KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

Transkript

1 KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen Per Manne

2 Analysegruppen Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti Margrethe Mortensen, UiO Tuva Aune Wettland, NSO Sekretær: Birgitte Levy, UHR Konsulent: Asbjørn Bjørnset, UiB 2

3 Oversikt 1. Det norske karaktersystemet 2. Karakterundersøkelse i designutdanning 3. Generell rapport med karakterfordelinger 4. Anbefalinger og videre arbeid 3

4 1. Det norske karaktersystemet To uavhengige karakterskalaer: - Gradert skala A F - Skalaen bestått/ikke bestått Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. UH-loven 3-9 4

5 Følger for karakterskalaen bestått/ikke bestått Kravet til bestått kan settes forskjellig fra kravet til E Kriteriet for bestått skal ikke være gitt ved en bokstavkarakter I stedet må læringsmålene utformes slik at man kan vurdere om de er innfridd eller ikke Det er ikke meningsfullt å oversette «bestått» til en bokstavkarakter 5

6 Karaktersystemet er kriteriebasert Karakterskalaene er absolutte, og ikke relative Kriteriene for den graderte skalaen A F er fastsatt i generelle karakterbeskrivelser utarbeidet av UHR Det fins fagspesifikke karakterbeskrivelser for flere fagområder, særlig for masterfagsoppgaver Det er ikke fastsatt generelle karakterbeskrivelser for skalaen bestått/ikke bestått 6

7 Målsetning Karaktersystemet skal brukes på samme måte på tvers av fag, nivå og institusjoner Dette krever omfattende samordning Institusjonene og de nasjonale rådsorganene har begge ansvar 7

8 Om institusjonenes ansvar Departementet mener at konkretiseringen av hva som kjennetegner besvarelser som kvalifiserer til de ulike karaktertrinn må forankres i fagmiljøene Ot.prp. 40 ( ) Dette bør skje på emnenivå, på studieprogramnivå, og i samspill med andre fagmiljøer Bør være en del av institusjonenes kvalitetssystem 8

9 SØF-rapporten (2013) Følger individuelle studenter fra vgs til høyere utdanning, og sammenligner karakterer Finner systematiske forskjeller mellom ulike institusjoner Studenter ved UiO, NTNU, UiB, UiT, NHH får i snitt lavere karakterer enn studenter med samme poeng fra vgs ved de fleste andre universiteter og høyskoler Dette kan skyldes at institusjonene praktiserer karakterskalaen forskjellig 9

10 2. Karakterundersøkelse i designutdanning Valg av karakterskala - Skalaen bestått/ikke bestått ved estetisk orienterte utdanninger - Den graderte skalaen A F ved teknisk orienterte utdanninger Sammenligning av karakterfordelinger (A F) - Moderate forskjeller mellom institusjonene - Forskjellene kan forklares ut fra forskjellige opptakskrav - Mastergradsoppgaver i designutdanning blir vurdert litt strengere enn ved andre utdanninger 10

11 Mastergradsoppgaver 2010 V Design Øvrige fag A B C D E F 11

12 Bestått/ikke bestått i designutdanning Betydelig forskjell i hvordan skalaen brukes på bachelornivå Kravet til bestått varierer mellom tilsvarende C og E Andelen ikke bestått varierer mellom nær 0 % og rundt 15 % 12

13 Karakterpanelets vurderinger Ikke behov for felles karakterbeskrivelser i designutdanning Vil ha årlig gjennomgang og sammenligning av karakterstatistikk Vil samordne krav til bestått Vil ha kunnskapsdeling og felles forståelse om vurderingskriterier i designutdanning 13

14 3. Total karakterfordeling , prosent A B C D E F 14

15 Total karakterfordeling Antall registrerte studenter vokser jevnt Karaktersnitt på nye studenter er stabilt Andel A øker sakte nesten hvert eneste år siden 2004 Andel F har økt hver år siden

16 Bestått/ikke bestått Andelen besvarelser vurdert etter B/IB går ned over tid, fra 22 % i 2005 til 18 % i 2013 Stor forskjell i hva slags eksamener denne skalaen brukes på og hvordan den blir praktisert Andelen ikke bestått har gått kraftig ned siden 2004, men er nå stabilt i overkant av 5 % 16

17 Karakterer og kjønn, 2004, prosent K 2004 M A B C D E F 17

18 Karakter og kjønn, 2013, prosent K 2013 M A B C D E F 18

19 (forts.) Det er ca. 60 % kvinner i høyere utdanning, både i 2004 og i 2013 Kvinner har høyere opptakskarakter fra vgs (42,7 mot 41,8) Kvinner tar flere studiepoeng enn menn (44 mot 42) Kvinner får bedre karakterer enn menn, men forskjellen er mindre i 2013 enn i 2004 Det samme bildet gjelder også på masternivå 19

20 Mastergradsoppgaver , prosent A B C D E F 20

21 Mastergradsoppgaver MNT, prosent MNT 2012 MNT A B C D E F 21

22 Mastergradsoppgaver, snittkarakter, A=5, F= HF-fag 3,61 3,54-0,07 Helsefag 3,50 3,63 0,13 Jus 4,13 4,02-0,11 Lektorutdanning 3,62 3,56-0,06 MN-fag 3,88 3,76-0,12 Ped.fag 3,56 3,58 0,02 SV-fag 3,68 3,68 0,00 Teknologi 3,93 3,92-0,01 Øk.adm. 4,17 4,18 0,01 Andre 3,72 3,69-0,03 22

23 4. Anbefalinger og videre arbeid Karakterundersøkelsene fra 2013 følges opp av berørte institusjoner, nasjonale råd og av UHR. Profesjonsutdanningene anbefales å vurdere karakterkrav for autorisasjon Forslagene om fagspesifikke beskrivelser for bacheloroppgaver anbefales Videre karakterundersøkelser i tråd med oppsatt syklus Karakterkonferanse oktober

24 (fortsettelse) UHR anbefales å nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for skalaen bestått/ikke bestått UHR anbefales å vurdere sensorordningene og utarbeide retningslinjer for sensur Samordning av karakterbeskrivelser for fag og fagområder Samarbeid med NOKUT om kvalitetssikring av karaktersettingspraksis 24

25 (fortsettelse) Analysegruppen utarbeider et informasjonsopplegg om det norske karaktersystemet UHR i samarbeid med NOKUT bør utarbeide oversikt over karaktersystem og karakterpraksis i europeiske land 25