UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger

Transkript

1 UHRs karakterundersøkelser 2013: Alle helse- og sosialfagutdanninger INVITASJON TIL ETABLERING AV PANEL G: utdanning til BARNEVERNSPEDAGOG, SOSIONOM OG VERNEPLEIER

2 Kort om interesseorganisasjonen Universitets- og høgskolerådet (UHR) Fagstrategiske enheter Representantskapet Nasjonale fakultetsmøter Samfunnsvitenskap Humaniora Realfag Juridiske fag Odontologi Dekanmøtet i medisin Nasjonale råd for Helse- og sosialfagutd. Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk-adm. Utd Profesjonsråd for Psykologiutdanning Farmasiutdanning Designutdanning Arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning Utøvende musikkutdanning Styret Sekretariatet Administrasjonsutvalget Flere underutvalg Biblioteksutvalget Lærebokutvalget Forskningsutvalget Publiseringsutvalget Museumsutvalget Komité for kjønnsbalanse i forskning Utdanningsutvalget Flere underutvalg + 39 nasjonale fagråd under de fagstrategiske enhetene Oppdatert per 16. mai 2011

3 Helse- og sosialfaglige fagstrategiske enheter i UHR - skal behandle resultatene fra karakterundersøkelsen 2013 i 2014 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonalt fakultetsmøte for medisin /dekanmøtet m/nasjonalt fagråd for helsevitenskap OG: Det foreløpig uformelle Fellesforumet for helse- og sosialfagutdanning i UHR, der lederne for disse seks fagstrategiske enhetene møtes ved behov

4 Status i UH-sektoren per 2011 noen sentrale poeng: Hovedkonklusjon karakterundersøkelser i perioden : Det er utviklet større grad av felles forståelse av bruken av karakterskalaen, og det er relativt stor stabilitet i karaktersettingen. Ambisjonen om at skalaen skal brukes på samme måte på tvers av fag, nivå og institusjoner kan likevel ikke sies å være nådd Dette gjelder særlig i forhold til masterarbeider, men rapportene om bacheloroppgaver i 2010 viser at det kan være betydelige forskjeller mellom institusjonene også på dette nivået. Lagt til i 2011-rapporten: Karakterfordelinger kan tyde på at det er forskjellige kulturer med hensyn til karaktersetting. Dette materialet indikerer at det er behov for å se på forskjellene mellom program innenfor samme fagområde og institusjon. Karakterfordelingen på masterarbeider skiller seg vesentlig fra karakterfordelingene på andre emner, både på masternivå og andre nivåer. Bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått viser store forskjeller mellom utdanninger og institusjoner, og det synes å være behov for nasjonal samordning.

5 Kortversjonen av historien om karakterundersøkelser for helse- og sosialfagutdanningene : De medisinske og helse- og sosialfaglige utdanningsmiljøene har hatt en ganske ujevn deltakelse i disse karakterundersøkelsene over årene (medisinerutdanningene etablerte aldri et karakterpanel). De som har deltatt med profesjonsspesifikke karakteranalyser og sammenlignende sensorpanel, etterlyser konsekvenser av arbeidet som er gjort, og melder om uvilje mot å gjenta samme øvelser år om annet På UHRs karakterkonferanse i 2011 ble et mer helhetlig og målrettet opplegg for bruk av de nasjonale karakterundersøkelsene på de medisinske, helsefaglige og sosialfaglige utdanningsområdene etterlyst.

6 Antall og type av helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningsprogram og antall registrerte studenter, per vår-2012 profesjonsstudier i UHR-systemet: antall studieprogram per 2012 DBH.reg. studenter, V-2012 Sykepleier Vernepleier Lege Ernæringsfysiolog Psykolog Provisorfarmasøyt Reseptarfarmasøyt Bioingeniør Radiograf Audiograf 1 88 Optiker Ortopediingeniør 1 9 Ergoterapeut Fysioterapeut Barnevernspedagog Sosionom Tannlege Tannpleier Tanntekniker profesjonsutdanninger

7 Valgt modell for for helse- og sosialfagutdanningene De fem fagstrategiske enhetene for helse- og sosialfagutdanning i UHR, ga sin tilslutning til følgende opplegg for 2013: at det skal etableres tverrprofesjonelle karakterpanel at panelene konsentrerer arbeidet om utvalgte problemstillinger for hhv de lange (5-6-årige) og de korte (3-årige) helse- og sosialfaglige profesjonsstudiene at alle UH-baserte farmasiutdanninger samles i ett panel grunnet prosessen som er i gang for a legge til rette for en nasjonal 3+2- modell for farmasiutdanning at det blir et eget panel for analyse av karaktergivingen på masterstudier som er åpne for søkere med en helse- eller sosialfaglig bachelorgrad

8 OVERSIKT OVER UHR s HELSE- OG SOSIALFAGLIGE KARAKTERPANEL 2013 PANEL A Utdann Studietilbud UH-inst involvert UHR-enheter i karakterpanel lege (6år) 4 Fakultetsmøtet for medisin/dekanmøtet tannlege (5år) 3 Fakultetsmøtet for odontologiske fag ernæringsfysiolog (5år) 2 psykolog (6år) 4 Profesjonsrådet for psykologiutdanning PANEL B Utdann Studietilbud UH-inst UHR-enheter i karakterpanel involvert farmasøyt-provisor (5år) 3 Profesjonsrådet for farmasiutdanning farmasøyt-reseptar (3år) 2 tot ant studietilbud 5 5 PANEL C Utdann Studietilbud UH-inst UHR-enheter i karakterpanel involvert Sykepleier 27 NRHS Tannpleier 4 Fakultetsmøtet for odontologiske fag tot ant studietilbud og institusjoner PANEL D Utdann Studietilbud UH-inst UHR-enheter i karakterpanel involvert Bioingeniør 7 NRHS Radiograf 6 tot ant studietilbud 13 9

9 Forts: oversikt over UHR s HELSE- OG SOSIALFAGLIGE KARAKTERPANEL 2013 PANEL E Utdann UH-inst involvert Audiograf 1 NRHS Optiker 1 Ortopediingeniør 1 Tanntekniker 1 tot ant studietilbud og institusjoner 4 3 PANEL F Utdann UH-inst involvert Ergoterapeut 5 NRHS Fysioterapeut 4 tot ant studietilbud og institusjoner 9 5 UHR-enheter i karakterpanel UHR-enheter i karakterpanel PANEL G Utdann studietilbud studietilbud studietilbud UH-inst involvert UHR-enheter i karakterpanel Barnevernspedagogutd 11 NRHS Sosionomutd 12 Velferdsfagutd 2 (fagmiljø ved HiOA og HiØ, evt også UiA) Vernepleierutd 12 tot ant studietilbud og institusjoner PANEL H: Panel for analyse av karaktergivingen i mastergradstilbud for studenter med helse- og sosialfaglig bachelorgrad

10 Tema 1 for karakterundersøkelsen for de 3-årige profesjonsstudiene 1) Analyse av karakterstatistikk for perioden innad og på tvers av utdanningsgruppene i karakterpanelet Målet med denne delen av panelets arbeid er å se etter vesentlige avvik innad og mellom utdanningstyper og UH-institusjoner i bruken av de to karakterskalaene Både variasjon i omfanget av bruken av A-F versus B/IB, og variasjon i karakterprofilen over 5-årsperioden for hver av karakterskalaene Funn og drøfting av slik variasjon kan føre til nærmere undersøkelser, og brukes til å få opp viktige og prinsipielle diskusjoner i UHR/NRHS om kriterier og begrunnelser for karaktergivingen i helse- og sosialfagutdanningene på bachelornivå

11 Eksempel: Bacheloroppgaver , skala A-F, HiO/HiAO og HiNT: 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% A B C D E F bacheloroppgaver HiO/HiOA : % av antall vurderte bacheloroppgaver, A-F. N=160 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% A B C D E F bacheloroppgaver HiNT : % av antall vurderte bacheloroppgaver, A-F. N=137

12 Tema 2 for karakterundersøkelsen for de 3-årige profesjonsstudiene 2) Vurderingsgrunnlaget for bestått/ikke bestått (b/ib) for eksterne praksisperioder Målet med denne delen av panelets arbeid er Å hente opp, sammenfatte og drøfte hva de utdanningene som panelet skal dekke, har utviklet som veiledende vurderingskriterier for vurdering til bestått/ ikke bestått for de lange praksisperiodene: hvilke kriterier inngår? er det en rimelig grad av sammenfall i kriterier på tvers av likeverdige utdanningsprogram? Er det tydelige forskjeller mellom studieprogrammene? Hva kan de begrunnes med? Å diskutere seg fram til et forslag til hvilke elementer som bør inngå i en felles generisk karakterbeskrivelse for b/ib for lange praksisperioder i hhv helsefaglige og sosialfaglige bachelorstudier (altså felles på tvers av flere profesjonsutdanninger) en felles, fagspesifikk karakterbeskrivelse til grunn for vurderingen av lange praksisperioder i hhv sykepleierutdanningene og tannpleierutdanningene

13 Tema 3 for karakterundersøkelsen for de 3-årige profesjonsstudiene 3) Den løpende skikkethetsvurderingens rolle og betydning i vurderingen av studenter i praksis: i. Inngår den løpende skikkethetsvurderingen som en dimensjon av den faglige vurderingen, altså som et faglig, avtalt og operasjonalisert kriterium i vurderingen av b/ib for en gitt praksisperiode? Hvordan er da dette formulert? (samle eksempler) Eller: ii. Er det avtalt med praksisfeltet at den løpende skikkethetsvurderingen foregår som en egen vurderingsordning i tillegg til den faglige vurderingen? (hva er utfordringene i samarbeidet mellom utdanning og praksissted om gjennomføringen av dette?) Eller: iii. Er det ikke noe avklart forhold mellom de to vurderingsordningene? At det hele handler om skjønn og at aktiv handling fra veiledere og lærere kun er aktuelt når studenten åpenbart ikke er skikket for yrket? Men hva er hva: Faglig uskikket og/eller personlig uskikket/uegnet? Eller: iv. Hvilke problemstillinger ønsker utdanningene heller å løfte fram, av betydning for kvalitetssikring av vurderingsordningen for veiledete praksisperioder til bestått/ ikke bestått?

14 Oppsett av karakterpanelene: Barnevernspedagogutd - 11 Sosionomutd - 12 Velferdsfagutd - 2 Vernepleierutd Ønsket panelsammensetning: 2 representanter fra hver av de tre store = 6 Min utfordring til dere: HVORDAN KAN UTDANNINGENE SAMSNAKKE FOR Å BLI ENIGE OM HVEM SOM OPPNEVNES? - ledernettverk? Kontaktperson til ledernettverk? - Postlister til faglige ledere på utdanningsnivå?

15 Kontakt i UHR: Seniorrådgiver Trine Grønn trine.gronn@uhr.no