Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR. Rapport fra arbeidsgruppe.

Transkript

1 Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR Rapport fra arbeidsgruppe. Avgitt 7. oktober

2 ORGANISERINGEN AV DET HELSE- OG SOSIALFAGLIGE OMRÅDET I UHR 1 SAMMENDRAG 4 1. INNLEDNING Bakgrunn for saken Fagporteføljen innen helse- og sosialfag Arbeidsgruppe Beskrivelse av arbeidsgruppens forslag til ny modell Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. UHRS NÅVÆRENDE ORGANISERING FORSLAG TIL NY ORGANISERING AV DET HELSE- OG SOSIALFAGLIGE OMRÅDET I UHR NASJONAL FAGSTRATEGISK ENHET (NFE) Mandat og oppgaver Sammensetning av NFE Modell 1: En representant fra hver institusjon Modell 2: Lederne av de nasjonale, fagspesifikke enhetene (NFPE) Modell 3: Vektet institusjonsrepresentasjon Arbeidsutvalg for NFE Vurdering av modellene Arbeidsform Rollefordeling mellom NFE, arbeidsutvalg og sekretariat Oppsummering 19 4 NASJONALE FAG- OG PROFESJONSSPESIFIKKE ENHETER (NFPE) Mandat og oppgaver Sammensetning og arbeidsform Rollefordeling mellom NFE og NFPE Sammensetning av NFPE Faglig sammensetning Representasjon til NFPE Oppsummering 24 VEDLEGG 1: REPRESENTASJON I NFE BASERT PÅ KRITERIENE I

3 Liste over figurer Figur 1: Organisasjonskart for UHR...10 Figur 2: Forholdet mellom UH-institusjonene, UHR og de tre alternative forslagene til sammensetning av NFE...13 Liste over tabeller Tabell 1: Representasjon i dagens helse- og sosialfaglige enheter...11 Tabell 2: Oversikt over foreslåtte NFPE

4 Sammendrag Utviklingen i helse- og sosialfaglige utdanninger og forskning og endringer i tjenestene har gitt grunnlag for å revurdere organiseringen av helse- og sosialfagene innenfor UHR. Samhandlingsreformen, NAV-reformen og den påfølgende stortingsmelding om helse- og sosialfaglige utdanninger (Meld.St.13, Utdanning for velferd - Samspill i praksis), har gitt føringer for mer tverrsektoriell flerfaglig forskning og startsignal til en rekke langsiktige nasjonale prosesser og utviklingsprosjekter i og på tvers av utdanningene. En arbeidsgruppe nedsatt av UHRs styre har utarbeidet et forslag til ny organisering. Gruppen foreslår etablering av en tverrfaglig samarbeidsarena som vil kunne samordne og styrke UHRs gjennomslagskraft ovenfor myndigheter og tjenestene i viktige saker av felles interesse. Kjernen i forslaget til ny organisering er en modell med to typer nasjonale arenaer med ulike roller. Den ene arenaen Nasjonal Fagstrategisk Enhet (NFE) skal fokusere på de tverrfaglige og tverrprofesjonelle fagstrategiske sidene av helse- og sosialfagene. Den andre Nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enheter (NFPE) skal i hovedsak fokusere på fagspesifikke problemstillinger. Strategiske temaer som er spesifikke for det enkelte fagområde behandles av NFPE. Mens det bare skal være en NFE, kan det være så mange NFPE som det til en hver tid er behov for. Det foreslås å opprette 14 NFPE. Alle UHRs medlemsinstitusjoner med helse- og sosialfaglige utdanninger på minimum bachelornivå skal ha rett til representasjon i NFE. For å ivareta den faglige diversiteten fastsettes antallet representanter fra den enkelte institusjon (minimum en og maksimalt tre) ut fra tre kriterier: antall grunn- og mastergradsutdanninger, antall studenter og antall doktorgradsstudenter. Videre foreslår gruppen at også lederne for NFPE delta i NFE med samme rettigheter som institusjonsrepresentantene. NFE skal ha et arbeidsutvalg på 11 medlemmer. Fire av arbeidsgruppens medlemmer går inn for en modell hvor AU er sammensatt med en representant fra henholdsvis farmasi, medisin, odontologi, psykologi, sykepleie samt en som går på omgang mellom øvrige helsefag. Sosialfagene skal ha 2 representanter. I tillegg skal studentene, praksisfeltet og brukerne av helse- og sosialtjenester være representert. Tre av arbeidsgruppens medlemmer mener at et AU skal velges blant NFEs medlemmer, og ønsker ikke en forhåndsbestemt sammensetning på annen måte enn at det tas hensyn til faglig, geografisk og institusjonell bredde. De nasjonale, fag- og profesjonsspesifikke enhetene (NFPE) organiseres i all hovedsak i henhold til fag-/profesjonsområder. Gruppen foreslår at NFPE får status som fagstrategiske enheter.. For at den nye organiseringen skal fungere som en helhet kreves det en strukturert og samordnet dialog mellom NFE og NFPE samt mellom ulike NFPE. Dette er begrunnelsen for at lederne for NFPE skal delta i NFE. 4

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for saken I henhold til 1 i vedtektene er UHR «et samarbeidsorgan for akkrediterte institusjoner under Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 Nr 15.» Vedtektene beskriver en organisasjon som skal fremme koordinering og arbeidsdeling innenfor sektoren og i forhold til andre nasjonale aktører. Det legges også vekt på at UHR skal skape møteplasser mellom UH-sektoren og nasjonale myndigheter, nasjonale og internasjonale forsknings- og utdanningsmiljøer 1. Dagens organisering av helse- og sosialfagene 2 fremstås som profesjonsfragmentert og lite samlende. Organiseringen stammer fra tiden før fusjonen mellom Universitetsrådet og Høgskolerådet i Strukturene som de to organisasjonene brakte med seg inn i fusjonen har stått uendret siden fusjonen. I løpet av denne tiden har mye endret seg både når det gjelder helse- og sosialtjenestenes kompetansebehov, tjenestenes drift og organisering, sektorens rammeverk og måten vi utdanner personell på. En stor endring var gjennomføringen av kvalitets-reformen fra 2003 som bl.a. innebar overgang til bachelorgrad for de treårige profesjons-utdanningene. Vi har også sett en utvikling hvor det har vært en sterk utvikling i antallet mastergrader ved høgskolene, mens det tidligere bare var universitetene som kunne tilby dette. Videre har det vært en vekst i forskningsomfanget samt etablering av doktorgrader innen de tradisjonelle høgskolefagene, noe som bl.a. gjenspeiles ved at flere høgskoler nå fått status som universiteter. Det er et tydelig behov for endringer i UHRs struktur for bedre å gjenspeile sektoren og imøtekomme dennes behov for felles arena. I 2005 vedtok Stortinget en endring i UH-loven som medførte at universitetene og høgskolene ble likestilte virksomheter. Flere høgskoler er blitt universiteter eller har fusjonert med et universitet, andre institusjoner arbeider i retning av sammenslåinger mellom og på tvers av institusjons-type. Samhandlingsreformen, NAV-reformen og endringer i barnevernstjenesten har medført behov for endringer i måten universitets- og høgskolesektoren utdanner helse- og sosialpersonell på. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd - Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) gir retning for et langsiktig arbeid som får konsekvenser for hvordan UH-sektoren samarbeider internt, med myndigheter og med tjenestene. Dette gjelder også forskning. Meldingen peker bl.a. på behovet for økt tverrprofesjonelt samarbeid i grunnutdanningene samt bedre kvalitet og relevans i praksisstudiene. Videre skal man sikre god balanse mellom en felles velferdsfaglig kompetanseplattform og identitet i tillegg til den fag- og profesjonsspesifikke kompetansen i den enkelte utdanning. Vi ser at det er økende grad av samarbeid og samhandling på tvers av avdelingsstrukturer i institusjonene, mellom institusjonene, mellom tjenestene og institusjonene. Til tross for at helse- og sosialfagene er delt inn i seks enheter i UHR, ser vi også her en økende grad av Slik begrepet brukes her omfatter det alle fagområder som leder til en utdanning som er rettet inn mot arbeid i helse- og sosialtjenestene. 5

6 samarbeid på tvers. Siden høsten 2005 har ledelsen for disse enhetene og UHRs sekretariat møttes ved behov for å drøfte saker av felles interesse. Praksisprosjektet UHR sluttførte i 2011 var et resultat av samarbeid mellom de helse- og sosialfaglige enhetene. Andre eksempler på denne type samarbeid er bl.a. sak om system for skikkethetsvurdering, høringssaker, innspill til stortingsmeldinger o.a. For å håndtere disse utfordringene må vi ha et system som gjøre det enklere enn i dag å samarbeide på tvers av institusjons-, fag- og profesjonsgrenser. Arbeidsgruppen foreslår å løse dette gjennom etablering av en felles nasjonal, fagstrategisk enhet (NFE) for alle helseog sosialfagene, og som må være i dialog med et system som er inndelt etter fagområder. Endringene i organiseringen av helse- og sosialfagene ved medlemsinstitusjonene har ført til at UHRs indre organisering ikke lenger reflekterer de faglige og organisatoriske realitetene ved universiteter og høgskoler. For medisin, odontologi, psykologi og farmasi oppmuntrer ikke nåværende struktur til verken tverrfaglig eller tverrprofesjonelt samarbeid om utdanning og forskning. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) og Nasjonalt fagråd for helsevitenskap er satt sammen på en måte som i større grad oppmuntrer til samarbeid på tvers av flere profesjoner. Men NRHS har i liten grad tatt ut dette potensialet, noe som bl.a. kan ha sammenheng med at NRHS ikke har hatt tilgang til faglige strukturer hvor det har vært mulig å gå mer i dybden på avgrensete områder, hverken tematisk eller faglig. Løsningen har vært å nedsette temporære arbeidsgrupper fra sak til sak. En del av dialogen rundt NRHS sine utdanningsområder har dessuten blitt ført utenfor rammen av UHR. Et viktig poeng med ny organisering er å bringe de faglige diskusjonene inn i organisasjonen. Dersom UHR skal kunne øke sin gjennomslagskraft i saker av felles interesse innenfor det helse- og sosialfaglige området overfor politiske myndigheter og andre sektorer må organisasjonen fremstå som mer samlet enn den gjør i dag. De enkelte fag- og profesjonsspesifikke enhetene trenger bedre koordinering for mer effektivt å fronte saker av felles interesse innen det helse- og sosialfaglige området. Denne utredningen er et bidrag til å vurdere behovet for endringer av måten helse- og sosialfagene er organisert på, samt foreslå organisatoriske endringer for å øke slagkraften. 1.2 Fagporteføljen innen helse- og sosialfag Fagporteføljen innen helse- og sosialfag er omfattende både hva gjelder bredde og mengde. Utdanninger som leder til spesifikke profesjoner omfatter 15 bachelorprogrammer, samt 5 integrerte mastergradsprogrammer av 5-6 års varighet. Dessuten foreligger det utdanninger innen folkehelsearbeid og forebyggende helse. I tillegg kommer en rekke etter- og videreutdanninger. Spesialistutdanning er i all hovedsak organisert utenfor UH-sektoren. Unntaket er spesialister innen odontologi får sin utdanning ved universitetene og følgelig registreres disse i Database for høyere utdanning (DBH). I henhold til tall innhentet fra DBH (unntatt doktorgradstallene som er innhentet fra institusjonene) høsten 2012 utgjør helse- og sosialfagutdanning følgende størrelser med tanke på studenter: studenter ved bachelorgrader og integrerte mastergrader fordelt på 135 utdanningsprogrammer ved 9 universiteter og 21 høgskoler studenter i etter- og videreutdanning mastergradsstudenter fordelt på 101 utdanningsprogrammer 6

7 3 707 ph.d-studenter fordelt på 9 universiteter og tre høgskoler Dette utgjør studenter. Den totale studentmassen i UH-sektoren (med unntak av private institusjoner som ikke mottar statsstøtte) utgjør studenter. Dette betyr at 20 % av den totale studentmassen befinner seg innenfor helse- og sosialfag. Det er et stort faglig og organisatorisk mangfold når det gjelder utdanning og forskning innen helse- og sosialfagene. Det er også et komplekst samarbeid på tvers av fire departementer med underliggende tjenester. Dette krever i seg selv gode samarbeidsstrukturer. 1.3 Arbeidsgruppe På ovennevnte bakgrunn besluttet UHRs styre den 26. april 2012 å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede en mulig ny organisering av helse- og sosialfagene. Gruppen fikk følgende mandat: 1. Utarbeide forslag til ny organisering, mandat, sammensetning samt rollefordeling mellom et felles overgripende organ og underliggende organ for UHR innen det helse- og sosialfaglige fagområdet 2. Forslaget skal så langt som mulig være lagt innenfor dagens regelverk for UHR, 3. Forslag til endring skal konsekvensutredes 4. Gruppen avlegger rapport fra sitt arbeid i løpet av høstsemesteret I utgangspunktet var det signalisert at organiseringen av helse- og sosialfagområdet bør skje innenfor rammen av dagens reglement for fagstrategiske enheter. Senere har UHRs generalsekretær påpekt behovet for å kunne fremme forslag som utfordrer reglementet dersom arbeidsgruppen ser det som hensiktsmessig. Dette har åpnet for å kunne tenke friere og dermed utfordre eksisterende regelverk. Gruppen fikk følgende sammensetning: Dekan Arnfinn Sundsfjord, Universitetet i Tromsø. Representerer Dekanmøtet i medisin (gruppens leder). Dekan Nina Waaler, Høgskolen i Oslo og Akershus. Representerer Nasjonalt råd for helse- og sosialutdanning og er medlem av arbeidsutvalget i dette. Professor Oddrun Samdal, Universitetet i Bergen. Leder for Nasjonalt råd for helsevitenskap. Instituttleder Magne Arve Flaten, Universitetet i Tromsø. Leder for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning. Instituttleder Thrina Loennchen, Universitetet i Tromsø. Leder for Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning. Instituttleder Ulf Örtengren, Universitetet i Tromsø. Leder for Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag. Bea Madsen, Norsk Studentorganisasjon. På et senere tidspunkt besluttet styret å supplere gruppen med en representant for sosialfagene. Dekan Kjell-Ivar Iversen, Høgskolen i Lillehammer ble oppnevnt. 7

8 Fra UHRs sekretariat har underdirektør Guri Bakken og seniorrådgiver Tor Rynning Torp deltatt, sistnevnte som gruppens sekretær. Gruppen har avholdt 6 møter. Arbeidet har vært komplisert og gruppen har prioritert å ha kontakt med de eksisterende nasjonale enheter gjennom hele prosessen slik at forslagene er best mulig forankret. Dette har medført at tidsfristen for arbeidet er overskredet. I samråd med UHRs generalsekretær har man kommet frem til at det er bedre å bruke tilstrekkelig tid på arbeidsprosessen enn å legge fram et uavsluttet arbeid. 8

9 9

10 2. UHRs nåværende organisering Figur 1 viser UHRs organisasjonskart. Representantskapet er UHRs øverste organ. Dette er satt sammen av medlems-institusjonenes rektorer og øverste administrative ledere samt fire studentrepresentanter. Representantskapet oppnevner UHRs styre som er overordnet UHRs utvalg og fagstrategiske enheter og fagråd. UHR har nå 15 fagstrategiske enheter: nasjonale fakultetsmøter, nasjonale råd og profesjonsråd, jf. figur 1. Representasjonen i de fagstrategiske enhetene skal fortrinnsvis være på dekannivå. De nasjonale fakultetsmøtene har ansvar for etablering og oppfølging av fagråd innen sine områder, og UHR har per i dag 39 nasjonale fagråd. Fagrådene skal ivareta fagspesifikke spørsmål, og ha representasjon fra faglig ledelse ved institutt/avdeling/seksjon. Organisasjonskart for Universitets- og høgskolerådet Fagstrategiske enheter Representantskapet Nasjonale fakultetsmøter Samfunnsvitenskap Humaniora Realfag Juridiske fag Odontologi Dekanmøtet i medisin Nasjonale råd for Helse- og sosialfagutd. Lærerutdanning Teknologisk utdanning Økonomisk-adm. Utd Profesjonsråd for Psykologiutdanning Farmasiutdanning Designutdanning Arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning Utøvende musikkutdanning Styret Sekretariatet Flere underutvalg Museumsutvalget Lærebokutvalget Publiseringsutvalget Utdanningsutvalget Biblioteksutvalget Komité for kjønnsbalanse i forskning Administrasjonsutvalget Forskningsutvalget Flere underutvalg postmottak@uhr.no + 39 nasjonale fagråd under de fagstrategiske enhetene Oppdatert per 16. mai 2011 Figur 1: Organisasjonskart for UHR Utdanning og forskning innen helse- og sosialfag er organisert i totalt 6 enheter, fordelt på fem fagstrategiske enheter og et fagråd. De fem fagstrategiske enhetene er: Det nasjonale dekanmøtet i medisin Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning. Det ene fagrådet er Nasjonalt fagråd for helsevitenskap. Det er knyttet til Det nasjonale dekanmøtet i medisin. Tabell 1 viser representasjonen i de fagstrategiske enhetene i dagens modell. Som det fremgår av tabellen utgjøres 65 % av representasjonen på dekannivå. 10

11 Dekan Instituttleder/ senterleder Studieleder/ programansvarlig Dekanmøtet 4 medisin Fakultetsmøte 1 2 odontologi Profesjonsråd farmasi Profesjonsråd psykologi 1 3 NRHS Sum Tabell 1: Representasjon i dagens helse- og sosialfaglige enheter Fagstilling Fire av de fem fagstrategiske enhetene innen helse- og sosialfag er monofaglige: fakultetsmøtene i medisin og odontologi samt profesjonsrådene i farmasi og psykologi. En fagstrategisk enhet har ansvar for oppfølging av 15 forskjellige helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger på bachelornivå. I tillegg kommer et økende antall profesjonsspesifikke og tverrfaglige videreutdanninger og mastergradstilbud som også hører inn under mandatet for NRHS arbeid for sine medlemsinstitusjoner. Dessuten har alle enhetene ansvar for å behandle forskningsspørsmål. Slik institusjonene er organisert i dag, er det dekanen som er den fagstrategiske lederen i institusjonen, uansett hans/hennes personlige fagspesifikke bakgrunn (f.eks. har et fakultet for helse- og idrett dekan som er økonom). Nasjonalt fagråd for helsevitenskap er underlagt fakultetsmøtet for medisin. Fagrådet har medlemmer fra universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og skal bidra til koordinering og utvikling av master- og doktorgradstilbud og vitenskapelig publisering innen helsevitenskap. Med de endringene som har skjedd og skjer i UH-sektoren nå bl.a. gjennom fusjoner, skifte av institusjonskategori og en rask økning av antallet helse- og sosialfaglige master- og doktorgradstilbud ved andre UH-institusjoner enn disse fire universitetene, må begrunnelsen for og virksomheten til dette fagrådet tas opp til ny vurdering. UHRs sekretariat har stilt to stillinger til disposisjon for det helse- og sosialfaglige feltet. Deler av denne ressursen er knyttet til sekretariatsfunksjon for NRHS, mens resten benyttes til koordineringsarbeid mellom de ulike helse- og sosialfaglige enhetene samt utrednings- og prosjektarbeid av betydning for hele bredden av det helse- og sosialfaglige området. For ytterligere detaljer om UHRs organisering vises det til UHRs vedtekter, strategi og reglementer. Disse er tilgjengelige på 11

12 3. Forslag til ny organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR nasjonal fagstrategisk enhet (NFE) Nasjonal Fagstrategisk Enhet (NFE) skal fokusere på de fagstrategiske sidene av helse- og sosialfagene. I dette kapittelet presenteres først forslag til mandat, oppgaver, sammensetning og arbeidsform samt rollefordeling mellom NFE og nasjonale, fag- og profesjonsspesifikke enheter (NFPE). Deretter følger en presentasjon av ulike modeller for å løse oppgavene NFE skal ha, samt gruppens vurderinger og begrunnelser. Gruppen har samlet seg om en hovedmodell, men når det gjelder sammensetningen av arbeidsutvalget i NFE har gruppen delt seg i to ulike syn. 3.1 Mandat og oppgaver Nasjonal fagstrategisk enhet (NFE) for helse- og sosialfag etableres som et fagstrategisk samarbeidsorgan for UHRs fagmiljøer med ansvar for helse- og sosialfaglige utdannings- og forskningsmiljøer. Den nasjonale fagstrategiske enheten skal arbeide for å styrke høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid samt innovasjon innenfor helse- og sosialfag. Enheten skal, på eget initiativ eller etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, de nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enhetene som ligger innenfor fagområdet, eller andre av UHRs organer gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål av tverrfaglig eller tverrprofesjonell karakter og andre saker av felles interesse. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom UHR, evt. gjennom medlemsinstitusjonene. Den nasjonale fagstrategiske enheten skal blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av utdanning, forskning og utviklingsarbeid innenfor det helse- og sosialfaglige området. b) Koordinere samarbeidet mellom NFE og NFPE i saker av felles interesse c) Drøfte og uttale seg om saker av felles strategisk og tverrfaglig interesse. d) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet. e) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av tverrfaglig interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. f) Etablere god kontakt med helse-/sosialsektoren og brukerorganisasjoner. g) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under UHR i saker av felles interesse. h) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. i) Følge opp UHRs arbeid med vitenskapelig publisering og formidling. 3.2 Sammensetning av NFE Arbeidsgruppen har sett på tre ulike modeller for hvordan NFE skal settes sammen for å oppfylle sitt mandat og ivareta sine oppgaver jf. figur 2. Venstre kolonne i figur 2 viser organisasjonsstrukturen ved de fleste universitetene og høgskolene. Rektorene og direktørene (nivå 1) utgjør UHRs representantskap og styre. De nasjonale fagstrategiske enhetene utgjøres i hovedsak av dekannivået (nivå 2). De nasjonale fag- og 12

13 profesjonsspesifikke enhetene utgjøres av instituttledere, seksjonsledere og evt. studieledere (nivå 3). På denne måten gjenspeiler UHR institusjonenes strukturelle oppbygging, jf. kolonnen merket med gult. De neste kolonnene viser de tre modellene for organisering av NFE som gruppen har diskutert: Alternativ 1: Representasjon med en representant fra hver institusjon Alternativ 2: Representasjon med lederne av de nasjonale, fag- og profesjonsspesifikke enhetene Alternativ 3: Representasjon fra hver institusjon som tilbyr utdanning innen helse- og sosialfag. Antall representanter fastsettes i henhold til et sett med kriterier. Dessuten møter lederne av NFPE med tale-, forslags- og stemmerett og er også valgbare til arbeidsutvalget. Universiteter og høgskoler Rektor/direktør (nivå 1) Dekan ved fakultet/avdeling (nivå 2) Instituttleder Seksjonsleder Studieleder (nivå 3) UHRs nåværende organisering Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale råd Nasjonale profesjonsråd Nasjonale fagråd (kun under nasjonale fakultetsmøter) Forslag til ny organisering - alternativ 1: 1 Representant pr institusjon UHR Representantskap/styret Dekan 28 medlemmer + 4 stud. + observatører Nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enheter Forslag til ny organisering - alternativ 2: Ingen institusjonsrepresentasjon Lederne av NFPE 14 medlemmer 4 studenter observatører Forslag til ny organisering - alternativ 3: Representasjon i henhold til vekting 37 institusjonsmedlemmer (dekannivå) 14 ledere av NFPE medlemmer 4 stud. + observatører Nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enheter Figur 2: Forholdet mellom UH-institusjonene, UHR og de tre alternative forslagene til sammensetning av NFE. I arbeidsgruppens forslag vil NFPE være sideordnet, ikke underordnet NFE slik en kan få inntrykk av i figur 2. I det følgende presenteres modellene i mer detalj. Det gis også en vurdering av styrker og svakheter i de tre alternativene Alternativ 1: En representant fra hver institusjon I denne modellen vil enheten ha 28 medlemmer fra Mange institusjoner har utdanninger organisert i flere enheter på avdelings/fakultetsnivå. Dette vil stille krav til at det interne samarbeidet i institusjonene fungerer slik at representanten faktisk representerer helheten i utdannings- og forskningsspørsmål, ikke bare eget fag. UHR har gode erfaringer med denne modellen fra de nasjonale rådene. Den fungerer godt for erfaringsutveksling og drøfting av større saker av tverrfaglig interesse. Det er dessuten en god arena for å knytte kontakter mellom miljøer som har behov for å samarbeide. 13

14 Observatørene uttrykker tilfredshet over å kunne delta og å komme i direkte dialog med aktuelle miljøer. Videre benyttes ofte anledningen til at observatører også kommer i tverrsektoriell dialog. Modellen har utfordringer knyttet til ulikheter i institusjonenes størrelse og faglig representativitet. Arbeidsgruppen mener at det faglige/profesjonsspesifikke mangfoldet ikke ivaretas godt nok ved at institusjonene i denne modellen kun har en representant hver Alternativ 2: Lederne av de nasjonale, fag- og profesjonsspesifikke enhetene (NFPE) Arbeidsgruppen har foreslått å etablere nasjonale, fag- og profesjonsspesifikke enheter i tillegg til NFE. Disse skal primært fokusere på faglig forhold, se nærmere omtale i kapittel fire. Gruppen har foreslått at det etableres 14 NFPE. I modell 2 er det lederne av de 14 enhetene som utgjør NFE (jf. tabell 2). Audiografi og optometri Barnevernspedagogikk Bioingeniørfag Ergoterapi og ortopediingeniørfag Ernæring Farmasi Fysioterapi Medisin Odontologi Psykologi Radiografi Sosialt arbeid og velferdsfag Sykepleie Vernepleie Tabell 2: Oversikt over foreslåtte NFPE Modellen sikrer at alle fag og utdanninger er representert i NFE. Av denne grunn sikrer modellen slagkraft. Den er også slagkraftig fordi NFE vil være langt mindre enn i de andre to modellene. En siste fordel med denne modellen er at den sikrer kommunikasjon mellom NFPE og NFE, ettersom det er lederne for NFPE som utgjør NFE. Dette er et vesentlig poeng. Det må være kommunikasjonslinjer mellom det fagstrategiske og fagspesifikke organ. Alternativt kan noen NFPEer ha en felles representant på rotasjon (eks. radiografi + bioingeniør + audiometri + optometri, ergo- + fysioterapi, sosialt arbeid + vernepleie) slik at størrelsen på NFE blir mer hensiktsmessig for å kunne operasjonalisere målet med å etablere en nasjonal strategisk slagkraftig arena. Flere forhold kan tale mot alternativ 2. Mest sannsynlig, vil trolig bare dekaner fra de minste institusjonene, samt dekanene som har ansvar for medisin, tenkes å møte selv i NFPE. I all hovedsak vil det være instituttledere eller studieledere som møter. I en slik modell kan en konsekvens være at det strategiske potensialet svekkes og det fagspesifikke styrkes. Det vil også være avhengig av mandat og lederskap. 14

15 Alternativ 2 er en konstruksjon UHR ikke har erfaring med. En konsekvens av denne modellen kan være at dekannivået i all hovedsak vil holdes utenfor og følgelig ikke ha noen formell møtearena i UHR. I følge UHRs vedtekter er det institusjonene som er utgangspunktet for organiseringen. Dette betyr at 28 institusjoner skal ha plass i NFPE. På et strategisk nivå er det likevel neppe tilstrekkelig med instituttleder og/eller studieleder i flertall blant representantene. I denne modellen tilsidesettes den fagstrategiske ledelsen, noe som vil kunne bidra til å svekke både strategisk ledelse i institusjonene og UHR på de premissene organisasjonen eksisterer. Modellen baserer seg således ikke på institusjonsrepresentasjon, men faglig representasjon. All den tid forslaget innebærer 14 NFPE, og det fra 2014 vil være 28 aktuelle medlemsinstitusjoner, vil 14 av disse ikke være representert i NFE dersom lederne av NFPE skal utgjøre fagstrategisk enhet. Deler av arbeidsgruppen er av den oppfatning at fagene må være det organiserende prinsipp, og støtter denne modellen. Øvrige medlemmer av gruppen mener modellen har for mange ulemper til at den er formålstjenlig Alternativ 3: Vektet institusjonsrepresentasjon Gruppens konkrete forslag i denne modellen er: Representasjon (minimum 1 og maksimum 3 per institusjon) bør vektes i fht. o Antall helse- og sosialfaglige grunnutdanninger inkludert tilhørende fag- /profesjonsspesifikke masterutdanninger. o Studenttall. o Antall doktorgradsstudenter innen helse- og sosialfeltet. Tabellen i vedlegg 1 viser representasjonen slik den vil bli basert på ovennevnte kriterier. I tillegg deltar lederne av NFPE som fullverdige medlemmer i NFE med tale-, forslags- og stemmerett og er valgbare til Arbeidsutvalget. Videre foreslå det at Norsk studentorganisasjon (NSO) oppnevner inntil 4-fire studentrepresentanter fra de fagområder som omfattes av rådet. Studentrepresentantene oppnevnes for inntil 2 år med anledning til gjenvalg. KD og andre berørte departement, NFR, KS, helse- og sosialtjenesten og andre relevante aktører inviteres som faste observatører. De faste observatørene utpekes av sine oppdragsgivere. Det kan dessuten inviteres observatører til de enkelte møtene eller til behandlingen av enkeltsaker. Modellen har en bredere tilnærming til faglig representasjon enn alternativ 1. Hovedargumentet for alternativ 3 versus modell 1 er representasjon av faglig diversitet Modellen er basert på etablering av et representantskap basert på en blanding av fakultetsrepresentasjon på dekannivå og vektet representasjon, samt et hensiktsmessig sammensatt arbeidsutvalg med et operasjonelt mandat. I tillegg foreslås det at lederne av NFPE skal sitte i NFE med samme rettigheter som institusjonsrepresentantene. Fordelen med denne modellen er at alle fagmiljøer kan møtes. Fagmiljø må i denne sammenheng forstås bredere enn f.eks. kun sykepleie, kun medisin osv., men som den helheten utdanningene er en del av på eget fakultet/avdeling/institusjon. Enhetens størrelse 15

16 oppfattes ikke som problem så lenge den skal ha et hensiktsmessig sammensatt arbeidsutvalg med et operativt mandat. Prinsippet om at det er dekannivået som i utgangspunktet skal være representert er imidlertid ikke konsekvent. Ved at de institusjonene som representerer det største mangfoldet i henhold til kriteriene kan ha opp til tre representanter hver, vil bl.a. intern organisering ved den enkelte institusjon kunne avgjøre om alle representantene er dekaner eller ikke. I henhold til foreliggende forslag vil det være fem institusjoner som har mer enn en representant. For å støtte alternativ 3, mener arbeidsgruppen at lederne av NFPE skal være fullverdige medlemmer av NFE, med tale-, forslags- og stemmerett samt være valgbare til arbeidsutvalget. Argumentasjonen for å gi lederne av NFPE fulle rettigheter er å styrke den faglige representasjonen i NFE, styrke legitimiteten til NFE, og sikre kommunikasjon mellom NFPE og NFE. Dette bryter med alminnelig praksis og någjeldende reglement for fagstrategiske enheter i UHR hvor det er institusjonsrepresentantene som har fulle rettigheter. Erfaringene vi har i dag når det gjelder representasjon er at dekaner i liten grad representerer i fagspesifikke enheter, med unntak av Dekanmøtet i medisin. Dekanene for SV-fakultetene møter ikke i profesjonsrådet for psykologi. De dekanene som har farmasiutdanninger møter ikke i profesjonsrådet for farmasi. De fleste representantene i NRHS er dekaner selv om de har mange ulike utdanninger i sine fakulteter/avdelinger. Men NRHS er ikke et fagspesifikt organ, men tverrfaglig. På bakgrunn av disse erfaringene vil det ikke være noen selvfølge at lederne av NFPE hovedsakelig vil være dekaner. 3.3 Arbeidsutvalg for NFE NFE velger et tverrfaglig sammensatt arbeidsutvalg blant sine medlemmer. Det foreligger tre alternative forslag: Alternativ 1: Tverrfaglig sammensatt arbeidsutvalg (AU) på inntil 11 medlemmer. Blant disse skal det være en representant fra hvert av områdene innen farmasi, medisin, odontologi, psykologi og sykepleie. Videre skal det være 1 representant fra andre helsefagmiljøer. Denne plassen skal gå på omgang. Videre skal de sosialfaglige miljøene ha to representanter. Leder og nestleder av NFE er også leder og nestleder av AU. Sammensetningen skal ivareta geografisk spredning og kjønnsmessig balanse. Leder og nestleder av NFE velges av og blant medlemmene. NSO og brukerorganisasjonene oppnevner en representant hver. Videre oppnevnes en representant fra praksisfeltet. Alternativ 2: NFE velger et tverrfaglig sammensatt arbeidsutvalg (AU) på inntil 11 medlemmer som skal være sammensatt slik at faglig og institusjonell bredde, samt geografisk spredning og kjønnsmessig balanse, ivaretas. Leder og nestleder av NFE er også leder og nestleder av AU. NSO og brukerorganisasjonene oppnevner en representant hver. Videre oppnevnes en representant fra praksisfeltet. Alternativ 3: Arbeidsutvalget settes sammen etter forholdstall mellom universitet, vitenskapelig høgskole og høgskole etter modell av UHRs styre 16

17 3.3.1 Vurdering av alternativene Det overordnede prinsippet som ligger til grunn for valg av modell er hensynet til mangfoldet mellom institusjonenes studieprogrammer, studenttall og forskningsaktiviteter. Arbeidsgruppens medlemmer ble enige om å forkaste alternativ 3, men greide for øvrig ikke å samle seg om ett alternativ. Et flertall på fire medlemmer støtter alternativ 1, mens et mindretall på tre støtter alternativ 2. Argumentasjonen for alternativ 1 er forankret i spørsmålet om at arbeidsutvalget må ha den nødvendige tverrfaglige legitimitet. Et AU uten representasjon fra en stor og langvarig utdanning vil ikke ha legitimitet i dette fagmiljøet. Ved å sikre representasjon fra forskningstunge og store fag/utdanninger sikrer man samtidig legitimitet. I et organ med 52 stemmeberettigede representanter (37 institusjonsrepresentanter og 14 ledere av NFPE) er det nødvendig å spesifisere sammensetningen for å sikre rimelig fordeling av plassene. Det ble også hevdet at dersom en av de lange utdanningene ikke er med i AU, vil det kunne medføre manglende oppslutning i arbeidet med implementering av en ny organisasjonsmodell. Spesifisering av hvem som skal være representert i AU, samt at de lange profesjonene sitter der, er sannsynligvis en forutsetning for å kunne få en rask og samlet oppslutning rundt en ny modell. En slik modell avspeiler også representasjonen i denne arbeidsgruppens sammensetning og representasjonen i nåværende organisering i fagstrategiske enheter. Spesifisering av enkeltgrupper som skal sitte i AU ble av noen i arbeidsgruppen fremhevet som en ikke ønsket løsning. Det var en samlet vurdering om ivaretakelse av balansen mellom større og mindre fagmiljøer. De små miljøene ivaretas gjennom en plass i AU som går på sirkulasjon. Men en spesifisert sammensetning av AU vil gjøre det lettere å komme i gang med arbeidet i en ny organisasjonsmodell. Operasjonaliseringen av et AU er en forutsetning for å kunne komme i gang med det strategiske arbeidet i NFE. Argumentasjonen mot alternativ 1 er basert på at arbeidsutvalget i dette tilfellet velges etter en definert faglig fordelingsnøkkel, mens dagens praksis er at representantene skal velges blant institusjonsmedlemmene. Dessuten stilles det spørsmål ved det sterke faglige aspektet ved denne sammensetningen ettersom faglige spørsmål primært skal håndteres av NFPE. Videre har alle fagene hvert sitt NFPE (jf. kap. 4. Det er foreslått at disse skal ha status som fagstrategiske organer, noe som bl.a. gjør at de kan kommunisere direkte med styret. Da er det et spørsmål om det er nødvendig med en faglig fordelingsnøkkel. Engasjement og tillit må være grunnlaget for å velges til AU og det er i NFE AU skal ha tillit. En låsing av enkeltfaglig representasjon i AU kan oppfattes som manglende tillit som utgangspunkt for arbeidet i NFE. I en modell med en definert faglig fordelingsnøkkel vil 7 utdanninger være sikret plass i arbeidsutvalget. 12 utdanninger vil ha én plass som skal gå på omgang. Det vil kunne oppstå diskusjon om hvordan disse utdanningenes synspunkter skal ivaretas i et arbeidsutvalg man ikke er representert i. Argumentasjonen for alternativ 2 er basert på at arbeidsutvalget skal representere medlemmene i NFE. Arbeidsutvalget er et utøvende og saksforberedende organ for NFE. AU skal representere NFE mellom møtene og NFE må stå fritt til å velge hvem de vil. 17

18 Det enkeltfaglige skal primært ivaretas av NFPE, NFE skal fungere på tvers av fag. Det blir da prinsipielt feil å etablere et AU som skal speile enkeltfagene og som kan bli sammensatt slik at det ikke er representativt for NFE. Argumentasjonen mot alternativ 2 ligger i at arbeidsutvalget kan komme til å mangle tverrfaglig legitimitet ved at faglig representasjon fra forskningstunge fag og lange utdanninger uteblir. Det hevdes at dersom de lange utdanningene ikke er sikret representasjon i AU så vil det være en større risiko for manglende oppslutning i implementering av en ny organisering. Argumentasjonen mot alternativ 3 er en oppfatning om at bruk av fordelingsnøkkel skaper uklarhet, og usikkerhet for de som skal velge. Det var ingen argumentasjon i favør av dette alternativet Arbeidsform Uavhengig av hvilket alternativ som blir gjort gjeldende vil de ytre rammene og daglig virksomhet være nokså lik. Følgende punkter anses som basis for et arbeidsutvalg: Funksjonsperioden for institusjonsrepresentantene er 4 år med anledning til gjenvalg, men ikke ut over vedkommendes valg-/tilsettingsperiode ved egen institusjon. NFE velger leder og nestleder blant sine medlemmer. Funksjonsperioden som leder/nestleder er 2 år med anledning til gjenvalg 2 ganger, men ikke ut over vedkommendes valg-/tilsettingsperiode ved egen institusjon. Valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg foretas på grunnlag av innstilling fra en valgkomite utpekt av NFE. NFE avholder minst et møte i året. Det skal videre innkalles til møter når minst 5 representanter krever det. NFE er vedtaksfør når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med vanlig flertall. Ved stemmelikhet teller leders stemme dobbelt. Dette skal fremgå av møteprotokollen. Referater fra NFEs møter skal sendes berørte medlemsinstitusjoner og nasjonale fagog profesjonsspesifikke enheter, NSO samt observatører. Referatene blir lagt ut på UHRs hjemmesider Rollefordeling mellom NFE, arbeidsutvalg og UHRs sekretariat I dette avsnittet beskrives forslag til rolle- og oppgavefordeling mellom NFE, AU og UHRs sekretariat. Handlingsrommet for NFE ligger innenfor rammen av UHRs vedtekter og strategiplan. NFE arbeider således i krysningspunktet mellom UHRs strategi og medlemmenes fagstrategiske interesser. For å få til en effektiv, målrettet og strategisk orientert nasjonal fagstrategisk enhet som vil omfatte 28 medlemsinstitusjoner, 20 profesjonsutdanninger samt flere andre utdanninger og forskningsområder, må arbeidet organiseres på en gjennomtenkt måte. Uavhengig av hvilken modell som velges for organiseringen må følgende elementer være på plass: - minimum et møte i året i NFE 18

19 - et representativt arbeidsutvalg - sekretariatsfunksjon Med UHRs strategi i bunn skal NFE utarbeide en strategisk handlingsplan som viser hvilke prioriterte områder og oppgaver NFE skal følge opp. I tillegg må det være rom for å håndtere aktuelle saker til en hver tid. På denne måten gir NFE rammer som arbeidsutvalget skal holde seg innenfor, men som ikke bør bli detaljstyrende. Arbeidsutvalget møtes minst 4 ganger i året for å håndtere saker fra handlingsplanen og andre aktuelle saker. Arbeidsutvalget planlegger møtene i NFE. Det bør fokuseres på de store linjene, og ikke ha for mange saker på dagsorden. Dette bidrar til at møtet kan gå mer i dybden på de sakene som berøres. Arbeidsutvalget blir assistert av sekretariatet i UHR. Sekretariatet utarbeider saksutredninger i samråd med NFEs leder, sørger for innkalling til møtene, skriver referat og følger aktuelle saker. Sekretariatet sørger også for praktisk tilrettelegging av møtene. Sekretariatets rolle overfor UHRs nasjonale råd er behandlet i Rettleiing om saksgang og prosedyrar for arbeid i nasjonale råd og deira arbeidsutval fra Her pekes det på UHRs vedtekter 6 som bl.a. sier at Generalsekretæren deltar i representantskapets og styrets møter uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett, og fungerer som disse organers faste sekretær. Generalsekretæren skal, i forståelse med styrets leder, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram. Styret fastsetter nærmere instruks for generalsekretæren. Nå foreligger ikke slik stillingsinstruks på saksbehandlernivå, men i henhold til veiledningen fra 2003 opptrer saksbehandlerne på vegne av generalsekretæren med samme type instruks. 3.4 Oppsummering Sammensetning av nasjonal, fagstrategisk enhet (NFE): Arbeidsgruppen går samlet inn for en løsning med vektet representasjon fra de medlemsinstitusjonene som tilbyr helse- og sosialfagutdanning. Representasjonen vil fra de fleste institusjonene ivaretas av dekannivå, men det vil også ivaretas av f.eks. instituttledere. Dessuten skal lederne for NFPE møte som fullverdige medlemmer i NFE. Sammensetning av arbeidsutvalg i NFE: Utover å være enige om at studentene, praksisfeltet og brukerne av helse- og sosialtjenestene skal være representert i AU, har arbeidsgruppen delt seg i to når det gjelder sammensetning av arbeidsutvalg: a) 4 medlemmer ønsker en modell hvor representativiteten ivaretas gjennom en fordelingsnøkkel der medisin, psykologi, odontologi, farmasi og sykepleie har en representant hver. En plass skal gå på omgang mellom øvrige helsefag. Sosialfag skal ha to plasser i arbeidsutvalget. b) 3 av gruppens medlemmer ønsker et arbeidsutvalg som er representativ med utgangspunkt i medlemmene i NFE, uten at det skal være en fagspesifisert sammensetning. Det må tas hensyn til faglig og institusjonell bredde, samt at geografisk spredning og kjønnsmessig balanse ivaretas. 19

20 4 Nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enheter (NFPE) Arbeidsgruppens medlemmer er enige om at de nasjonale, fag- og profesjonsspesifikke enhetene (NFPE) i all hovedsak organiseres etter inndeling i fagområder med tilhørende utdannings- og forskningsvirksomhet. Det foreligger ulike måter å dele inn fagområder på, og ingen modeller vi kjenner til passer helt for formålet. Konsekvensene av inndelingen gruppen har foreslått, innebærer at eksisterende struktur fortsetter for de lange profesjonene som allerede har en fagstrategisk enhet. Fagområdene som omfattes av NRHS får egne faglige arenaer på linje med psykologi, medisin osv. og overtar oppgavene som hittil har ligget under Nasjonalt fagråd for helsevitenskap. Helse- og sosialfag som ikke er profesjonsutdanninger, identifiseres og forsøkes innpasset i modellen. Det er også enighet om å forsøke å håndtere mastergradsnivået på en slik måte at de profesjonsspesifikke masterprogrammene sorteres til relevant NFPE. Restgruppen som i stor grad er enten fler- eller tverrfaglig må håndteres særskilt og blir en sak for et nytt NFE. 4.1 Mandat og oppgaver I og med at den faglige autonomien foreslås videreført i ny organisering vil både NFE og NFPE ha nesten likelydende mandat. Forutsetningen om en forpliktende, god dialog og tett samarbeid mellom NFE og NFPE må konkretiseres gjennom mandatet. Det samme gjelder samarbeidet mellom de ulike NFPE. Forslag til mandat for NFPE: Nasjonal fag- og profesjonsspesifikk enhet (NFPE) for (aktuelt fagområde) etableres som et samarbeidsorgan for UHRs institusjoner med ansvar for (aktuelt fagområde). NFPE skal samarbeide med NFE og andre NFPE når det gjelder tverrprofesjonelt og tverrfaglig samarbeid og andre saker av felles interesse. Den enkelte NFPE skal arbeide for å styrke høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid samt innovasjon innenfor sitt fag-/profesjonsområde. Enheten skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål på eget initiativ eller etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, de nasjonale fag- og profesjonsspesifikke rådene som hører inn under fagområdet, eller andre av UHRs organer. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom UHR, evt. gjennom medlemsinstitusjonene. Den nasjonale fagstrategiske enheten skal blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av undervisning, forskning og utviklingsarbeid innenfor fag- og profesjonsspesifikke områder. b) Samarbeide med NFE og andre NFPE i saker av felles interesse c) Drøfte og uttale seg om saker av strategisk fag- og profesjonsspesifikke interesse d) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet. e) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av fagspesifikk interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. f) Etablere god kontakt med bruker- og helse-/sosialsektoren. 20

21 g) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under UHR i saker av felles interesse. h) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. i) Følge opp UHRs arbeid med vitenskapelig publisering og formidling. 4.2 Sammensetning og arbeidsform Rett til representasjon i NFPE har hver av medlemsinstitusjonene som tilbyr helseog/eller sosialfaglige utdanninger. Representasjonen skal fortrinnsvis være på institutt/studieledernivå eller liknende. Norsk studentorganisasjon (NSO) oppnevner inntil 2-to studentrepresentanter fra de fagområder som omfattes av rådet. Studentrepresentantene oppnevnes for inntil 2 år. NFPE fastsetter selv hvilke observatører de ønsker å invitere på fast basis. Det kan dessuten inviteres observatører til de enkelte møtene eller til behandlingen av enkeltsaker. Funksjonsperioden for institusjonsrepresentantene er 4 år med anledning til gjenvalg, men ikke ut over vedkommende valg-/tilsettingsperiode ved egen institusjon. NFPE velger leder og nestleder blant sine medlemmer. Funksjonsperioden som leder/nestleder er 2 år med anledning til gjenvalg 2 ganger, men ikke ut over vedkommende valg-/tilsettingsperiode ved egen institusjon. NFPE kan velge arbeidsutvalg (AU) på 3-5 medlemmer. Leder og nestleder av NFPE velges av og blant institusjonsmedlemmene. NSO oppnevner en representant. Videre oppnevnes en representant fra praksisfeltet. Valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg kan foretas på grunnlag av innstilling fra en valgkomite utpekt av NFPE selv, evt. fra arbeidsutvalget. I forslag til valg må det tas hensyn til geografisk spredning samt kjønnsmessig balanse. NFPE avholder minst et møte i året. Det skal videre innkalles til møter når minst 25 % av de representerte institusjonene krever det. NFPE er vedtaksfør når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med vanlig flertall. Ved stemmelikhet teller leders stemme dobbelt. Dette skal fremgå av møteprotokollen. Referater fra NFPEs møter skal sendes berørte medlemsinstitusjoner og nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enheter, NSO samt observatører. Referatene blir lagt ut på UHRs hjemmesider. 4.3 Rollefordeling mellom NFE og NFPE Et viktig element for arbeidsgruppen i arbeidet med ny organisering av helse- og sosialfagene er at NFPE skal ha sin fag- og profesjonsspesifikke autonomi. NFE skal koordinere saker av tverrfaglig/-profesjonell strategisk interesse. NFE og NFPE er således to nasjonale arenaer med ulike roller og mandat. NFE og NFPE betraktes begge som fagstrategiske enheter hvor NFE har en koordinerende funksjon i saker av betydning på tvers av fag- og profesjonsgrenser. Konsekvensene av dette vil være at enhetene for medisin, psykologi, farmasi og odontologi opprettholder status som fagstrategiske enheter, og at styret i så fall må opprette 10 nye fagstrategiske enheter. NFE vil være en arena hvor alle institusjoner med helse- og sosialfag skal være representert. Det er perspektivene på tvers av fagene og de felles interessene som skal ivaretas av NFE. NFPE vil ha ansvar for å utvikle de enkelte fag og utdanninger. 21

22 Det vil imidlertid kunne være gråsoner i enkeltsaker mellom NFEs og NFPEs funksjonsområder. For eksempel er retningslinjer for opprykk til professor en sak som hører hjemme på begge arenaer. Det er i institusjonenes interesse å drøfte seg fram til en så felles oppfatning som mulig av hvilke krav som bør ligge til grunn for opprykk til professor. Det vil være i alles interesse å arbeide for å unngå å komme i en situasjon hvor institusjoner ikke anerkjenner hverandres professoropprykk. En sak som ikke er et ansvar for NFE, men for NFPE er f.eks. retningen på vitenskapelig publisering innen det enkelte fag. Derimot kan NFE mene noe om systemet og gjennomføringen av dette, bl.a. ut fra tilbakemeldinger fra NFPE. En annen type sak som kan kreve behandling både i NFE og NFPE er utfordringer knyttet til finansiering av studieprogrammer. Dette spørsmålet vil ofte komme fra fagmiljøer, men bl.a. fordi samme type problem også kan gjelde andre utdanninger bør NFPE drøfte saken med NFE. For å sikre en best mulig koordinering av saker mellom NFE og NFPE sirkuleres sakslister og dokumenter, referater o.a. materiale for å skape en potensiell merverdi. 4.4 Sammensetning av NFPE Dette kapittelet omhandler faglig sammensetning av NFPE og representasjon fra institusjonene til NFPE Faglig sammensetning Det grunnleggende prinsippet for å opprette NFPE er at hvert enkelt fagområde skal ha en arena hvor både utdanning, forskning og utvikling samt innovasjon kan drøftes og videreutvikles. Det har ikke vært mulig å legge bare ett prinsipp til grunn for inndelingen. Forsøk på å organisere etter profesjon førte bl.a. til at f.eks. Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning som organiserer både provisor- og reseptarutdanning ville splittes opp. Tilsvarende ville gjelde også for Det nasjonale fakultetsmøtet for odontologiske fag med tanke på tannlege og tannpleier. Dette anses ikke for å være hensiktsmessig all den tid det er snakk om utdanninger som leder til kompetanse innen samme fagområde. Når det gjelder audiografi og optometri er dette to ulike utdanninger, men på forespørsel fremkommer et ønske om å samhandle. I henhold til UHRs praksis opprettes det normalt ikke enheter hvor det er færre enn tre institusjoner involvert. Det er imidlertid signalisert et ønske om å etablere en enhet for disse to små fagområdene. På denne måten brytes prinsippet om at NFPE organiseres ut fra fagområder. Ergoterapi og ortopediingeniør er nærstående utdanninger, og det foreslås å samorganisere disse fremfor å utelate ortopediingeniør. Ernæringsstudier har tidligere ikke hatt noen tilhørighet i UHR-systemet. Fremveksten av masterutdanninger i ernæring og ernæringsfysiologer som profesjon gjør at arbeidsgruppen foreslår å opprette en egen NFPE for faget. 22