Årsrapport 2013 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Transkript

1 Årsrapport 2013 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Vedtatt av NRHS 9. april 2014 Pilestredet Oslo Tlf E-post: Web:

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Rådets funksjon Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger pr Arbeidsutvalget og sekretariatet Møtevirksomhet Saker Organisasjon: Ny organisering av helse- og sosialfagene i UHR Tiltaksplan for informasjonsarbeid *** Utdanning Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfag-prosjektet)*** UHRs karakterundersøkelse *** Forslag til endring i Forskrift til rammeplan for sykepleierutdanning *** Finansiering av helse- og sosialfaglige studieprogrammer på bachelornivå *** Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen Forholdet mellom videreutdanninger og mastergrader *** Forskning, utvikling og innovasjon FoU og innovasjon *** I rådets drøftinger har man særlig vært opptatt av: Vitenskapelig publisering *** Samfunnskontakt/formidling Samarbeidsorganet NRHS-NAV *** Etablering av samarbeidsorgan BUFdir-NRHS *** Representasjon og oppnevninger Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning *** Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Arbeidsgruppe vedr. utredning av kompetansebehovet i ambulansefag Gruppe vedr. godkjenning av helsepersonell med utenlandsk utdanning Referansegruppe for Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet *** Høringssaker Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige enheter i UHR Organisasjon Ny organisering av helse- og sosialfagene i UHR Utdanning Kvalitet i praksisstudier *** Finansiering av grunnutdanninger i helse- og sosialfag *** Gjennomgang av kunnskaps- og kompetansesentre på helse-, omsorgs- og velferdsområdet utenfor de regionale helseforetakene Forskning og utvikling Utdanningsforskning innen helse- og sosialfag *** Samfunnskontakt og formidling Samarbeidsorgan mellom UHR og Helsedirektoratet *** Samarbeid mellom helseforetak, kommune og UH-sektoren *** Instruks for samarbeidsorganene mellom UH-sektor og de regionale helseforetakene innstilling fra Helse Vest Representasjon og oppnevninger Sigurd K. Thoresens legat Høringssaker Forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven - Politiattestnemnda... 17

3 1. Innledning (NRHS) er et av fire nasjonale råd som bl.a. organiserer profesjonsutdanninger. Rådet er et av 15 fagstrategiske organer i Universitets- og høgskolerådet. Det er generelt et behov for å styrke informasjonen til omverdenen om rådets virksomhet for å få mer fokus på de sakene vår del av universitets- og høgskolesektoren er opptatt av. Formålet med rapporten er å gi en samlet orientering om virksomheten gjennom året Det som gjør årsrapporten for 2013 noe annerledes er at UHRs styre har vedtatt å organisere helse- og sosialfagene i UHR på en ny måte. Dette betyr at NRHS opphører å eksistere fra det tidspunktet ny organisering er operativ, dvs Det tas sikte på at første møte i en ny nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag avholdes i september I forbindelse med overgang til ny organisering har arbeidsutvalget i NRHS satt opp en oversikt over saker en mener det er viktig å videreføre. Dette vil utgjøre en del av grunnlaget for at den nye fagstrategiske enheten skal kunne utarbeide en handlingsplan. I den forbindelsen ser vi et behov for å beskrive aktuelle saker noe grundigere enn vi ellers ville ha gjort. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger og synspunkter både på saker og på selve rapporten. Disse kan sendes til: tor@uhr.no 3

4 2. Rådets funksjon NRHS er en møteplass for de utdanningsinstitusjonene som tilbyr helse- og sosialfaglige utdanninger på bachelor-, master- og doktorgradsnivå samt andre aktører som har interesser i rådets utdannings- og forskningsområder. Rådet skal drøfte saker av felles interesse, herunder strategiske emner, forskning, vitenskapelig publikasjon, bruk av karakterskala mv. Se for øvrig Reglement for nasjonale råd, Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger pr Høgskoler Diakonhjemmet høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Universiteter NTNU Universitetet for miljø og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Innenfor rådets virkeområde tilbys 15 bachelorutdanninger og en rekke videreutdanninger, mastergrader og noen doktorgradsprogrammer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over bachelorutdanningene. Mangfoldet innen videreutdanning og mastergrader er så omfattende at det ikke spesifiseres nærmere. Oversikt over bachelorutdanninger innen NRHS`virkeområde Audiograf Barnevernspedagog Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Optiker Ortopediingeniør Radiograf Reseptar Sosionom Sykepleier Tannpleier Tanntekniker Velferdsstudier Vernepleier 4

5 Hver utdanningsinstitusjon har en representant og en vararepresentant. Følgende organisasjoner har ved utgangen av 2013 status som eksterne medlemmer med stemmerett: Representant for brukere av helse- og sosialtjenester: Pasientombudet i Østfold Representanter for fagforeningene: Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere og UNIO v/norsk Sykepleierforbund Representanter for praksisfeltet: Helse Sør-Øst og Tromsø kommune. Studentene representeres gjennom Norsk studentorganisasjon (NSO) som har fire representanter med stemmerett. Rådet har invitert følgende instanser til å delta som observatører: Kunnskapsdepartementet (KD) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) Arbeidsdepartementet (AD) Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Helsedirektoratet (HDIR) Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Statens helsetilsyn Norges Forskningsråd (NFR) Nettverket for private høgskoler (de private sykepleierutdanningene) Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Sør-Øst Helse Vest Oslo kommune Bergen kommune Norsk Radiografforbund KS Arbeidsgiverforeningen Spekter 5

6 4. Arbeidsutvalget og sekretariatet Arbeidsutvalget hadde følgende sammensetning i 2013: Leder: Kristin Ravnanger, Høgskolen i Bergen Nestleder: Ketil Jarl Halse, Høgskulen i Volda Medlem: Nina Waaler, Høgskolen i Oslo og Akershus Medlem: Heidi Kapstad, Høgskolen i Buskerud Medlem: Borgunn Ytterhus, NTNU (fram til 9. oktober) Medlem: Riina Kiik, NTNU (fra 9. oktober) Studentmedlem: Eirik Aldrin, NSO (fram til 1.8.) Studentmedlem: Margrete Kanstad, NSO (fra 1.10.) Arbeidsutvalgsmedlem fra kommune: Anne Beate Båtnes, Tromsø kommune Sekretærfunksjonen ble i 2013 ivaretatt av seniorrådgiver Trine Grønn og seniorrådgiver Tor Rynning Torp. 5. Møtevirksomhet Arbeidsutvalget har avholdt 6 møter i løpet av året og behandlet 52 saker. Rådet har vært samlet til to møter og behandlet 25 saker. 6. Saker I det følgende gis en oversikt og status når det gjelder saksområder NRHS har arbeidet med gjennom året. Saker som er merket med *** ønskes videreført i den nye, nasjonale fagstrategiske enheten for helse- og sosialfag. 6.1 Organisasjon: Ny organisering av helse- og sosialfagene i UHR UHRs styre vedtok den ny modell for organiseringen av helse- og sosialfagene i UHR. NRHS har hatt to representanter i en arbeidsgruppe som utarbeidet forslaget til ny organisering som styret vedtok, dekan Nina Waaler, Høgskolen i Oslo og Akershus og dekan Kjell-Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer. Saken har vært drøftet i både arbeidsutvalg og råd, og synspunktene er formidlet til arbeidsgruppen. Den nye organisasjonsmodellen trer i kraft i løpet av Når ny modell er på plass avvikles NRHS Tiltaksplan for informasjonsarbeid *** På bakgrunn av erfaringer, fremtrer et tydelig behov for at NRHS må bli bedre til å kommunisere både med egne medlemmer og eksterne samarbeidspartnere med tanke på informasjon om aktuelle saker som behandles i rådet og arbeidsutvalget, og i samarbeid med andre helse- og sosialfaglige enheter. Arbeidsutvalget i NRHS mente bl.a. at det er viktig å identifisere informasjonspotensialet i hver eneste sak det arbeides med. Vi har dessuten en rekke virkemidler til rådighet, slik som nyhetsbrev, websider, orienteringer i møter osv. Det er utarbeidet en tiltaksplan for informasjonsarbeid som arbeidsutvalget har vedtatt. Et av de mer vellykkede tiltakene gjennom året er websidene for sosialfagprosjektet. Men, vi er klar over at det fortsatt er et forbedringspotensial, og jobber med dette. 6

7 7 6.2 Utdanning NRHS har hatt et stort fokus på Meld. St. 13 ( ): Utdanning for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) siden den ble lansert tidlig i Den har gitt en rekke signaler om framtidig innretting og organisering av helse- og sosialfaglige utdanninger, både på prinsipielt nivå for alle utdanningsgrupper og for enkelt-utdanninger. Noen av meldingens tiltak gjennomføres i form av større nasjonale prosjekter som UHR gjennomfører på oppdrag fra og finansiert av KD Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfag-prosjektet)*** I desember 2012 fikk UHR i oppdrag fra KD å organisere og gjennomføre SAK-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Prosjektet ble startet opp i Formålet med prosjektet er 1. Å definere sosialfaglig kompetanse slik at det bidrar til å styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre hovedutdanninger (utdanning til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier). Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og profesjonsspesifikke bidrag til sosialfaglig arbeid må klargjøres. Det forutsettes at dette skjer i samspill med helse- og velferdstjenestenes uttrykte kunnskaps- og kompetansebehov. 2. Å stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene om innhold og organisering av de sosialfaglige utdanningene i dialog med relevante yrkesfelt. 3. Å stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner som ledd i arbeidet med å utvikle mer robuste fag- og forskningsmiljøer. Oppdraget er todelt: Den første delen (jf. pkt. 1) skal omfatte tiltak for å definere og styrke utviklingen av en felles sosialfaglig basiskompetanse gjennom de nevnte grunnutdanningene. Den andre delen (jf. pkt. 2 og 3) skal stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder utdanning og forskning. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe som ledes av NRHS sin leder, Kristin Ravnanger, Høgskolen i Bergen, samt en prosjektgruppe som ledes av nestleder i NRHS, Ketil Jar Halse, Høgskolen i Volda. Seniorrådgiver Grine Grønn i UHR er prosjektkoordinator. I 2013 har prosjektet hatt fokus på tre prosesser: 1. Lokale, UH-ledete arbeidsgrupper: Det ble opprettet 13 tverrfaglig sammensatte arbeidsgrupper med deltakelse fra utdanningene og fra praksisfeltet. Gruppene fikk i oppdrag å utarbeide en rapport basert på drøfting av fem hovedspørsmål (mandat for gruppene). De 13 del-rapportene er lagt ut på prosjektets nettside. Arbeidet er i gang med å analysere og oppsummere disse rapportene, slik at prosjektet får opp et nasjonalt bilde av hvordan problemstillingene blir forstått på tvers av utdanninger, institusjoner og praksisfelt. 2. Dialogforum: Dialogforum har deltakere oppnevnt fra utdanningene, direktoratnivået for helse- og velferdstjenestene (NAV, BUFdir og Helsedirektoratet), samt fag- og profesjonsforbundet FO og KS. Hensikten med Dialogforum er at forumet skal bidra aktivt til den kunnskapsplattformen prosjektet vil bygge opp i fase 1 av prosjektet. Hovedoppgaven for partene i Dialogforum var å levere innspill til diskusjoner i forumet om følgende overordnete tema: Hva forstår partene med «sosialfaglig kompetanse»? Hva er de sosialfaglige

8 felleselementene i de tre utdanningene? Hva er forholdet mellom sosialfaglige felleselementer i de tre utdanningene og de profesjonsspesifikke bidragene til sosialfaglig kompetanse? Dialogforum leverer en rapport med sine synspunkter og anbefalinger til prosjektet på nyåret Den vil bli publisert på prosjektets nettsider og distribuert til alle relevante fagmiljø som grunnlag for nye diskusjoner og videre samarbeid mellom partene. 3. Utenfra-blikket: Forskerbistand til å se og forstå landskap og utfordringer Prosjektet har gitt Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA, i oppdrag å utforske fenomenet sosialfaglig kompetanse gjennom to forskningsprosjekter. En survey-undersøkelse i UH-sektoren ble gjennomført tidlig i høst, og analysene av materialet er kommet langt. Parallelt foregår et annet prosjekt som utforsker problemstillingene i prosjektet i et historisk og komparativt perspektiv. SPS leverer flere arbeidsrapporter til prosjektet på nyåret 2014, som vil bli del av kunnskapsgrunnlaget for fase 2 i prosjektet. Det vil også bli publisert fra prosjektene SPS har utført på oppdrag fra sosialfagprosjektet. Prosjektets fase to starter opp med en åpen Dialogkonferanse på Gardermoen 9. januar 2014, der deltakerne blir presentert for resultater fra de tre prosessene som har gått gjennom Prosjektet vil utlyse prosjektmidler til lokale SAK-prosjekter i Disse skal bygge videre på det man har sett som mulige utviklingsområder ut fra arbeidet som er gjort i fase 1. For mer informasjon vises det til prosjektets hjemmesider UHRs karakterundersøkelse *** UHRs har lagt opp karakterundersøkelsen i perioden etter fagområder, og i 2013 var det helse- og sosialfagutdanningene som var i fokus. Våren 2013 ble det etablert syv tverrprofesjonelt sammensatte karakterpanel som omfattet alle profesjonsfaglige grunnutdanninger innen helse- og sosialfag. Alle skulle levere sin rapport innen Panelene med bachelorutdanninger hadde følgende oppgaver: Analysere karakterstatistikk for perioden innad og på tvers av utdanningsgruppene i karakterpanelet. Målet med denne delen av panelets arbeid er å se etter vesentlige avvik innad og mellom utdanningstyper og UH-institusjoner. Drøfte vurderingsgrunnlaget for bestått/ikke bestått (b/ib) for ekstern, veiledet praksis. Kartlegge og sammenligne vurderingskriteriene for bestått/ikke bestått (b/ib) for eksterne praksisperioder. Panelet bes å se spesielt på UH-lovens krav til løpende skikkethetsvurdering, og å få fram hvilken rolle og betydning løpende skikkethetsvurdering har for vurderingen av praksisperioder til bestått/ikke bestått. Panelet som dekket de 5- og 6-årige profesjonsstudiene i medisin, odontologi, psykologi og ernæringsfysiologi hadde følgende oppdrag: Bruken av bestått- ikke bestått versus bruk av hele karakterskalaen på avsluttende oppgaver/masteremner/masteroppgaver i profesjonsstudiene: Hvordan gi et riktig bilde av studentens faktiske nivå av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved avslutningen av profesjonsutdanningen? Den løpende skikkethetsvurderingens rolle og betydning for karaktersettingen (bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer): En første kartlegging av erfaringer og utfordringer knyttet til dette, som følge av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning 8

9 Farmasiutdanningene, dvs. de tre integrerte 5-årige provisorfarmasøyt-studiene ved universitetene og de to 3-årig bachelorstudiene til reseptarfarmasøyt ved høgskolene, utgjorde et eget karakterpanel i Dette fordi disse utdanningene også er i et prosjekt som sikter mot å få på plass en nasjonal modell for utdanning av farmasøyter i en omforent 3+2-modell. Alle syv karakterpanel har levert sin rapport, og disse blir nå analysert og funnene sammenstilt av UHRs nasjonale analysegruppe. Enkeltrapportene blir også lagt ut på UHRs nettsider i februar. I oktober 2014 vil funn og videre arbeid for helse- og sosialfagutdanningene bli diskutert på et seminar i Oslo den , forkant av UHRs karakterkonferanse den 23. oktober. De fleste rapportene er innlevert til sekretariatet, og saken følges opp videre i Forslag til endring i Forskrift til rammeplan for sykepleierutdanning *** I 2012 foreslo NRHS overfor KD å endre rammeplanens bestemmelser om praksisstudier for sykepleierutdanning. Bakgrunnen er at flere medlemmer i NRHS har gitt uttrykk for misnøye med bestemmelsene som regulerer praksisstudiene i sykepleiestudiet. Sekretariatet har purret opp saken overfor KD i løpet av 2013, foreløpig uten resultat. Saken følges opp i Finansiering av helse- og sosialfaglige studieprogrammer på bachelornivå *** Rådsmøtet i april ønsket å fremme en sak om kategoriheving for utdanningsprogrammene til barnevernspedagog og sosionom. Helt siden finansieringssystemet ble endret tidlig på tallet, har disse programmene vært plassert i kategori F. Dette har lagt begrensninger på utviklingen av programmene. I kjølvannet av denne saken, ønsket rådsmøtet en gjennomgang av plasseringen av alle bachelorprogrammene i helse- og sosialfag. Arbeidsutvalget utformet et mandat for en arbeidsgruppe som lagde et notat om finansieringen av barnevernspedagog- og sosionomutdanningene. Notatet ble brukt som grunnlag for et brev fra NRHS til KD hvor det kreves at utdanningene settes opp til kategori E i finansieringssystemet. I forbindelse med statsbudsjettet for 2014 foreslo Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å finansiere mellomlegget mellom kategori F og E for barnevernspedagogutdanningen. I behandlingen av statsbudsjettet ble forslaget først trukket, deretter ble det likevel en del av det vedtatte budsjettet. Når det gjelder gjennomgangen av finansieringen av øvrige bachelorprogrammer er denne utsatt. Dette skyldes at det regjeringsoppnevnte utvalget som skulle gå gjennom finansieringen av UH-sektoren ble avviklet av den nye regjeringen. Imidlertid vil regjeringen foreta en vurdering av finansieringen, men det er på dette tidspunktet ikke klart hvordan de vil gjøre det. Saken følges opp fra NRHS sin side i Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen På oppdrag fra Norsk sykepleierforbund hadde NIFU utarbeidet en rapport om temaet. Denne ble presentert for rådsmøtet i april. En rekke av spørsmålene som rapporten reiser er av interesse også for andre utdanninger enn sykepleie. Flere av spørsmålene behandles bl.a. i forbindelse med karakteranalysene som gjøres av panelene oppnevnt av UHR. 9

10 Forholdet mellom videreutdanninger og mastergrader *** I samspillsmeldingens kap gis det signaler om at spesialistutdanning for personell med en bachelorgrad i helse- og eller sosialfag skal skje på mastergradsnivå. Det er også et eksplisitt signal om at videreutdanninger skal innpasses i mastergradssystemet. Det har oppstått en diskusjon mellom UH-sektor og enkelte arbeidsgiverorganisasjoner om innpasning av videreutdanninger i mastergrader. Arbeidsutvalget i NRHS har vedtatt å sende en henvendelse til KD og be departementet legge fram denne til drøfting i samspillsrådet. Samtidig ble det vedtatt å etablere an arbeidsgruppe som skal utrede aktuelle problemstillinger vedr. innpasning av videreutdanninger i mastergrader, herunder rammeplanstyrte videreutdanninger, studieadministrative og økonomiske sider av saken. Denne saken følges opp videre i Forskning, utvikling og innovasjon FoU og innovasjon *** FoU og innovasjon var temaer på begge rådsmøtene i Som bakteppe for rådets drøftinger hadde man en gjennomgang av Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter, Forskningsrådets oppfølging og anbefalinger i kjølvannet av evalueringen av forskning innen biologi, medisin og helsefag, UHRs strategidokument om innovasjon samt presentasjoner av prosjekter innen FoU og innovasjon ved høgskoler. Rådets drøftinger skulle gi grunnlag for å utarbeide en handlingsplan for NRHS på dette området. Ettersom det nå er klart at ny organisering av helse- og sosialfagene er planlagt gjennomført fra neste år, spilles rådets synspunkter inn som en del av grunnlaget for en handlingsplan for den nye nasjonale fagstrategiske enheten. I rådets drøftinger har man særlig vært opptatt av: Samarbeid og arbeidsdeling Samarbeid med eksterne partnere Rekruttering og forskerutdanning. Forskerskoler Behovet for rekrutteringsstillinger og stipendiatstillinger Finansiering av høgskoler og nye universiteter Virkemidler for forskningssvake områder Utdanningsforskning Høgskolene og de nye universitetene har en svakere finansiering en de «gamle» universitetene. For å nå målsettingene om forskningsbasert utdanning samt å gjennomføre kompetanseløft blant faglig tilsatte gjennom ph.d.-programmer, stipendiatstillinger og ikke minst rekrutteringstiltak kreves det økte bevilgninger Vitenskapelig publisering *** Det er nå oppnevnt et eget publiseringsutvalg for NRHS. Det har følgende mandat: vurdere innkomne forslag om endringer i publikasjonslistene fremme og å vurdere forslag på eget initiativ utarbeide en samlet fremstilling og fremme en anbefaling overfor arbeidsutvalget i NRHS jevne ut forskjeller mht. ulike cut-off «20 %»-regelen nivå 2 overholde, evt. foreslå begrunnede avvik fra erstatningsregelen, dvs. flytte tidsskrift mellom nivå 1 og 2.

11 Utvalget har følgende sammensetning: Professor Halvor Fauske, Høgskolen i Lillehammer Førsteamanuensis Ragnhild Bjørknes, Universitetet i Bergen FoU-leder Tove Giske, Haraldsplass diakonale høgskole Professor Anne G. Vinsnes, Høgskolen i Sør-Trøndelag Førsteamanuensis Silje Camilla Wangberg, Høgskolen i Narvik Professor Alice Kvåle, Universitetet i Bergen 11 Årets forslag til nominering var som følger: 1. Om Nasjonalt fagråd for sosiologi kan overta fire publiseringskanaler som i dag står på listen til NRHS. 2. Dersom ønsket ikke oppfylles, ber fagrådet støtt på at «Journal of Marriage and Family» flyttes opp til nivå 2 3. Om Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap kan overta «Scandinavian Journal of Disability Research». Etter behandling i utvalget, deretter i arbeidsutvalget i NRHS var responsen tilbake til UHRs sentrale publiseringsutvalg at Nasjonalt fagråd for sosiologi kan overta de fire publiseringskanalene. NRHS ønsket imidlertid å beholde «Scandinavian Journal of Disability Research». Utvalget er også bedt om å foreta en gjennomgang av NRHS sin liste over publikasjonskanaler, samt å se denne i sammenheng med tilstøtende områder for å vurdere om det er behov for å foreslå endringer. Det vil også være ønskelig at NRHS sitt publiseringsutvalg søker samarbeid med Medisinsk publiseringsutvalg og andre relevante publiseringsutvalg. 6.4 Samfunnskontakt/formidling Samarbeidsorganet NRHS-NAV *** NRHS og Arbeids- og velferdsdirektoratet konstituerte seg i møte 30. januar Bakgrunnen for etableringen av samarbeidsorganet er behovet for et tettere samarbeid mellom NAV og de universitetene og høgskolene som utdanner personell som skal arbeide i tjenesten. Formålet for samarbeidsorganet mellom (NRHS) og NAV er å bidra til å styrke kvalitet og relevans i utdanning og forskning med utgangspunkt i kompetansebehov og kompetanseutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen Samarbeidsorganet er i drift og har allerede gjennomført en evalueringsrunde. Her ble det enighet om å styrke representasjonen både fra NAV og fra UH-sektoren. Samarbeidsorganets medlemmer er enige om at det er en nyttig arena for å drøfte felles problemstillinger. Samtidig er det et behov for å ha et klarere fokus på de store sakene. Av de større sakene som har vært drøftet nevnes bl.a. NAVs kunnskapsstrategi og aktuelle temaer fra «Samspillsmeldingen». Samarbeidsorganet skal avholde en årlig konferanse. Av ulike årsaker er årets konferanse utsatt til våren Etablering av samarbeidsorgan BUFdir-NRHS *** Samarbeidsorganet mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og NRHS konstituerte seg i møte 11. april. Bakgrunnen for etableringen av samarbeidsorganet er behovet for et

12 tettere samarbeid mellom barnevernet og primært de universitetene og høgskolene som utdanner barnevernspedagoger og sosionomer. Samarbeidsorganet skal være et forum med representanter fra både utdanning og tjeneste, samt representanter for relevant forvaltning. Det skal ha en rådgivende funksjon inn mot sine respektive virksomheter, og kan også komme med selvstendige anbefalinger. I mandatet for samarbeidsorganet beskrives oppgavene slik: Utgjøre programkomiteen for utdanningskonferansene som arrangeres årlig Tilrettelegge for systematisk dialog mellom utdanningssektoren og barnevernssektoren Følge Samspillsrådets arbeid og kunne gi innspill til kompetansemål Utvikle modeller for bedre samarbeid om praksisplasser Støtte opp under utviklingen av «Veiledet 1.år i barnevernet» og andre relevante forsknings-, utdannings- og utviklingsprosjekter Samarbeidsorganet avholdt sin første konferanse med deltakere fra barnevernet og UHsektoren Her ble bl.a. nyere forskning på barnevernsfeltet presentert. 6.5 Representasjon og oppnevninger NRHS er representert i ulike råd og utvalg. Nedenfor orienteres det kort om de ulike representasjonene Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning *** Dette organet er nedsatt av de regionale helseforetakene for å arbeide med nasjonal prioritering av forskningsaktiviteter innen foretakenes virksomhetsområder. Foruten helseforetakene er også universitetene og høgskolene representert. NRHS sine representanter har i 2013 vært dekan Nina Waaler, Høgskolen i Oslo og Akershus og instituttleder Kari Vevatne, Universitetet i Stavanger. Våre varamedlemmer er dekan Anne Tveit, Høgskolen i Sør-Trøndelag og dekan Marianne Hedlund, Høgskolen i Telemark. Nina Waaler sitter også i NSGs arbeidsutvalg Nasjonalt fagråd for helsevitenskap NRHS har observatør i fagrådet. Leder og sekretær i NRHS veksler på å møte. Ved opprettelsen av den nye fagstrategiske enheten for helse- og sosialfag legges fagrådet ned Arbeidsgruppe vedr. utredning av kompetansebehovet i ambulansefag Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og utrede kompetansebehovet innen dette fagområdet. UHR ble invitert til å oppnevne to medlemmer til gruppen. Ingrid Narum, Prodekan for undervisning ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus samt høgskolelektor Thor-David Halstensen, avd. for helse- og sosialfagutdanning, Høgskolen i Østfold. Arbeidet avsluttes våren Gruppe vedr. godkjenning av helsepersonell med utenlandsk utdanning Helsedirektoratet etablerte en gruppe som hadde til formål å drøfte sentrale problemstillinger vedr temaet. UHRs sekretariat v/seniorrådgiver Tor Rynning Torp deltok dette arbeidet. Arbeidsgruppens virksomhet er avsluttet. 12

13 6.5.5 Referansegruppe for Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet *** NRHS har tidligere oppnevnt en representant til nettverket. I en periode nå har rådet ikke vært representert. Ettersom referansegruppens framtid er under vurdering, oppnevnes det ikke ny representant før dette er avklart. 6.6 Høringssaker Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Det var lagt fram et utkast til høringsuttalelse fra UHR. Mange av forskningsrådets foreslåtte strategier og tiltak harmonerer godt med drøftingene i rådsmøtet i oktober med tanke på FoUsaken. NRHS-AU støttet UHRs utkast til høringsuttalelse og oversendte synspunktet til sekretariatet. Øvrige høringssaker i 2013 er besvart i samarbeid med de øvrige helse- og sosialfaglige organer jf. pkt

14 7. Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige enheter i UHR 7.1 Organisasjon Ny organisering av helse- og sosialfagene i UHR Som nevnt under pkt. 6.1 skal ny organisasjonsmodell for helse- og sosialfagene i UHR implementeres i Det etableres en ny, nasjonal fagstrategisk enhet som har representanter fra alle medlemsinstitusjonene i UHR som tilbyr utdanning på området. Dekanmøtet i medisin, Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag, Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning og Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning videreføres, men får status som nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enheter. I tillegg opprettes det 10 nye slike enheter for utdanningsområdene som i dag ligger under NRHS. Lederne av disse 14 enhetene skal være medlemmer i den nasjonale, fagstrategiske enheten. Formålet med blandingen av institusjonsmedlemmer og medlemmer fra de fag- og profesjonsspesifikke enhetene er å styrke samhandlingen mellom strategi og fag. 7.2 Utdanning Kvalitet i praksisstudier *** I samråd med lederne for UHRs helse- og sosialfaglige enheter, sa UHR høsten 2013 ja til å organisere og gjennomføre prosjektet Kvalitet i praksisstudier, ett av flere prosjekter KD har satt ut som ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld st nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis). Oppdraget har tre hovedpunkter. Prosjektet skal: Vurdere behovet for endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningen og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som læringsarenaer. Målet er å legge grunnlaget for et nasjonalt utviklingsarbeid som kan bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene. Prosjektet skal dekke totalt 19 profesjonsfaglige grunnutdanninger med obligatorisk praksis, samt tilhørende videreutdanninger og mastertilbud med innslag av praksisstudier. 31 universiteter og høgskoler og deres samarbeidspartnere angående utdanning og praksisstudier i helse- og velferdstjenestene skal involveres i prosjektet. Dette er første gang alle UH-institusjoner, helse- og sosialfagutdanninger og relevante praksisfelt skal inn i samme utviklingsprosjekt. Skal det komme resultater av prosjektet som fører til faktiske endringer som styrker kvaliteten i praksisstudiene nasjonalt og lokalt, må prosjektet ha den nødvendige legitimitet i alle berørte fagmiljø. UHR bruker derfor den tid som er nødvendig for å få en egnet prosjektorganisasjon opp å stå. Styringsgruppen er oppnevnt, og har sitt første møte 17. januar Prosjektleder tiltrer i januar For mer informasjon vises det til prosjektets hjemmesider. 14

15 7.2.2 Finansiering av grunnutdanninger i helse- og sosialfag *** Det er enighet om å nedsette en arbeidsgruppe som, med utgangspunkt i samspillsmeldingen får til oppgave å vurdere de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de meldingens foreslåtte tiltak. Dette arbeidet er utsatt i påvente av at den nye regjeringen skal bestemme seg for hvordan ønsker å organisere gjennomgangen av fremtidens finansiering av UH-sektoren Gjennomgang av kunnskaps- og kompetansesentre på helse-, omsorgs- og velferdsområdet utenfor de regionale helseforetakene Helse og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet i oppdrag å gjennomgå kunnskaps- og kompetansesentre med annen forankring enn i de regionale helseforetakene. Sentrene finansieres hovedsakelig gjennom tilskudd fra Hdir og BUFdir. De er opprettet for å styrke kunnskapssvake områder og arbeider blant annen innen allmennmedisin, omsorgstjenester, barnevern, psykisk helse og rusfeltet. De retter seg både mot kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og det statlige barnevernet. Sentrenes primære målgruppe er tjenestene beslutningstakere og ansvarlige tjenesteutøvere i første- og andrelinje og offentlig forvaltning (kommunene, direktoratene, departementene osv.) UHR ble kontaktet av representanter for prosjektet. Saken ble lagt fram til drøfting i møte med lederne for de helse- og sosialfaglige utdanningene. Helsedirektoratet har siden sendt saken på høring. 7.3 Forskning og utvikling Utdanningsforskning innen helse- og sosialfag *** UHR og Forskningsrådet arrangerte forskningsseminar på Gardermoen 11. januar Seminaret var et ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld. St. nr. 13 ( )) Utdanning for velferd. Samspill i praksis). Seminaret drøftet strategiske utfordringer og muligheter for bedre samspill mellom UH-institusjonene og med velferdstjenestene, om forskningsbasert utdanning og kunnskapsbasert praksis. Målet for seminaret var å få opp forskningsstrategiske tanker og ideer om hva som skal til for å styrke samspillet mellom UH-sektoren og velferdstjenestene om bedre og mer forskning på helse- og velferdstjenestene, tjenesteutøvelse og utdanning på det helse- og sosialfaglige kunnskaps- og kompetanseområdet. Som en oppfølging av seminaret skal det sekretariatet i UHR utarbeide et oppspill å danne et nettverk so utdanningsforskning innen helse- og sosialfag. Mer informasjon, bl.a. presentasjoner fra seminaret er tilgjengelig her. 7.4 Samfunnskontakt og formidling Samarbeidsorgan mellom UHR og Helsedirektoratet *** UHR og Helsedirektoratet er i dialog om opprettelse av et samarbeidsorgan delvis etter modell av samarbeidsorganene mellom (NRHS) og NAV, samt NRHS og BUFdir. I et samarbeidsorgan med Helsedirektoratet er det 15

16 nødvendig at UHRs fagstrategiske enheter er med i dette. Det arbeides for å etablere et slikt samarbeidsorgan på begynnelsen av Samarbeid mellom helseforetak, kommune og UH-sektoren *** Lederne for de helse- og sosialfaglige enhetene ønsker å arbeide for etableringen av et samarbeidsorgan der både spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og sosialtjenester og UH-sektor er representert på like vilkår, og som skal arbeide med både utdanning og FoU. Det er viktig at et slikt samarbeidsorgan har tilgang på økonomiske virkemidler. Det foreligger et foreløpig notat i saken Instruks for samarbeidsorganene mellom UH-sektor og de regionale helseforetakene innstilling fra Helse Vest På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet organiserte Helse Vest arbeidet med gjennomgang av instruksene for de regionale helseforetakene. UHR hadde oppnevnt fire representanter: Kristin Ravnanger, dekan, Høgskolen i Bergen og leder av NRHS, Anne Tveit, dekan, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Nina Langeland, dekan, leder av Dekanmøtet i medisin, Universitetet i Bergen og Oddgeir Friborg, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø. Arbeidsgruppens notat dannet grunnlag for en innstilling fra Helse Vest til HOD. Hovedkonklusjonen er at samarbeidsorganene bør stå fritt til å velge om dagens ordning med et organ for universitet og et for høgskole skal fortsette, eller om det skal være et samarbeidsorgan for universitet og høgskole. 7.5 Representasjon og oppnevninger Sigurd K. Thoresens legat Legatets formål er å støtte forskning og opplysningsarbeid om arvelige sykdommer. Søknader må ligge innenfor området medisinsk genetikk. I henhold til legatets vedtekter skal UHR oppnevne «tre medlemmer og tre varamedlemmer. Blant de tre medlemmene skal minst en være spesialist i medisinsk genetikk, minst en skal være spesialist i psykiatri med særlig kompetanse innen biologisk psykiatri, og minst en skal ha særlig kompetanse innen molekylær biologi. Alle bør ha vitenskapelig kompetanse. I 2013 var det nødvendig å foreta et suppleringsvalg. UHR oppnevnte professor Ole A. Andreassen som nytt styremedlem etter professor Stein Opjordsmoen, og dr.med. Kjetil Joachim Ødegaard som personlig varamedlem for Andreassen. Pga. legatets formål innhentes råd fra Det nasjonale dekanmøtet i medisin Høringssaker Gjennom 2013 har det vært få høringssaker. Med unntak av en sak, har de fleste andre høringssakene vært av en så vidt fagspesifikk karater at det er overlatt til den enkelte institusjon å avgi høringsuttalelser i de fleste sakene. 16

17 7.6.1 Forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven - Politiattestnemnda KD foreslo at den nasjonale politiattestnemnda legges ned, og at sakene skal behandles i første instans av utdanningsinstitusjonenes klagenemnd, jf. uhl En slik ordning vil etter departementets vurdering i større grad enn nåværende ordning tilfredsstille kravet om en rask avklaring av situasjonen for studenten selv. I tillegg vil den ivareta hensynet til at pasienter, klienter og andre skal beskyttes mot studenter som ikke bør delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Lederne for de helse- og sosialfaglige enhetene støttet forslaget. Ettersom UHR skulle avgi samlet høringsuttalelse i denne saken ble synspunktet oversend UHRs sekretariat. 17