluderes ut fra definisjonen på vitenskapelig publikasjon og vil i praksis bli definert fortløpende gjennom vedlikeholdte registre over vitenskapelige publiseringskanaler og publikasjonsformer. Dette er dermed den mer generelle (og lavere ) publiseringsterskelen. Nivå 2 Med utgangspunkt i nivå 1 skal det navngis et utvalg publiseringskanaler til en liste som representerer nivå 2 og som representerer omtrent 20% av publikasjonene i fagene. De publiseringskanalene som navngis til nivå 2 skal etter anbefalingene være de som: oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere NRØAs leder har deltatt i det faglige utvalget under UHR som har arbeidet med etablering av det nye systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Leder har presentert status i saken i flere rådsmøter, og NRØAs medlemmer har vært aktive bidragsytere. Det faglige utvalget har, bl.a. på bakgrunn av Rådets innspill og vurderinger, utarbeidet lister over nivå-2 publiseringskanaler. Lister over nivå-1 publikasjoner er sendt til og forvaltes av NSD. Mer informasjon om prosjektene som gjelder vitenskapelig publisering og formidling finnes her: Etablering av et program i foretaksøkonomi NRØA har rettet en henvendelse til Norges forskningsråd og har heri påpekt behov for at det blir etablert et eget program i foretaksøkonomi. Det har ikke kommet svar fra Forskningsrådet i saken. Imidlertid har Forskningsrådet nettopp igangsatt en evaluering av økonomifaglig forskning i Norge. Forskningsrådet presenterte tiltaket i NRØA-møte 1/ Markedsføring av økonomisk-administrativ utdanning For å synliggjøre de økonomisk-administrative utdanningene gjennomførte NRØA våren 2005 en felles markedsføringskampagne. Hver institusjon har bidratt med kr til tiltaket, dvs budsjettet var på rundt kr Det er opprettet en webside og denne er markedsført gjennom en annonsekampanje og brev til rådgiverne i de videregående skolene. En tilsvarende kampanje gjennomføres studieåret