Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013

Transkript

1 Planer for karakterundersøkelser i de helse- og sosialfaglige utdanningene i 2013 og noen refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering ved Trine Grønn seniorrådgiver, UHR

2 Status per 2011 noen sentrale poeng: Hovedkonklusjon karakterundersøkelser i perioden : Det er utviklet større grad av felles forståelse av bruken av karakterskalaen, og det er relativt stor stabilitet i karaktersettingen. Ambisjonen om at skalaen skal brukes på samme måte på tvers av fag, nivå og institusjoner kan likevel ikke sies å være nådd Dette gjelder særlig i forhold til masterarbeider, men rapportene om bacheloroppgaver i 2010 viser at det kan være betydelige forskjeller mellom institusjonene også på dette nivået. Lagt til i 2011-rapporten: Karakterfordelinger kan tyde på at det er forskjellige kulturer med hensyn til karaktersetting. Dette materialet indikerer at det er behov for å se på forskjellene mellom program innenfor samme fagområde og institusjon. Karakterfordelingen på masterarbeider skiller seg vesentlig fra karakterfordelingene på andre emner, både på masternivå og andre nivåer. Bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått viser store forskjeller mellom utdanninger og institusjoner, og det synes å være behov for nasjonal samordning.

3 Spesielt om helse- og sosialfagutdanningene i UHRs karakterrapport 2011: Om bruken av bestått/ikke bestått (B/IB) Samlet brukes skalaen B/IB i 45 % av eksamenene innen disse utdanningene. Disse utdanningene har til sammen 41 % av alle eksamener som er bedømt etter denne skalaen. Innenfor flere utdanninger brukes skalaen i flertallet av eksamenene Om karakterfordelingen i medisin- og tannlegestudiene i 2011: Tallene indikerer forskjeller i bruken av karakterskalaene (bokstavkarakterer eller B/IB), og i organiseringen av medisinstudiet med hensyn til antall eksamener. Det er betydelige forskjeller med hensyn til strykprosent. Også innen odontologi er det forskjeller i bruk av skalaene og i strykprosent.

4 Kortversjonen av historien om karakterundersøkelser for helse- og sosialfagutdanningene g : De medisinske og helse- og sosialfaglige utdanningsmiljøene har hatt en ganske ujevn deltakelse i disse karakterundersøkelsene over årene (medisinerutdanningene etablerte aldri et karakterpanel). De som har deltatt med profesjonsspesifikke karakteranalyser og sammenlignende sensorpanel, etterlyser konsekvenser av arbeidet som er gjort, og melder om uvilje mot å gjenta samme øvelser år om annet På UHRs karakterkonferanse kt k i 2011 ble et mer helhetlig og målrettet opplegg for bruk av de nasjonale karakterundersøkelsene på de medisinske, helsefaglige og sosialfaglige utdanningsområdene etterlyst.

5 Antall og type av helse og sosialfaglige profesjonsutdanningsprogram ogantall registrerte studenter, pervår 2012 profesjonsstudier i UHR: antall studieprogram DBH.reg. studenter, V 2012 sykepleier vernepleier legestudiet ernæringsfysiolog psykolog provisorfarmasøyt reseptarfarmasøyt bioingeniør radiograf audiograf 1 88 optiker ortopediing 1 9 ergoterapeut fysioterapeut barnevernpedagog sosionom tannlege tannpleier tanntekniker profesjonsutdanninger

6 8 HELSE OG SOSIALFAGLIGE KARAKTERPANEL, PANEL A Utdann Studietilbud UH inst involvert UHR enheter i karakterpanel lege (6år) 4 Fakultetsmøtet i medisin tannlege (5år) 3 Fakultetsmøteti odontologi ernæringsfysiolog (5år) 2 psykolog (6år) 4 Profesjonsrådet for psykologiutd tot ant studietilbud 13 4 PANEL B Utdann Studietilbud UH inst involvert UHR enheter i karakterpanel farmasøyt provisor (5år) 3 Profesjonsrådet for farmasiutd farmasøyt reseptar (3år) 2 tot ant studietilbud 5 5 PANEL C Utdann Studietilbud UH inst involvert UHR enheter i karakterpanel Sykepleier 27 Vernepleier 12 NRHS Tannpleier 4 tot ant studietilbud PANEL D Utdann Studietilbud UH instinvolvertinvolvert UHR enheter enheteri karakterpanel Bioingeniør 7 Radiograf 6 NRHS tot ant studietilbud 13 9 * HiBu oghig har radiogr., menikke bioing

7 Forts. HELSE OG SOSIALFAGLIGE KARAKTERPANEL : PANEL E Utdann Studietilbud UH inst involvert UHR enheter i karakterpanel Audiograf 1 Optiker 1 NRHS Ortopediingeniør 1 Tanntekniker 1 tot ant studietilbud 4 3 *HiOA har 2 av de 4 PANEL F Utdann Studietilbud UH inst involvert UHR enheter i karakterpanel Ergoterapeut 5 NRHS Fysioterapeut 4 tot ant studietilbud 9 5 *Diakonhjemmet avd Rogaland har ergoterapiutd, men ikke fysio PANEL G Utdann studietilbud UH inst involvert UHR enheter i karakterpanel barnevernspedagog 11 NRHS Sosionom 12 Velferdsviter 2 tot ant studietilbud *12+2 fordi HiHa og HiTelemark har bvp, men ikke sos PANEL H : Panel for karakteranalyse basert på mastergradstilbud for studenter med helse og sosialfaglig bachelorgrad

8 Tema for karakterundersøkelsen for de 5- og 6-årige profesjonsstudiene 1) Bruken av bestått- ikke bestått versus bruk av hele karakterskalaen på avsluttende oppgaver/masteremner/masteroppgaver i profesjonsstudiene: Hvordan gi et riktig bilde av studentens t faktiske k nivå av kunnskaper, k ferdigheter og generell kompetanse ved avslutningen av profesjonsutdanningen? 2) Den løpende skikkethetsvurderingens rolle og betydning for karaktersettingen (bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer): En første kartlegging av erfaringer og utfordringer knyttet til dette, som følge av Forskrift om skikkethet t i høyere utdanning

9 Begrunnelsen for innrettingen av arbeidet: De lange profesjonsstudiene har ulik praksis i og på tvers av utdanningsinstitusjonene mht hvilken karakterskala som brukes og når, men utfordringen er den samme: Når er studentene t faglig skikket og personlig egnet til å utøve yrket utdanningen skal kvalifisere til? Ifølge UH-loven har studenten bestått en høyere grads profesjonsutdanning med karakteren E, men det argumenteres for at E er et for dårlig faglig nivå til å bli gitt autorisasjon til utøvelse av et bestemt t yrke. Derfor brukes heller den andre karakterskalaen, bestått/ikke bestått, der grensen for bestått kan settes høyere. Det man da samtidig mister, er muligheten til å gi kandidatene og arbeidsgiver en mer presis beskrivelse av kunnskapsnivået. Det er ulike syn på hvorvidt dette er et problem eller ikke. I tillegg kommer lovens krav om løpende skikkethetsvurdering, en forskrift og en praksis som mange mener står i et uklart forhold til vurderingsordninger og begrunnelse for karaktersetting.

10 Tema for karakterundersøkelsen for de 3-årige profesjonsstudiene 1) Analyse av karakterstatistikk innad og på tvers av utdanningsgruppene i karakterpanelet. Målet med denne delen av panelets arbeid er å se etter vesentlige avvik innad og mellom utdanningstyper og UH-institusjoner. Funn av slik variasjon kan føre til nærmere undersøkelser, og brukes til å få opp viktige og prinsipielle p diskusjoner i UHR/NRHS om kriterier og begrunnelser for karaktergivingen i helse- og sosialfagutdanningene. 2) Vurderingsgrunnlaget for bestått/ikke bestått (b/ib) for eksterne praksisperioder, og skikkethetsvurderingens rolle og betydning for vurderingsordningen og praktiseringen av den ser på vurderingsordningen b/ib for alle praksisperioder underlagt ordningen, i de utdanningene som omfattes av hvert karakterpanel. utvikler et forslag til hvilke elementer som bør inngå i en felles generisk karakterbeskrivelse for b/ib for lange praksisperioder i hhv helsefaglige og sosialfaglige bachelorstudier utvikler et tilhørende forslag til felles retningslinjer for opplegg for og gjennomføring av formelle vurderinger av (lange) praksisperioder til bestått- ikke bestått.

11 Helse- og sosialfaglige fagstrategiske enheter i UHR som vil behandle resultatene i : Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning i Det nasjonale dekanmøtet i medisin m/nasjonalt fagråd for helsevitenskap OG: Det foreløpig uformelle Fellesforumet for helse- og sosialfagutdanning i UHR, der lederne for disse seks strategiske enhetene møtes ved behov

12 Anbefalinger til UHR om videre arbeid: UHR bør koordinere og følge opp arbeidet med karakterundersøkelser innenfor de forskjellige fagområdene og utarbeide fellesrapport i samråd med fakultetsmøtet/nasjonale organ. UHR bør ta initiativ til at det utarbeides generelle og fagspesifikke beskrivelser for skalaen bestått/ikke bestått. UHR bør vurdere om karakterbeskrivelsene bør knyttes til læringsmålene i kvalifikasjonsrammeverket. Det bør utarbeides karakterrapport for 2012 med oversikt over karakterfordelinger, og utviklingen i karakterbruken på masterarbeider bør følges særskilt

13 Så bytter jeg over til en annen presentasjon: Noen personlige refleksjoner over sammenhengen mellom karaktersetting og skikkethetsvurdering: - Er det noe her UHR og UH-institusjonene bør ta fatt i?