Bokstavkarakterskalaen rapport for Innlegg på UHR-konferanse v/analysegruppen

Transkript

1 Bokstavkarakterskalaen rapport for Innlegg på UHR-konferanse v/analysegruppen Per Manne Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt i Universitets- og høgskolerådet fagspesifikke beskrivelser vedtatt i nasjonale fagråd Samme skala for bachelor og masternivå Bestått/ikke bestått er en egen skala som kan brukes parallelt med bokstavkarakterskalaen Per Manne 2 1

2 Diskusjonen om bruken av skalaen Sterk diskusjon om karakterene skulle være normalfordelte ( ) Notat fra universitetsrektorene november 2003 Brev fra departementet mai 2004 der det slås fast at utgangspunktet er de verbale beskrivelsene det eksisterer ingen forhåndsgitt fordeling av karakterer departementets oppfatning er at det norske karaktersystemet vil være i tråd med ECTS-systemet Per Manne 3 Samordning av karakterbruken Karakterpanel/fagråd rapporterer til UHR Ser på karakterstatistikker og stikkprøver Vurderer spesielt bruken av A, C og skillet mellom E og F Karakterpanelene har levert 2-3 karakterrapporter UHR opprettet i 2005 en analysegruppe som har utarbeidet 2 samlerapporter Karakterseminar i januar og oktober Per Manne 4 2

3 Analysegruppen i 2007 Asbjørn Bjørnset, UiB (leder) Terje Bjelle, HSF Per Manne, NHH Torill Marlene Sandberg, UiO Martin Tjelta, UiS Kjetil Clemetsen, NSU Helene Løvseth, StL Sekretær: Rachel Glasser/Birgitte Levy, UHR Per Manne 5 Norsk karakterfordeling versus ECTS % A B C D E ECTS Norge 04 11,9 29,3 31,6 16,8 10,4 Norge 05 12,0 28,2 31,8 17,0 10,4 Norge 06 11,8 28,4 32,7 16,9 10, Per Manne 6 3

4 Oppsummering Hele karakterskalaen er tatt i bruk i de fleste fagene Det er foreløpig ikke grunnlag for å konkludere om det er en felles forståelse av bruken av karakteren A skillet mellom bruken av karakteren E og F bruken av karakteren C Vurderingen fra de karakterpanelene som har tatt stikkprøver er at det er en slik felles forståelse innenfor disse fagområdene og at det ikke synes å være økt bruk av E i stedet for F Per Manne 7 Erfaringer Det er forskjeller mellom institusjonene Forskjellene kan være særlig store på masternivået Det er også store forskjeller mellom høgskoler innenfor allmennlærerutdanningen Ulike karakterprofiler i ingeniørutdanning og allmennlærerutdanning Forskjellene er i for liten grad undersøkt nærmere gjennom stikkprøver og drøfting av karaktersetting Per Manne 8 4

5 Masteroppgaver Karakterprofilen på masteroppgaver er helt forskjellig fra den generelle karakterfordelingen Eksempel på fordeling i 2006: HF-fag UiB: 35 % A og 42 % B HF-fag UiO: 19 % A og 39 % B MN-fag NTNU: 18 % A og 56 % B MN-fag UiT: 32 % A og 45 % B JUS UiO: 49 % A og 37 % B JUS UiB: 40 % A og 44 % B Per Manne 9 Oppsummering Oversiktene over nasjonal karakterfordeling viser at det totalt er stor stabilitet i karakterbruken. I flertallet av rapportene er det også denne gangen tatt utgangspunkt i statistikker med sammenligning mellom institusjoner. Bare en liten del av rapportene bygger på sammenligninger av karakterbruken på grunnlag av ny vurdering av besvarelser, og det er ikke grunnlag i rapportene for å trekke konklusjoner om det er en felles forståelse for bruk av karakterskalaen innenfor og på tvers av fagområder Per Manne 10 5

6 Oppsummering Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler har størst andel A + B. Disse institusjonene har forskjellige utdanninger og forskjellige karakterprofiler Ved de statlige høgskolene er det forskjellige karakterprofiler for store utdanninger som allmennlærerutdanning, ingeniørutdanning og sykepleierutdanning Det er også store forskjeller mellom institusjonene innen disse utdanningene. Det er ikke undersøkt om disse variasjonene har sammenheng med forskjeller i opptakskrav. Karakterfordelingen for bacheloroppgaver i ingeniørfag skiller seg klart fra fordelingen på de øvrige eksamenene innenfor ingeniørutdanningene Per Manne 11 Oppsummering Undersøkelser av karakterfordelingen på masteroppgaver i utvalgte fag ved universitetene viser at skalaen her brukes vesentlig annerledes på dette nivået enn for andre eksamener. Det er betydelige forskjeller mellom fag og institusjoner med hensyn til omfanget av veiledning, om veileder er med i eksamenskommisjonene og tidsrammene for studentene. Det er antatt at dette kan ha betydning for karakterfordelingen, men så langt synes ikke materialet å vise klare sammenhenger. I de integrerte mastergradene i rettsvitenskap, med masteroppgaver som hovedregel på 30 studiepoeng, er andelen A + B som hovedregel større enn i de 2-årige programmene innenfor HF-, MN- og SV-fag Per Manne 12 6

7 Anbefalinger Arbeidet med samordning av karakterbruken videreføres gjennom de nasjonale fagrådene/profesjonsrådene/nasjonale rådene I 2007 konsentreres undersøkelsene om masteroppgaver Det utarbeides en 3-års syklus for videre karakterundersøkelser på ulike begrensete områder Institusjonene og fakultetsmøtene bør regelmessig vurdere bruken av karakterskalaen Per Manne 13 Anbefalinger UHR bør spesielt vurdere problemstillinger knyttet til bruken av karakterskalaen på masternivå UHR bør regelmessig arrangere karakterkonferanser UHR bør kontakte Statistisk sentralbyrå med sikte på å få gjennomført undersøkelser om sammenhengen mellom opptakskrav og karakterer og om sammenhengen mellom karakterer på lavere nivå og masternivå for den enkelte student Per Manne 14 7

8 Videre arbeid Utvikle felles forståelse for bruk av skalaen: mer bruk av stikkprøver, mindre bruk av statistikk Internasjonal orientering Drøfting av masternivået: Egen skala? Bestått/ikke bestått? Vurdere karakterbeskrivelsene på masternivå nærmere? Per Manne 15 8