Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge:

Transkript

1 UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel B, farmasiutdanningene i Norge: Utdanning til provisorfarmasøyt Utdanning til reseptarfarmasøyt Endelig rapport levert august 2013

2 Rapport fra karakterpanel B - farmasiutdanningene i Norge 2013 Rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Profesjonsrådet for farmasiutdanning, som en del av Universitets og Høgskolerådet (UHR) nasjonale karakterundersøkelser. Innhold Mandat fra Profesjonsrådet Oppdatert kartlegging av vurderingsformer ved de 5 undervisningsinstitusjonene Karakterpanelets anbefalinger Harmonisering av bruk av karakterskalaen som utgangspunkt for vurdering og flyt av kandidater mellom institusjonene Karakterpanelets anbefalinger Utvikle felles fagspesifikke karakterbeskrivelser Karakterpanelets anbefalinger Bruk av vurderingen bestått/ikke bestått Karakterpanelets anbefalinger Valg av vurderingsform versus læringsutbytte Karakterpanelets anbefalinger Skikkethetsvurdering ved de 5 utdanningsinstitusjonene Karakterpanelets anbefalinger Viktigste utfordringer for videre fokus Vedlegg Vedlegg 1 Vurderingsformer ved institusjonene Vedlegg 2 Karaktersetting på masteroppgave Vedlegg 3 Skikkethetsvurdering Vedlegg 4 Utdrag av Håndbok for studieopphold i praksis Vedlegg 5 Karaktersetting ved utdanningsinstitusjonene i farmasi Arbeidsgruppe Kaare Magne Nielsen, leder (UIT), Torgils Fossen, sekretær (UIB), Marianne Nilsen (HINT), Rigmor Solberg (UIO), Bjørg Siw Møller Tannæs (HIOA). 29 juni

3 2

4 Sammendrag De helse-og sosialfaglige utdanningsområdene i UH-sektoren gjennomfører en karakterundersøkelse i Profesjonsrådet i farmasi er i gang med et omfattende arbeid med å utrede og utvikle en 3+2 modell for farmasiutdanningen i Norge. Farmasiutdanningene har derfor etablert et eget karakterpanel som en del av utviklingsarbeidet. Karakterpanelet har arbeidet som en selvstendig arbeidsgruppe med representanter fra samtlige fem undervisningsinstitusjoner i farmasi i Norge. Karakterpanelet har sett på likhet og forskjeller i vurderingsordninger, inklusive utfordringer knyttet til skikkethetsvurderinger, begrunnelser for valg av karakterskala, behov for fagspesifikke karakterbeskrivelser på bachelor og masternivå, samt tilknyttede problemstillinger. Tallmaterialet for karakterer gitt ved de farmasøytiske lærestedene som omfatter perioden er i overensstemmelse med tilsvarende tallmateriale fra forrige rapporteringsperiode (til og med 2010). Det vedlagte tallmaterialet indikerer at fordelingen av karakterer er relativt lik ved universitetene og høgskolene. For å sikre at karakterskalaen kontinuerlig brukes likt ved vurdering av prestasjoner anbefales bruk av eksterne sensorer fra de andre utdanningsinstitusjoner i farmasi spesielt ved vurdering av bachelor og masteroppgaver. Det vil være en fordel om eksterne sensorer også benyttes ved vurdering av prestasjon på enkeltemner. Fagspesifikke karakterbeskrivelser må gjøres tilgjengelig for sensor spesielt på bacheloroppgaver og masteroppgaver. Avvik i karaktersetting på bacheloroppgavene ved høyskolene søkes løst ved at disse i fellesskap utarbeider sammenfallende retningslinjer for karaktersetting. Det må derfor arbeides med fagspesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver, og karakterpanelet gir forslag på slike karakterbeskrivelser. Prestasjonskravet for å oppnå vurderingen bestått må harmoniseres mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Karakterpanelet anbefaler at vurderinger av studentprestasjoner til bestått er sammenfallende med nivå C. For å muliggjøre sammenligning av studentprestasjoner mellom land og institusjoner påpekes muligheten for å innføre en kvantitativ parameter som angir relativt prestasjonsnivå oppnådd for studiet på vitnemålene til uteksaminerte kandidater. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket tydeliggjør også behovet for å harmonisere læringsutbyttene på henholdsvis bacheloroppgave og masteroppgave på de ulike institusjonene. I denne sammenheng er det viktig at utdanningsinstitusjonene gjennomgår hvordan utviklingen i emneporteføljene og læringsutbyttene er reflektert i valg av vurderingsformer. Dette gjelder spesielt for vurdering av skriftlig og muntlig formidlingsevne, praktiske ferdigheter, samt selvstendighet, refleksjon, og analytisk problemløsning. Utdanningsinstitusjonene oppfordres til å vurdere hvordan langsgående vurderingsformer kan benyttes positivt som et virkemiddel for å stimulere studenter til å ta ansvar for egen læring, sikre gode læringsforløp, motivasjon, individuell oppfølging og for å etterse at læringsmålene blir nådd. Det er klare utfordringer knyttet til skikkethetsvurdering tidlig i studieforløpet. Institusjonene bes å tydeliggjøre forskrift om skikkethet og innarbeide rutiner som medfører at skikkethetsvurdering inngår i hele studieforløpet, fortrinnsvis i hvert enkelt emne. Institusjonene bes også å vurdere om de faglige minimumskravene for et bestått studium samsvarer med nødvendige forutsetninger for profesjonsutøvelse og om de er tilstrekkelige for faglig skikkethet, videre hvilke krav som må stilles til språkkompetanse i norsk for å kunne kommunisere med pasienter. 3

5 Mandat fra Profesjonsrådet Følgende mandat for karakterpanel B er fastsatt av Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanningen: Kartlegge likheter og forskjeller i vurderingsordninger ved institusjonene, herunder se på begrunnelser for karakteruttrykk Sammenligne fagspesifikke karakterbeskrivelser på bachelor og masternivå i den grad de finnes, og vurdere behov for evt. å utvikle felles fagspesifikke karakterbeskrivelser Gjennomgang av sammenheng mellom læringsutbytter og vurderingsform. Masteroppgaver og bacheloroppgaver: o Gjennomgang og sammenligning av vurderingskriterier o Se på bruk av karakterskalaen o Se spesielt på læringsutbytter og vurdering av bacheloroppgavene. Se på utfordringer knyttet til skikkethetsvurdering: o Kartlegge i hvilken grad skikkethetsvurdering er tatt inn i vurderingsordningene ved institusjonene. Er for eksempel skikkethetsvurdering en del av grunnlaget for vurdering av praksis, og i hvilken form kommer dette til uttrykk i vurderingskriteriene for praksis? Sammenstille funn fra kartleggingen i punktene over i en rapport, og peke på hva som er de viktigste utfordringene og avvikene med tanke på å skape størst mulig samsvar i vurderingsordninger og karaktersetting mellom institusjonene. Tolkning av mandat Arbeidsgruppen har drøftet mandatet, og valgt å konkretisere oppgavene og spørsmålsstillingene indikert i mandatet i seks punkter. Disse seks punktene fokuserer på de viktigste utfordringene og avvikene i farmasiutdanningene i Norge med tanke på å skape størst mulig samsvar i vurderingsordninger og karaktersetting mellom institusjonene. Karakterpanelet gir noen anbefalinger for å løse konkrete problemstillinger. Arbeidsform Arbeidsgruppen har hatt ett møte i Oslo, 2 telemøter, samt kommunikasjon via e-post og telefon. UHR har vært behjelpelig med innhenting av data fra DBH (Database for Høyere Utdanning, del av NSD Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste). 4

6 1. Oppdatert kartlegging av vurderingsformer ved de 5 undervisningsinstitusjonene i farmasi Karakterpanelet har innhentet informasjon om alle emner som undervises ved de 5 undervisningsinstitusjonene inkludert både langsgående og sluttvurderingsformer, se tabell 1 (vedlegg 1). Felles for undervisningsinstitusjonene er at det i stor grad brukes tradisjonelle skiftelige skoleeksamener, og at de fleste emner vurderes etter karakterskala A-F. Noen emner vurderes som bestått/ikke-bestått. Bruken av en slik 2-deling varierer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, men alle institusjonene benytter denne vurderingsformen for praksisperioden. En oversikt over antall studiepoeng som evalueres med bestått/ikke-bestått finnes i tabell 2. Som det fremgår av tabell 1 (vedlegg 1) inngår ofte obligatoriske elementer i undervisningen som laboratoriekurs, gruppeundervisning (PBL, kollokvier), innleveringsoppgaver/-prosjekter, student miniforelesninger/muntlig fremlegg, eller andre oppgaver. Felles for alle undervisningsinstitusjonene er at slike obligatoriske elementer (arbeidskrav) skal være godkjent/bestått for å gå opp til avsluttende eksamen. Disse elementene er derfor viktige for den langsgående evalueringen av studentene i de ulike emnene. Innhold av obligatoriske elementer må stå i forhold til studentenes læringsutbytte. Tabell 2. Bruk av karakterene bestått/ikke bestått som sluttvurderingsform i emner i antall studiepoeng. Inkluderer ikke vurdering av praksisperiode. HINT HIOA UIO UIB UIT a Bachelornivå Masternivå a Vurdering av praksisperioden er en integrert del av større emner som ikke er oppgitt i tabell over. Gjelder nytt studieprogram ved UIT. Utfordringer med hensyn på bruk av vurderingsformer Karakterpanelets medlemmer underviser ved sine respektive institusjoner og har lang erfaring fra studentvurderinger. Det er et stort spenn i studentpresentasjonene, og uten at det er datagrunnlag for det synes det å være mangel på god faglig formidlingsevne, både muntlig og skriftlig. Dette fremkommer ved for eksempel eksamener (både muntlige og skriftlige), bachelor-/masteroppgaver og miniforelesninger. Øvelse og trening i faglig fremstilling bør derfor stå sentralt i utdannelsen. For å lykkes profesjonelt trenger studentene evne til: formidling (skriftlig/muntlig), samarbeid, å tilegne seg ny kunnskap, å tenke kritisk, selvstendighet, å benytte sin kunnskap og til å knytte kontakter (faglige relasjoner). En forsterket innsats knyttet til vurderinger av slik kompetanse er svært ressurskrevende og krever individuell langsgående oppfølging av den enkelte student. Vurderingsformene bør velges slik at de oppmuntrer til studentaktivitet gjennom hele semesteret, og ikke bare i forkant av eksamen. Karakterpanelet understreker betydningen av god studentaktivitet i hele semesteret for å nå læringsmålene. For eksempel har UIO nylig implementert følgende vedtak gjeldende for alle emner: 5

7 «Inaktivitet og/eller for stort fravær i obligatorisk undervisning medfører at studenten ikke får sluttvurdering/eksamen». 1.1 Karakterpanelets anbefalinger 1. Studentenes muntlige og skriftlige formidlingsevne er viktig i farmasøyters profesjonsutøvelse. Det er derfor viktig å ha et sterkt fokus på utvikling av slike ferdigheter i utdanningen. Øvelse og trening på faglig formidlingsevne står derfor sentralt, for eksempel ved bruk av vurderingsformer som inkluderer individuelle fremlegg, miniforelesninger og innleveringer med tilbakemeldinger. 2. Dagens praksis er forskjellig organisert ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Etter en omlegging til 3+2 modell vil det være naturlig å harmonisere praksistiden og vurdering av praksis på de ulike studiestedene ytterligere. Koordineringen av dette videre arbeidet anbefales implementert i 3+2 prosessen. 6

8 2. Harmonisering av bruk av karakterskalaen som utgangspunkt for vurdering og flyt av kandidater mellom institusjonene En viktig oppgave for karakterpanelet har vært å undersøke om karakterskalaen anvendes likt ved de farmasøytiske lærestedene. På bakgrunn av dette ble karakterstatistikk for laveregrads- og mastergradsemner, i tillegg til bachelor- og mastergradsoppgaver for perioden innhentet fra DBH (vedlegg 5). Laveregradsemner ved universitetene På en skala der A=1, B=2, C=3, D=4, E=5 og F=6 er gjennomsnittlig karakter på laveregrad ved UIO 3.43 (N=4419), noe som tilsvarer gjennomsnitt mellom C og D, med hovedvekt på C. Ved UIB er gjennomsnittlig karakter på laveregrad 2.88 (N=1496), noe som tilnærmet tilsvarer C (3.0). Ved UIT er gjennomsnittlig karakter på laveregrad 3.53 (N=757), noe som tilsvarer karaktergjennomsnitt midt mellom C og D 1. For emner med vurderingsform bestått/ikke bestått er strykprosenten for universitetene henholdsvis 19 % (UIO) (N=718), 21 % (UIB) (N=194) og 14 % (UIT) (N=533). Mastergradsemner På en skala der A=1, B=2, C=3, D=4, E=5 og F=6 er gjennomsnittlig karakter på mastergradsemnene med gradert vurdering ved UIO 2.35 (N=1103), noe som tilsvarer karaktergjennomsnitt mellom B og C, med hovedvekt på B. For UIB og UIT er de tilsvarende tallene 2.74 (N=140) og 2.72 (N=116), noe som tilsvarer karaktergjennomsnitt mellom B og C, med hovedvekt på C. For høyeregradsemnene med vurderingsform bestått/ikke bestått er strykprosenten for universitetene henholdsvis 8 % (UIO) (N=716), 8 % (UIB) (N=64) og 0 % (UIT) (N=32). Mastergradsemner velges til dels ut fra interesse og faglig spesialisering. Det er derfor ikke uventet om karakternivået er litt høyere på mastergradsemner enn på laveregradsemner. Mastergradsoppgaver På en skala der A=1, B=2, C=3, D=4, E=5 og F=6 er gjennomsnittlig karakter på mastergradsoppgaver ved UIO 1.99 (N=262), noe som tilsvarer karakteren B. For UIB og UIT er de tilsvarende tallene 2.17 (N=116) og 2.42 (N=127), noe som tilsvarer karaktergjennomsnitt mellom B og C, med hovedvekt på B. Farmasi er et bredt profesjonsstudium og involverer mange fagområder innen biologi, kjemi, teknologi, økonomi, og samfunnsvitenskap. Ved valg av masteroppgave velger studentene den fagretningen som de har størst interesse for, og legger ofte ned en betydelig arbeidsinnsats i oppgaven. Således er det ikke unaturlig at karakternivået på masterstudiet ligger litt høyere enn i resten av studiet. Gjennomsnitt rundt B synes rimelig ettersom man gjennomfører en oppgave innen et fagområde som er valgt ut fra interesse, motivasjon og talent, og tallene fra UIO, UIB og UIT samsvarer dermed med forventningene. 1 Det presenterte tallmaterialet for karaktersetting ved UIT baseres på emner gitt på gammelt studieprogram. Nytt studieprogram ble innført høsten

9 Laveregradsemner ved høyskolene På en skala der A=1, B=2, C=3, D=4, E=5 og F=6 er gjennomsnittlig karakter på emneeksamener på bachelornivå ved HINT 3.98 (N=1517), noe som tilsvarer gjennomsnitt på D. Ved HIOA er gjennomsnittlig karakter på emneeksamener på bachelornivå 3.86 (N=2032), noe som tilnærmet tilsvarer D. For emner med vurderingsform bestått/ikke bestått er strykprosenten for høyskolene henholdsvis 24 % (HINT) og 9 % (HIOA). Karaktersnittet ved emneeksamener på bachelornivå ved HINT er samlet sett omtrent lik med HIOA, men noe svakere enn ved UIO, UIB og UIT. Strykprosenten ved HINT og HIOA er høyere enn for laveregradsemnene ved UIO og UIB. En mulig forklaring kan være at mange studenter ved HINT har lav poengsum ved opptak og at det er bevisst ikke redusert på prestasjonskrav ved eksamener. Bacheloroppgaver ved høyskolene Gjennomsnittlig karakter på bacheloroppgaver ved HINT er 3.10 (N=137), noe som tilnærmet tilsvarer C. Ved HIOA er gjennomsnittlig karakter på bacheloroppgaver 2.30 (N=160), noe som tilsvarer karaktergjennomsnitt mellom B og C, med hovedvekt på B. Et gjennomsnitt på henholdsvis C og B ved de to institusjonene anses ikke som urimelig, da studentene velger tema ut i fra interesse. Den klare forskjellen mellom de to institusjonene kan muligens skyldes at HIOA har gruppeoppgaver (karakterene er basert på en individuell vurdering etter muntlig høring), mens ved HINT er bacheloroppgavene individuelle. Konklusjoner vedrørende fordeling av karakterer Det nye tallmaterialet for karakterer gitt ved de farmasøytiske lærestedene som omfatter perioden er i overensstemmelse med tilsvarende tallmateriale fra forrige rapporteringsperiode (til og med 2010). Det vedlagte tallmaterialet indikerer at fordelingen av karakterer er relativt lik ved universitetene med farmasøytisk profesjonsstudium. Karakterene for laveregradsemnene har stort sett tyngdepunkt rundt karakteren C med kun mindre forskjeller mellom institusjonene. For lavere grad har ingen av universitetene signifikant bedre snitt enn C. På høyeregradsemner og spesielt mastergradsoppgaver er karakternivået noe bedre enn på laveregrad. Karaktersnittet ved emneeksamener på bachelornivå ved HINT er samlet sett omtrent lik med HIOA med tyngdepunkt på D, men noe svakere enn ved UIO, UIB og UIT. Strykprosenten ved HINT og HIOA er høyere enn for laveregradsemnene ved UIO og UIB. En mulig forklaring kan være at mange studenter ved HINT har lav poengsum ved opptak, studiet er i praksis åpent, alle kvalifiserte søkere kommer inn og det er bevisst ikke redusert på krav i tester og eksamener. Ved HIOA er gjennomsnittlig karakter på bacheloroppgaver mellom B og C, med hovedvekt på B, mens snittet på bacheloroppgaver ved HINT er tilnærmet C. Et gjennomsnitt på henholdsvis C og B ved de to institusjonene anses ikke som urimelig, da studentene velger tema ut i fra interesse og forutsetninger. Forskjeller i karakterbruk ble påpekt av karakterpanelet ved forrige evaluering. Høgskolene anmodes derfor om å se på om bruken av karakterskalen brukes likt for gradering av prestasjoner. En mulighet er felles kriterier for karaktersetting på bacheloroppgaver (se punkt 3). Alt i alt viser tallmaterialet fra DBH at karakterskalaen blir brukt relativt likt på samtlige farmasøytiske lærersteder og at særlige tiltak derfor ikke synes nødvendig. Dette viser også tillit til hverandres arbeid og vurderingsevne. 8

10 Bruk av karakterskalaen i Norge må sees i sammenheng med EU-systemet Det er viktig at karakterbruk ved farmasiutdanningene i Norge ses i sammenheng med sammenlignbare institusjoner i EU. Dette for å legge til rette for en felles forståelse av studentenes prestasjoner og legge til rette for mobilitet. Flere karaktersystemer finnes i de ulike EU-landene. I enkelte vestlige land eksisterer det til og med forskjellige karaktersystemer innenfor samme land (for eksempel i Tyskland og Canada ), og mange land har ikke masteroppgave som en del av studiet (for eksempel USA). Mangel på standardisering med hensyn til bruken av karakterskala var noe av bakgrunnen for å innføre European Credit Transfer System ( ECTS) karakterskalaen (A-F). Denne skalaen er tiltenkt å oversette karakterene fra de forskjellige institusjonene/landene med forskjellig praksis til en mer direkte sammenlignbar skala. Det finnes imidlertid flere lokale varianter av A-F skalaen, (for eks. en mer fingradert variant med A, A-, B+) i tillegg til skalaer der flere bokstaver tas i bruk. Det er også forskjellige kriterier både for kravene til å oppnå de forskjellige bokstavkarakterene og eventuelt hvor stor prosentandel av studentene som etter intensjonene får de forskjellige karakterene. Mulig system for indikering av prestasjonsnivået til uteksaminerte kandidater Siden den internasjonale karakterskalaen A-F benyttes ulikt i landene der den er blitt implementert kan det være behov for en kvalitativ parameter for å indikere nivået til kandidatene uteksaminert ved norske universiteter og høyskoler. En mulig form for standardisering er å regne ut prosent totalscore for kandidatene. En student som har A i alle fag vil få 100 % score, mens en student som har F i alle fag (teoretisk umulig) vil få 0 % score. I dette systemet vil karakterene i de enkelte fagene og mastergradsoppgave vektes ut fra antall studiepoeng i det aktuelle faget som multiplikator. Studentens totale prosentscore kan da oppføres sammen med gjennomsnittlig total poengscore for samtlige studenter ved det samme universitetet og studieprogram for eksempel over en femårsperiode (siste fem år). Dette system et praktiseres allerede av enkelte utdanningsinstitusjoner. Det vil gi en målestokk for hvor god hver enkelt student fra et bestemt universitet er i forhold til gjennomsnittet i fagfeltet på dette universitetet. Systemet vil også fungere for alle typer karakterskalaer. Det vil imidlertid ikke ta hensyn til eventuelle kvalitetsforskjeller mellom studenter på en institusjon sammenlignet med studentene på en annen institusjon. 2.1 Karakterpanelets anbefalinger 1. Tallmaterialet fra DBH viser at karakterfordelingen er relativt lik ved samtlige universiteter med farmasøytisk profesjonsutdanning. Karakterpanelet anbefaler at en slik sammenligning utføres regelmessig (f. eks. hvert femte år) for å fange opp eventuelle endringer over tid. 2. Karakterpanelet anbefaler at HINT og HIOA i fellesskap utarbeider sammenfallende retningslinjer for vurdering og karaktersetting av bacheloroppgaver. 3. For å kvalitetssikre at karakterskalaen brukes likt ved vurdering av prestasjoner anbefales det at en bruker eksterne sensorer fra andre utdanningsinstitusjoner i farmasi ved vurdering av bachelor og masteroppgaver. Så fremt budsjettet tillater det 9

11 kan det også være en fordel om eksterne sensorer (eventuelt tilsynssensorer) også benyttes ved vurdering av grad av prestasjon på enkeltemner på alle nivåer. 4. For å sikre felles forståelse av prestasjoner også utenfor Norge anbefales det at det innføres en parameter som angir relativt prestasjonsnivå oppnådd for studiet på vitnemålene til uteksaminerte kandidater. I tillegg angis det på vitnemålet en gjennomsnittlig totalscore for det samme studiet. Dette vil gi et konkret mål på hvor godt studenten har prestert i studiet totalt sett innenfor det enkelte farmasøytiske lærested. 10

12 3. Utvikle felles fagspesifikke karakterbeskrivelser Karakterbeskrivelsene bør være av en slik art at man oppnår et mål om at en prestasjon vurdert til en C på en utdanningsinstitusjon tilsvarer en prestasjon vurdert til C ved en annen. Farmasiutdanningene er lagt opp noe ulikt, og eksamener i enkeltemner som avholdes er ikke direkte sammenlignbare mellom institusjonene i Norge. Utdanningsinstitusjonene har også ulike egne læringsutbytter, men prestasjonskravet til karakterene bør være det samme (tabell 3). Når man etter hvert går over til en felles 3+2 modell er det en forutsetning for harmonisering at de overordnede læringsutbytter for en bachelorutdanning og en masterutdanning er sammenfallende uavhengig av utdanningsinstitusjon. Tabell 3. Generell kvalitativ beskrivelse av de ulike karakterene fra UHR ( Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C god Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet Etter en gjennomgang i UHR i 2009 ble det besluttet at de generelle karakterbeskrivelsene beholdes inntil videre, men UHRs medlemsinstitusjoner og fagmiljøer ble oppfordret til å supplere disse med fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser ( For farmasiutdanningene har Det nasjonale referansepanelet i farmasi 2005 utformet fagspesifikke beskrivelser for karaktersetting på masteroppgave (vedlegg 2), som blir anvendt og fungerer etter hensikten. Selv om man bruker en felles fagspesifikk karakterbeskrivelse er det også en forutsetning for vurdering av karaktergivning på mastergradsoppgaver at vektingen mellom muntlig og skriftlig karakter er lik ved de ulike institusjonene. 11

13 På bachelornivå finnes det ikke per i dag tilsvarende fagspesifikke karakterbeskrivelser, og generelle beskrivelser anvendes i tillegg til institusjonsspesifikke læringsutbytter og kriterier. Karakterpanelet har utarbeidet et forslag til en farmasifagspesifikk karakterbeskrivelse for bacheloroppgavene, som er bygd opp på tilsvarende måte som for masteroppgaven (tabell 4). Utdanningsinstitusjonene bør vurdere å nedsette en arbeidsgruppe som arbeider videre med dette forslaget for å enes om karakterbeskrivelsene, slik at denne er i tråd med kvalifikasjons-rammeverket og læringsutbytter. En forutsetning for at en fagspesifikk karakterbeskrivelse kan fungere som et hjelpemiddel ved sensurering, er at læringsutbyttene og eventuelle andre formalitetskrav som stilles til bacheloroppgaven ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen klargjøres og er tilgjengelig for sensor, alternativt innarbeides i større grad i karakterbeskrivelsene. Tabell 4. Forslag på farmasifagspesifikk beskrivelse av karakternivå for bacheloroppgaver. Karakteren angir i hvor stor grad læringsutbyttet er oppnådd. Symbol Betegnelse Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier bacheloroppgave i farmasi A fremragende Kandidaten har svært god oversikt over aktuell teori og litteratur, og kan anvende dette selvstendig og kritisk. Kandidaten viser stor grad av vitenskapelig modenhet, svært god vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten kan i gjennomføre et metodisk og systematisk arbeid etter vitenskapelige krav og krav til skriftlig arbeid. Kandidaten viser svært god evne til å beskrive, analysere og diskutere en problemstilling på et utvalgt farmasifaglig område. Med dette behandle og formidle fagstoff på en saklig, kritisk og analytisk fremragende måte med drøfting av standpunkter og påstander, både skriftlig og muntlig. B C meget god god Fremstillingen er fremragende Kandidaten har meget god oversikt over aktuell teori og litteratur, og kan i stor grad anvende dette selvstendig. Kandidaten viser vitenskapelig modenhet og meget god vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten kan i stor grad gjennomføre et metodisk og systematisk arbeid etter vitenskapelige krav og krav til skriftlig arbeid. Kandidaten viser meget god evne til å beskrive, analysere og diskutere en problemstilling på et utvalgt farmasifaglig område. Med dette behandle og formidle fagstoff på en saklig, kritisk og analytisk meget god måte med drøfting av standpunkter og påstander, både skriftlig og muntlig. Fremstillingen er meget god. Kandidaten har god oversikt over aktuell teori og litteratur, og kan til en viss grad anvende dette selvstendig. Kandidaten viser en viss grad av vitenskapelig modenhet, og god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. 12

14 D E F nokså god tilstrekkelig ikke bestått Kandidaten kan til en viss grad gjennomføre et metodisk og systematisk arbeid etter vitenskapelige krav og krav til skriftlig arbeid. Kandidaten viser god evne til å beskrive, analysere og diskutere en problemstilling på et utvalgt farmasifaglig område. Med dette behandle og formidle fagstoff på en saklig, kritisk og analytisk måte med drøfting av standpunkter og påstander, både skriftlig og muntlig. Fremstillingen er gjennomgående god. Kandidaten kjenner hovedtrekkene i aktuell teori og litteratur, men viser tegn på manglende oversikt. Kandidaten viser noe vitenskapelig modenhet, og vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten kan til en viss grad gjennomføre et metodisk og systematisk arbeid etter vitenskapelige krav og krav til skriftlig arbeid. Kandidaten viser evne til å beskrive, analysere og diskutere en problemstilling på et utvalgt farmasifaglig område. Og til en viss grad behandle og formidle fagstoff på en saklig, kritisk og analytisk måte med drøfting av standpunkter og påstander, både skriftlig og muntlig. Fremstillingen er forståelig, men kan være ustrukturert og viser manglende innsikt på enkelte områder. Kandidaten kjenner hovedtrekkene i aktuell teori og litteratur, men viser sviktende forståelse og oversikt på flere punkter. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten ivaretar minimumskrav til metodisk og systematisk arbeid etter vitenskapelige krav og krav til skriftlig arbeid. Kandidaten ivaretar minimumskravene til beskrivelse, analyse og diskusjon av en farmasifaglig relevant problemstilling Fremstillingen er stor sett akseptabel, men den er til tider uryddig og vanskelig å forstå. Kandidaten har bare et overfladisk kjennskap til aktuell teori og litteratur, og store deler av fremstillingen er preget av klare feil og misforståelser. Kandidaten viser stor usikkerhet når det gjelder hvordan oppgaven er planlagt og gjennomført, og viser manglende vurderingsevne og selvstendighet. Kunnskapsnivået er for lavt for et akseptabelt faglig nivå Fremstillingen er ustrukturert og vanskelig å følge. 13

15 3.2 Karakterpanelets anbefalinger 1. Fagspesifikke karakterbeskrivelser for farmasistudiene implementeres og enhetlige beskrivelser gjøres tilgjengelig for sensor spesielt på bacheloroppgaver og masteroppgaver. 2. Det må utarbeides fagspesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver. 3. Det må arbeides videre med å harmonisere læringsutbyttene på henholdsvis bacheloroppgave og masteroppgave på de ulike institusjonene. 4. Det må arbeides videre med å harmonisere vektingen mellom karakter på det skriftlige produktet og den muntlige prestasjonen ved vurdering av bachelor og masteroppgaver. Dette for å forstå og muliggjøre sammenligning av prestasjoner ved bruk av karakterskala på avsluttende eksamen. Videre arbeid vedrørende anbefalinger 3 og 4 må sees i sammenheng med den pågående 3+2 prosessen. 3.3 Bruk av vurderingen bestått/ikke bestått Nivået for å oppnå vurderingen bestått er beskrevet for emnene på de ulike utdanningsinstitusjonene. Kravet for at en prestasjon vurderes til bestått er viktig for studentenes innsats i emnet. Nivået for bestått varierer imidlertid mellom et karakternivå fra D til B. Karakterpanelet påpeker at det er viktig at prestasjonskravet for å oppnå bestått harmoniseres mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Når 3+2 modellen blir fullt ut implementert vil man sannsynligvis ved søknad om opptak fra bachelorstudiet til masterstudiet kreve en vektet gjennomsnittskarakter. Ved beregningen av et karaktergjennomsnitt på bakgrunn av karakteren bestått vil dette gi ulike forutsetninger for opptak dersom nivået for prestasjonen bestått er ulikt ved de ulike institusjonene. Det bør tas opp til videre diskusjon, med referanse til medisinstudiet, om det kan være hensiktsmessig å benytte bestått/ikke-bestått på flere emner, hovedsakelig på masternivå. 3.4 Karakterpanelets anbefalinger 1. Prestasjonskravet for å oppnå bestått bør harmoniseres mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. 2. Det forventes at opptak til masterprogram i farmasi vil kreve karakteren C i gjennomsnitt. Det er derfor viktig at vurderinger av studentprestasjoner til bestått er sammenfallende med nivå C. 14

16 4. Valg av vurderingsform versus læringsutbytte Læringsutbytte er en beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten har etter endt emne/studium. Valg av vurderingsform i et emne må derfor ta utgangspunkt i hvordan en kan måle prestasjoner i forhold til ønsket læringsutbytte. Prestasjoner graderes ved karakterskalaen. Valg av vurderingsform og læringsutbytte Det må være samsvar mellom generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter studenter skal oppnå i et gitt emne/studium og valg av vurderingsform. Dette for å sikre at studentenes fokus er på å oppnå gode prestasjoner i forhold til læringsutbytte. Valg av vurderingsform er ofte konservativ, basert på fagets historikk og tradisjon og preges ofte av lite nytenkning og endringer i kvalifikasjoner som etterspørres i faget over tid. Grad av prestasjon i et emne vurderes ofte ved en enkelt skriftlig slutteksamen. Imidlertid kan læringsutbytte for en rekke emner i farmasi ikke vurdere på en slik form. Dette gjelder spesielt de emner som har læringsutbytter som innebefatter praktiske ferdigheter og evne til kommunikasjon. Videre er ikke alle vurderingsformer egnet til å gradere generiske ferdigheter som selvstendighet, refleksjon, evne til perspektivsetting og analyse. Valg av vurderingsform versus ressursbruk Det er viktig å påpeke at ulike typer langsgående- og sluttvurderingsformer krever forskjellige ressurser og tilgang på tid, personell og økonomiske ressurser påvirker valget av vurderingsform. En vurdering av hensiktsmessige endringer i vurderingsformer er derfor også til en viss grad bestemt av ressurstilgang. For eksempel vil et teoretisk emne som avsluttes med en 4 timers individuell skriftlig eksamen være lite ressurskrevende i forhold til det samme emnet, men med innlagt 4-5 skriftlige innleveringer i semesteret med individuell tilbakemelding, vurdering av muntlige fremlegg, en muntlig slutteksamen og en endelig emnekarakter som er vektet for alle langsgående vurderinger. Sistnevnte vurderingsform setter mye større krav til undervisningsressurser, praktisk administrasjon av studenter (sykefravær, etc.) og sensurering. Valg av vurderingsform versus motivasjon Den viktigste motivasjonsfaktoren for studentene bør ideelt sett være faglig interesse og ikke karakterer. Motivasjonsnivået til studentene varierer, og det er viktig å legge til rette for læring for den delen av studentmassen som mangler motivasjon til høy grad av egeninnsats. Valg av vurderingsform kan derfor ha en stor nytteverdi som et virkemiddel for å øke studentmotivasjon og aktivitet. I enkeltemner foregår vurderinger ofte både langsgående og ved slutten av et emne/studium (Tabell 1). Mange emner i farmasiutdanningene har for eksempel innlagte arbeidskrav som en del av en langsgående vurdering av læringsutbytte. Disse arbeidskravene blir ofte vurdert til godkjent/ikke godkjent og differensierer derfor ikke på grad av prestasjon ut over en prestasjon som er bestått. Sluttvurderingen i et emne er derimot ofte basert på karakterer som differensierer på grad av prestasjon og studentene legger derfor ned betydelig arbeidsinnsats i forkant av slutteksamen. 15

17 Fokus på vurdering av studentene over hele undervisningssemesteret vil kunne bidra vesentlig til at i utgangspunktet mindre motiverte studenter inntar en mer motivert og reflektert holdning til emnet fra første dag. Arbeidsgruppen understreker generelt betydningen av aktiv studentdeltagelse for et godt læringsmiljø. I tillegg til virkemidler som muliggjøres ved valg av vurderingsformer er pliktig fremmøte på obligatoriske aktiviteter, oppfordring til aktiv deltagelse og forberedelse før undervisning, og tydeliggjøring av forventninger til innsats og tidsbruk i et heltidsstudium viktige elementer. Valg av vurderingsformer ved de ulike farmasiutdanningene i Norge. Som presentert i kapittel 1 er valg av vurderingsformer ved de ulike farmasiundervisningsinstitusjonene uten store forskjeller. Læringsutbyttebeskrivelsen er imidlertid fag og institusjonsspesifikke og det er vanskelig å sammenligne emner direkte mellom de ulike institusjonene Utfordringer med hensyn på valg av vurderingsformer 1. Liten fleksibilitet og nytenking i forhold til justering av vurderingsformer kan medføre at det ikke alltid er samsvar mellom faglig utvikling i fagfeltet, læringsutbytte og vurderingsform. Det er ønskelig å fremme vurderinger av: - Skriftlig og muntlig fremstillingsevne - Ferdighetstrening (herunder praktiske ferdigheter) - Evne til kommunikasjon - Selvstendighet, refleksjon, analyse. 2. Emner og studieplaner er nødvendigvis utviklet under bestemte ressursforutsetninger. En hovedutfordring ved nye/endrede valg av vurderingsformer er hvordan dette innvirker på institusjonens samlede ressursbruk (for eksempel ved endringer i tid og kostnader til nye langsgående vurderingsordninger, endret tidsbruk ved forberedelser og gjennomføring av eksamener, sensorarbeid, administrasjon med mer). Studieplanarbeid og videre utvikling og implementering av 3+2 modellen gir mulighet for at de ulike institusjonene sikrer at vurderingsformene er ressurseffektive og samsvar med læringsutbytte i hvert emne og studium. 3. Engasjement, aktivitet og motivasjon er viktig for studenters læring og læringsmiljø. Motivasjonen til studenter kan være varierende. Det er derfor et behov for å øke studentaktivitet, og stimulere til ansvar for egen læring for den delen av studentmassen som har et klart potensiale for å prestere på et høyere nivå ved økt motivasjon. Slik aktivitet kan styres av vurderingsformene til et emne/studium. Det er derfor viktig at valg av arbeidskrav og andre obligatoriske elementer og vurderingsformene gjøres slik at de fremmer og ikke senker motivasjonen til læringsaktivitet. 16

18 4.1 Karakterpanelets anbefalinger Utdanningsinstitusjonene: 1. Gjennomgår hvordan utviklingen i emneporteføljene og læringsutbyttene er reflektert i valg av vurderingsformer. Dette gjelder spesielt for vurdering av skriftlig og muntlig fremstillingsevne, praktiske ferdigheter, kommunikasjon, samt selvstendighet, refleksjon, og analytisk problemløsning. 2. Vurderer hvordan langsgående vurderingsformer kan benyttes positivt som et virkemiddel for å stimulere studenter til å ta ansvar for egen læring, sikre gode læringsforløp, motivasjon, individuell oppfølging og for å etterse at læringsmålene blir nådd. 3. Sikrer at det er god sammenheng mellom vurderingsformer og læringsutbytte ved videre utvikling og implementering av ny 3+2 modell. Dette gjelder både på Bachelor- (Reseptarfarmasøyt) og Masternivå (Provisorfarmasøyt). Vurderingsformene bør gjenspeile læringsutbyttet og kravene for dagens og fremtidens farmasøyter (herunder evne til kommunikasjon). 17

19 18

20 5. Skikkethetsvurdering ved de 5 utdanningsinstitusjonene Alle utdanningsinstitusjonene oppgir at de har en velfungerende skikkethetsnemd og at det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Dette er i tråd med Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (FOR ). Som UHRs skikkethetsrapport beskriver, gjør oppbyggingen av utdanningene med store felles forelesninger etc. det problematisk å vurdere den enkelte students skikkethet tidlig i studiet. Det er derfor vanskelig å fange opp avvik i studentenes skikkethet før praksisperioden starter hvis ikke et av de mer åpenbare kriteriene foreligger, som f.eks. 4 d i forskriften: studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. I farmasistudiene er skikkethetsvurdering foreløpig ikke implementert under beskrivelse av læringsutbytter i noen andre emner enn praksis i apotek. Det bør derfor vurderes om skikkethetsvurdering skal komme inn under beskrivelse av læringsutbytter i emner med f.eks. laboratoriekurs eller problembasert læring (PBL) hvor studentene har mulighet til å få en tilbakemelding på skikkethet før det eventuelt sendes en tvilsmelding. Studenten bør vurderes av flere faglige ansatte før det sendes en tvilsmelding til skikkethetsnemda. Det er uheldig at de som vurderes ikke skikket ikke fanges opp før studentene er i kontakt med praksisfeltet. Utdanningene må ta ansvar for å ivareta skikkethetsvurdering på et tidligere tidspunkt i studiet. I Håndbok for studieopphold i apotek står det at: Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Disse kriteriene utgjør studentens skikkethet for yrket. Studentene trenger et minimum av ferdighets- og kompetansenivå før de kan fungere i praksisperioden der de kommer i kontakt med pasienter. Uten en betydelig kompetanse kan de ikke fungere som faglige rådgivere i denne situasjon. Det bør også diskuteres videre om en student med hovedtyngden av karakterene liggende på E, har en tilstrekkelig kompetanse, herunder forutsetninger og evne til tilegnelse av ny kunnskap etter avsluttet studie, og dermed til å være faglig skikket. Utdanningsinstitusjonene er garantister for at kandidater har et tilstrekkelig faglig nivå på det tidspunkt de blir uteksaminert. Praksiskoordinatorene fra alle de 5 utdanningsinstitusjonene og Apotekforeningen har i samarbeid utarbeidet en Håndbok for studieopphold i apotek (vedlegg 4). Hensikten med Håndboken er å bidra til tydelige og felles administrative retningslinjer for apotekene og grunnlag for bestått/ikke bestått for studieoppholdet i apotek. Håndboken har et eget punkt om Skikkethetsvurdering hvor også Veileders rolle i forhold til skikkethetsvurdering blir tydeliggjort. I Håndbok for studieopphold i apotek står det at: "Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Disse kriteriene utgjør studentens skikkethet for yrket."

21 Veileder gjør en midtvurdering og sluttvurdering av studenten på egne vurderingsskjema utarbeidet av praksiskoordinatorene ved utdanningsinstitusjonene. Vurderingskriteriene er utarbeidet utfra ordlyd og områder hentet fra Vurderingskriterier for studenter på helse- og sosialfagutdanningene: 1. Generelle krav Studenten viser pålitelighet og overholder avtaler som er inngått med veileder og apoteker. Studenten arbeider systematisk og opptrer pålitelig og viser stor nøyaktighet i utføringen av alle typer arbeidsoppgaver. 2. Sosial kompetanse Studenten viser evne og vilje til samarbeid med veileder og øvrig personale og fungerer godt i samspill med sine omgivelser. Studenten kommuniserer godt og gjør seg forstått i møte med brukere av apotektjenesten. 3. Farmasirettet kompetanse Studenten viser evne til å anvende og integrere kunnskap i utføringen av alle arbeidsoppgaver (teoretisk-, praktisk- og erfaringsbasert kunnskap). 4. Yrkesrettet kompetanse Studenten utfører arbeidet sitt i henhold til farmasøyters yrkesetiske regler. 5.1 Karakterpanelets anbefalinger 1. Det anbefales at utdanningsinstitusjonene tydeliggjør forskrift om skikkethet og innarbeider rutiner som medfører at skikkethetsvurdering inngår i hele studieforløpet, i hvert enkelt emne. 2. Studentene trenger språkkompetanse i norsk for å kunne kommunisere med pasienter. Institusjonene utarbeider minimumskrav til norskkunnskap og vurderer om kravene i Bergenstesten er tilstrekkelige 3. Institusjonene bes å vurdere om de faglige minimumskravene for et bestått studium samsvarer med nødvendige forutsetninger for profesjonsutøvelse og om de er tilstrekkelige for faglig skikkethet. 20

22 6. Viktigste utfordringer for videre fokus Karakterpanelet har påpekt og vurdert en rekke problemstillinger og utfordringer knyttet til den videre utviklingen av farmasiutdanningen i Norge. Panelet har ikke identifisert noen problemstillinger som krever umiddelbar handling, men ønsker å løfte frem noen anbefalinger som er relevante for den videre utviklingen av farmasiutdanningene i Norge. Anbefalingene stilles til profesjonsrådet, til samordningsprosessen, samt institusjonene. Det anbefales: 1. Bruk av eksterne sensorer fra andre utdanningsinstitusjoner i farmasi ved vurdering av bachelor og masteroppgaver, for å kvalitetssikre at karakterskalaen brukes likt ved vurdering av prestasjoner. Det vil være en fordel om eksterne sensorer også benyttes ved vurdering av grad av prestasjon på enkeltemner på alle nivåer. 2. Høyskolene i fellesskap utarbeider sammenfallende retningslinjer for karaktersetting på bacheloroppgaver. 4. Det vurderes innført en felles parameter som angir relativt prestasjonsnivå oppnådd for studiet på vitnemålene til uteksaminerte kandidater. 5. Fagspesifikke karakterbeskrivelser gjøres tilgjengelig for sensor spesielt på bacheloroppgaver og masteroppgaver. 6. Det utarbeides fagspesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver. 7. Det arbeides videre med å harmonisere læringsutbyttene på henholdsvis bachelorog masteroppgave på de ulike institusjonene. 8. Det arbeides videre med å harmonisere vektingen mellom karakter på det skriftlige produktet og den muntlige prestasjonen ved vurdering av bachelor- og masteroppgaver. 9. Prestasjonskravet for å oppnå vurderingen bestått harmoniseres mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Vurderinger av studentprestasjoner til bestått er sammenfallende med karakteren C. 10. Utdanningsinstitusjonene gjennomgår hvordan utviklingen i emneporteføljene og læringsutbyttene er reflektert i valg av vurderingsformer. Dette gjelder spesielt for vurdering av skriftlig og muntlig fremstillingsevne, praktiske ferdigheter, kommunikasjon, samt selvstendighet, refleksjon, og analytisk problemløsning. 11. Utdanningsinstitusjonene vurderer hvordan langsgående vurderingsformer kan benyttes positivt som et virkemiddel for å stimulere studenter til å ta ansvar for egen læring, sikre gode læringsforløp, motivasjon, individuell oppfølging og for å etterse at læringsmålene blir nådd. 12. Institusjonene sikrer at det er god sammenheng mellom vurderingsformer og læringsutbytte ved videre utvikling og implementering av ny 3+2 modell. 21

23 13. Institusjonene tydeliggjør forskrift om skikkethet og innarbeider rutiner som medfører at skikkethetsvurdering inngår i hele studieforløpet, i hvert enkelt emne. 14. Institusjonene vurderer om de faglige minimumskravene for et bestått studium samsvarer med nødvendige forutsetninger for profesjonsutøvelse og om de er tilstrekkelige for faglig skikkethet, videre hvilke krav som må stilles til språkkompetanse i norsk for å kunne kommunisere med pasienter og om kravene i Bergenstesten er tilstrekkelige. 22

24 Vedlegg 1 Vurderingsformer ved institusjonene Tabell 1. Vurderingsformer i emner ved UIT 3 Emnekode, tittel, stp HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet, 10 stp Se Langsgående vurdering m- est er 1 Gjennomføre læringssti i informasjons- kompetanse. Gjennomføre læringssti om akademisk skriving Skriftlig hjemme-oppgave Sluttvurderingkarakterskala Mappeeksamen med alle obligatoriske oppgaver. Alle oppgavene må være godkjent. Vurderes bestått / ikke bestått Enten: Gruppe-diskusjon basert på praksisbesøk, eller: To innlegg i gruppe-diskusjon på nett Notat med oppsummering av gjennomførte oblig. oppgaver og refleksjon over egen læring KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi, 10 stp FAR-1101 Farmasi grunnemne, 10 stp 1 Godkjent laboratoriekurs. Fire obligatoriske tester 1 Obligatoriske innleveringer Refleksjonsnotat om møte med praksis Individuell skriftlig eksamen (6 timer). Vurderes med bokstavkarakter A-F Individuell muntlig eksamen. Vurderes med bokstavkarakter A-F Kundeveiledning i et virtuelt apotek FAR-1301 Farmasøytisk kjemi, 15 stp FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi, 15 stp Far-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi, 15 stp. 2 Godkjent laboratoriekurs Muntlig fremlegg 2 Godkjent laboratoriekurs Muntlig fremlegg rundt oppgitt tema på seminar 3 Godkjent laboratoriekurs Gruppearbeid med muntlig fremlegg Individuell skriftlig eksamen (4 timer). Vurderes med bokstavkarakter A-F Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Vurderes med bokstavkarakter A-F Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Vurderes med bokstavkarakter A-F Far-2201 Immunol. og med. mikrobiologi, 15 stp. FAR-2101 Legemidler og samfunn, 10 stp 3 Godkj. labhefte Individ. skriftlig, A-F 4 Obligatoriske oppgaver Individuell skriftlig eksamen (4 timer). Vurderes med bokstavkarakter A-F FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon, 10 stp 4 Godkjent laboratorie-kurs Godkjent muntlig kollokvium før praktisk eksamen Individuell praktisk eksamen (4 timer). Vurderes bestått/ikke bestått 3 Institutt for Farmasi, UIT, har fra høsten 2012 innført en 3+2 modell og oversikten representerer det nye programmet. 23

25 FAR-2202 Farmakologi, 20 stp. 4-5 Tre presentasjoner av kasus Miniforelesning Beståtte langsgående tester Individuell muntlig kasusdiskusjon (30 minutter) etter 4 timers forberedelse av kasus. Vurderes med bokstavkarakter A-F FAR-2302 Legemiddelanalyse, 10 stp FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi, 10 stp. 5 Godkjent laboratoriekurs Individuell skriftlig eksamen (4 timer). Vurderes med bokstavkarakter A-F 5 Godkjent laboratorie-kurs Individuell skriftlig eksamen (4 timer). Vurderes med bokstavkarakter A-F FAR-2204 Farmako-terapi og klinisk farmasi, 10 stp. 6 Tre presentasjoner av kasus Miniforelesning Beståtte langsgående tester Individuell muntlig presentasjon med diskusjon (30 min) av forberedt pasientkasus, Vurderes med bokstavkarakter A-F Utarbeidelse av en farmasøytisk handlingsplan FAR-2501 Studie-opphold i praksis bachelor, 20 stp 2-årig Msc studium FAR-3502 Studieopphold i praksis master, 15 stp Eller FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiO eller tilsvarende 15 stp 6 Godkjente obligatoriske oppgaver Godkjent praksis 7 Godkjent studie-opphold i praksis. Godkjente videre-gående obligatoriske oppgaver 7 Godkjent laboratoriekurs Muntlig presentasjon Individuell muntlig eksamen, Vurderes bestått/ikke bestått (gir eks. rett) Ingen eksamen. Praksis vurderes bestått/ikke bestått Individuell skrif. eksamen (4 t) Individuell muntlig eksamen Vurderes med bokstavkarakter A-F FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforståelse 5 stp 7 Muntlig presentasjon Individuell muntlig presentasjon Vurderes bestått/ikke bestått FAR-3201 Avansert klinisk farmasi 10 stp 7 Muntlig fremlegg på seminar Nettbaserte oppgaver Individuell muntlig eksamen (30 min.) etter forberedelse av kasus Vurderes med bokstavkarakter (A-F) FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi 10 stp 8 Godkjent obligatorisk oppgave Hjemme-eksamen i grupper på 3 studenter over 3 dager Vurderes med bokstavkarakter A-F Individuell skriftlig eksamen over 3 timer Vurderes med bokstavkarakter A-F 24

26 FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi 10 stp 8 Godkjent laboratoriekurs Individuell muntlig eksamen. Vurderes med bokstavkarakter A-F FAR-3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi, 10 stp 8 Godkjent laboratoriekurs Godkjent frioppgave Individuell skriftlig eksamen (4 timer). Vurderes med bokstavkarakter A-F Valgfritt masteremne, 10 stp 9 FAR-3911 Masteroppgave, 50 stp 9-10 Langsgående individuell veiledning og vurdering Skriftlig masteroppgave Individuell muntlig eksamen. Vurderes med bokstavkarakter A-F Karaktersystem Følgende vurderingsuttrykk benyttes i emnene: Bestått/ikke bestått som selvstendig vurderingsuttrykk. Gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 25