Årsrapport Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning

Transkript

1 Årsrapport 2011 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Godkjent versjon 24. april 2012 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet Oslo Tlf

2 E-post: Web: Innholdsfortegnelse 1. Innledning Rådets funksjon Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger pr Arbeidsutvalget og sekretariatet Møtevirksomhet Saker Handlingsplan for NRHS Evaluering av NRHS Struktur for å ivareta faglige saker Opprettelse av samarbeidsorgan Samarbeidskonferanse NRHS/NAV Stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene Skikkethetsvurdering Samarbeid, arbeidsdeling, koordinering - SAK Vitenskapelig publisering Veier til førstestilling Høringssaker Representasjon i andre råd og utvalg Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Høringssaker Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene Planlegging av konferanse om utdanningsforskning

3 1. Innledning Universitets- og høgskolerådet (NRHS) er et av fire nasjonale råd som bl.a. organiserer profesjonsutdanninger. Rådet er et av 14 fagstrategiske organer i Universitets- og høgskolerådet. Formålet med rapporten er å gi en samlet orientering om virksomheten gjennom året Det er generelt et behov for å styrke informasjonen til omverdenen om rådets virksomhet for å få mer fokus på de sakene vår del av universitets- og høgskolesektoren er opptatt av. Vi håper rapporten bidrar til dette, og tar gjerne i mot tilbakemeldinger og synspunkter både på saker og på selve rapporten. Disse kan sendes til: tor@uhr.no 2. Rådets funksjon NRHS er en møteplass for de utdanningsinstitusjonene som tilbyr helse- og sosialfaglige utdanninger på bachelor- og mastergradsnivå samt andre aktører som har interesser i rådets utdannings- og forskningsområder. Rådet skal drøfte saker av felles interesse, herunder strategiske emner, forskning, vitenskapelig publikasjon, bruk av karakterskala m.v. Se for øvrig Reglement for nasjonale råd, Rådets medlemsinstitusjoner og -utdanninger pr Høgskoler Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Universiteter NTNU Universitetet for miljø og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Innenfor rådets virkeområde tilbys 15 bachelorutdanninger og en rekke videreutdanninger (ref. tabell neste side), mastergrader og noen doktorgradsprogrammer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over bachelorutdanningene. Mangfoldet innen videreutdanning og mastergrader er så omfattende at det ikke spesifiseres nærmere. 3

4 Bachelorutdanninger innen helse Helsefaglige utdanninger: Audiograf Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Optiker Ortopediingeniør Radiograf Reseptar Sykepleier Tannpleier Tanntekniker Vernepleier Bachelorutdanninger innen sosial Sosialfaglige utdanninger: Barnevernpedagog Sosionom Velferdsstudier Hver utdanningsinstitusjon har en representant og en vararepresentant. Følgende organisasjoner har ved utgangen av 2011 status som eksterne medlemmer med stemmerett: Representant for brukere av helse- og sosialtjenester: Pasientombudet i Østfold Representanter for fagforeningene: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere og UNIO v/norsk Sykepleierforbund Representanter for praksisfeltet: Helse Sør-Øst Studentene representeres gjennom Norsk studentorganisasjon (NSO) som har tre representanter med stemmerett. Rådet har invitert følgende instanser til å delta som observatører: Kunnskapsdepartementet (KD) Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) Arbeidsdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Helsedirektoratet (HDIR) Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) Statens helsetilsyn Norges Forskningsråd (NFR) Nettverket for private høgskoler (de private sykepleierutdanningene) Nasjonalt fagråd for helsevitenskap Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Sør-Øst Oslo kommune Bergen kommune Tromsø kommune Norsk Radiografforbund KS Arbeidsgiverforeningen Spekter 4

5 4. Arbeidsutvalget og sekretariatet Fram til rådsmøtet september 2011 hadde arbeidsutvalget følgende sammensetning: Leder: Aud Findal Dahl, Universitetet i Agder Nestleder: Eva Marie Halvorsen, Høgskulen i Sogn- og fjordane Medlem: Marit Rustad, Høgskolen i Harstad Medlem: Trygve Hermansen, Høgskolen i Hedmark Medlem: Alice Kvåle, Universitetet i Bergen Medlem: Ole Vorland, Bergen kommune Studentmedlem: Lise G. Lund, NSO. Fra og med rådsmøtet har arbeidsutvalget følgende sammensetning: Leder: Kristin Ravnanger, Høgskolen i Bergen Nestleder: Ketil Jarl Halse, Høgskulen i Volda Medlem: Nina Waaler, Høgskolen i Oslo og Akershus Medlem: Heidi Kapstad, Høgskolen i Buskerud Medlem: Borgunn Ytterhus, NTNU Studentmedlem: Elise Kleppe, NSO Arbeidsutvalgsmedlem fra kommune er under oppnevning. Sekretærfunksjonen ble i 2011 ivaretatt av seniorrådgiver Tor Rynning Torp. 5. Møtevirksomhet Arbeidsutvalget har avholdt 6 møter i løpet av året og behandlet 60 saker. Rådet har vært samlet til to møter og behandlet 22 saker. 6. Saker I denne delen av årsrapporten gjøres det kort rede for sentrale saker rådet har behandlet. 6.1 Handlingsplan for NRHS NRHS sin handlingsplan bygger bl.a. på UHR sin strategiplan. Den er oppdelt i områdene organisasjon, utdanning, forskning/utvikling, samfunnskontakt/formidling og internasjonalisering. En gjennomgang av NRHS virksomhet i perioden , viser hvilke saker rådet har arbeidet med innen de ulike områdene: Utdanning: Praksisstudier Samarbeidsmidler Kvalifikasjonsrammeverk Utviklingen innen mastergradsområdet Skikkethetsvurdering: Students shopping av medikamentlæreprøver 5

6 Vurdering av bruk av karakterskalaen Innspill til stortingsmelding om utdanning til velferdstjenestene Kvalitetssikret opplegg for vurdering av søknader om opprykk til førstelektor Utfordringer knyttet til den utdanningsveiledning som gis som ledd i yrkesveiledning i NAV Forskning/utvikling: Femte tematiske satsningsområde for forskning Velferdsstaten, kunnskap og fornying FoU-verksted Avklaring av veier til førstestillinger Støkken-utvalget veier til førstestilling Vøllestad-utvalget - Ukast til strategiplan for FoU for NRHS Spilt inn behovet for økt antall stipendiater i budsjettarbeidet Nominering til nivå 2 Samfunnskontakt/formidling: Samarbeidsorganstrukturen er bl.a. behandlet i forbindelse med praksisprosjektet Sterk satsing på bredt samarbeid med omverdenen, jf. listen over observatører i rådet samt samarbeidsorgan Internasjonalisering NRHS har spilt inn behov for etablering av internasjonalt program for helse- og sosialfagutdanningene GANES vurdert medlemskap i Global Alliance for Nurse Education and Scholarship Studietur til England Samarbeidet med Council of Deans har vært vanskelig å ta videre bl.a. pga av bemanningsendringer i CoD UHR vedtok i 2011 ny strategiplan for perioden I den forbindelsen var det ønskelig å foreta en gjennomgang av NRHS sin handlingsplan. Det er grunn til å tro at stortingsmeldingen om utdanning for velferd vil ha stor betydning for rådets prioriteringer. Meldingen ventes tidlig i Arbeidet med å revidere handlingsplanen er følgelig utsatt til etter at stortingsmeldingen er lagt fram. 6.2 Evaluering av NRHS Rådet har over tid utviklet seg til å arbeide mer med saker av fagstrategisk karakter enn rene fagsaker. Evalueringen av NRHS som ble gjennomført like før sommeren 2011 viser bl.a. følgende: rådet er ett stort organ, noen ganger kunne det vært nyttig med gruppediskusjoner NRHS sin utvikling i retning av å fokusere på mer overordnet, strategisk nivå er en utvikling som støttes NRHS bør ha mer fokus på nasjonal samordning av ulike studier og studiekvalitet NRHS er lydhøre for innspill fra studentene Svært viktig og nyttig arena for observatørene Nyttig som kollegialt forum for debatt, utveksling av informasjon, drøfting av felles problemer, skaffer seg verdifulle faglige kontakter 6

7 En større utfordring som til dels fremkom gjennom måten flere av spørsmålene i evalueringen ble besvart på, samt gjennom kommentarer, er at NRHS sitt arbeid ikke blir kommunisert godt nok ut til rådets medlemmer og observatører. Dette gjelder bl.a. informasjon om hvordan rådet ivaretar sine medlemmers interesser overfor politiske myndigheter og andre sentrale aktører. 6.3 Struktur for å ivareta faglige saker Denne saken er videreført fra Rådsmøtet i mars fattet følgende vedtak: Rådet vedtok å be arbeidsutvalget justere modellen som ble presentert i saksframlegget ut fra signalene som fremkom i møtet, herunder antall komiteer, mandat, navn, representasjon ved bruk av eksisterende nettverk samt studentrepresentasjon. Etter en kort drøfting ble det også vedtatt at jordmorutdanning heretter betraktes som en videreutdanning og tas ut av listen over grunnutdanninger som ligger inn under rådets virksomhet. Arbeidsutvalget har behandlet saken videre og vedtatt en modell. Signaler som har fremkommet i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning for velferd tilsier at denne vil ha stor innvirkning på helse- og sosialfagutdanningene og dermed rådets arbeidsmåte. Arbeidsutvalget har derfor vedtatt å utsette det videre arbeidet med etablering av fagkomiteer til meldingens innhold er kjent. 6.4 Opprettelse av samarbeidsorgan NRHS og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-dir) samarbeider om å opprette et samarbeidsorgan. Dette skal ha representanter fra Arbeidsdepartementet, AV-dir, Kunnskapsdepartementet, KS, utdanningsinstitusjonene og studentene. Formålet er foreløpig beskrevet slik: styrke kvaliteten i undervisningen, i tjenesten og i forvaltningen gjennom å stimulere til samarbeid om fag- og praksisutvikling innenfor NAV. Organet er nå under etablering og det første møtet er planlagt avholdt januar Samarbeidskonferanse NRHS/NAV NRHS og Arbeids- og velferdsdirektoratet arrangerte en samarbeidskonferanse november Konferansen omhandlet samarbeidet mellom UH-institusjonene og NAV når det gjelder utdanning og praksis, samt forsknings- og utviklingsarbeid. Det var ca 70 deltakere både fra UH-institusjonene og NAV. Konferansen skal bli en årlig foreteelse og planlegges og gjennomføres i et samarbeid mellom partene. 6.6 Stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene I forbindelse med Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen oversendte NRHS sitt innspill den KDs arbeid med stortingsmeldingen gjør at flere saker nå er satt på vent til meldingen kommer. Dette gjelder f.eks. lovhjemling av tjenestenes plikt til å bidra til undervisning/praksis, rammeplan og autorisasjon for sosionom og barnevernpedagogutdanningene, mastergrader i helse og sosialfag, samhandlingsreformen, samarbeidsorganene i de regionale helseforetakene etc. Bl.a. disse sakene blir ikke omtalt i denne årsberetningen ettersom de inngår i rådets innspill til KD. NRHS sitt innspill til meldingsarbeidet ble utarbeidet på bakgrunn av drøftinger i rådsmøtet i mars. I det følgende gis et sammendrag av hovedpunktene: 7

8 1. Rammeplaner som styringsinstrument for å sikre bestemte typer kompetanse NRHS ønsker en videreføring av rammeplaner for utdanningene. Nye rammeplaner bør forenkles og bygge på prinsippene fra kvalifikasjonsrammeverket. 2. Sømløshet mellom utdanningsnivåene NRHS ønsker ikke innføring av Y-veien for rådets utdanninger. Derimot støttes en videreutvikling av ordningen vedr. opptak på bakgrunn av realkompetanse. 3. Felles kunnskapsbase på tvers av profesjonene NRHS støtter økt vektlegging av felles kunnskapsbase på tvers av profesjonene. Det er et viktig mål å forberede studentene til det tverrfaglige samarbeidet som kreves av en ansvarlig yrkesutøver. Samtidig er det viktig å spisse den profesjonsspesifikke spisskompetansen. 4. Struktur og innhold NRHS støtter ikke ideen om å gå i retning av færre utdanninger gjennom sammenslåinger/-omstruktureringer. Dette kan medføre svakere grunnlag for å ivareta brukernes behov for tjenester. Spesialisering bør skje innenfor rammen av klinisk rettede mastergradsutdanninger. 5. Mastergrad, etter- og videreutdanninger Det er viktig å skille mellom etter- og videreutdanning og skape en felle forståelse for ulikhetene. Mastergrader må opprettes i henhold til aktuelt behov. Mastergradene (spesielt de klinisk orienterte) som karrierevei i fht. forskning må avklares. 6. Forskning og utvikling samt kvalifisering til førstestilling NRHS ønsker en økt satsing på forskning på og i profesjonsfagene samt økt kvalifisering av forskere med profesjonsutdanning. NRHS ønsker en satsing på en phd-ordning etter mønster av nærings-phd. NRHS ønsker en gjennomgang av kvalifiseringsordningene til førstestilling. Det viktig å merke seg at NRHS ønsker en universell ordning, ikke særordning for profesjonsutdanninger eller helse- og sosialfag. 7. Utfordringer knyttet til praksisstudier og samarbeidsfora relatert til helse- og sosialfaglige studier NRHS foreslår bedre og mer samordnet lovverk som skal sikre tjenestenes tilrettelegging og delansvar for praksisstudier NRHS vil styrke samarbeid og avtaleverk mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt Rådet peker også på behovet for nasjonal standardisering og regulering av praksisfeltet for å sikre kvalitet og relevans. NRHS ser også et stort behov for styrket finansiering av praksisstudiene. 8. Framtidig behov for helse- og sosialpersonell NRHS peker på usikkerhetsmomenter knyttet til metodene for framskrivning av behovet for helse- og sosialpersonell og ber departementet redegjøre grundig for måten de velger å behandle materialet på. 9. Samarbeidsorgan på toppnivå i statsadministrasjonen NRHS foreslår at KD utreder spørsmålet om å etablere ett topptungt samarbeidsorgan for å sikre bedre og forpliktende kommunikasjon og samarbeid mellom KD, aktuelle sektordepartementer, direktorater osv. 8

9 6.7 Skikkethetsvurdering Institusjonsansvarlige og lederne for nemndene for skikkethetsvurdering nedsatte i 2009 en arbeidsgruppe som sammenfattet utfordringer og problemer vedr. praktiseringen av skikkethetsforskriften. I den forbindelsen ble UHR bedt om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utrede praktisering av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Arbeidsgruppen som ble oppnevnt, hadde representasjon fra alle aktuelle fagstrategiske enheter i UHR, Norsk Studentorganisasjon og det nasjonale nettverket for skikkethetsansvarlige. Arbeidsgruppen avleverte sin rapport i april. UHRs styre ønsket at den skulle sendes på høring, noe som ble gjort. I desember fattet UHRs styre følgende vedtak: 1. UHRs sekretariat arbeider videre med saken, basert på føringer gitt i styrets diskusjon. 2. UHR sender rapporten over til KD, og ber særlig om at forslagene som gjelder lovog regelverk, følges opp fra KDs side. UHR gjør også KD oppmerksom på hva UHR vil gjøre for å styrke arbeidet med skikkethetssaker ved medlemsinstitusjonene 6.8 Samarbeid, arbeidsdeling, koordinering - SAK Kunnskapsdepartementet lyste ut SAK-midler i NRHS søkte om og fikk tildelt kr ,- til et prosjekt som har til formål å evaluere ordningen med bruken av samarbeidsmidlene. NIFU har foretatt en evaluering av ordningen. Rapporten ble presentert og drøftet i forbindelse med rådsmøtet i september. 6.9 Vitenskapelig publisering Universitets- og høgskolerådet (UHR) koordinerer arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske både fra departementets side og fra sektoren om at forskningskomponenten i budsjettene til universiteter og høgskoler i større grad får en resultatorientert profil. NRHS har bidratt i arbeidet med å nominere publiseringskanaler innenfor helse- og sosialfag. Innen fristen var det kommet inn ett forslag til endring i publikasjonslistene, en nominasjon fra nivå 1 til 2. Forslag fra Nytt nivå Liste Nivå Tittel NRHS-AUvedtak HiMolde 2 MED-Psykiatri 1 European Psychiatry Arbeidsutvalget fattet følgende vedtak: Forslaget fra Høgskolen i Molde om å nominere European Psychiatry til nivå 2 oversendes Publiseringsutvalget. Rett organ for vurdering av dette tisskriftet bes om å vurdere forslaget på fritt grunnlag. Det forelå også et forslag fra en tilsatt ved Høgskolen i Buskerud om å nominere Journal of Nursing Management til nivå 2. Forslaget var kommet så vidt sent etter oppsatt frist at NRHS ikke kan gi forslaget en forsvarlig behandling. På dette grunnlaget avvises forslaget. 9

10 Utover dette ønsker arbeidsutvalget en tydeliggjøring av kriteriene for å vurdere forslag om nominering av kanaler til nivå 2. Den 12. desember sendte UHRs publiseringsutvalg en henvendelse til NRHS hvor det gjøres rede for at nivå på sykepleie ligger på 38 % og ikke 20 som det skal gjøre. Dette er et nivå som Publiseringsutvalget ikke kan akseptere, og NRHS får i oppdrag i skjære ned listen dvs. ta kanaler ned til nivå 1. Arbeidsutvalget oppnevnte to fagpersoner til å fremme forslag. Fristen for og levere inn forslag er satt til 10. januar. Saken følges opp videre i Veier til førstestilling Etter at NRHS hadde oversendt en henvendelse til generalsekretæren for UHR om ovennevnte sak, fattet UHRs styre vedtak om å utarbeide mandat for en arbeidsgruppe som skal utrede saken. Mandatet for arbeidsgruppen er å: Foreslå hvordan studieløpet på tredje nivå i høyere utdanning bør se ut for bedre å kunne ivareta kompetanse- og utviklingsbehovene, herunder vurdere hvorvidt og eventuelt på hvilken måte et utviklings-/profesjonsrettet studieløp kan innpasses innenfor rammeverket og UHRs veiledende retningslinjer for ph.d-utdanningen. Eventuelt vurdere behovet for et nytt studieløp rettet mot andre karriereveier enn forskning og hvordan dette kan spille sammen med andre utdanningsløp og karriereveier i og utenfor UH-sektoren Gruppen ledes av professor Nina Vøllestad, Universitetet i Oslo. Rådet er blitt orientert om mandat og gruppens sammensetning i forbindelse med begge rådsmøtene. Ved årsskiftet er arbeidet fortsatt ikke avsluttet og saken følges videre i Høringssaker Alle høringssaker i 2011 er besvart i samarbeid med de øvrige helse- og sosialfaglige organer jf. pkt Representasjon i andre råd og utvalg NRHS er representert i ulike råd og utvalg. Nedenfor orienteres det kort om de ulike representasjonene. Nasjonalt samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Dette organet er nedsatt av de regionale helseforetakene for å arbeide med nasjonal prioritering av forskningsaktiviteter innen foretakenes virksomhetsområder. Foruten helseforetakene er også universitetene og høgskolene representert. NRHS sine representanter har frem til høsten i 2011 vært dekan Kari Toverud Jensen, avd. sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo og professor Monica Nortvedt ved Høgskolen i Bergen. Varamedlemmer er dekan Heidi Kapstad, Høgskolen i Buskerud og dekan Kathrine Cappelen, Høgskolen i Telemark. Etter dette har NRHS vært representert av Monica Nordtvedt og Heidi Kapstad. 10

11 Monica Nortvedt sitter dessuten i NSGs arbeidsutvalg. Universitets- og høgskolerådet Referansegruppe for HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) NRHS er representert ved dekan Kjell-Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer. Nasjonalt fagråd for helsevitenskap NRHS har observatør i fagrådet. Leder og sekretær i NRHS veksler på å møte. Referansegruppen for Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet NRHS er representert ved instituttleder Marit Rustad, Høgskolen i Harstad. 8. Samarbeid med andre helse- og sosialfaglige organer i UHR Utviklingen innen høyere utdanning når det gjelder helse- og sosialfag tilsier at det er viktig med et tettere samarbeid mellom de ulike helse- og sosialfaglige organene i UHR. I 2011 har det vært avholdt flere møter med representanter fra UHRs seks helse- og sosialfaglige organer. Møtene har blitt avholdt dels med fysisk tilstedeværelse i våre møtelokaler, dels som telefonmøter, e-postmøter og kombinasjon av telefonmøte og videokonferanse. Aktuelle temaer har bl.a. vært: - evaluering av direktiv 2005/36 - stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene - framskrivning av behovet for helsepersonell - planlegging av konferanse om utdanningsforskning - planlegging av konferanse om stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene - UHRs prosjekt om bruk av karakterskalaen 8.1 Høringssaker Evaluering av Direktiv 2005/36 EU/EØS (Yrkesdirektivet) I forlengelsen av evalueringsrunden av direktivet EU-kommisjonen gjennomførte i 2010, ble det sendt ut en grønn-bok med vurderinger og forslag på offentlig høring. UHR sendte egen høringsuttalelse. Denne ble utformet på basis av samarbeid mellom representanter for utdanningene til de harmoniserte yrkene, SAFH, UHR, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Samhandlingsreformen høring vedr. nasjonal helseplan samt forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov og ny folkehelselov Disse tre sakene legger et fundament for gjennomføring av samhandlingsreformen. Temaene UHR uttalte seg om når det gjelder Nasjonal helseplan var utvikling av lederkompetanse (akademisk kompetanse), tannhelsetjenesten (de odontologiske fagmiljøenes plass i det helhetlige folkehelsearbeidet), forskning og innovasjon (betydning av forskningsinnsats og forskningsfinansiering mot kommunesektoren, innovasjon som nødvendig satsningsområde i helse- og omsorgstjenesten), samt utdanning og rekruttering (nye samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner også må omfatte samarbeid om utdanning). 11

12 Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Når det gjelder forskning mener UHR at kommunene må likestilles med helseforetakene når det gjelder lovens beskrivelse av ansvar for forskning. UHR pekte på at lovforslaget har for svake formuleringer på dette området. UHR pekte også på behovet for et klart rammeverk som eksplisitt beskriver rammeverket som beskriver kommunenes ansvar for veiledning av studenter i praksis. Det ble også pekt på at kommunene må bli forpliktet til å tilrettelegge for forskning. UHR mener videre at Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet må styrke kontakten seg i mellom for bedr å ivareta utdannings- og forskningsspørsmål. Forslag til ny folkehelselov UHR støtter prinsippene i lovutkastet. For at kommunene skal lykkes må de samarbeide både med fylkeskommune, fylkesmann og UH-sektoren. Dette er viktig bl.a. for å få frem et godt datagrunnlag for å foreta analyser av folkehelsetilstanden. Flere utdanningsinstitusjoner tilbyr utdanninger innen folkehelsearbeid. En folkehelselov som tydeliggjør kommunenes oppgaver og plikter innen folkehelsearbeidet vil kunne bidra til å skape stabilitet og utvikling både når det gjelder utdanningsprogrammer og søkningen til dem. Samhandlingsreformen forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Prop 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester UHRs anliggende var en presisering av at kommunene bør likestilles med helseforetakene når det gjelder lovens beskrivelse av ansvar for forskning. Videre presiserte UHR betydningen av behovet for at også kommunene får et rammeverk som eksplisitt beskriver deres ansvar for veiledning av studenter i praksis. 8.2 Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene I forbindelse med meldingsarbeidet har UHRs helse- og sosialfaglige organer deltatt i fire møter med kunnskapsdepartementet. Det første møtet var i desember 2010, de tre øvrige møtene i I to av møtene var statssekretær Kyrre Lekve tilstede. Prosjektleder for meldingsarbeidet deltok i tre av møtene. NHRS utarbeidet et eget innspill i forbindelse med stortingsmeldingen jf pkt Dette ble oversendt til KD. Det ble også sendt til de øvrige helse- og sosialfaglige organene slik at de kunne benytte dette som grunnlag for egne innspill dersom de ønsket det. UHR har hatt to representanter i referansegruppen for stortingsmeldingsarbeidet: dekan Aud Findal Dahl, Universitetet i Agder (og leder av NRHS til september 2011) samt dekan Arnfinn Sundsfjord, Universitetet i Tromsø. Varamedlemmer har vært dekan Kathrine Cappelen, Høgskolen i Telemark for Aud F. Dahl og instituttleder Siri Gullestad, Universitetet i Oslo for Arnfinn Sundsfjord. 8.3 Planlegging av konferanse om utdanningsforskning Det er igangsatt et samarbeid om planlegging av en konferanse om utdanningsforskning på helse- og sosialfagene. Saken videreføres i