Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald bergen.no) Gro Anita Fonnes Flaten bergen.no ) Inger Senneseth (Inger.Senneseth@mofa.uib.no) Anne Berit Kolmannskog (Anne.kolmannskog@mofa.uib.no ) NSGs organisering og mandat sak til samarbeidsorganene På møtet i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) 8. mai 2014, ble det besluttet å sende omforent sak om NSGs organisering og mandat til de regionale samarbeidsorganene for kommentarer og innspill. Tilbakemeldingen fra samarbeidsorganene vil være med i grunnlaget for endelig vedtak om NSGs videre organisering på møtet i november Bakgrunn NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet i medisin og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning, med tilslutning fra HOD. I mandatet for NSG er det nedfelt at «NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i 2012». Evalueringen av NSG ble videre forankret i vedtak i NSG 3. mai 2012, der det ble initiert en elektronisk spørreundersøkelse blant medlemmene. Undersøkelsen ble gjennomført i oktober Videreutviklingen av NSG er også sett i lys av HelseOmsorg21 og etableringen av Topplederforumet. Da saken ble behandlet på NSGs møte 7. november 2013, ble det trukket fram at NSG er en nyttig arena for diskusjon og at tema har mulighet for å bli fanget opp av sentrale myndigheter. Saksomfanget bør begrenses til tema som er felles for alle regioner og begge sektorer, og der det kan være viktig at regionene trekker i samme retning. Det betyr også at det må bli større fokus på hvilke saker som legges fram for NSG, og at NSG som informasjonsarena tones ned. Av aktuelle saker for NSG ut fra dette perspektivet ble nevnt: EUs rammeprogram, samordnet bruk og utnyttelse av helseregistre, oppfølging av NFR evalueringen, innovasjon og HO21 strategien. Ettersom forankring i NSG kan spille en rolle for gjennomslag på nasjonalt plan, bør det arbeides godt med de sakene som legges fra, og NSG AU vil her spille en viktig rolle. I tillegg bør de regionale samarbeidsorganene dras aktivt inn i saksforberedelser før sakene tas opp i NSG. Et vesentlig poeng som ble trukket fram av flere på møtet, er at topplederne bør prioritere NSG møtene. Saken om videreutvikling ble diskutert også på NSGs møte 8. mai 2014, og vedtaket derfra danner grunnlag for saken som nå sendes ut til de regionale samarbeidsorganene. NSGs organisering, sammensetning og oppgaver forslag til diskusjon Mandat for NSG forslag hovedoppgaver (tematikk) Det er bred enighet om å begrense antall saker tematisk sett, og fokusere på områder der helseforetak og UH sektoren har felles utfordringer og oppgaver. I diskusjonene har EUs rammeprogram, samordnet bruk og utnyttelse av helseregistre, oppfølging av NFR evalueringen, innovasjon og HO21 strategien kommet opp som aktuelle tema. NSG foreslår følgende hovedoppgaver (se også vedlegg 1): Sak til de regionale samarbeidsorganene

2 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Kontakt: Sølvi Lerfald bergen.no) Gro Anita Fonnes Flaten bergen.no ) Inger Senneseth (Inger.Senneseth@mofa.uib.no) Anne Berit Kolmannskog (Anne.kolmannskog@mofa.uib.no ) NSG skal være et strategisk rådgivende organ for de deltakende institusjonene innen helseforskning med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning og innovasjon i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjoner. Bidra til samordning av o Forskningsinfrastruktur, inkl. etablering og bruk av biobanker og helseregistre o Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering o Etisk praksis og standard innen forskning o Praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet Bidra til at norske forskningsmiljø konkurrerer om internasjonale forskningsmidler Bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme ved å synliggjøre nytten av helseforskning for pasienter og samfunn Mandat for NSG forslag organisering og sammensetning Den videre utviklingen av NSG er diskutert i lys av prosessen rundt HelseOmsorg21 og Topplederforumet. NSG er etablert gjennom initiativ fra institusjonene, mens topplederforumet (HelseOmsorg21) er et politisk etablert forum med utgangspunkt i at næringslivet ønsket en slik arena. Det vil neppe være plass til detaljerte diskusjoner i topplederforumet. Det er derfor konkludert med at det fortsatt vil være behov for NSG som arena for god samordning mellom RHFene og UH sektoren. Forslaget om et NSG med sammensetning av representanter utelukkende fra RHF ene og UHsektoren har tatt utgangspunkt i behovet for å diskutere felles utfordringer mellom de to sektorene, der sakene også kan forankres gjennom prosesser som involverer aktuelle parter i den enkelte region, eksempelvis samarbeidsorganene. Det er avgjørende for en slik utvikling av NSG, at institusjonene stiller med ledere, fortrinnsvis på dekan og fagdirektørnivå. NSG som påvirkningsorgan overfor myndighetene i forskningsspørsmål er et moment som er trukket fram i diskusjonene, og forslaget om observatører gjenspeiler dette poenget, se vedlegg 1. Det årlige seminaret skal være bredt og inkluderende, med involvering fra flere institusjoner. Dette er også nedfelt i det vedlagte forslaget til mandat og sammensetning (vedlegg 1). Vedlegg 1: Forslag til nytt mandat og sammensetning Vedlegg 2: Nåværende mandat og sammensetning Sak til de regionale samarbeidsorganene

3 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) MANDAT Bakgrunn og formål Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat. Hovedoppgaver for NSG NSG skal være et strategisk rådgivende organ for de deltakende institusjonene innen helseforskning med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning og innovasjon i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjoner. Bidra til samordning av o Forskningsinfrastruktur, inkl. etablering og bruk av biobanker og helseregistre o Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering o Etisk praksis og standard innen forskning o Praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet Bidra til at norske forskningsmiljø konkurrerer om internasjonale forskningsmidler Bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme ved å synliggjøre nytten av helseforskning for pasienter og samfunn Sammensetning av NSG NSG har 11 medlemmer oppnevnt av følgende institusjoner/instanser, og det bør tilstrebes deltakelse på dekan/fagdirektørnivå: 4 representanter fra universitetene: 1 representant fra Universitetet i Oslo (UiO) 1 representant fra Universitetet i Bergen (UiB) 1 representant fra Universitetet i Tromsø (UiT) 1 representant fra Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) 4 representanter fra RHFene: 1 representant fra Helse Nord RHF 1 representant fra Helse Midt Norge RHF 1 representant fra Helse Vest RHF 1 representant fra Helse Sør Øst RHF 1 representant fra høgskolene 2 brukerrepresentanter Videreutvikling av NSG Vedlegg 1 Forslag til nytt mandat for NSG

4 Observatører: 1 observatør fra Helse og omsorgsdepartementet 1 observatør fra Kunnskapsdepartementet 1 observatør fra Norges forskningsråd Institusjonene oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter. Det bør tilstrebes god kontinuitet i representasjonen. NSG er et rådgivende organ og det tilstrebes konsensus i rådene som vedtas. Ved eventuell avstemning teller leders stemme dobbelt ved stemmelikhet. NSG møter 2 ganger i året. Representanter fra Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Allmennmedisinske forskningsenheter, Kreftforeningen, NEM og andre relevante institusjoner inviteres inn til aktuelle saker, til arbeid i ad hoc grupper og til seminaret som avholdes i forbindelse med høstens møte i NSG. Institusjonene skal også forespørres om aktuelle tema til seminaret. Arbeidsutvalg (NSG AU) Et arbeidsutvalg prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG. Arbeidsutvalget har inntil 4 medlemmer med varamedlemmer. NSG AU skal bestå av en representant fra hver region. Både helseforetaks og universitetssiden skal være representert i arbeidsutvalget. Funksjonstid i NSG AU er normalt ikke mer enn 4 år, men det er ønskelig med kontinuitet. Ved forfall i NSG AU møter vararepresentanten. Det tilstrebes konsensus i beslutningene som fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør ved uenighet som skal fremkomme i saksfremlegget. Arbeidsutvalget møter 4 6 ganger i året, avhengig av saksmengden. Dekking av kostnader Institusjonene dekker reiseutgiftene og eventuelle godtgjørelser for sine representanter. Øvrige møteutgifter, inkl. reise og oppholdsutgifter for brukerrepresentanten, dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Ledelse av NSG Ledelse og sekretariatsfunksjon ivaretas på omgang mellom regionene for 2 år ad gangen. Regionen som har ledelsen av NSG utpeker leder og nestleder for NSG og arbeidsutvalget. Sekretariat Sekretariatet deltar i NSG og NSG AU møtene. Sekretariatet sender ut innkallinger med sakspapirer senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis innen 1 uke etter møtet. Mandat, møteplan, innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på internettsiden helseforsk.no. Videreutvikling av NSG Vedlegg 1 Forslag til nytt mandat for NSG

5 Saksgang Saker som skal legges frem for NSG kan i hovedsak foreslås av de representerte institusjonene i NSG. Forslagsstilleren eller sekretariatet forbereder sakene i samarbeid med AU. De regionale samarbeidsorganene kan trekkes inn i saksforberedelsene. AU prioriterer og fremmer sakene for NSG. NSG er rådgivende. Vedtak må derfor behandles videre gjennom linjen i de institusjoner eller organer som NSGs medlemmer representerer, og med vekt på den sentrale utøvende funksjonen til de regionale samarbeidsorganene. Ved behov for videre utredninger og beslutninger hos de berørte aktørene før endelig vedtak i NSG, følger sekretariatet opp saksgangen for å sikre beslutningsmulighet. Evaluering NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i Eventuelle kostnader fordeles på de representerte partene. Aktørenes forskningsansvar Universiteter har et hovedansvar for forskning og undervisning. Forskning er en av de fire hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten (jf. lov om spesialisthelsetjenester 3 8 og helseforetaksloven 1 og 2). De regionale helseforetakenes forskningsansvar og tilhørende føringer er nedfelt i vedtektene, i Helse og omsorgsdepartementets forskningsstrategi, og omtalt i de årlige oppdragsdokumentene. De regionale samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene har et hovedansvar for å prioritere og samordne forskningen med spesiell vekt på klinisk relevant forskning innenfor hver region. Norges forskningsråd er en nasjonal, offentlig institusjon med tre hovedoppgaver: forskningspolitisk rådgivning, forskningsfinansiering og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskning. Helse og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning. Historikk NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet (vedtak i møtet ) og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning (brev av ) med tilslutning fra Helseog omsorgsdepartementet (brev av ). Ledelse og sekretariat ble ivaretatt av tidligere Helse Sør RHF i perioden og etter sammenslåing av helseregionene sør og øst, av Helse Sør Øst RHF i perioden Fra våren 2010 til våren 2013 er ledelse og sekretariat ivaretatt av NTNU i samarbeid med Helse Midt Norge RHF. Helse Vest overtok ansvaret fra høsten Videreutvikling av NSG Vedlegg 1 Forslag til nytt mandat for NSG

6 Mandat vedtatt , revidert og Forslag til revisjon Revidert mandat ble vedtatt i NSG møtet XX. Videreutvikling av NSG Vedlegg 1 Forslag til nytt mandat for NSG

7 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) MANDAT Bakgrunn og formål Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat. Hovedoppgaver for NSG NSG skal være et strategisk rådgivende organ for medlemsinstitusjonene i gruppen med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjonene. Gruppen skal bidra til nasjonal arbeidsdeling innenfor forskningsfeltet. Gi råd knyttet til innføring av ny medisinsk teknologi og kostbart medisinsk-teknisk utstyr med relevans for forskning. Bidra til samordning av etablering og bruk av biobanker og helseregistre. Bidra til samordning av forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. Bidra til samordning av etisk praksis og standard innen forskning. Bidra til samordning av praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet. Ta sikte på å fungere som talerør for medisinsk og helsefaglig forskning i offentlige debatter for å bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme, for eksempel i sammenheng med forskningsetiske spørsmål. Aktørenes forskningsansvar Universiteter og høgskoler har et hovedansvar for forskning og undervisning. Forskning er en av de fire hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten (jf lov om spesialisthelsetjenester 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2). De regionale helseforetakenes forskningsansvar og tilhørende føringer er nedfelt i vedtektene, i Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi, og omtalt i de årlige oppdragsdokumentene. De regionale samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene har et hovedansvar for å prioritere og samordne forskningen med spesiell vekt på klinisk relevant forskning innenfor hver region. Helsedirektoratet har et følge med- ansvar for forskning og skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilken forskning som skal styrkes, samt bidra til at forskningsresultater styrker innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. 1

8 Kunnskapssenteret arbeider med kunnskapsoppsummering, kunnskapsformidling, kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og utfører noe forskning for å videreutvikle disse områdene. Folkehelseinstituttet driver forskning for å følge med på befolkningens helsetilstand og for å finne årsaker til alvorlige og utbredte sykdommer. Spesielt satses det på forskning som kombinerer data fra helseregistre og befolkningsundersøkelser, og biobankmateriale. Norges forskningsråd er et nasjonalt offentlig organ med tre hovedoppgaver: forskningspolitisk rådgivning, forskningsfinansiering og møteplassfunksjon. Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskning. Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning. Sammensetning NSG har 27 medlemmer oppnevnt av følgende institusjoner/instanser: 8 representanter fra Universitetene: 2 representanter fra Universitetet i Oslo (UiO) 2 representanter fra Universitetet i Bergen (UiB) 2 representanter fra Universitetet i Tromsø (UiT) 2 representanter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 10 representanter fra RHFene: 2 representanter fra Helse Nord RHF 2 representanter fra Helse Midt-Norge RHF 2 representanter fra Helse Vest RHF 4 representanter fra Helse Sør-Øst RHF 1 representant fra Helsedirektoratet 1 representant fra Kunnskapssenteret 2 representanter fra Norges forskningsråd 1 representant fra Folkehelseinstituttet 2 representanter fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) 2 brukerrepresentanter (oppnevnes hhv av SAFO og FFO) 1 observatør fra de allmennmedisinske forskningsenhetene 1 observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet 1 observatør fra Kunnskapsdepartementet 1 observatør fra Kreftforeningen Leder for NSG, utpekt av universitetene eller RHF-ene, se nedenfor Alle institusjoner/instanser oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter. Institusjonene/instansene bør tilstrebe god kontinuitet i sin representasjon. NSG er et rådgivende organ og det tilstrebes konsensus i rådene som vedtas. Ved eventuell avstemning teller leders stemme dobbelt ved stemmelikhet. 2

9 NSG møter 2 ganger i året. Det er ønskelig at møtestedet legges til regionene på omgang. De representerte aktørene dekker selv sine reiseutgifter og eventuelle godtgjørelser. Øvrige møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Arbeidsutvalg (NSG AU): Et arbeidsutvalg prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG. Arbeidsutvalget har 8 medlemmer med varamedlemmer som velges av institusjonene blant sine representanter. Arbeidsutvalget har følgende sammensetning: - 1 representant fra Universitetet i Tromsø eller Helse Nord - 1 representant fra Universitetet i Oslo - 1 representant fra Helse Midt-Norge RHF eller NTNU - 1 representant fra Helse Vest RHF eller Universitetet i Bergen - 1 representant fra Helse Sør-Øst RHF - 1 representant fra Folkehelseinstituttet - 1 representant fra Norges forskningsråd - 1 representant fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning For representanter i NSG AU fra helseforetak eller universiteter, oppfordres det til at utnevning skjer i regionalt samarbeidsorgan mellom RHF og universitet. Det er ønskelig med en balansert sammensetning mellom RHF-er og universiteter. Funksjonstid i NSG AU er normalt ikke mer enn 4 år, men det er ønskelig med kontinuitet. Ved forfall i NSG AU møter en vararepresentanten. Det tilstrebes konsensus i beslutningene som fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør ved uenighet som skal fremkomme i saksfremlegget. Arbeidsutvalget møter 4-6 ganger i året, avhengig av saksmengden. Institusjonene dekker reiseutgiftene og eventuelle godtgjørelser for sine representanter. Øvrige møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Ledelse av NSG Ledelse og sekretariatsfunksjon ivaretas på omgang for 2 år ad gangen av henholdsvis universitetsog høgskolesektoren og av de regionale helseforetakene. Disse utpeker leder og nestleder for NSG og arbeidsutvalget. Sekretariat Sekretariatet deltar i NSG- og NSG AU- møtene. Sekretariatet sender ut innkallinger med sakspapirer senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis innen 1 uke etter møtet. Mandat, møteplan, innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på internettsiden helseforsk.no. 3

10 Saksgang Saker som skal legges frem for NSG kan i hovedsak foreslås av de representerte institusjonene i NSG. Forslagsstilleren eller sekretariatet forbereder sakene i samarbeid med AU. AU prioriterer og fremmer sakene for NSG. NSG er rådgivende. Vedtak må derfor behandles videre gjennom linjen i de institusjoner eller organer som NSGs medlemmer representerer, og med vekt på den sentrale utøvende funksjonen til de regionale samarbeidsorganene. Ved behov for videre utredninger og beslutninger hos de berørte aktørene før endelig vedtak i NSG, følger sekretariatet opp saksgangen for å sikre beslutningsmulighet. Evaluering NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i Eventuelle kostnader fordeles på de representerte partene. Historikk NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet (vedtak i møtet ) og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning (brev av ) med tilslutning fra Helseog omsorgsdepartementet (brev av ). Ledelse og sekretariat ble ivaretatt av tidligere Helse Sør RHF i perioden og etter sammenslåing av helseregionene sør og øst av Helse Sør-Øst RHF i perioden Fra våren 2010 til våren 2013 er ledelse og sekretariat ivaretatt av NTNU i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF. NSG vedtok våren 2012 å endre navn fra «Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning» til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning». Mandat vedtatt , revidert , forslag til revisjon Revidert mandat ble vedtatt i NSG-møtet 3.mai