Årsrapport Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Transkript

1 Årsrapport 2010 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

2 Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon NRTs medlemmer NRTs arbeidsutvalg og sekretariat Møtevirksomhet Studietur Saker Arbeidsplanen for NRT 2010 og Rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket Y-veien alternative opptaksveier Ingeniørdidaktikk Karakterskalaen for masteroppgaver Publiseringskanaler Planer for

3 Årsrapport 2010 for Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) 1 NRTs funksjon Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er et nasjonalt råd under Universitets- og høgskolerådet. Det er etablert som et samarbeidsorgan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og institusjonsakkrediterte høgskoler som gir teknologisk utdanning. NRT skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sitt fagområde, og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets øvrige organer. NRT kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sitt fagområde. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. 2 NRTs medlemmer NRT har 29 medlemmer, hvorav 22 institusjonsmedlemmer, tre eksterne medlemmer og fire studentrepresentanter. I tillegg kommer seks observatører. NRTs medlemsinstitusjoner i 2010 Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Oslo, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, NTNU (fire representanter), Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. NRTs øvrige medlemmer og observatører i 2010 Eksterne organisasjoner (én representant hver): NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon) og Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening). Studentorganisasjoner Våren 2010: Norsk studentunion (NSU) (to representanter) og Studentenes Landsforbund (StL). (to representanter). Høsten 2010: Norsk studentorganisasjon (NSO) (fire representanter) Observatører: Kunnskapsdepartementet (to), Norges forskningsråd, RENATE (Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag), Krigsskolen (tidl. Hærens ingeniørhøgskole), NITO-studentene og Tekna-studentene. 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat I 2010 har NRTs arbeidsutvalg bestått av: Dekan Mads Nygård, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (leder) Studieleder Mette Mo Jakobsen, Høgskolen i Oslo (nestleder) Dekan Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen Professor Vidar Thue-Hansen, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Fagsjef Bjørn Olsen, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) Studentrepresentant Pia Helen Bjørsvik, våren 2010 Studentrepresentant Lars Kristian Holgersen, høsten 2010

4 Universitets- og høgskolerådet har sekretariatsfunksjonen for NRT. Fra slutten av januar 2010 har seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen fungert som sekretær for NRT. 4 Møtevirksomhet Rådet har hatt to møter i 2010 og behandlet 33 saker. NRT-møte 1/10 ble avholdt mai i Narvik med Høgskolen i Narvik som vert. NRT-møte 2/10 ble avholdt 20. og 21.oktober i Fredrikstad med Høgskolen i Østfold som vert. NRTs arbeidsutvalg har avholdt åtte møter i 2010 og 100 saker har stått på sakslisten Flere av sakene gikk over flere møter, og noen har fortsatt fra tidligere år. Når det har vært fremgang i saken, har den fått nytt saksnr. For Arbeidsutvalget har det vært viktig å få et mer levende rådsmøte, med aktiv engasjement fra medlemmene. Det har derfor på begge rådsmøtene vært gruppearbeid. 5 Studietur I 2010 har verken Rådet, Arbeidsutvalget eller arbeidsgrupper vært på studietur. Hovedårsaken er mangel på tid. 6 Saker I denne delen av årsrapporten gjøres det kort rede for noen av de viktigste sakene rådet (herunder arbeidsutvalget) har behandlet. For ytterligere informasjon om sakene, også de sakene som ikke er omtalt her, henvises det til møtereferatene, se: Arbeidsplanen for NRT 2010 og 2011 Arbeidsutvalget ønsket å trekke hele NRT og alle dets medlemmer inn i arbeidet med å nå målene i arbeidsplanen. På rådsmøtet våren 2010 presenterte AU et notat med 24 mulige punkter i en arbeidsplan. Arbeidsutvalget synliggjorde at det ikke var ressurser til å få gjort noe med så mange punkter og ønsket en sterk prioritering av punktene. Rådet selv foreslo tre nye punkter. De 27 punktene ble sendt ut til prioritering blant medlemmene. I tillegg skulle medlemmene opplyse om hvilke punkter de selv ville arbeide med. Resultatet ble syv punkter med tilhørende grupper. Hvert AU-medlem og sekretæren er kontaktpunkt for en gruppe. På høstens rådsmøte ble det gitt en statusrapport. På høstens rådsmøte var det et eksternt innlegg fra Vitensenteret Inspiria om rekrutteringsarbeidet i Østfold. Innlegget var knyttet opp mot rekrutteringsarbeidet i arbeidsplanen. Punkt i planen Inst. som leder gruppen Kontakt med AU-medlem Attraktive for kvinner Høgskolen i Oslo Vidar Thue-Hansen NKR/EQF Høgskolen i Bergen Mads Nygård NOKUT-evalueringen Universitetet i Tromsø Sekretæren Rammeplanarbeidet Høgskolen i Ålesund Mette Mo Jakobsen Rekruttering Høgskolen i Gjøvik Bjørn Olsen Relasjoner til Universitetet for miljø- Lars Kristian Holgersen næringslivet og biovitenskap Økonomien for ing. utd. Høgskolen i Vestfold Ole-Gunnar Søgnen

5 6.2 Rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket Departementets beslutning i 2009 om at rammeplanen skulle revideres, har satt preg på arbeidet til NRT i NOKUTs evalueringskomité uttalte at norsk ingeniørutdanning stort sett var god. Departemantets mål er at den nye rammeplanen skal resultere i en ingeniørutdanning av høy kvalitet. Departementet satt også som krav at NOKUT evalueringen skulle følges opp Rammeplanen skulle bygge på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning Videre skulle mulighetene for SAK tas hensyn til sammen med økt fokus på innovasjon og entreprenørskap. a) Selve rammeplanen Studieleder Mette Mo Jakobsen ble av departementet oppnevnt til å lede Rammeplanutvalget og sekretariatet. Hun er NRTs nestleder. AU sendte inn forslag på medlemmer til Rammeplanutvalget og professor Anne Borg (varamedlem til NRT) ble medlem av utvalget. Etter forslag fra andre var også følgende medlemmer av NRT med i Rammeplanutvalget: Terje Tevdt (HiÅ), Inger Johanne Lurås (UiT) og Per Arne Syrrist (NHO). Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen ble hentet fra NOKUT for å arbeide i rammeplansekretariatet og fungere som sekretær for NRT. Dermed ble det god kontakt mellom NRT og arbeidet med rammeplanen. På rådsmøtet våren 2010 diskuterte NRT forslaget til rammeplan slik det da forelå fra Rammeplanutvalget. Etter gruppearbeid og diskusjon ble det sendt innspill til Rammeplanutvalget som utvalget fulgte opp. Under høstens møte i NRT, avga rådet høringssvar til Kunnskapsdepartementet angående rammeplanen. Svaret bygget på gruppearbeid og diskusjon. Det var stor enighet om at det var behov for mer tid til implementering. Senere utsatte KD iverksettingen med ett år samtidig som det ble avsatt 4 mill til implementeringsarbeidet. b) Retningslinjene Det skal være Nasjonale retningslinjer tilknyttet rammeplanen for ingeniørutdanning. De skal inneholde kjennetegn og indikatorer for en ingeniørutdanning av høy kvalitet. Rammeplanutvalget fikk i oppgave å utarbeide retningslinjene, som verken skal fastsettes eller revideres av Kunnskapsdepartementet. Første versjon av Retningslinjene var oppe til behandling på NRT-møtet høsten NRT ønsket en aktiv holdning til retningslinjene. I vedtaket som ble fattet står det: NRT ønsker at retningslinjene inkludert kjennetegn og indikatorer skal være et nyttig verktøy for institusjonene. NRT vil således ta en aktiv rolle i forhold til retningslinjene og vil foreslå endringer når det er behov for det. NRT vil være med på å utforme endringene... c) Fellesarbeidet læringsutbyttebeskrivelser for bygg, data, elektro, kjemi, maskin og maritim. Alt i 2009 ble arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket for bachelorgradsutdanningene startet opp. Det ble oppnevnt en egen arbeidsgruppe. Departementets opprettelse av

6 Rammeplanutvalget betød at gruppen måtte forholde seg til forslagene som kom der fra og at fokus ble flyttet til de seks programområdene; bygg, data, elektro, kjemi, maskin og maritim. Mye av det overordnete arbeidet har blitt gjort i AU. Ole-Gunnar Søgnen som leder arbeidsgruppen og er medlem av AU, har vært sentral i arbeidet. På vårens rådsmøte ble et opplegg for det videre arbeidet presentert. NRT hadde søkt og fått SAK-midler til dette arbeidet. Opplegget besto av fagmøter hvor utpekte institusjoner fikk ansvaret for å lede arbeidet med utarbeidingen av læringsutbyttebeskrivelsene og å arrangere fagmøter. Sentrale institusjoner i arbeidet har vært: Høgskolen i Bergen (data), Høgskolen i Oslo (kjemi), Høgskolen i Sør-Trøndelag (bygg), Høgskolen i Vestfold (elektro), Høgskolen i Ålesund (maritim), Universitet i Agder (maskin), Universitetet i Stavanger (elektro) og Universitet i Tromsø (maritim). I løpet av høsten 2010 ble læringsutbyttebeskrivelser utarbeidet og på høsten rådsmøte ble de seks forslagene til læringsutbyttebeskrivelser presentert. I vedtaket står det blant annet: NRT ser forslagene til læringsutbyttebeskrivelser som svært viktige og ber AU sørge for at forslagene ferdigstilles og harmoniseres i form og mht. detaljeringsgrad. NRTs aktive holdning til rammeplanen, læringsutbyttebeskrivelsene og retningslinjene, medførte at NRT/AU ble trukket inn i KDs sluttarbeid med rammeplanen og at NRT vil få stort ansvar både med retningslinjene og implementeringen av rammeplanen vil for NRT også bli et år med mye arbeid knyttet opp mot rammeplanen, retningslinjene og implementeringen. 6.3 Y-veien alternative opptaksveier Behovet for å kvalitetssikre de forskjellige opptaksveiene utenom spesiell studiekompetanse ble påpekt i NOKUTs evaluering. NRT tok tak i dette i 2009 og nedsatte en arbeidsgruppe til å utrede kvalitetssikring av opptaksveiene Y-veien og TRESS. Arbeidsgruppen ble ledet av fagsjef Bjørn Olsen, NITO. Gruppens anbefalinger og utkast til rapport ble presentert for rådet våren Rådet kom med noen kommentarer som senere er innarbeidet i rapporten. Videre ba rådet gruppen utføre en ekstra oppgave: Å innhente tall angående forkurset. Det har gruppen gjort og rapporten er ferdigstilt og oversendt departementet. NRT/AU fikk økonomisk støtte fra Kunnskapsdepartementet på kr til arbeidet. NITO stilte med sekretærhjelp. Dersom de ubrukte midlene kunne bli brukt til et fagmøte om alternative opptaksveier, ville NITO ikke kreve refundert utgiftene til sekretærbistand. KD har godkjent at de resterende midlene blir brukt til et fagmøte som vil bli holdt i Ingeniørdidaktikk NOKUTs evaluering pekte på et klart behov for å bedre undervisningspersonalets kvalifikasjoner i pedagogikk og fagdidaktikk. I 2009 startet NRT arbeidet med et fagdidaktisk kurs. NRT søkte Kunnskapsdepartementet om prosjektmidler og fikk det. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til et kurs som helst burde gi studiepoeng. Arbeidsgruppen ble ledet av dekan Sissel Ravnsborg, HiST.

7 I 2010 har Arbeidsutvalget arbeidet videre med å få kurset på plass. Oppfølgingen av rapporten ble diskutert på vårens rådsmøte, og AU fikk fullmakt til å velge og inngå avtale med en institusjon som kunne ferdigutvikle kurset og gjennomføre mentoropplæring. NRT inngikk høsten 2010 en avtale med NTNU om utvikling av et studiepoenggivende kurs og om mentoropplæring. Senhøstes 2010 deltok 16 mentorer fra 11 institusjoner på mentorkurset. En liten institusjon har inngått avtale om mentortjeneste fra nærliggende stor institusjon. Med utviklingen av kurset og mentoropplæring har NRT brukt opp det tildelte beløp fra KD. På høstens rådsmøte ble opplegget for kurset presentert av ansvarlig leder av det ved NTNU. Påmelding og oppstart av kurset blir våren Karakterskalaen for masteroppgaver Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og NRT har opprettet en felles arbeidsgruppe som har i oppgave å utarbeide forslag til generiske karakterbeskrivelser for masterarbeid/oppgaver med tilhørende veileding av sensorvurderinger og veiledervurdering og sensurskjema. Gruppen har følgende sammensetning: Carl Henrik Gørbitz (leder) Trond Schumacher Kristin Kjøglum student rep Mette Mo Jakobsen Ole-Gunnar Søgnen Vidar Thue-Hansen Hanne Sølna er sekretær for gruppen I løpet av høsten 2010 kom gruppen i gang med sitt arbeid. På rådsmøtet høsten 2010 ble forslag til karakterbeskrivelser presentert. Rådet anså at forslaget er et godt grunnlag for videre diskusjon. Rådets medlemmer fikk etter møtet tilsendt presentasjonene og fikk anledning til å komme med merknader. Merknadene ble oversendt arbeidsgruppen. Arbeidet forsetter i 2011, og rapporten kommer opp på felles arbeidsutvalgsmøte og skal deretter på høring til fagrådene og studentorganisasjonen. Implementering vil bli en viktig sak på det fellesmøtet våren Publiseringskanaler Arbeidsutvalget fant sin egen behandling av forslagene til nye og endring av nivå for publiseringskanaler vanskelig, i det NRT ikke har understruktur. Fakultetsmøtene har sine nasjonale fagråd. I tillegg kom det forslag som naturlig kunne vært behandlet av fagråd under Det nasjonale fakultetsmøtet i realfag. AU inviterte leder, sekretær og konsulent for Publiseringsutvalget til sitt siste AUmøte i Det ble for AU en lærerik debatt. Det ble opplyst om at

8 Publiseringsutvalget hadde godtatt flere nivå 2 publiseringskanaler enn det etter reglene skulle ha vært. Dette for å få de teknologiske fag godt inn i systemet. Nå er tiden kommet for å redusere til det riktige antall av publiseringskanaler på nivå 2. AU selv så muligheter for hvordan NRTs videre arbeid med publiseringskanalene kan gjøres. 7 Planer for 2011 En stor oppgave for NRT 2011 blir arbeidet med De nasjonale retningslinjene og implementering av rammeplanen. Departementet har i utsendingen av fastsatt rammeplan tydeliggjort at retningslinjene skal legge til rette for SAK, og at det forventet økt omfang av SAK-tiltak. AU håper at det gis ekstra midler til dette arbeidet. Mye av midlene må brukes til fagmøter. For å få til SAK må det foregå en viss koordinering av fagmøtene både tidsmessig og mhp. innhold. Arbeidsplanen vil også stå i fokus i 2011 og resultatene av arbeidet skal drøftes på rådsmøtet høsten Arbeidet med å få redusert antall nivå 2 publiseringskanaler er også en oppgave i Videre vil samarbeidet med Det nasjonale fakultetsmøte for realfag bli viet oppmerksomhet med både felles arbeidsutvalgsmøter i januar og august og felles rådsmøte i mai, herunder arbeidet med implementering av karakterskalaen for master-arbeid/oppgave. Andre saker blir UHRs strategi, mobilitet og økonomien til de teknologiske utdanningene.