Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet

Transkript

1 Avdeling vernepleie Arkivref.: 2016/712 Dato: Odd Arne Paulsen Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse til sak: Organisering av UiT Norges arktiske universitet (Arkivref.: 2016/712). Generelle bemerkninger: Avdelingen konstaterer at ingen av forslagene tar høyde for et fremtidig fakultet ved UiT Harstad, og videre at i alle alternativene til organisasjonsgruppas utredning har man valgt å plassere barnevern, sosialfag og vernepleie sammen. I NOKUTs rapport fra «Tilsyn med bachelorgradsutdanninger i vernepleie» (Januar 2017) oppfordres vernepleierutdanningen til å videreutvikle den medisinskfaglige kompetansen. Avdelingen mener at prinsippet om likeverdig behandling av UiT Harstad, Narvik og Alta med tanke på organisatorisk innflytelse og faglig selvstendighet må legges vekt når fremtidig faglig organisering skal bestemmes. 1. Faglig organisering av nivå 2 a) Hvilke av prinsippene for faglig organisering som er listet opp i arbeidsgruppens rapport bør tillegges størst vekt i valget av fremtidig organisasjonsstruktur? Avdelingens vekting av prinsippene under «Organisering og størrelse» - Fakultetene skal fungere som strategiske enheter som er i stand til å iverksette institusjonens overordnede mål og visjoner innenfor sine fagområder - Et fakultet skal drive utdanning fra BA til Phd-nivå, og skal ha fagmiljø som er i stand til å levere utdanning av høy kvalitet. Et fakultet skal ha et Phd- program som oppfyller NOKUT sine krav. - Fakultetene skal være flerfaglige og ha et variert finansieringsgrunnlag i form av studiepoeng og eksterne og interne forsknings- og utviklingsmidler. Avdelingens vekting av prinsippene under «Faglig integrasjon» - Fakultetsstrukturen skal bidra til at det etableres relevante tverrfaglige samhandlingsarenaer og koblinger Avdelingens vekting av «Campusovergripende fakultetsstruktur» Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 - Fakultetsstrukturen skal bidra til organisatorisk integrasjon mellom de største campusene b) Hvilken av de to hovedmodellene for organisering (smal eller bred) virker samlet sett mest hensiktsmessig med sikte på å: i. Styrke forskning, utdanning og formidling i ulike deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? En smal modell for organisering innebærer stor faglig bredde og stort styringsspenn internt på fakultetene. I tillegg innebærer det at alle fakultet har aktivitet på flere campus med tilhørende mulighet for fagstrategisk utvikling tilpasset ulike lokale og regionale behov. Fagstrategisk utvikling innebærer i denne sammenhengen mulighet og vilje til å desentralisere etablerte utdanninger også fra campus Tromsø sin side, samt å utvikle nye studietilbud og fagporteføljer i hele landsdelen. Behov for flere studietilbud støttes av avdeling vernepleie sin studentrepresentant, men som også er opptatt av å kvalitetssikre og videreutvikle eksisterende studietilbud ved campusene. I tillegg vil et stort fakultet være mindre sårbart overfor økonomiske konjunktursvingninger, noe som skaper forutsigbare rammer for virksomheten. ii. Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonens strategi? En smal modell med faglig bredde og stort styringsspenn, kombinert med forutsigbare rammer og vilje til lokal og regional satsning og tilpasning, har mulighet til å utvikle særlig gode undervisnings og forskningsmiljø på alle campus der det er representert. Tilsvarende gjelder formidling. iii. Bedre den interne styringsevnen? En smal modell innebærer trolig en kvalitativt bedre (tettere) dialog mellom nivå 1 og nivå 2. I tillegg vil dekanene på nivå to på grunn av fakultetsstørrelsen alene trolig oppleve felles utfordringer med tanke på både intern organisering og kommunikasjon. c) Arbeidsgruppenes ulike forslag til hvordan fagområdene kan plasseres innenfor en bred og smal modell innebærer større og mindre endringer i plasseringen av fag sammenlignet med dagens organisering av nivå 2. Høringsinstansene bes å kommentere: i. Hvilke av de alternative forslagene til dagens plassering av egne fagområder vil være mest interessant å få utredet videre? Å få samlet helse- og sosialfagene under ett fakultet mener avdeling vernepleie åpner mulighet for nyskapende fagporteføljer og tverrfaglig samarbeid. Altså den smaleste av de smale som er fakultet for «Helse og sosialvitenskap». Et alternativ her er, på grunn av vernepleierutdanningens doble kompetanse (både helse- og sosialfaglig utdanning) å etablere et institutt for vernepleie i Harstad. Et annet godt alternativ er å etablere en «school of social inclution» for vernepleie og sosialfagutdanningene (inkludert RKBU) i Harstad. En organisering med bare tre fakulteter forutsetter utstrakt delegasjon av makt og oppgaver fra fakultetsnivå og inn på institutt- eller schoolsnivå. Delegasjonene bør være av en slik art at de fremmer selvstendighet også for fagadministrative tjenester og ansatte ved det enkelte campus. En forutsetning for en vellykket Schools- organisering Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 er at en slik enhet beholder styringen med budsjettmidler generert fra egen studiepoengproduksjon. Altså at det ikke er underlagt fakultetets styring av budsjettmidlene, blant annet med tanke på forskningsinnsats. Innenfor en bredere modell er det to mulige scenario i prioritert rekkefølge: 1. Det er mulig å tenke seg et institutt for vernepleie knyttet til helsefak, og 2. et institutt for vernepleie knyttet opp mot IRSfak. En slik organisering undergraver sannsynligvis prinsippet om likeverdig organisatorisk innflytelse og faglig selvstendighet mellom campusene Alta, Harstad og Narvik. Studentrepresentanten ved avdeling vernepleie mener at uansett valg av faglig organisering så må organiseringen jevnlig evalueres, med tanke på attraktive studietilbud og fortsatt vekst blant søkermassen. 2. Campusorganisering a) Hvilken av de to hovedmodellene for stedlig ledelse av campus; dekanmodellen eller viserektormodellen, vurderes som mest hensiktsmessig med tanke på å: - Sikre god stedlig ledelse og koordinering på den enkelte campus? En viserektor med kontorsted campus kjenner fagmiljøene og vil være best egnet til å koordinere fagmiljøene med tanke på samarbeid på tvers av faglinjer. Viserektoren bør imidlertid innplasseres på nivå 1. - Utvikle samhandlingen mellom campus og egen region En viserektor med nærhet til regionen Harstad vil best kunne utvikle god kjennskap til lokale og regionale behov for innovasjon, utdanning og forskning, og mobilisere fagmiljøer på tvers av faglinjer for å møte disse behovene. - Styrke forskning, utdanning og formidling i alle deler av organisasjonen, og i de ulike regionene der UiT har campus og studiesteder? Trolig vil viserektoren være best egnet til å styrke forskning, utdanning og formidling i de ulike regionene der UiT har campuser fordi denne vil være bindeleddet mellom regionale behov og rektoratet. Således vil en viserektor kunne skape forståelse og ressurser til å forsterke tverrfaglig forskning, utdanning og formidling på aktuelle områder i regionen. - Realisere UiTs ambisjoner for kjernevirksomheten slik disse er definert i institusjonenes strategi? Viserektormodellen, av de grunner som er oppgitt ovenfor. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 - Bedre den interne styringsevnen Viserektormodellen fordi denne vil ha sitt daglige virke ved campus, og vil slik både ha god kunnskap om campuskultur og de ulike fagmiljøene. En viserektor vil være rektoratets talerør inn mot fagsøylene på campus. b) Hvordan bør valg av modell for faglig organisering og valg av modell for campusorganisering vurderes i lys av hverandre? Modell for faglig organisering og campusorganisering bør være gjensidig støttende i forhold til å innfri UiTs visjon for forskning, utdanning og formidling. Dette kan innebære ulike mandat for viserektor avhengig av hvilken modell for faglig organisering universitetsstyret bestemmer. En viserektors koordinerende rolle der flere fakultet har aktivitet på campus vil trolig være mer vellykket enn å koordinere aktivitet/ samarbeid mellom fakulteter som ikke har aktivitet på campus med fakultet som har aktivitet på campus. Studentrepresentanten fra avdeling vernepleie påpeker at en ny modell for organisering må sikre videre campusutvikling og innflytelse fra campusene inn i UiTs ledelse. c) Gruppen diskuterer to ulike hovedmodeller for koordinering av den administrative virksomheten ved campus. Hva vil være fordeler og ulemper med modellene? Bestiller- utførermodellen fratar fagmiljøene styringen over de administrative ressursene, men gjør det lettere å bruke administrative ressurser på tvers av fagsøyler. Muligens en fare for administrative tjenester som på forhånd ikke er avtalt, kan bli avvist. Legges administrative tjenester til fagsøylene styrkes fagsøylenes styring av disse ressursene, men det kan bli utfordrende å samarbeide på tvers av fakultetsgrenser. Trolig blir det enklere å plassere oppdukkende administrative oppgaver enn i en bestiller- utførermodell. En mulig ulempe med store fakulteter er at sentralisering av for mange de stedlige administrative tjenester kan bli en konsekvens. d) Hva vil være mest hensiktsmessig sammensetning av campusrådene? Campusrådene bør være bredt sammensatt og bestå av personer som har makt og innflytelse i organisasjonen. Mulighet for eksterne deltagere og studenter. e) Er det andre spørsmål enn de som har vært diskutert i arbeidsgruppen som bør utredes i samband med organisering av campus? Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Hva er visjonen til UiT Norges arktiske universitet for campusene Alta, Harstad og Narvik? Hvordan gjøre det mulig å lede et campus når de ulike administrative funksjonene er spredt på 5-8 avdelinger som styres fra Tromsø? Vennlig hilsen Bjørn-Eirik Johnsen instituttleder Universitetsdirektøren Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5